Alle innlegg Sukkerforum

Dyreeiere

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Zoo ti. 30 des. 12:34

Om du skulle være så heldig at du fant "drømme partneren", men det viser seg at han/hun er alergisk mot dine dyr....hvem får da bli? Din kjære trofaste venn, som du har valgt å ta ansvar for?...eller den nye kjæresten?

(mann 41 år fra Oslo) ti. 30 des. 12:53 Privat melding

Har man tatt ansvaret for et dyr, så må man stå for det!
Jeg har pratet med et par nydelige jenter her inne som har vært hyperalergiske mot dyr, og selv om jeg ikke har hund nå, så er jeg "helge-pappa" for ei lita snuppe på 4,5 kilo av og til, så da blir det uaktuelt for meg å bli sammen med ei som ikke kan være i nærheten av henne eller av meg hvis jeg har kost med henne.

(kvinne 40 år fra Akershus) ti. 30 des. 13:08 Privat melding

Er det noe problem ... finnes det ikke alergi-medisin da ? hehe

Jeg er et dyre-menneske og vil ha et eller annet dyr resten av livet vil jeg tro.
Har nå hatt både fugler ,rotter ,katt og kanin. :o)

Skjult ID med pseudonym HotMum ti. 30 des. 13:11

Jeg allergisk og jeg styrer unna de som tydelig indikerer i profilen sin at de har dyr. Jeg har full respekt for at en som har et dyr velger dyret fremfor potensiell partner. Som timeline sier, man har tatt et ansvar.
Derfor ønsker jeg heller ikke å putte meg selv eller en potensiell partner i en vanskelig situasjon, og styrer som sagt unna.

Skjult ID med pseudonym timeline ti. 30 des. 13:20

Det er klart det finnes alergi medisin Smily, men det blir kanskje litt drøyt å forvente at kjæresten din skal bruke medisinen konstant. Noen av disse medisinene har jo også bivirkninger.
Når det er sagt så er det ikke alle som reagerer på alle de forskjellige rasene uansett hvor alergiske de er. X-en min er allergisk, men hun har aldri reagert på Mie (hun lille snuppa på bildet over) og har nå den daglige omsorgen for henne:-)

Skjult ID med pseudonym Zoo ti. 30 des. 13:22

og for noen er det ikke sikkert alergi tabletter gjør nytta, da har de muligheten å inn å ta sprøyter en gang i uka i noen år, for der etter å kanskje tåle dyret.....

Skjult ID med pseudonym Ludo64 ti. 30 des. 13:37

Har kun hybelkaniner (som jeg ikke er allergisk mot ), men de ofrer jeg glatt mot ei "varm dame"..... :)
(takk for besøket, i natt)

Skjult ID med pseudonym HotMum ti. 30 des. 14:07

Skjønner at det er mye uvitenhet omkring allergi her..... ( og ja... blir litt småprovosert) ;))))

"da har de muligheten til å ta sprøyter en gang i uka i noen år, for der etter å kanskje tåle dyret"
Det betyr i såfall - hold deg også unna partneren og dyret hans for tilsvarende periode. Så lenge man eksponerer seg selv for allergenene, er det liten sannsynlighet for at allergien blir bedre.

Det er nok kjærlighet som overlever ja...... ;D

Skjult ID med pseudonym timeline ti. 30 des. 14:12

Hvilken kjærlighet da?

Den til dyret eller den til en potensiel kjæreste?;-)

Men spøk til side..
Reagerer du på absolutt alle typer og raser av dyr?

Skjult ID med pseudonym HotMum ti. 30 des. 14:17

@timeline

hehehhe..... kjærligheten til dyret overlever garantert, for det er ikke mye liv laga med den andre kjærligheten ;)

Nei, jeg reagerer ikke på alle typer og raser av dyr. Det er f.eks. forskjell på ulike hunderaser, kort- eller langhåret osv.'
Du har med ditt innlegg litt høyere opp i tråden her vist at du har skjønt dette med allergi. ;))

Skjult ID med pseudonym timeline ti. 30 des. 14:21

hehe... Jeg har bodd med det i 7 år, så litt har jeg jo klart å fange opp!:-)
Jeg får som regel et alergisjokk selv en gang i året, men det har aldri blitt påvist noen form for allergi hos meg. det tar som regel 2-3 dager med tabletter, øyedråper og nesespray, og så er jeg kvitt det for et år!:-)

Skjult ID med pseudonym HotMum ti. 30 des. 14:25

*sukk'

en sånn "allergi" skulle gjerne jeg hatt i motsetning til den jeg har nå....

Skjult ID med pseudonym Zoo ti. 30 des. 14:31

@HotMum

Min uvitenhet må du gjerrne befri meg fra! =)
Men det er så jeg har blitt fortalt av venner som har tatt alergi sprøyter...
Og selvfølgeig så mente jeg da at det potensielle kjæreste emnet ikke ble eksponert for alergenet i mellomtia....

Skjult ID med pseudonym pigalopp ti. 30 des. 14:31

Jeg er og har alltid vært veldig gla' i dyr, men er dessverre allergisk. Bruker daglig reseptbelagte medisiner og tar sprøyter et par ganger i året.

MEN, og det er et stort men, Jeg koser meg med dyrene allikevel, så får jeg heller ta rennende, hovne øyne, tett nese, pipende brystkasse og hodepine på kjøpet. Det går jo over igjen etter hvert. Hvis du ikke er så ille at du stryker med da, he he.

Jeg er ekstremt allergisk mot katter og kaniner, så de får bare en liten pekefingerkløings på hodet, selv om jeg har lyst til å bore ansiktet ned i pelsen på dem.

Skjult ID med pseudonym Clueless ti. 30 des. 14:42

Dyra blir. Alltid! ;-)

Skjult ID med pseudonym HotMum ti. 30 des. 14:44

@pigalopp

Men jeg regner med at du ikke pleier daglig omgang med disse dyrene?

Skjult ID med pseudonym pigalopp ti. 30 des. 15:10

Jeg hadde et forhold med en som varte over flere år, og han hadde to hunder, schäfer og rottweiler, to hester og flere sauer. Disse dyrene hadde jeg daglig omgang med, og det gikk greit.
Jeg var imidlertid veldig nøye på å vaske hendene når jeg hadde koset med dem eller stelt dem, for om jeg ikke var det, da var kløingen i gang. Mye er gjort dersom man er nøye med håndvasken, og bruker hodet litt ellers også.
Ble det for ille, så var det frem med Ventolinen. Da ble det lettere å puste ;-)

Skjult ID med pseudonym HotMum ti. 30 des. 15:15

Det hadde vært helt uaktuelt for meg.
Da hadde nok bricanylen vært fremme ikke bare en gang, men flere ganger per dag. det som også er så skummelt med allergi er at plutselig en dag kan man reagere på noe man ikke har reagert på tidligere.

Har alltid kunnet ta en håndfull peanøtter uten at det har gjort noe. En dag snørte alt seg bare sammen. Hadde heldigvis medisiner lett tilgjengelig eller så kunne det gått riktig ille. I dag kan jeg ikke engang være i nærheten av lukten før jeg reagerer.

Etter den opplevelsen har jeg blitt mye mere forsiktig medd å trigge allergien.

Skjult ID med pseudonym pigalopp ti. 30 des. 15:28

Jeg har også fått en voldsom reaksjon en gang, men det var p.g.a. furupollen. Fikk elveblest og begynte å hovne inne i munnen. Rett på legevakta og fikk to sprøyter. Det var veldig skremmende, og derfor tar jeg nå sprøyter to ganger i året i håp om å forebygge sånne ting.
Sikker kan man aldri være, men når det gjelder min allergi mot dyr, så føler jeg meg temmelig sikker på at den ikke skal gi meg sånne reaksjoner. Det jeg imidlertid opplever, er at jeg stadig utvikler allergi mot nye ting, og det er litt kjedelig.

Er bare gla' for at jeg ikke har andre plager. Jobber med unge utviklingshemmede, og det setter mine plager i et litt annet perspektiv. Går ikke på jobb og klager på allergien for å si det sånn ;-)

Skjult ID med pseudonym HotMum ti. 30 des. 15:47

Enig pigalopp. Allergi er noe man selv kan forebygge og blir bagatell sammenlignet med hva mange andre må slite med.

Skjult ID med pseudonym hesto ti. 30 des. 15:54

helt enig med @timeline her!!!

kunne aaaldri fallt meg inn å kvitte meg med katta for en eventuell ny partner, hvis jeg hadde kunne gjort det, så mener jeg at jeg ikke burde hatt katt i utgangspunktet

Skjult ID med pseudonym yeehaw ti. 30 des. 15:59

Der har sukker et fint tilbud: du kan nemlig opplyse om hvilke dyr du har! Og hvilke dyr du godtar! Du snakker om service!

Derfor har jeg begynt å sette black hearts på dem med cats & dawgs. Så slipper de å velge mellom meg og dyret! JEG VELGER FOR DEM.

Skjult ID med pseudonym juni ti. 30 des. 17:02

Dette temaet har kommet opp et par, tre ganger eller fler før.
Tidligere har jeg tenkt som så: jeg må da være smart nok til å skjønne at om drømmemannen dukker opp, så er han mer viktig for meg enn katten min? Selv om jeg er veldig opptatt av å ta ansvar for valget av å ha skaffet meg en katt?

Men jeg har grublet og grublet, og har kommet fram til det, at det er katten min som blir valgt, og ikke drømmemannen... snakker om teit valg, så kjærestesyk som jeg er innimellom ;p

Det går an å ha et forhold med en som er allergiker dersom man tar forhåndsregler... man trenger f.eks. ikke flytte sammen så lenge dyret er der, og avhengig av hvor sterk allergien er, så går det også an å sørge for å ha et sett med klær som er spesielt for kjæresten og ikke for dyret ;-)

Men så kommer det til det, at jeg har nesten alltid hatt dyr, og på en måte trenger jeg den kontakten. Så om jeg skal velge en allergiker, så velger jeg bort noe annet viktig som er mer enn bare den katten jeg har nå... jeg som egentlig kunne tenke meg en hel bøling med dyr...

Skjult ID med pseudonym DAME50 ti. 30 des. 17:46

Jeg har drevet nokså aktivt med hund siden jeg var 13 år. Hund og hest er min flukt fra hverdagens mas og krav.
Om drømmemannen er litt allergisk har jeg ingen problemer med å lage hunderom og skifte hund og hesteklær der for så nydusjet og ren møte kjæresten. (kanskje han blir med i dusjen (drømme)). Men jeg er like lite villig til å gi opp mine hobbier og interesser som jeg også har bygget et godt sosialt nettverk rundt som jeg aldri ville drømme om å be noen pakke bort golfkøllene eller fjernkontrollen.
Det har ikke så mye med hvem er viktigst å gjøre som å legge bort et liv man lever og det blir ingen lykkelige med tror nå jeg.
Jeg kjenner folk som har "ofret" dyr for kjærlighet for så å bli dumpet. Da har man ikke bare mistet kjæresten, men må bygge nettverket sitt på nytt i tillegg. Jeg kjenner også par hvor hund og partner lever såpass adskilt at hverdagen fungerer bra.
Jeg er selv allergisk for gress, bjørk, og de fleste blomster, nøtter, kiwi, epler og noe jeg ikke vet hva er og lever et helt godt liv.
Har alltid lurt på om dyreallergikere er veldig mye sykere enn oss som ikke tåler vår vakre natur eller om det er mye lettere å rope forby dyr enn hugg all bjørk og få vekk gresset. (vil ikke det da :) )

Skjult ID med pseudonym Clueless ti. 30 des. 17:48

Yess! katteskinna blir!

Skjult ID med pseudonym liten on. 31 des. 00:12

Så godt å se deres tanker rundt dette emnet... Er selv allergisk mot veldig mye etter en katastrofal hårfarging, og skal til helga hjem til en fyr jeg har datet litt. Problemet er at han har dyr, og sjansene er ganske store for at jeg kommer til å få en reaksjon. Så i det siste har jeg lurt på om jeg bare skal droppe hele greia...før vi utvikler følelser som tilsier at dyr eller kjæreste- problematikken kommer opp! Når tar dere valget? Lar dere være å ta kontakt med dyreeiere, eller forsøker dere å gi det en sjanse?

Skjult ID med pseudonym Zoo on. 31 des. 00:35

@liten
Hva slags dyr er det han har?

Skjult ID med pseudonym VIPS! on. 31 des. 00:40

Ved å tilbringe tid sammen med dyr når man er allergisk kan føre til kronisk astma.
Om noen mener dette er uvitenhet kan jeg sende legeattesten i posten til den det måtte gjelde. Bodde med to katter i et år og begynte å utviklet astma. Flyttet ut med en gang, av egen fri vilje. :-)

Skjult ID med pseudonym liten on. 31 des. 00:41

Katt og rotter, så mulige allergener er både kattepels og høy i rotteburet... Og jeg vet han aldri kommer til å sette meg foran dem, siden han deler dem med sin datter.

Skjult ID med pseudonym HotMum on. 31 des. 09:28

@ vips

det er slett ikke uvitenhet du prediker, men realitet. I know!

@ dame50

I tillegg til å være allergisk mot dyr er jeg allergisk mot alt det du nevner + mye mere. Mye frukt og grønnsaker er jo kryssallergener med ulike pollenslag

Ser ingen grunn til å kreve hverken skog nedhugget eller dyr forbudt. Allergi er noe man bare må lære seg å leve med, ta sine forhåndsregler, og selv ta ansvar for ikke å oppsøke situasjoner som kan fremkalle reaksjoner.

Skjult ID med pseudonym DAME50 on. 31 des. 11:40

@ HotMum: Absolutt enig med deg.
Er man allergiker kan mange forhold utløse nye reaksjoner, men det kan også skje at det ikke gjør det.
Diskusjonen her er vel hva gjør man om dyreallergiker møter dyreelsker. Møter jeg den store kjærligheten IRL vil jeg nok tilpasse ganske mye, men ikke gi opp mine hobbier. Her på nettet kan jeg velge å ikke treffe noen som svarer "ingen dyr takk". De får automatisk svart hjerte av meg.

Skjult ID med pseudonym Azumi on. 31 des. 11:57

Huff... enda en ting å tenke på... tror ikke jeg kunne vært sammen med en kar med katt... er så sinnsykt allergisk...
Ville vært ille å forelske seg og så ikke kunnet fungere sammen... og ville aldri krevd at han skulle kvitte seg med den, det er bare uhørt! Er dyreelsker jeg og vil gjerne ha hund, men katt går bare desverre ikke......................... : /