Tror mange profiler måtte blitt skrevet om og mange filterløse bilder måtte bli tatt. Hvor viktig er ærlighet i profilen egentlig? "Love is blindness"( Achtung, baby 1989) sang Bono fra U2 så inderlig og vakkert, og er det nettopp derfor vi kan være litt lemfeldige i våre beskrivelser/ bilder av hos selv? Spør på vegne av en venn som lurer på hvor ærlig han bør være i profilteksten sin.
Denne vennen din altså... er han interessert i noe kjapt, kan han være ærlig om det og lyve om resten. Utover det er det vel et poeng å være ærlig nok til at det bare er de som virkelig er interessert sitter igjen.
Ærlighet har alt og si, den minste lille løgn blir ikke godtatt.
Er vel derfor jeg har gitt opp dette 😂
Her er det vel lurest å være ærlig, både i tekst og bilder.. bilder fra siste år bør være selvfølgelig, og man kan kanskje be en god venn lese igjennom teksten for å få en realitets-referanse og en måling på selvinnsikt.. mange som tror på deg de skriver, selv om de kanskje tøyer strikken litt vel langt 😂🙄
Å unnlate å oppgi noe av mindre relevans er vel ikke uærlighet.
Forøvrig ingen filter på mine bilder.
Vel, mest av alt er det vel til syvende og sist seg selv han lurer mest vel, din venn, hvis han ikke er ærlig og når det kommer til å skulle møtes IRL... Da er det jo litt vanskelig å "filtrere" utseendet sitt; ei heller å dukke opp som en yngre utgave av seg selv, for 50 kg siden... Og han blir vel også fort gjennomskuet hvis det bare er tull det som står på profilen hans. Men "alle" finjusterer vel litt og pynter litt på "sannheten" for å framstå som en best mulig utgave av seg selv. Bare greit at forskjellene ikke blir FOR store kanskje.... ;)
>Ærlighet har alt og si, den minste lille løgn blir ikke godtatt.
alternativet til å være helt ærlig, er jo ikke å lyve men å gjøre en fornuftig vurdering av hva en reklamerer med i profilen sin, hva en uansett ikke har nubbsjangs til å slippe unna med selv om det er ufordelaktig for en selv og hva som en heller ønsker å fortelle etterhvert
>Utover det er det vel et poeng å være ærlig nok til at det bare er de som virkelig er interessert sitter igjen.
Det betyr at du har en "fail-fast" filosofi, som jo er helt ok. En kan imidertid også ha en filosofi der en venter med å fortelle ting som er ufordelaktig for en selv til en har blitt bedre kjent. Slike ting kan være alt fra å ikke fokusere på at en overhodet ikke er interessert i en spesiell interesse som er viktig for den andre, at en er arbeidsledig, har en eller annen sykdom som ikke umiddelbart er synlig, har hatt problemer med gambling eller alkoholmisbruk osv osv.
>Bedre å finne noen som aksepterer dine feil
det er normalt stor forskjell på hva som blir akseptert etterhvert som en blir kjent og hva som ikke vil bli akseptert pga fordommer som vi alle kan ha i utg pkt. Dette kommer selvsagt an på situasjonen.. En kan f.eks ikke skjule at en sitter i rullestol eller bildet ikke er oppdatert (men kan fortsatt velge om en forteller det på forhånd selvsagt...)
>Å unnlate å oppgi noe av mindre relevans er vel ikke uærlighet
Selv om det har relevans er det masse ting som det ikke er ærlig å la være å si og direkte dumt å selv invitere til å snakke om før en har blitt skikkelig kjent. Det ville f.eks være idiotisk å fortelle at man har hatt et alkoholproblem, gamlingavhengighet eller har ødelagt flere tidligere forhold pga utroskap...
Velkommen til griseprat på forumet...😄
JKH73
Han derre vennen din gjør best i å være ærlig, for ellers kommer alle tiders vrede å slå over ham med slik kraft at han skulle ønske han aldri var blitt født, og langt mindre hadde lagt ut halvkvedete viser på Sukker, hvor alfahunnene siter med siklende kjefter og bare venter på å rive i stykker den som skulle få dem til å føle seg litt ført bak lyset.
Er det svar godt nok på spørsmålet ditt?
@griseprat
Å vente med å fortelle om ting er ikke løgn.
Jeg tar heller en brutal sannhet enn en dårlig løgn.
Denne må jeg reflektere en stund til på før jeg gir råd. Ikke sikkert jeg kommer fram til noe i det hele tatt. Spørsmålet er noe "to be - or not to be" Skal du være ærlig - eller skal du i profil være kompensatorisk i forumets ånd liksom? Det er jo her du spør..
Dette blir krevende🤔
"Å være eller ikke være;
Det er spørsmålet. For hva er edel ferd?
Å tåle dette regn av sten og piler
en bitter skjebne sender mot oss?
Eller å trekke sverdet mot et hav av sorger
og gjøre slutt på dem? Å dø og sove"
✨
Mange er ikke ærlige og det viser seg raskt når man har vært kjærester en stund.
Det er vansklig å spille disse skuespillene over tid.
Jeg kan kun prate om min erfaring med kvinner fra nett dating, det går ca 3 mnd så skjærer forholdene seg, pga løgner.
Evighet varer suuveent lengst👍
✨
Det er idiotisk å bygge et forhold på løgner.
Løgner har en tendens til å vokse seg større og større.
Det begynner som en liten hvit løgn. Så må du lyve for å dekke over den lille hvite løgnen. Senere trengs det en større løgn for å dekke over de to forrige løgnene. Tilslutt sitter du fanget i et nettverk av løgner som det er umulig å komme ut av.
Sannheten kommer alltid for en dag😊👍
Hva er det viktig å være åpen og ærlig om? Ingen vil vel utlevere "alt" om seg selv til fremmede?
Man trenger ikke å være filterløs, selv om man er åpen og ærlig. Eksempel på løgner jeg har opplevd; jeg har vært singel to år men det var bare ett, jeg røyker ikke men så viser det seg å være bare litt jeg egentlig røyker, jeg elsker å være i fjellet men bare når jeg kan kjøre på fjellveier, jeg har hatt profil på nett et halvt år men så viser det seg at profilteksten ble skrevet da barna var tre år yngre enn nå.... osv osv.... Teite meningsløse løgner.
Ingen tjener på å være uærlig - sannheter kommer frem .
@kaktuskari - du skriver ar du heller vil ha en brutal sannhet enn en dårlig løgn (ka oss la poenget om at løgnen jo slett ikke trenger å være dårlig ligge). Poenget ligger jo her nettopp i at *du* vil ha det slik. Det kan tenkes at den du treffer vil noe annet enn deg og det har da en viss relevans?
@bellabe70 - la oss for resonnementets skyld legge til grunn at sannheten *alltid* kommer for en dag. Det kan imidlertid være et vel så viktig poeng *når* sannheten kommer for enn dag enn at den i siste ende vil gjøre det. Har en feks sittet i fengsel i 5 år, har et alkoholproblem eller er skilt 2 ganger pga utroskap, så er det da ganske enkelt å forstå at en primært ønsker å holde tett om og sekundært er unnvikende eller lyver og håper på å få skikkelig på problemet sitt / utsette å snakke om dette til en blir bedre kjent. Alternativet er jo som regel å bli dumper på første date og sett i det perspektivet blir det jo også en ganske så rasjonell måte å handle på å heller kanskje bli dumpet i fremtiden, enn nesten sikkert bli dumpet i dag. At den andre parten har andre preferanser forandrer jo ikke nødvendigvis på det...
@balder - en type løgner som fanger deg i et nettverk av løgner og som varer langt inn i er forhold. At du på de første 3 mnd forteller at du for en stund siden mistet jobben pga at din funksjon ble overflødig eller rasjonalisert bort skaper jo hverken noe nettverk av løgner eller er noe du tar med deg inn i et langvarig og fortrolig forhold. Det er i og for seg ikke sant om en konsekvent refererer til opplevelser med en tidligere kjæreste som "sammen med en venn av meg", uten at det umiddelbart vil få et forhold til å havarerte?
Poenget mitt er at dette kommer an på situasjonen. Er en høygravid, blind eller sitter i rullestol, så er jo valget velsignet enkelt. Den andre vil oppdage dette momentant allikevel. Ting som kan bli møtt med fordommer, men som en kan forvente at er enklere at den andre vil akseptere etterhvert som en blir kjent er noe annet. Åpenbar og negativ adferd i fortiden som en rett og slett bare må gjøre sitt beste for å unngå at skal gjenta seg er noe tredje.
Ja klart, men det kan gå begge veier uansett så er jo bare gambling... Vet hva jeg aksepterer selv og ikke, noe ville jeg nok tenkt over dersom resten stemte.. Men tiden vil ikke endre på mine faste standpunkter....
Det er forskjell på å barbere seg og skjære av seg hodet (eventuelt musa, for våre kvinnelige venner.)
Å ikke buse ut med hele livshistoria si på første date er jo ikke løgn. Jeg hadde blitt skeptisk til ei som gjorde det iallefall.
Sier som Balder, det å ikke fortelle alt med en gang er ikke likestilt med å lyve. Jeg synes ikke man skal utlevere seg til noen bare fordi man dater. Det må være rom for å bli gradvis kjent. Det å direkte lyve er noe annet. For meg er det slik at selv om det går tid før jeg oppdager løgnen, kan tilliten bli såpass skadet at jeg like gjerne kan bryte. Selv om løgnen ikke er noe "alvorlig".
@Baldere
>Å ikke buse ut med hele livshistoria si på første date er jo ikke løgn.
Jeg sier ikke at det i seg selv er lurt å lyve. Om det ikke i utg.pkt var klart, så er poenget mitt å unngå ubehagelige temaer om en kan og være villig til å lyve om en må. Det finnesmange temaer en ikke ønsker å ta opp på en første eller sjende date, noen kan en fortelle om senere, andre er det nok best å aldri fortelle om. Noen fordi de er show-stoppere. Andre fordi de er trivielle, men skaper trøbbel om en f.eks har en sjalu kjæreste (eller vanskelig kan vurdere om et nytt bekjentskap er sjalu). Det er f.eks mulig at en har en kjæreste som er så sjalu at en aldri kan snakke om en kjæreste fra 8 år tilbake uten at det blir huskestue.
@klara
>For meg er det slik at selv om det går tid før jeg oppdager løgnen, kan tilliten bli såpass skadet at jeg like gjerne kan bryte
Vi kan la diskusjonen ligge rundt om det ikke kan tenkes at du som kanskje andre som har blitt glad i noen, aksepterer sider av en person som du ikke ville bli kjent med om du visste om disse sidene i utg pkt. Vi lar også poenget om at mange forhold rent praktisk faktisk trenger trivielle løgner for ikke å lage unødvendig støy (om en partner lager et sjalusidrama om en nevner sin eks eller blir sjalu over at en har venner av motsatt kjønn kan en argumentere godt for at trivielle løgner er et bedre alternativ enn en partner som surmuler i 2 dager...)
Poenget er at jeg synes du diskuterer sannhet og løgn for ensidig moralsk. Det er situasjoner der det egoistisk/følelsesmessig/rasjonelt er bedre å lyve/være unvikende fordi en ikke ønsker å ødelegge et eksisterende eller mulig fremtidig forhold. Løgn, unnvikelser og lovnader om noe en ikke kan vite om en kan stå inne for, kan både ødelegge, etablere og opprettholde forhold.
Om en blir tatt i utroskap, er det vel best å love på tro og ære at det aldri skal skje igjen, uavhengig av om en klarer å holde det? Det implisitte spørsmålet er jo "vil du miste meg for alltid her og nå eller risikere kanskje å miste meg i fremtiden". Svaret er enkelt. Om en har vært utro, men ikke blir oppdaget, kan en tilsvarende argumentere godt for at det ikke er lurt å si det.