Alle innlegg Sukkerforum
Skjult ID med pseudonym Råtass sø. 27 nov. 08:31

Jeg så et klipp fra God Morgen Norge på TV2. Der sitter parterapaut Laila Dahl å promoterer sin bok, om grep å ta ved utroskap.
Boken har blitt til fordi hun selv har blitt bedratt av sin mann i lang tid. Ved tilståelse viser mannen også frem bilde av et lite barn han har blitt far til, som resultat av dette. Tross den ekstreme situasjon velger hun å fortsette forholdet.
De jobber seg igjennom det i løpet av 2 år, men så en dag mistenker hun han igjen, hvor han etter mye om og men tilstår ny langvarig utroskap.
Jeg får helt hakeslepp år hun sier at de er gode venner i dag og at han medvirker i boken. Etter å ha dratt denne kvinnen igjennom så mye vondt, og sveket på værste måte igjen. Hvordan i helvete kan man ha respekt for det mennesket. Jeg tenkte umiddelbart, at denne kvinnen som er parterapaut ville ikke jeg ha oppsøkt til å få hjelp. Ville dere ?

Jeg føler meg ultrakonservativ i forhold til mange her inne, så forundrer meg ikke om jeg blir beskrevet som dømmende nå 😊

Skjult ID med pseudonym my sø. 27 nov. 08:40

Det er mye som er mulig hvis man bare får det vonde og vanskelige på avstand. Kan kjenne igjen noe av dette. Hun kan kalle ham god venn fordi hun slipper å ha noe med ham å gjøre hvis hun ikke vil. Men hun har hatet ham underveis og ønsket ham evige pinsler, vær du sikker. 😉

Skjult ID med pseudonym Fra nord sø. 27 nov. 08:44

Tildels enig med deg, utroskap er vel det verste man kan gjøre ovenfor en partner. To ganger kvalifiserer ikke til å beholde vennskap.
Hun må være usannsynlig raus som menneske.

Skjult ID med pseudonym rumpabar sø. 27 nov. 08:47

Alt for raus og ganske naiv.
En gang kanskje. To ganger null respekt!!

Skjult ID med pseudonym Oldtimer sø. 27 nov. 09:03

Kommer litt an på fra person til person, jeg er forsatt god venn med begge ex-samboerne som var utroe mot meg.
Det har noe med å innse at man ikke passer sammen som par men fungerer greit som venner.
Men mitt inntrykk er at kvinner er mer bitre enn menn.
Livet går videre hos menn mens livet til kvinner stopper opp.

Skjult ID med pseudonym my sø. 27 nov. 09:07

Fint med generalisering her, tenker noen tar det agnet temmelig fort. Jeg avstår. Du heter vel ikke Oldtimer for ingenting, så meningene dine er uansett solid festet i deg .

Skjult ID med pseudonym Bless sø. 27 nov. 09:21

Man velger vel ikke å ha et vennskap der det har vært totalt svik fra partners side. For meg høres det naivt ut. Når noen klarer å være utro mot en så har de nok ikke problemer med å lyge og gjøre andre ødeleggende ting heller. De har ikke noe respekt for den de er sammen med. Det ville jeg ikke kalt en venn.

Oldtimer: Livet går videre, uten den utroe eksen :)

(kvinne 51 år fra Østfold) sø. 27 nov. 10:15 Privat melding

Mye selvbedrag ute og går, ja.. Er det barn m i bildet gjør man litt anstrengelser for å få det til, men å late som man er gode venner gjennom et oppbrudd, etter utroskap, er den største bløffen av alle, sorry. Og bitterhet rammer begge kjønn, uansett.

Skjult ID med pseudonym Greve sø. 27 nov. 10:37

Å være utro er ikke bare en alvorlig karakterbrist, det er å være forrædersk, og det vitner om mangel på integritet

Jeg hadde en venninne som fortalte meg at hun var utro mot kjæresten hun hadde vært sammen med i fire år. Mens jeg satt der og gapte fortalte hun hvor vanskelig det var for henne og at hun ble stresset og det var ikke måte på hvor synd det var på henne. Jeg hadde null forståelse og fortalte henne akkurat hva jeg syntes, og at hvis ikke hun fortalte det til kjæresten sin innen 24 timer, så skulle jeg gjøre det.

Det endte med at hun innrømmet det ovenfor kjæresten sin som tilga henne, bare for å finne ut at hun var utro en gang til litt over ett år senere. Da ventet de barn. Hvem sitt barn det er vet jeg ikke, vennskapet mitt med vedkommende endte da han prøvde å gi meg skylden for det hele. De burde ha slått opp, og hvis det gjorde det så håper jeg han koser seg med å betale barnebidrag de neste tiårene.

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 27 nov. 11:10

Enig med my. Alt må forstås i sin unike kontekst. Bitter som er selvdestruktivt skal en tenke nøye gjennom før en lar være å spandere på seg.

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 27 nov. 11:18

Men bitter kan også forklare mye gnurk, glefsing og vikarierende argumentasjon 'bare for å være bittervanskelig liksom' i mange tråder der det meste mellom himmel og jord drøftes. Ett råd: ta den bort, bli blidere - gå videre. Ut i landskapet og ikke inn i tunnelen.

(kvinne 48 år fra Oppland) sø. 27 nov. 11:21 Privat melding

@Bling - nå skrev du nå jeg er helt enig i, glimter til inni mellom du 👍

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 27 nov. 11:28

Jeg prøver å glimte på fast basis - men det er vanskelig å oppdage, fordi jeg er en så unnseelig fyr.

(kvinne 46 år fra Vestfold) sø. 27 nov. 11:32 Privat melding

Helt enig med @bling; bitterhet og hat rammer bare en selv. Det gnager seg inn i sjelen og spiser deg til slutt opp. Hat og bitterhet krever mye tid og energi; det tar mye plass i livet. Ting skjer i livet som gjør fryktelig vondt; vi blir så skadeskutte og ødelagte. Men vi har en viss kontroll på hvordan vi velger å håndtere det følelsesmessig. Vi kan velge å la det bli en del av oss; fremelske det og dyrke det, eller velge å slippe taket og la det gå.... Og det motsatte av kjærlighet er jo ikke hat, det er jo likgyldighet...

Skjult ID med pseudonym Råtass sø. 27 nov. 11:34

Dere måtte ut på viddene igjen...

(kvinne 48 år fra Oppland) sø. 27 nov. 11:41 Privat melding

Hvilke vidder @råtass?

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 27 nov. 11:41

Heldigvis @Råtass er du ingen viddedefinator!

Jeg pleier anbefale forakt fremfor hat - m/gode resultat.

Interessant skala @Mayazin - forklar gjerne. Jeg trodde inntil nå at den var sånn: Kjærlighet - likegyldighet - hat. Altså likegyldig som nøytralen i midten....

(kvinne 46 år fra Vestfold) sø. 27 nov. 11:47 Privat melding

@bling
Kjærlighet er jo masse masse følelser; til tider ganske heftige og voldsomme også. Derfor er det jo en helt naturlig tanke at hat er motsatsen, fordi hatet inneholder jo like voldsomme følelser, bare med negativt fortegn. Men hvis du tenker motsatsen av masse følelser - det er jo nettopp ingen følelser det; likgyldighet... Så det motsatte av kjærlighet er likgyldighet. :)

Skjult ID med pseudonym mad max sø. 27 nov. 11:49

Hvorfor ville du ikke besøkt den kvinnen som parterapaut ??

Er du i forhold hvor en har vært utro, og dere ønsker fortsette forholdet, er det ikke bedre oppsøke en terapaut som faktisk mener det er fiksbart ??

Skjult ID med pseudonym Rampegutt sø. 27 nov. 11:55

Det var presist og godt forklart det, Mayazin:)

(kvinne 49 år fra Oslo) sø. 27 nov. 12:04 Privat melding

Godt poeng der, mad max!

(kvinne 48 år fra Oppland) sø. 27 nov. 12:06 Privat melding

@mayazin - tommel opp.

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 27 nov. 12:07

Fiffig def. av 'motsatt' - men forklaringen er jo grei og stødig på asfalten den. I min fartsretning også.

Skjult ID med pseudonym Råtass sø. 27 nov. 12:11

@ Blingfanten

Nei , den definator- rollen har du påtatt deg, i nær sagt alle tråder her inne :) Du definerer, tolker og filosoferer så voldsomt, at jeg hopper bare over å lese dine svar stort sett, uten få unntak som nå.
Blir så trøtt av det jeg :)

Jeg prøver å være litt mer kort og konsis.

Var så få som svarte på spørsmålet i tråden, som ofte, derfor mitt nevnte innspill.

Når det gjelder denne utroskapen som florerer mer enn de fleste tror, slik jeg har følelsen av, så tror jeg at den litt halvliberale holdningen som finnes er en av grunnene til at det er så mye av det. Det er få som agerer som Greve nevner over her.

(kvinne 48 år fra Oppland) sø. 27 nov. 12:16 Privat melding

Råtass - for å svare på spm om jeg ville gått til den terapeuten du nevner.
Ja, det tror jeg om jeg kommer I den situasjonen at jeg trenger par /samlivs terapi.

Skjult ID med pseudonym mad max sø. 27 nov. 12:19

@råtass spørsmålet ditt handlet om hvem som ville gått til den terapauten, men virker kanskje som det du egentlig prøver si noe om er din holdning på utroskap ?

(mann 46 år fra Oslo) sø. 27 nov. 12:22 Privat melding

@blingbling og @mayazin vi har ofte en tanke om enten eller, og tenker vektstangprinsippet. Her er vel nettopp en situasjon der hvert punkt ha to motpoler, og danner en trekant. Litt nærmere asiatisk filosofi som er sirkulær. Der vil jo f.eks. hat og kjærlighet være lengst unna hverandre om man beveger seg i en retning, mens ser man i motsatt retning, så er det nesten ikke avstand. Begge tilstander er, som @mayazin påpeker, preget av sterke følelser med motsatt fortegn.

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 27 nov. 12:24

Jeg støtter @micro i anbefaling av terapi🤔

(kvinne 46 år fra Vestfold) sø. 27 nov. 12:27 Privat melding

@Råtass
Du spør om vi ville ha oppsøkt en terapeut som fortsatt er venner med sin X etter flere utroskap, fortsatt har et "vennskapelig" forhold til han, for henne hadde ikke du hatt tillit til. Hvorfor det? Hun viser jo et vidsyn; en forståelse for mennesket, langt utenfor seg selv og sine egne følelser. Hun ser et større perspektiv, og klarer å sette sine egne følelser tilside. Er det ikke nettopp dette som gjør en veldig bra terapeut til en veldig bra terapeut? Hun vil i sin jobb møte mange mennesker som gjør ting og tenker på en måte som strider veldig mot hennes egne grunnverdier, men for at hun skal kunne gjøre en god jobb, må hun jo prøve å forstå og se de menneskene utifra hvor de kommer fra og deres bakgrunn i deres liv. Hun viser jo heller at hun er i stand til å reflektere på et litt høyere nivå, og se saker og ting fra mange sider. Så ja; henne hadde vært nr 1 på min liste over terapeuter jeg hadde valgt å gå til i lignende situasjon. Var det direkte svar nok?

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 27 nov. 12:29

Mestersvar :)

Skjult ID med pseudonym Råtass sø. 27 nov. 12:34

@ mad max

Nei, utfra den historien som kom fram ved denne nevnte kvinne, hvor det var så stort tillitsbrudd og svik, altså første gang endte det til og med i at han ble far, som hun først fikk vite om etter å ha fått sett et bildet av det. Tross dette er hun villig til å jobbe hardt for å få det til, som over år. Etter to år med kjemping tilstår igjen vedkommende et nytt langvarig utroskap, ja da begriper ikke jeg hvor integriteten er. Hverken til den ene eller andre, når man kan framstå som gode venner etterpå. Tilgivelse kan finnes og alt er ikke svart- hvitt, men jeg er tilhenger av at visse rammer holder man seg innenfor.

Jeg ville konkludert med for min del, at denne terapeuten ville være så totalt annerledes sammenskrudd enn meg, at jeg ikke tror det kunne gitt meg tiltro til å følge hennes oppskrift.

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 27 nov. 12:37

Takk @Adameus - ser den. Vektstangprinsipp (eller talinjen) blir fort 'bordet fanger.'

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 27 nov. 12:38

*tallinjen

(kvinne 46 år fra Vestfold) sø. 27 nov. 12:42 Privat melding

@Råtass
Det skremmer meg vel egentlig mer de holdningene du har her... Det er vel kanskje flere her som har opplevd nettopp utroskap og annet svik med en de har vært i et langvarig forhold med, og som har klart å jobbe seg gjennom det, klart å tilgi og legge det bak seg. Uten å bære med seg masse hat og bitterhet. Får en følelse av at du synes disse menneskene er "stokk dumme", helt uten integritet... Det er et farlig stempel det... Det har kanskje kostet veldig veldig masse å komme dit at man klarer å forholde seg til sånne ting uten at man går i stykker...

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 27 nov. 12:47

Forum er stinn av slike - kommer og går. Bitterheten er ikke alltid av utro- årsak, hvilken som helst faktisk - mest av utilstrekkelighet. Vi er få unntak som klarer å unngå - tross vår uperfekte utilstrekkelighet.

Skjult ID med pseudonym mad max sø. 27 nov. 12:53

Alle skjønner jo at utroskap ikke er noe bra greie i forhold, det er en del biologiske mekanismer vi ikke kommer oss vekk fra.

Men det skjer stundom med ganske mange av oss, enten vi eller partneren vår, og mange får aldri engang vite om det.

Jeg tror ut fra hva du skriver, du er en av de som hadde kasta partner rett ut døra, uansett hbor bra forhold dere hadde ellers.

Og i den konteksten tror jeg hverken denne eller andre psrterapauter hadde klart hjelpe deg/dere.

Men for andre er det kanskje anderledes, det er nyanser av alt.

Skjult ID med pseudonym Fra nord sø. 27 nov. 13:00

Ikke noe ekspert på området, men er enig med TS i noe av det han sier. Toleranse og akseptere at partneren din er utro gang på gang, for så skal lappe sammen forholdet til han. Jeg hadde ikke gjort det, for jeg tror at når utroskap blir tilgitt. Ja da er det kanskje ikke så vanskelig å gjøre det flere ganger.
Kan det ha sammenheng med å holde på fasaden ? Tror det sitter en del damer I fine dyre hus og med høy levestandard som aksepterer mye av partneren sin.

(mann 27 år fra Hordaland) sø. 27 nov. 13:10 Privat melding

Jeg tror det finnes mennesker som virkelig sliter med å holde seg unna å være utro. De er gjerne glade i sin partner, men de er skrudd sammen på en slik måte, enten psykologism eller biologisk (eller en blanding) der de nesten ikke kan la være. De prøver så godt de kan, men klarer ikke å motstå fristelsen.

Enkelte klarer ikke å holde seg unna mat, og bli skikkelig overvektige til tross for at de så gjerne vil holde seg unna. Andre spiller vekk hus og sparepenger på poker og lignende. De fleste er ikke avhenige av noe, men nesten alle har et sterkt drag på sex, enkelte mer enn andre. De er ikke sexavhengige etter standard definisjon, men klarer ikke å holde seg til én partner uansett hvor gjerne de vil. Kanskje er det mulig for dem å endre seg, men da må det en eller annen psykologisk omvending til, og de kommer man ikke over enkelt.

Å være sammen med en slik person hadde jeg ikke klart. Men om jeg trodde at det har seg slik jeg beskrev det ovenfor, så hadde jeg nok heller ikke hatet vedkommende eller sett ned på han/henne, jeg hadde heller synes synd på denne personen.

Nei, jeg har aldri vært utro. Jeg tror rett og slett det ikke ligger i min natur, for det er ingen stor fristelse for meg å være det. Men selv om jeg før hadde samme innstilling som Greve og Råtass, så tror jeg ikke lenger alt et så svart/hvitt.

Skjult ID med pseudonym mad max sø. 27 nov. 13:11

Notorisk utro eller langvarig intimt forhold med en annen, som også gjentas etter år med å "jobbe med det".. rent personlig tror jeg ikke jeg hadde klart jobbe så veldig hardt å få det forholdet til å funke videre, men man vet aldri før man er der selv.

Og jeg blander det ikke sammen med hva andre velger, andre situasjoner, andre årsaker, andre liv, andre folk.

Så gitt samme situasjon, og jeg var villig til prøve finne måter å komme forbi, fordi jeg tross alt var sammen med verdens beste kjæreste på alle andre måter, ja da tror jeg hu dama hadde vært naturlig valg å gå til :)

(mann 42 år fra Oslo) sø. 27 nov. 13:20 Privat melding

Læren om å forsone seg med et annet menneske som har sveket deg kan være nyttig i seg selv.

(kvinne 46 år fra Vestfold) sø. 27 nov. 13:20 Privat melding

Nå hverken gidder jeg eller orker å sette meg inn i hvorfor en person er utro. Men jeg tror at for den som er bedratt, er det nok ingen løsning å grave seg ned i bitterhet og hat - for sin egen del. Enten man prøver å "reparere" et forhold etter utroskap, eller man velger å gå hver til sitt, så lever man vel kanskje bedre med det etterpå hvis man klarer å "komme forbi" det; ikke la det farge livet videre og bli en del av deg som skaper mistro og negative mørke følelser for mennesker videre i livet... Det er jo det det handler om; å komme seg videre, og det gjør man jo ikke hvis man svømmer i hatet og bitterheten. Da sitter man jo som en fange fast i det, og den eneste det går utover, er jo en selv... Utroskap er jo aldri greit; uansett grunn. Men man må lære å leve med det etterpå...

Skjult ID med pseudonym Fra nord sø. 27 nov. 13:41

Tro vi prater forbi hverandre, eller legger andre meninger i hva som blir sagt.
Jeg ville ikke jobbet med et forhold, hvor mannen gjentatte ganger hadde vært utro, tilgi neppe, men akseptert å gått videre, absolutt.
Jeg tror det kan være vanskelig å bli i et slikt forhold, og i etterkant klare å stole på min partner, ville nok bestandig vært usikkerhet knyttet til om han var utro på nytt.
Mener å ha lest at noen mennesker er avhengig av bekreftelse og spenning, og hvis de ikke får det i forholdet, så søker de ut mot andre.

Skjult ID med pseudonym Greve sø. 27 nov. 13:42

Det er helt ok hvis man er bitter etter å ha blitt utsatt for utroskap. Det er en helt normal reaksjon og ikke noe negativt i seg selv.

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 27 nov. 13:49

Flytt uansett ikke til Djeveløya. Ensomt sies det.

Skjult ID med pseudonym Fra nord sø. 27 nov. 13:58

Hvor mange Djeveløya finnes det?
Vet om ei øya i nord

Skjult ID med pseudonym perlemor sø. 27 nov. 14:00

Jeg kan ikke forstå hvordan man kan føle "vennskap" med noen som har bedratt deg to ganger.. men samtidig har jeg etter hvert blitt veldig ydmyk ift at man virkelig ikke vet hva som foregår innenfor husets fire vegger hos andre. I utgangspunktet tror jeg at utroskap som oftest er et utrykk for at noe ikke fungerer helt som det skal i forholdet. Men bare det siste året nå har jeg møtt litt for mange menn som helt bekymringsløst gjerne skulle hatt seg en elskerinne i tillegg til sitt tradisjonelle familieliv... Da ble jeg plutselig litt skremt!

For øvrig er det vel positivt å kunne gå til en terapeut som virkelig forstår hva klientene har vært gjennom

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt sø. 27 nov. 14:07

Hvis ei dame hadde vært utro mot meg så hadde jeg ikke blitt bitter eller hatet henne.
Men jeg hadde heller ikke fortsatt å vært sammen med henne.

Er hun først utro så er det jo fordi forholdet vårt ikke er så bra.
Dårlig kommunikasjon, kanskje jeg ikke kan gi henne alt det hun trenger, osv.
Derfor ser ikke jeg noe poeng med å fortsette et forhold med ei som har vært utro.
Det forholdet hadde sluttet i det øyeblikket jeg hadde fått greie på det.

Skjult ID med pseudonym Råtass sø. 27 nov. 14:34

Virker som om endel ikke tar seg tid til å lese innlegg, fordi de blir forutinntatt og ivrige på å svare.
Det bør være aksept for forskjeller, men samtidig tenker jeg at enkelte rammer skal man holde seg innenfor, hvis ikke bør det få konsekvenser.
Ofte holder vi oss innenfor rammer der hvor konsekvenser er tydelige.

Tror det flere lirer av seg her nå, ikke er forenlig med hvordan de selv ville sett situasjonen, hvis de hadde blitt utsatt for samme historie som i start innlegget her.

Det å ta avstand og ikke akseptere, er noe ganske annet enn å hate å være bitter, uansett hva som ligger bak.

Blir du utsatt for utroskap med en partner du har bygd livet ditt rundt, samt gitt den tillit at du vil stå der i tykt og tynt, da er det nok langt innenfor å måtte gjennom en periode med bitterhet ved utroskap.

Skjult ID med pseudonym Rampegutt sø. 27 nov. 14:41

Jeg ville kanskje tatt utroskap som et signal på at noe var galt i forholdet. Og hvorfor skulle det bare være hennes feil? Man har jo et ansvar for å gi hverandre det man trenger i et forhold, enten det nå er sex eller noe annet. Studerte man utroskap litt grundigere tror jeg man ville funnet litt av hvert som kunne forklart hvorfor det ble som det ble. Det er den greia med myntens to sider. Det er jo lettere å fordømme den andre enn å lete etter feil hos seg selv. Eller hur?

(mann 42 år fra Oslo) sø. 27 nov. 14:51 Privat melding

Jeg vil heller jobbe med å forsone meg. Vel, så gikk det til helvete med forholdet men et vennskap kan fortsatt reddes. Da slipper man å bli sveket på samme måten.
Heller det enn å kaste bort tid på bitterhet.

Skjult ID med pseudonym Rampegutt sø. 27 nov. 14:53

Men det er jo forskjell på folk. Jeg har aldri vært av den sjalu typen. jeg blir heller ikke sammen med en kvinne som gir meg grunn til å være sjalu. Og heller ikke utro. Med mindre det er slik fatt at jeg skjøtter forholdet dårlig slik at hun til slutt begynner å kikke seg rundt. Men da er det jo min egen feil. Er ganske sikker på at om man pleier forholdet godt så unngår minsker man faren for utroskap veldig. Men selvsagt, hvis man er sammen med en person som har en dårlig moralsk karakter, altså ikke tar løgn så tungt, ja da har man kanskje et problem. Heldigvis har jeg aldri vært sammen med en kvinne med dårlig karakter og har ikke tenkt å bli det heller. I fylla kan man selvsagt gjøre litt av hvert så det tilgir jeg henne:) Bare hun ikke kommer drassende hjem med kjønnssykdommer. Det må hun tenke på ellers så blir jeg sur!

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 27 nov. 14:56

😂

Skjult ID med pseudonym Haakon sø. 27 nov. 15:02

" Hun viser jo et vidsyn; en forståelse for mennesket, langt utenfor seg selv og sine egne følelser. Hun ser et større perspektiv, og klarer å sette sine egne følelser tilside."

Man kan sikkert vinkle det sånn...

Man kan sikkert vinkle det sånn om de som er midt i et voldelig forhold også, og ikke klarer å rive seg vekk fra det..

Skjult ID med pseudonym Råtass sø. 27 nov. 15:09

Ja det kan vinkles akkurat dit man ønsker, men om det er hva man egentlig ønsker i en gitt reell situasjon, er ikke så sikkert :)

Det å gjøre andre vondt i en bevisst tilstand, for egen vinnings skyld, er noe av det mest usmakelig og utilgivelige for meg.

(kvinne 46 år fra Vestfold) sø. 27 nov. 15:15 Privat melding

@Haakon
Hun er terapeut! Hva slags terapeut hadde hun vært om hun skulle vært fordømmende, uforsonlig, bitter og vonbråten i forhold til de som går i terapi hos henne? En meget sneversynt og trangsynt terapeut, og henne ville ikke jeg gått hos iallefall.... Og så er det en viss forskjell på et voldelig forhold og utroskap, synes du ikke det da? Eller er det likestilt? Og en ting mange ser ut til å glemme her, når de er så flinke til å fremheve at "det hadde de ALDRI funnet seg i", og "da hadde de bare....", de glemmer at alt det her handler om FØLELSER! Mest sannsynlig er man jo veldig glad i den man er sammen med, som har vært utro. Det er jo så mange såre følelser; det å føle seg sviktet, såret og tråkket på, ydmyket, utilstrekkelighet... Sammen med den voldsomme følelsen av frykten på å bli forlatt... Og på bunnen også den kjærligheten man føler for kjæresten sin... Så er det så enkelt da; som å skru av og på den bryteren og "bare" gjøre sånn eller sånn...?

Skjult ID med pseudonym Smarten sø. 27 nov. 15:16

Tror det er stor forskjell på holdingene her om man selv har opplevd dette eller ikke.

Forrige ex var utro. Det kom litt som sjokk for meg da vi stort sett hadde bra åpenhet og kommunikasjon. Hun var dritings på julebord. (Merker jeg i ettetid skyr damer som konstant skal drikke seg dritings) Jeg var helt knust men endte opp med å tilgi. Det kostet meg utrolig mye, men jeg er sjelden en person som gir opp. Jeg forlankte åpenthet og kommunikasjon fra henne slik at vi kunne styrke forholdet. Ting ble dog aldri helt det samme, hennes åpenhet uteble, jeg så ting luske i bakrommet, jeg ble mistenksom og snoket, noe hun ikke likte. Dette fungerte ikke til slutt og hun gjorde det slutt. Snaue 2mnd etter bruddet hadde hun ny type, på den nye jobben hennes. Min snoking og mistenksomhet var vist ikke grunnløs, en romanse hadde startet bak min rygg, og dette var igrunnen mye mer sårende enn første gang hun var utro.

I likhet med henne var det bare å slå av lysbryteren (følelsene), pakket og dra derifra. Dett er nå en person som ikke eksisterer for meg. Angrer på at jeg ikke dro førstegang da jeg har kastet bort mye dyrebar tid jeg som ønsket meg et felles hjem og barn etterhvert.

Det har tatt meg tid å komme videre. Jeg er den stille og rolige typen, som er sjikkelig og med god moral. Lite venner og litt sær. Hun er som typisk dame, ørten venner, superpopulær og svever livet sitt videre på skyer.

Det gnager meg ofte hvor urettferdig ting kan være. Drit personer svever på sølvfat mens rederlige personer tråkker i søla.

Jeg har i det minste ren samvittighet.

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 27 nov. 15:24

Presiserer at 'praksisen' er på plass, så det ikke misforstås. Så tross det velger jeg å se ut i landskapet.

(kvinne 46 år fra Vestfold) sø. 27 nov. 15:40 Privat melding

@bling
👍

Skjult ID med pseudonym Apache sø. 27 nov. 16:08

Kommer an på settingen og at det angres og aldri skjer mer. Men utro pga et forhold til en annen el. utro for 2. gang er ut døra.

Skjult ID med pseudonym Råtass sø. 27 nov. 16:09

Når vi først er i siget her, la oss vinkle det litt til.

Hva med om en venn er åpen med deg om at hun/han er utro.

Hvordan hadde du reagert på det ?

Hadde du formant at du syntes det var umoralsk ?

Hadde du latt den som ble bedratt få vite det ?

Eller er du av typen som tenker, det er ikke min business, og dermed bare jattet med?

Skjult ID med pseudonym Haakon sø. 27 nov. 16:10

Mayazin, sier ikke at det er likestilt på noen som helst måte, det ene er ulovlig og straffbart - det andre er det ikke.

Men det er nok mye de samme grunnene og behovene som gjør at folk ikke klarer å bryte seg ut av dysfunksjonelle forhold. Se for deg en situasjon der noen blir fysisk eller psykisk misbrukt i et forhold, og så limer jeg inn det du skriver i settingen utroskap (og bytt ut det ene ordet utro med voldelig)

"de glemmer at alt det her handler om FØLELSER! Mest sannsynlig er man jo veldig glad i den man er sammen med, som har vært utro. Det er jo så mange såre følelser; det å føle seg sviktet, såret og tråkket på, ydmyket, utilstrekkelighet... Sammen med den voldsomme følelsen av frykten på å bli forlatt... Og på bunnen også den kjærligheten man føler for kjæresten sin... "

Ser du at mye går på det samme? Ser du at dette er akkurat det samme de som er voldelige forhold oppgir som grunn for at de ikke bryter seg ut av det?

Jeg sier IKKE at det er likestilt, men grunnene til at man velger å fortsette i det som er dysfunksjonelt og skadelig for egen fysiske/psykiske helse er påfallende like...

Jeg vet ingenting håndfast om hvordan det faktisk er å være i et forhold der man blir fysisk/psykisk misbrukt - men jeg har vært i et forhold der hun var utro (og ja, det var nok ris til egen ræv å satse på et forhold der man burde vite bedre, hun var åpen om å ha vært utro med stort sett alle før meg). Men sånn ble det her også, etter 3 år, så har kjent alle disse følelsene på kroppen som du lister opp over her. For min egen del så var det end of the line, dengang ville jeg klart sagt desverre.. Det tok faktisk et par år å komme skikkelig over det. Men jeg ser ting klarere nå som alt er mange år i fortiden, og følelsene er et vagt minne fra en annen tid.

(kvinne 46 år fra Vestfold) sø. 27 nov. 16:31 Privat melding

@Haakon
Jeg har endel kunnskap ang vold i nære relasjoner, og det skjærer langt inne i meg når du skriver det du skriver; for du likestiller jo de følelsene man evnt har når man er blitt bedratt med vold. Det handler om to ytterst forskjellige ting; og vold i nære relasjoner handler framfor alt om et ubalansert makt forhold, hvor den ene part er fysisk og/eller psykisk sterkere enn den andre. Det handler om redsel og frykt; det handler om undertrykkelse og det å bli tvunget til å gjøre ting mot sin vilje... Det at mennesker har store vanskeligheter med å komme seg ut av slike forhold, handler om dype psykologiske årsaker, som har veldig mye med det å ha blitt undertrykt med en voldelig hånd over tid... Synes du nå du kjenner igjen de samme følelsene utroskap versus vold?

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 27 nov. 16:32

@Råtass: sier i fra om hva som er etisk - og lar ansvaret forbli der det hører hjemme. Livet er frihet under ansvar.

Ikke moral og formaning. I beste (verste) fall virker det motsatt jf. omvendt psykologi.

Er som velferdsstat dette: yte etter evne og ta ut etter (reelt) behov.

Skjult ID med pseudonym Råtass sø. 27 nov. 16:54

Mange som ofte tar minste motstands vei og jatter med, til egen vinning.

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 27 nov. 16:56

Hvordan egen vinning?

(kvinne 40 år fra Oslo) sø. 27 nov. 16:58 Privat melding

Otroligt! Säkert ultrakonservativ och gammalmodig i slike teman jag också. Jag rekommenderar den korta serien Doctor Foster på Netflix. Den är intressant angående temat. En dame som väljer att pröva "stå i det" och vad som händer då. Det är ju bara självdestruktivt att stå i slike saker tycker jag.

Skjult ID med pseudonym nomdeplume sø. 27 nov. 17:06

Siden vi likevel befinner oss i teorien: Jeg ville ikke benyttet meg av hennes terapi.
Jeg ville ikke benyttet meg av noens terapi.
Jeg ville bare kost meg med min fantastiske, trofaste kjæreste.

Skjult ID med pseudonym Råtass sø. 27 nov. 17:17

@blingbling

Ja, til egen vinning, la være å konfrontere eller si hva man mener i fare for å bli dårlig likt etc...

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 27 nov. 17:22

Aha - kjenner ikke den væremåten fra innsiden.

Skjult ID med pseudonym Råtass sø. 27 nov. 17:24

@blinbling

Nei, men du er sikkert ikke ukjent med begrep som feig, eller rævsleiker :)

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 27 nov. 17:39

Selvsagt - vet hva det er. Feig er vi alle på et eller annet nivå. Det er helt menneskelig når prisen blir høy nok. Jeg fremførte diktet av Jens Bjørneboe jeg markedsfører her, da jeg holdt takkeinnlegg for gave for 25 års tjeneste. En del blandete ansiktsutrykk - men samlet applaus😂

(mann 46 år fra Finnmark) sø. 27 nov. 17:48 Privat melding

jeg har opplevd utroskap som førte til at ekteskapet havarerte. hvorfor hun var utro vet nok bare hun sjøl men det er klart at det må være noe som hun ikke fikk hos meg som gjorde at hun valgte å være utro. for meg var det ikke den fysiske delen som var verst men det at den personen som jeg hadde bygd opp et liv sammen med og et hjem med flere barn sviktet meg. og i alle år trodde jeg helt bestemt på at evt utroskap kan jeg aldri akseptere og vil gå på dagen hvis det skjer. men da det en dag var et faktum så var det faktisk ikke slik. jeg ble fullstendig knust og tok det som et personlig nederlag, at det var meg det var noe galt med som ikke kunne gi min kone alt hun ønsket. og jeg følte det som at jeg mistet det viktigste i livet, det mennesket jeg stolte hundre prosent på og som jeg kunne tatt en kule for hvis det skulle være nødvendig. jeg bestemte meg for å tilgi og glemme men jeg klarte ikke lenger å stole på henne. selv om hun lovet på tro og ære at det ville aldri skje igjen så hjalp det ikke. jeg tok meg selv i å sjekke og kontroller henne hvis hun f eks skulle på julebord, ut med venninner etc. og det igjen gnagde istykker siste rest av det som var igjen av forholdet. det ble mye utspørring, mistenksomhet osv. enden på visa ble at hun ikke klarte mer og gikk fra meg. idag ser jeg at jeg reagerte feil og gjorde det meste feil i tiden etter utroskapen hennes men idag er det for sent. hadde jeg kunne gjøre ting annerledes så hadde jeg heller tvunget meg selv i å stole på henne til det motsatte evt blir bevist istedenfor å male fanden på veggen og la sjalusien ta overhånd fordi tross alt så elsket jeg henne og ønsket at vi skulle klare å gå videre. men jeg lærte mye av hendelsen og har forstått at man ikke kan bestemme og kontrollere et annet menneske. det beste man kan gjøre er å velge å stole på partneren og tro på det vedkommende sier, til det motsatte er bevist. og at det meste handler om hvordan innstilling man har, og det er det kun man selv kan gjøre noe med.

Skjult ID med pseudonym Råtass sø. 27 nov. 18:01

@samen

Bestemme over, kontrollere et annet menneske innebærer ikke kjærlighet, men det gjør heller ikke usikkerheten den andre utsetter deg for i et slikt tilfelle. Hvis denne jenta virkelig brydde seg om deg, burde det vel syntes såpass etter en slik affære, at du skulle slippe å føle deg guffen i etterkant.

Skjult ID med pseudonym nomdeplume sø. 27 nov. 18:22

Det er riktig Råtass, fortell han hva han burde følt...

Skjult ID med pseudonym Råtass sø. 27 nov. 18:30

@ nomdeplume

Veldig fint med litt selvinnsikt, gull verdt det faktisk, men jeg mener uansett at man har et ansvar for å kommunisere hvordan man har det i et forhold. Hvis partneren gjør det ved å være utro, da tror jeg det hjelper lite å ransake seg selv ihjel. Selv om følelsen av ikke å strekke til kan være en veldig naturlig ingrediens i en slik setting.

Skjult ID med pseudonym nomdeplume sø. 27 nov. 18:42

Flott med innstilling, men her kommenterer vi hva en person har opplevd i ettertid.
Det kan ikke endres, men er selvsagt mulig å lære noe av om ikke følelsene tar overhånd. Det gjør de imidlertid ofte når livet snus opp ned og ting blir satt på spissen...

(kvinne 46 år fra Vestfold) sø. 27 nov. 19:12 Privat melding

Tror ikke @samen var ute etter veiledning og råd, @Råtass...

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 27 nov. 20:59

"Hvis du behandler folk rett, vil de behandle deg rett - nitti prosent av tiden."
Franklin D. Roosevelt

Skjult ID med pseudonym Råtass sø. 27 nov. 21:11

@Mayazin

Tror samen forstod at han kunne få innspill på sitt innlegg likedan som alle andre som ytrer seg her. Du er veldig til å følge på med dine meninger både her og der, så da tåler du sikkert å være vitne til at andre har sine :)

Skjult ID med pseudonym Apache sø. 27 nov. 21:17

Man skal ikke leve for andre, i så fall må man gå i deres sko først.

Andre mennesker reaksjoner når det gjelder personlige ting er deres og ingen kan fortelle hvordan de skal agere følelsesmessig.

Skjult ID med pseudonym Piapia sø. 27 nov. 21:35

Ts: det er akkurat denne kvinnen jeg ville ha valgt som par-terapeut Hvorfor? Hun har levd, blitt sveket, vært i kjelleren, svelget noen store kameler, børstet av seg støvet og reist seg igjen. Synes hun fortjener respekt.

(mann 46 år fra Finnmark) sø. 27 nov. 21:38 Privat melding

mitt poeng var at uansett hvordan man tror man vil reagere på utroskap så vet man faktisk ikke det før man står midt oppi noe sånt. og at vi mennesker er forskjellige er jo en kjent sak, så da reagerer vi også forskjellig. og det er fryktelig vanskelig å tenke og handle rasjonelt når følelser går amok.

Skjult ID med pseudonym Råtass sø. 27 nov. 21:39

@Apache

Ingen kan fortelle voksne mennesker hvordan de SKAL gjøre noe som helst, det er det lenge siden jeg lærte.
Hvis ditt innspill var etter mitt siste svar, så var mitt innlegg etter samen`s historie, tenkt som forsvar til han. Altså at det er naturlig å ha ekstra følehorn ute, selv ubevisst, når partneren har vært utro.
Jeg mener da det påligger den utroe part et ansvar å være litt ekstra oppmerksom en god tid, for å trygge vedkommende. Det tror jeg ikke man trenger å anstrenge seg så fælt for, hvis enn virkelig bryr seg om et menneske(og familien sin). Derfor kan man tro, at det som ble beskrevet som et resultat av av hans oppførsel, muligens ville vært enden på visa uansett.

Skjult ID med pseudonym Apache sø. 27 nov. 21:53

Jeg har selv blitt utsatt for utroskap, riktignok 1 gangs foreteelse, men alle reaksjoner som kom da visste jeg ikke jeg hadde i meg. Har alltid vært analytisk og rasjonell, men reaksjoner i forbindelse med utroskap var av en annen verden. Forskjellige følelser dukket opp. For meg ble forholdet ødelagt med utroskapet.

Skjult ID med pseudonym Råtass sø. 27 nov. 21:54

@samen

Det er noe jeg skjønner veldig godt , man vet aldri før man står der.
Men når det gjelder start innlegget, så nevnte jeg et eksempel som jeg synes var veldig grelt. Det er måte på hvordan man skal la andre mennesker tråkke på seg tenker jeg.

Jeg skulle også ønske det var mer allment fy å tråkke over denne grensen. Det er noe av det styggeste man kan gjøre med et menneske, enkelte kan bli totalt knekt. Mens den andre ofte hopper videre, tilsynelatende uberørt, i sin egoistiske rus.

(kvinne 46 år fra Vestfold) sø. 27 nov. 21:57 Privat melding

Er du noen form for terapeut eller psykolog eller noe selv, @Råtass....?

(mann 46 år fra Finnmark) sø. 27 nov. 22:04 Privat melding

men aldri så galt at det ikke er godt for noe. skulle noe lignende hende i framtiden så har iallefall jeg lært hva jeg IKKE skal gjøre.

Skjult ID med pseudonym Råtass sø. 27 nov. 22:07

@Mayazin

Du må være så vennlig å utdype grunnlaget for det spørsmålet ditt.

Jeg klarer ikke å ta det seriøst, virker som om du er i kveruleringshumør :)

(kvinne 46 år fra Vestfold) sø. 27 nov. 22:11 Privat melding

Nei, bare lurte jeg, @Råtass, siden det virker som om du vet alt om hvordan folk burde føle, hvordan de burde reagere og hva de burde gjøre... Som om du har alle svarene... Så da tenkte jeg at du kanskje jobber med noe sånt...?

Skjult ID med pseudonym Råtass sø. 27 nov. 22:17

@samen

Det er en trist historie du har der, føler med deg i den. Jeg vet jo ikke hvor påtrengende og kontrollerende du ble i denne situasjonen. Men jeg mener at man er unnskyldt en viss skepsis, og at det trengs å jobbes med. I dette "arbeidet" mener jeg den som har utført udåden har et særskilt ansvar.

Skjult ID med pseudonym Råtass sø. 27 nov. 22:31

@Mayazin

Kan ikke se et sted at jeg har konkret nevnt hva noen skulle føle, reagere eller hva noen SKAL gjøre.

Derimot var intensjonen å høre om hva andre mente om det grelle eksemplet. Jeg antydet allerede i første innlegg, at jeg trodde de liberale sjeler her inne ville få meg til å framstå som konservativ :)

Utover det følger jeg på tråden, og etter hva jeg kan se, framstår det ikke som jeg mener jeg har fasiten noe mer enn deg.

Det som deles her fra min side er livserfaring, sikkert det som kommer fra bunnen i oss alle, enten vi er terapeuter eller håndtverkere....

(kvinne 46 år fra Vestfold) sø. 27 nov. 22:41 Privat melding

Bare lurte jeg, @Råtass... ;)

(mann 46 år fra Finnmark) sø. 27 nov. 22:44 Privat melding

@råtass

ikke mer enn at jeg var mistenksom og spurte endel, ønsket å se hennes facebook profil og likte svært dårlig hvis hun dro på fest. men det er jo ille nok siden det blir nærmest å arrestere et menneske. men det hører med til historien at hun ikke anstrengte seg noe særlig for å ordne opp. men det er vel naturlig at hun ikke gjorde siden hun mest sannsynlig var ferdig med meg da allerede.

Skjult ID med pseudonym Råtass sø. 27 nov. 23:38

@samen

Ja, det var det jeg kunne tro at var tilfelle, at hun kanskje ikke gjorde en særlig innsats. Da blir det jo veldig vanskelig å være den som skal sitte hjemme å late som ingenting når vedkommende igjen skal på fest.

En av mine partnere var utro en gang, forholdet her hadde vært turbulent og til og fra, men allikevel følte jeg meg sveket dypt. Men samtidig var det da brått enkelt å bestemme seg for at det var kroken på døra.

Min eks som jeg fikk 2 barn med og giftet meg med, forlot meg ett år etter vi hadde giftet oss, da hadde vi to unger på 3 og 4. Jeg hadde blitt sykemeldt, var "utbrent". Hun fant seg en ny etter et par måneder.

Om det der hadde vært noe kontakt før hun dro, vet ikke jeg. Men for meg var det over med følelser den dagen jeg visste hun hadde en ny(ikke de vonde og såre følelsene, men de gode kjærestefølelsene).

Der jeg stod ville jeg gjort altfor henne, vi var jo et "vi" med små barn osv. Men når jeg blir "tråkket på" på den måten, opphører ønsket om å dele livet og å stå last og brast med denne personen. Det hjelper meg veldig i å skjære over bånd som er der, når jeg føler personer gir blanke faen i mitt ve og vel.

Skjult ID med pseudonym Oldtimer ma. 28 nov. 08:28

Ser dere sliter med bitterhet her men for noen av oss så greier vi fint å leve sammen som venner.
Har aldri avsluttet ett forhold som uvenn.
Hva er poenget med å lage bråk hvis forholdet alt er tapt, da er det bedre å prøve å redde vennskapet.

Venner har man for livet, kjærester kommer og går.

Skjult ID med pseudonym mad max ma. 28 nov. 09:06

Er vel ikke noe fasit :) noen exer går over til å bli ligge-venn en stund eller år, noen går til mer vennskapelig tone mens andre hører man aldri mere fra.

(kvinne 51 år fra Østfold) ma. 28 nov. 09:22 Privat melding

Jeg har også blitt bedratt, -pågikk over flere mnd før jeg fikk vite det,- følelser er irrasjonelt og ærlig, og jeg har alltid sagt at det er lite man kan gjøre når partneren ikke har følelser for en lenger , -Jeg reagerte på måten jeg ble behandlet, mangelen på respekt for det bi faktisk hadde hatt( ingen barn, men stebarn for mitt vedkommende) På "sviket" fra alle vennene som visste om dette, og ikke sa noe. Jeg har tilgitt for lenge siden , og oppfører meg , ettersom vi ferdes i samme kretser,- han sliter dog.. etter 20+ år 😂😂😂

Skjult ID med pseudonym blingbling ma. 28 nov. 09:22

Godt mantra @Oldtimer.

Skjult ID med pseudonym Oldtimer ma. 28 nov. 09:57

Kan virke som mange får et eierskap når man blir et par, man eier ingen, man bare prøver å leve sammen og går ikke det så får man prøve å beholde vennskapet.

Og det er vel det største problemet på sånne datingsteder...bitterhet og det er vel litt av bitterheten alle disse useriøse kravene kommer fra.

Det er umulig å planlegge fremtiden før man har blitt godt kjent med hverandre, dessverre så er det alt for mange her inne som vil ha alt på plass før man har møtt motparten.
Pluss at mange kvinner er ikke villige til å forandre livet sitt, er mitt inntrykk.

(mann 46 år fra Oslo) ma. 28 nov. 11:28 Privat melding

@oldtimrr føler du ikke er vist "eierskap" så har du vel ikke hodet og hjertet med deg inn i forholdet. Klart hun blir dama, kjæresten og partneren min. På same måte som jeg blir hennes. Sammen danner man et oss og et vi.

Mistenker du missforstår eierskapet med herskerskap, som tillater at man skal prøve å bestemme over den andre, of bestemme hva den andre skal få lov til eller ikke. Tror egentlig det oftest er problemet, som får forholdene til å rakne over tid. Det er kanskje søtt i starten, men over tid så er det slikt som tærer på. Og så begynner man å gnage på alle de småtingene som egentlig ikke betyr noe, men som fort brukes for å få utløp for den innebygde frustrasjonen.

Skjult ID med pseudonym Ertaberta ma. 28 nov. 11:41

Hvis man omtaler en evt fremtidig partner som "motparten" allerede før man har møtt vedkommende, er det vel hull i bøtta, og lite håp😀

(mann 46 år fra Oslo) ma. 28 nov. 11:46 Privat melding

LOL Godt observert og kommentert @ertaberta. Den slo meg ikke med en gang. Måtte lese godt gjennom eget innlegg for å se om jeg hadde gjort den feilen. Heldigvis var ikke det ordet i mitt innlegg. 😄

Skjult ID med pseudonym Råtass ma. 28 nov. 11:47

@ oldtimer

Du er meg en fin en, dine følgende utsagn er interessante:

"Men mitt inntrykk er at kvinner er mer bitre enn menn.
Livet går videre hos menn mens livet til kvinner stopper opp."

"Det er umulig å planlegge fremtiden før man har blitt godt kjent med hverandre, dessverre så er det alt for mange her inne som vil ha alt på plass før man har møtt motparten.
Pluss at mange kvinner er ikke villige til å forandre livet sitt, er mitt inntrykk."

Det kan synes som om du har større issues, enn hva som kan sies om en som skulle kjenne på bitterhet ved ved å bli sveket.

"kjærester kommer og går" - Ja, det er ikke mitt mantra, jeg vil gjerne søke etter den som har litt annen filosofi/ambisjoner som grunnfundament.

Skjult ID med pseudonym Råtass ma. 28 nov. 12:08

Rart at det i denne tråden ble så stort fokus på hat og bitterhet.

Jeg kan ikke skjønne at det skulle være noe rart i å føle skuffelse og bitterhet ved å bli sveket. Det må da være noe av det mest naturlige å føle på. Det får jo store konsekvenser, og rokker ved livene våre, samt alt vi har bygd opp rundt dette.

Jeg er ikke uvenn med noen av mine tidligere partnere, men de kan på ingen måte karakteriseres som venner heller. Mor til mine barn er den som har skuffet meg mest, og det satte sine vonde spor. Men jeg samarbeider bedre enn mange om våres felles barn. Jeg har gjort mye for å holde en god tone, samt være på tilbudssiden i denne relasjonen. Det fungerer godt sett i lys av situasjonen.

Det å ikke ha noen som venn, eller ikke ønske å ha noe med en person å gjøre, kan ikke sidestilles med at man drukner seg i hat og bitterhet ovenfor denne personen.

Skjult ID med pseudonym Ertaberta ma. 28 nov. 12:19

Bitterhet er veldig legitimt etter å ha blitt sveket, tenker jeg. Det som forundrer meg mer enn det, er at det klages og gnages over andres bitterhet. Hvordan har man fått kjennskap til den? Kan det være at man selv klager og gnager en del, og dermed virker som en magnet på andre negative individer? Og hvor går grensen for enkelte, før man trekker konklusjonen at det andre forteller, har utspring i bitre følelser? Kan man ikke dele noe særlig, før man får bitterstempelet? Er ørene til mottager fininnstilt, eller har vedk en bitter innstilling selv, uten å vedkjenne seg den, og er "flink" til å skyve egen negativ atferd over på andre?

Skjult ID med pseudonym Råtass ma. 28 nov. 12:49

@gille

Fikk du et oppgjør med disse vennene som visste om dette, eller hvordan fikk du det ut av systemet ?

Sliter x nå, pga det som skjedde den gang, eller skyldes det andre ting ?

Skjult ID med pseudonym Oldtimer ma. 28 nov. 12:56

Vi er alle ulike Adameus.
Du er deg og jeg er meg, sånn er livet... samme med deg Råtass.

Om dere vil se livet og forhold på en annen måte enn meg så kan jeg ikke nekte dere det.

Er vel en grunn til at jeg har ett godt vennskap med mine ex,ser.... fordi jeg ikke gidder å krangle.
Vokser man fra hverandre så vokser man fra hverandre, sånn er livet.

Skjult ID med pseudonym Råtass ma. 28 nov. 13:57

@ Oldtimer

Ja vi er alle ulike, men jeg opplever at de fleste uansett personlighet, er opptatt av at man vil bli behandlet på en måte som en vet avsender vil forvente i motsatt fall.

Bra du har et godt forhold til dine kvinnelige ekser, tross dine solide generaliserende utsagn om kvinner her i denne tråden. Vet ikke hva som trigger de hos deg, men jeg tolker det ikke dithen at det ligger positive erfaringer til grunn for de uttalelsene :)

(kvinne 51 år fra Østfold) ma. 28 nov. 14:25 Privat melding

Råtass,- jeg har tatt oppgjør m de vennene jeg vet et mottagelige for sånt, så sen biten er ute av systemet. At akkurat denne exen sliter m å oppføre seg normalt , har m hvordan jeg tilslutt, etter å ha blitt psyket ned, satt ned foten ( han truet, gjorde hærverk mm) og anmeldte ham . Jeg er ferdig med det for lengst, mens han unngår meg som om jeg var pest 😂😂 men han ville gjerne være FB-venn, go figure 😂😂😂

(kvinne 51 år fra Østfold) ma. 28 nov. 14:32 Privat melding

Og det å snakke om såre følelser i forbindelse med vonde brudd er ikke det samme som å være bitter, Oldtimer. Jeg kjenner også flere menn som er utrolig bitre etter brudd, så den går begge veier, faktisk

(mann 46 år fra Finnmark) ma. 28 nov. 14:37 Privat melding

,jeg føler på bitterheten dessvetre. Er ikke bitter på ho spesielt, heller det at vi ikke klarte det. Bittert fordi alt man trodde på og drømte om ble ødelagt

Skjult ID med pseudonym Oldtimer ma. 28 nov. 14:40

Ingenting som trigger meg ang kvinner Råtass, jeg begynner bare å bli drittlei uærlighet og skuespill.
Begynner å bli lei folk som kun er tøffe på nett, gjelder både menn og kvinner.
Derfor prøver jeg å ikke være på nett så mye lengere.
Når det gjelder damene her på forumet, dem er så sære så det er ikke verdt å kaste bort noe tid på.

Skjult ID med pseudonym lilleulv ma. 28 nov. 14:44

@Oldtimer
Du er akkurat like bitter, og med like dårlig selvinnsikt, enten du skriver med eller uten pseudonym. Rart alle andre har feil, og du er ufeilbarlig.

Skjult ID med pseudonym Ertaberta ma. 28 nov. 14:46

Hva er det som er sært med damene på Forum? Misliker du damer som er smartere og mer taleføre enn deg, Oldtimer? Eller damer generelt?

Skjult ID med pseudonym Oldtimer ma. 28 nov. 14:53

Dere får mene hva dere vil, jeg er rimelig trygg på meg sjøl.

Er det ikke deilig da dere, at vi alle er født forskjellig.

(kvinne 51 år fra Østfold) ma. 28 nov. 14:53 Privat melding

Som Råtass skrev tidligere, så er det helt naturlig å være sår og bitter etter et vondt brudd,- om man nærer bitterheten når det har gått langt, er mer problematisk. Synes også det var kjipt å flytte fra faren til barnet mitt, (ikke pga utroskap) etter 10 år. Man har trodd på og investert tid og følelser så deg er helt naturlig. Ved utroskap er det mer å bearbeide, og tar nødvendigvis lengre tid.

(kvinne 51 år fra Østfold) ma. 28 nov. 14:55 Privat melding

Er "vi" forumsdamene tøffe på nett? Men ikke ellers? Og sære? Hvordan vet du det, Oldtimer ?

(kvinne 37 år fra Akershus) ma. 28 nov. 14:56 Privat melding

Så fint at man kan defineres så godt på forum at alle vet at jeg er sær da :)

Skjult ID med pseudonym lilleulv ma. 28 nov. 15:04

Han har ikke draget på dere, det er derfor han er bitter. Det er svært lett å lese enkelte.

Skjult ID med pseudonym rumpabar ma. 28 nov. 15:05

@Oldtimer
Jeg skjønner ikke dette. Du skriver at det ikke er noe som trigger deg ang. kvinner.

Hvorfor på sukker da?

Skjult ID med pseudonym Ertaberta ma. 28 nov. 15:45

Det føles naturlig å spørre: hva synes du om dere Forummenn da, Oldtimer?

Skjult ID med pseudonym Oldtimer ma. 28 nov. 15:57

Grunnen til at jeg er på sukker er fordi jeg ser etter en selvsikker oppegående kvinne som vil tilbringe litt tid sammen med meg, som ikke har behov for å løse alle verdens problemene på en gang eller som trenger å leke psykolog hver gang hun ikke forstår at folk tenker forskjellig.

Når det gjelder mannfolka på forumet..... så kan jeg forstå hvorfor kona / samboer / kjærsten forlot dem.

Det eneste jeg angrer på ang sukker var at jeg burde tatt kun 1 mnd og ikke 6.

Skjult ID med pseudonym rumpabar ma. 28 nov. 16:02

@Oldtimer
Fult mulig å logge av slette profil.
Må ikke være her 6 mnd. selv om det er betalt for.

Forøvrig: Lykke til:)

Skjult ID med pseudonym Ertaberta ma. 28 nov. 16:05

Takk for svar, har du funnet hun selvsikre og oppegående allerede, siden du angrer, Oldtimer? Du vet at det er frivillig å kikke på profiler, sende og svare på meldinger OG være på Forum? Om man ikke føler at noe gir valuta for pengene er det nok helt greit å ikke være pålogget. PS: det er ingen som leker psykolog her på Forum, det kalles refleksjon og utveksling av meninger/erfaringer.

Skjult ID med pseudonym Oldtimer ma. 28 nov. 16:06

Det er da bare å overse meg det hvis det plager dere at jeg ikke tenker likt med dere.
Dere bor her, jeg er bare innom.

Skjult ID med pseudonym Ertaberta ma. 28 nov. 16:24

Det går heldigvis begge veier, det med å overse👍

(mann 46 år fra Finnmark) ma. 28 nov. 20:09 Privat melding

make love, no war ;)

(kvinne 51 år fra Østfold) ma. 28 nov. 20:22 Privat melding

Samen, enig 😉