Alle innlegg Sukkerforum

Silkehansker?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Coma sø. 4 des. 2016 14:28

Jeg har vokst opp i en familie hvor det har vært vanlig å snakke om ting, uansett hva det måtte være. Poenget har vært å "lette sitt hjerte", få ting opp i dagen, ikke gå å gruble.

Jeg blir derfor overrasket og forundret over at dette stort sett ikke fungerer i de forholdene jeg har vært i. Og i den forbindelse lurer jeg på om vi er en generasjon med ekstremt hårsåre individer? Det skal liksom ingen ting til før alle pigger er ute og forsvarsmekanismene slår inn. Tåler vi ikke å få kritikk, selv når den er berettiget?
Er det virkelig meningen at man ikke skal kunne dele sine tanker og begymringer uten at det blir krisemaksimering, - og begynnelsen på slutten av forholdet?

Konkret eksempel: I mitt siste forhold oppdaget jeg at han fortsatte å chatte med andre damer, noe som gjorde meg veldig urolig. Tok det opp med ham på en veldig "pedagogisk" måte; "Jeg blir veldig lei meg når du chatter med andre damer". Det tåltes ikke og fokuset ble rettet mot meg. Det var jeg som var sjalu og kontrollerende.
Ja, kan godt innrømme at jeg blir redd og sjalu i slike situasjoner. Men man skal vel kunne snakke om sånt, finne en løsning, - sammen?
Eller har de fleste levd et så jævlig beskytta liv at man må ta på seg silkehansker og godta absolutt alt av unoter for at ting ikke skal gå på tverke?

Skjult ID med pseudonym hmmmm2 sø. 4 des. 2016 14:36

Helt klart at man ikke skal finne seg i slikt. Det kommer garantert ikke til å vare når han oppfører seg slik. Enten er han hjernedød eller så vil han noe annet. btw jeg er mann.

(mann 39 år fra Oslo) sø. 4 des. 2016 14:39 Privat melding

Jeg tror det vanskelig kan sies å være en kvalitet som har endret seg fra forrige generasjon til denne. Kanskje heller at du har kommet fra en litt uvanlig familie etter norske forhold å regne?

Åpen kommunikasjon har sjelden vært et norsk varemerke. Vi har en kultur som tradisjonelt har vært preget av å unngå konflikt, ved å simpelthen ikke snakke om den. Om noe, så har det kanskje vært internasjonaliseringen som har medført at vi har gått i motsatt retning?

Skjult ID med pseudonym snekkeren sø. 4 des. 2016 14:39

Høres mere ut som om han har noe å skjule siden det blir en reaksjon på et slikt spørsmål.

Selv har jeg to svært gode veninner som jeg alderi vil bryte kontakten med. Men det betyr jo også at jeg ville pressentere en kommende kjæreste for de når det faller seg naturlig!

Skjult ID med pseudonym Coma sø. 4 des. 2016 14:57

Er det altså slutt på den tiden man kan krangle så busta fyker og deretter ha heftig Make-Up sex?
Har dere vokst opp med at alle følelser skal undertrykkes? Har dere aldri opplevd krangling og kjefting? Men også motpolen...foreldre som lytter til bekymringer og kommer med gode råd?
Jeg vet jeg er ganske god på å sette ord på ting...og når det er følelser i sving i tillegg så er det ikke alltid det kommer ut på en rolig og saklig måte. Ergo spørsmålet: Må man alltid ta på seg silkehanskene og stryke medhårs?

Skjult ID med pseudonym Balder sø. 4 des. 2016 15:17

Jeg kjenner meg lit igjen Coma sin beskrivelse. Min tidligere bedre halvdel begynte i slutten av 30 åra å fly på byen. Hun pleide å være like hjemmekjær som meg. Det som virkelig bekymret meg var at hun mister alle hemninger når hun drikker, og hun hang rundt halsen på alle hun møtte. Når jeg luftet min frustrasjon, ble jeg stemplet som som sjalu og kontrollerende.
Når det er sagt, så syns jeg ikke noe særlig om å "snakkerett fra levra" heller. Diskusjoner fungerer bedre hvis man tenker seg om et lite øyeblikk før man snakker, det er ikke noe poeng i å fornærme den man diskuterer med. På den tredje siden, i et nært forhold bør det jo være rom for å tenke høy uten å bli stemplet som ond eller dum. Jeg ønsker meg i alle fall et kjæresteforhold som er "oss mot verden."

(kvinne 47 år fra Vestfold) sø. 4 des. 2016 15:36 Privat melding

Nå er jo som kjent "angrep det beste forsvar", som det så fint heter, og klart; har man ikke helt rent mel i posen sin, så er det lettere å snu kanonen og skyte den andre rett ned i stede... Når så det er sagt, så synes jeg jo det er en forskjell på "krangle" og krangle også. Jeg er vel kanskje ikke den mest "kranglete" typen; er ikke så glad i kjefting og smelling, og barna mine sier de kan telle på en hånd de gangene jeg har vært sint i deres oppvekst. Ordet "mild" har jeg ofte hørt om meg selv, og jeg blir sjelden høyrøstet sint, eller veldig usaklig. Men jeg er jo ikke konfliktsky av den grunn; jeg kommer også fra et hjem hvor vi snakket om det meste, og jeg har en pedagogisk utdannelse som tilsier at nødvendigvis så møter man konflikter og uenigheter på sin vei... Og jeg synes det er helt greit med en diskusjon, eller en krangel, så lenge denne er konstruktiv og ikke man går inn for å såre den andre mest mulig. At problemer og uoverensstemmelser dukker opp; det gjør de, men det er jo den enkeltes ansvar hvordan man gir uttrykk for dette i en krangel. Går man til angrep ala anklagelser og beskyldninger, så møter man jo også en mur av forsvar hos den andre. Det å bevare fatningen litt oppe i "kampens hete", og faktisk tenke litt på hva man sier, det er gull verdt det... For ord som blir sagt, kan ikke taes tilbake, og er de graverende nok, så blir det et lite sår som sent gror...

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 4 des. 2016 16:11

'Krangel' gjør seg best som saklig diskusjon m/gjensidige innrømmelser.

Skjult ID med pseudonym Smarten sø. 4 des. 2016 16:23

Datet ei litt av og på som til stadighet var pålogget her. Konfronterte henne med dette da jeg ville det bare skulle være oss. Ble kalt sjalu og kontrollerende da gitt. Det ble ikke oss for å si det slik, lykke til videre.

Ellers er mange hårsåre og tåler ikke sannheten idag. For egen del er det litt vanskelig da jeg alltid er ærlig og oppriktig og folk får det ærlige svaret, selv om det ikke alltid høres best ut i deres ører, deal with it.

Å krangle og heve stemmen litt ser jeg på som et sunnhetstegn, det er følelser i sving, motparten er likegyldighet, og det er ufattelig skremmende !

Hurra for heftige fights og enda heftigere makeup-sex !

Skjult ID med pseudonym Coma sø. 4 des. 2016 16:46

I utgangspunktet er jeg også enig i at det som gnager først må prøve å løses på en fornuftig og saklig måte. MEN når det ikke fungerer eller motparten "låser seg" allerede der og da, så er man jo bare et menneske selv også...som kanskje har en tornado av følelser inni seg. Da er det lett for at det blir både tårer og en hevet stemme.
@Smarten. ..jeg har nok samme tanker om dette som du har.

Skjult ID med pseudonym my sø. 4 des. 2016 16:50

First put on the makeup, then have sex?
Ja hvorfor ikke.

Skjult ID med pseudonym nomdeplume sø. 4 des. 2016 17:03

'Coma'
Man skal ingenting i et forhold annet enn hva man blir enige om, mener jeg. Noen enigheter kommer som følge av avtaler, andre som følge av erfaringer.
Ditt eksempel vil gi dere en erfaring som kan ende i masse forskjellig. Her er et par forslag:
-at han blir ekspert på å skjule chattingen sin for å unngå konfrontasjoner
-at du ikke tør ta opp ting du føler kan ende i en krangel
-at han krøller seg til en ball og blir mutt neste gang du konfronterer han med noe
-at han gjør ting som er uakseptable fordi en krangel med påfølgende bli-glad-igjen-sex er forfriskende
-at du kaller alt mulig uakseptabelt for å få bli-glad-igjen-sex
-etc.

Jeg er ikke vokst opp i et hjem hvor det var naturlig å snakke åpent. Krangling har jeg nesten ikke opplevd, men jeg ser verdien i åpenhet med en partner, så jeg ville som deg tatt det opp om jeg var usikker på noe. Partners reaksjon vil være avgjørende for veien videre.
Men det er sant det, for tiden lar folk seg fornærme av det meste og gjør det til et poeng som ofte dras langt ut over sakens proporsjoner.
Jeg tror ikke det handler om åpenhet i barndomshjemmet, men en slags trend i tiden. Problemet er at det virker som om man er et dårlig menneske når man fornærmer noen, og det er jo bare tull etter mitt syn.

Skjult ID med pseudonym Writern_67 sø. 4 des. 2016 18:54

'Chatte med andre damer', skjedde dette her på sukker eller lignende? Eller snakket han med vennene sine på messenger? Det er en viss vesensforskjell der.

Selv deaktiverer jeg her når jeg har noe gående med ei dame, men fortsetter å snakke med vennene mine på messenger, og der foregår det ikke sjekking.

Skjult ID med pseudonym Coma sø. 4 des. 2016 19:19

@writern
Det var snakk om flørte-chatting, ja. Jeg har ikke noe i mot at partneren min holder kontakt med gamle venner av motsatte kjønn. Problemet er når Sukker, Tinder og happn-bekjentskaper blir med over på FB. Da blir plutselig FB en egen sjekkearena.
Når partneren min ikke kan åpne meldinger eller snap'er han får når jeg sitter ved siden av ham, har vi et problem. Det er ikke et sånt forhold jeg vil ha.

Skjult ID med pseudonym Writern_67 sø. 4 des. 2016 19:45

@Coma: Enig, sånn holder man ikke på.

(kvinne 47 år fra Vestfold) sø. 4 des. 2016 19:54 Privat melding

@Coma
Da handler det jo om litt mer enn bare en vanlig hverdags krangel om sokker og dolokk.... Han typen der levde jo dobbelt han; i et forhold med deg, samtidig som han hadde andre "forhold" ved siden av, som du ikke skulle ha noe innsyn i... Det er jo hverken ærlig og redelig, eller overhodet holdbart....

Skjult ID med pseudonym Wendy sø. 4 des. 2016 19:54

Hei :-) Gutter trenger utfordringer. Det er derfor en liten jobb som må gjøres for å holde interessen hans oppe. Men det er ikke nødvendigvis så mye som skal til. Gjør deg selv litt kostbar. La han kjempe litt for oppmerksomheten din. Så blir han nok mer oppmerksom på deg og mindre interessert i å chatte med andre. Han er helt sikkert glad i deg, ellers hadde han ikke vært sammen med deg. Med litt spill i hverdagen får forholdet en ny dimensjon. Dra fordel av konkurransen og gi de andre damene "a run for their money". Og ja, jeg er enig i at det ideelt sett ikke burde være sånn, men dette er likevel en realitet. Bruk den for det den er verdt. Kanskje du til og med kommer til å synes det er spennende? Masse lykke til :-)

Skjult ID med pseudonym Coma sø. 4 des. 2016 20:17

Vil presisere at forholdet er over. Han fikk muligheten til å "rydde opp", noe han tydeligvis ikke var interessert i.

Men denne tråden handler ikke konkret om akkurat denne problemstillingen. Jeg tenker generelt på alle utfordringer man møter på når to individer av forskjellig kjønn og med ulik bakgrunn skal få et forhold til å fungere.
Det som er vanlig skikk og bruk...men som partneren din tydeligvis ikke har fått med seg...f.eks. at han/hun vier mer oppmerksomhet til mobilen sin i en nær sosial setting, enn han gjør til sine omgivelser.
Eller at han/hun er en type som kommenterer saker på nettet og ordlegger seg på en sånn måte at det er beyond lavmål.
Erfaringene mine tilsier at "ingen" tåler å få høre at de gjorde en feil. Det er ingen som er ydmyke og sier "Ok, beklager...jeg gjorde en feil og skal skjerpe meg".
I stedet virker det som om de blir "irettesatt" for første gang i sitt liv (- og det er kanskje her problemet ligger også?)

Skjult ID med pseudonym Writern_67 sø. 4 des. 2016 20:50

Jeg klarer å ta i mot rettledning selv altså, de gangene jeg feks har bommet på en kommentar på nett. Og det har jeg gjort, der det har vært utilsiktet misogynisk feks, og har etter konfrontasjon beklaget og begått adferdsendring. Så når jeg nå skal skjelle ut en kvinnelig politiker feks, så er alltid kontrollspørsmålet: k'unne jeg skrevet dette om vedkommende var en mann?' Om ikke, omformulering.

Poenget er at så lenge det i det minste er sånn passe saklig, så bør man kunne ta en diskusjon.

Skjult ID med pseudonym my sø. 4 des. 2016 20:51

Ydmykhet nok til å tåle irettesettelse eller konstruktiv kritikk må læres, og krever selvinnsikt hos mottager. Kommer noen ganger med alderen, men noen ganger aldri. Smart å finne ut sånt fort som fy.
Det er faktisk viktigere enn den attraktiviteten som det snakkes om i en nabotråd. Hva skal jeg med alle kvinners våte drøm hvis han viser seg å være så full av seg selv at han blir en furten guttunge når jeg ber ham legge vekk mobilen?

Skjult ID med pseudonym Writern_67 sø. 4 des. 2016 20:58

Folk er forskjellige, noen tåler en støyt, andre er skjøre og unike snøkrystaller. :)

Skjult ID med pseudonym Coma sø. 4 des. 2016 21:10

@My
Der sier du det! Men er det ikke vel mye furting ute å går? Og ikke nok med at det furtes...det er liksom ikke måte på! Fra å være "drømmedama" den ene dagen er du neste dag plutselig fått status som et monster det er best å kvitte seg med, - pga noe man faktisk kunne ha løst med en konstruktiv dialog.
Men det er vel uansett ikke snakk om ekte kjærlighet da...den skal vel som kjent tåle og utholde alt.

Skjult ID med pseudonym my sø. 4 des. 2016 21:14

Hahaha! Akkurat. Blir de oppdratt til å tro på sånt tøv, får vi en generasjon nevrotikere som ingen orker å være sammen med forbi første ... ordentlige samtale.
Glad jeg er gammel nok til ikke å ha blitt innpodet med hvor jævla unik jeg var.. eller er.
Men det er dessverre også noen glassbobler der ute på min alder, så det er best å ta en syretest på alle fortest mulig på eller rett etter første date.

Skjult ID med pseudonym Writern_67 sø. 4 des. 2016 21:19

Det jeg imidlertid ikke orker er passiv-agressive tekstmeldinger der problematiske ting tas opp som lyn fra klar himmel fordi en ikke tør snakke ansikt til ansikt.

Skjult ID med pseudonym my sø. 4 des. 2016 21:22

Eller ikke har fått anledning til det, fordi hen aldri har tid å møtes?
(Traff der serru)

Skjult ID med pseudonym Coma sø. 4 des. 2016 21:27

@My
Er selv født på 70-tallet og mannfolka jeg har erfaring med er også født innenfor det tiåret. Tenker ergo med gru på de curlingbarna som vokser opp nå.

Nå bruker jeg ikke å fyre meg opp unødvendig bare for å teste "persillebladtendensene", men kjenner at det hadde vært veldig greit å møte en mann som faktisk vil "kjempe for kjærligheten" når det trengs.

Skjult ID med pseudonym Coma sø. 4 des. 2016 21:48

@My signerer
...eller fordi man ikke vil ødelegge stemninga når man først møtes, for erfaringsmessig VET man at det vil bli et helvete og man blir aldri tilgitt for å ha pirket borti "mors lille Ole".
Har selv fyrt av noen sånne meldinger, men det har vært i fortvilelse over å ikke bli sett og respektert....gjerne etter å ha blitt "ghostet".

Skjult ID med pseudonym my sø. 4 des. 2016 21:57

De gangene jeg har sendt duste-sms'er, er det fordi han ikke var tilgjengelig (uinteressert antagelig). Har jeg ham først foran meg, er det ingenting som stopper meg, men det er kattepusen som styrer meg - ikke dragen. Ting kan sies på flere måter. Og om jeg så skal sitte på hendene mine og bite tungen til blods, så skal jeg lykkes i å frem budskapet mitt slik at vi begge beholder vår verdighet.

Skjult ID med pseudonym my sø. 4 des. 2016 22:00

* i å få frem budskapet

Skjult ID med pseudonym Writern_67 sø. 4 des. 2016 22:06

Nå snakket jeg om slike som kommer rett etter du har kommet hjem fra å ha tilbragt flere dager sammen, med adskillige anledninger til å snakke.

Skjult ID med pseudonym my sø. 4 des. 2016 22:23

Ok. Kleint.

Skjult ID med pseudonym Balder sø. 4 des. 2016 22:26

Min (begrensede) erfaring med kvinner tilsier at de problematiserer mer en menn. Det er nok en grunn til at 90% av alle brudd (Nei, jeg har ikke kilden, men jeg så det på TV en gang. Heeelt sikkert sant da) skjer på damenes initiativ.
Et annet problem er at kvinner generelt bruker (og forstår) hint mer enn menn. Hun kan mene hun har gitt klar beskjed om hva hun synes om en eller annen uvane han har feks. Mens han ikke har skjønt bæret. Så, når hun endelig lar dragen vinne over pusekatten, for å referere til my over her, så kommer det som lyn fra klar himmel på mannen.

Skjult ID med pseudonym my sø. 4 des. 2016 22:33

Tommel opp Balder. Vi må temme dragen og la pusekatten formidle budskapet, og stille flere kontrollspørsmål for å se om han har oppfattet budskapet.
Men så! Hvis det er oppfattet - og ignorert,,,
DA slippes dragen løs, hahahaha!

Skjult ID med pseudonym Coma sø. 4 des. 2016 23:16

@Balder
Men så til den store frågan: Hvordan reagerer du på korreks (som du innerst inne vet stemmer)?
Jeg snakker ikke nå om banale ting som opp/ned på doring og klemming på tannkremtuben.
Er det fosterstilling i dusjen mens du roper på din mor, eller klarer du faktisk å se det store bilde der alt ikke dreier seg om å redde kun sitt eget skinn?

Skjult ID med pseudonym my sø. 4 des. 2016 23:23

Unnskyld at jeg spør Coma, men hva i all verden er det du har truffet på?
Eller hva var det som traff ham?

Skjult ID med pseudonym Coma sø. 4 des. 2016 23:33

@My Han? Hahaha! Vi snakker om flere her...og det er grunnen til at jeg startet denne tråden 🙄
Synes det er rimelig bekymringsfullt at et forhold ikke kan overleve litt konstruktiv kritikk...sogar en krangel. Men har vel til gode å møte en "fighter" da 🙂

Skjult ID med pseudonym Balder ma. 5 des. 2016 00:29

@Coma
Jeg var nok, om ikke i fosterstilling i dusjen, dårligere på å takle kritikk før. Da fant jeg som regel på unnskyldninger og påstander om at "jeg gjør ikke sånn lenger."
Nå har jeg lært meg at et "unnskyld" tar meg mye lenger. (Kanskje jeg har blitt voksen allikevel?)
På den annen side, det kommer jo an på hvordan og fra hvem kritikken kommer. Kommer det fra noen som egentlig ikke "har noe med det" eller som jeg ikke bryr meg om hva måtte mene så har jeg blitt veldig flink til å si ja og ha, og fortsette som før når de snur ryggen til. Ikke at jeg er konfliktsky i utgangspunktet, men jeg gidder ikke forsure livet med å krangle med folk om uviktige detaljer.

Skjult ID med pseudonym Hrafn ti. 6 des. 2016 19:01

@TS: Kanskje du burde gjort noe for å fange interessen hans igjen?

Skjult ID med pseudonym my ti. 6 des. 2016 19:08

Sett deg på ansiktet hans. Det merker han kanskje.

Skjult ID med pseudonym Writern_67 ti. 6 des. 2016 19:15

En real facesitting har det med å skape ny oppmerksomhet ja.

Skjult ID med pseudonym Balder ti. 6 des. 2016 19:22

Hvorfor tenker jeg på monty python nå?

Skjult ID med pseudonym my ti. 6 des. 2016 19:34

Tja..

Skjult ID med pseudonym my ti. 6 des. 2016 19:37

Eller sett deg på mobilen hans når den vibrerer og si med et smil, "Det finnes en app for alt! Tusen takk for den fine vibratoren kjære! Endelig går det for meg óg!"

Skjult ID med pseudonym Ertaberta ti. 6 des. 2016 19:39

Hehe, du er et oppkomme, my😄 Fnis, fnis🙊

Skjult ID med pseudonym blingbling ti. 6 des. 2016 19:43

https://m.youtube.com/watch?v=Dax_tnZRExc

Skjult ID med pseudonym Coma ti. 6 des. 2016 19:47

Siden dere som kommenterer her er single selv, så antar jeg dere heller ikke har vært "spennende" nok i forholdene dere har hatt da? ;-)

Men tråden sporer av, - spørsmålet mitt er deres opplevelse av en partners evne til å ta konstruktiv kritikk :-)

Skjult ID med pseudonym Ertaberta ti. 6 des. 2016 19:54

Det er vel ikke alltid slik at avsender og mottager av kritikk er enige om dens karakter? Jeg kjenner bjeffete damer som mener at de er samlet og konstruktive i sin kritikk, og som tar andres konstruktive kritikk av dette igjen som ondskapsfull klaging, eller i beste fall tomt pjatt.

Skjult ID med pseudonym my ti. 6 des. 2016 19:56

Øøhh, jeg tror han hadde tatt det hintet, kanskje til og med utfordret appen. Men det er sant, dette er jo ingen erfaring.
Min erfaring er at de tåler konstruktiv kritikk, så lenge de forstår at det er dét det er. Min vi damer kan jo ha en pussig måte å si ting på noen ganger, så..

(mann 38 år fra Nordland) ti. 6 des. 2016 19:56 Privat melding

Lette sitt hjerte ja. Er vokst opp med samme regel. Hvis man ikke snakker om problemene, så vedvarer dem bare. Man går å dveler på det til man blir tøvete. Redsel, usikkerhet, mistenksomhet, frustrasjon osv. Da er det bare tidsspørsmål når det brister likevel. Og da kan det være for mye for sent til å fikse det.

(mann 48 år fra Vestfold) ti. 6 des. 2016 20:03 Privat melding

Har ikke noe problemer med å ta kritikk fra partneren. Vet ikke helt om det er alder eller livserfaring eller kanskje begge deler, men jeg synes det er et poeng å være ydmyk hvis det er noe partneren opplever som et problem med meg. Da vil jeg høre nøye og ta kritikken til meg. Anser det Forøvrig som helt usannsynlig at jeg skal havne i et forhold hvor jeg blir utsatt for usaklig kritikk, smålig sjalusi og ubegrunnet mistenksomhet. Blir jo ikke sammen med en sånn usivilisert dame for svarte.

Skjult ID med pseudonym Coma ti. 6 des. 2016 20:05

@Andreas
Akkurat :-) Skulle ønske flere skjønte dette. Men hvordan reagerer du om partneren din påpeker noe i forholdet som gjør henne usikker og kanskje sjalu?

Skjult ID med pseudonym my ti. 6 des. 2016 20:10

Hahahaha! Tror du ja, Teodor. Søtt navn forresten. Utrolig hva enkelte kattepuser kan vise frem av skjulte egenskaper når de først har deg i sin hule hånd.

Skjult ID med pseudonym my ti. 6 des. 2016 20:12

Coma
Som i "jeg syns egentlig han kameraten din er mye hottere enn deg"?
Sånn liksm?

Skjult ID med pseudonym Coma ti. 6 des. 2016 20:17

@Teodor
...så spørs det hvor hver enkelt trekker sin (moralske) grense da?
Noen synes det er greit å flørte-chatte med andre så lenge det bare er på det nivået, andre synes dette er ugreit. Hvem bestemmer hva som er smålig sjalusi og hva som er "begrunnet" sjalusi/mistenksomhet?

Hadde det vært greit om dama du var sammen med sa "Du Teodor, jeg blir så fryktelig lei meg og usikker når du til stadighet trykker liker på bildene av xxxxxx" (xxxxxx = fin singel dame på FB som stadig legger ut "poseringsbilder" av seg selv...og som partneren din ikke vet hvem er...kanskje er det ei her fra Sukker?).

(mann 48 år fra Vestfold) ti. 6 des. 2016 20:28 Privat melding

Men hallo, jeg vil jo ikke trykke "liker" på poserende bilder av single damer på Facebook! Ikke på bilder av single damer i det hele tatt. Jeg vil overhode ikke gi den typen oppmerksomhet til andre kvinner om jeg er i et forhold. Med mindre det er kvinnelige slektninger av meg eller noe. Da er det jo hyggelig å gi komplimenter. Men ellers, nei. Så det er det jeg mener, en partner av meg vil ikke trenge å tenke på en slik problemstilling, og heller ikke jeg for den del.

Skjult ID med pseudonym Coma ti. 6 des. 2016 20:37

@My
Har litt tregt for det i kveld kjenner jeg
:-P ...usikker på hva du mener...men det blir som om jeg skulle sitte å "like" bildene av broren til venninna mi, - som plutselig har vokst til og blitt en skikkelig hunk! ;-)
Tenker jeg det der jeg sitter å scroller? Sikkert. Gjør jeg noe med det? Nope, - av respekt for partneren min. Han skal slippe å få smurt bilde opp på nyhetsfeeden hvor det står "xxxxxx liker dette" (dette = 15 år yngre mann med sixpack, solbrun hud og alt håret i behold).

(mann 48 år fra Vestfold) ti. 6 des. 2016 20:39 Privat melding

Hvis man stadig vekk sitter og chatter og småflørter med personer av det motsatte kjønn mens man er i et forhold, da er det noe alvorlig galt et sted. Det vil jeg påstå.

Skjult ID med pseudonym Coma ti. 6 des. 2016 20:41

@Teodor
Flott! :) ....men du skal vite at andre mannfolk føler de har sin fulle rett til å gjøre dette. Og reagerer du på det er du en crazy, psyko bitch ; -)

Skjult ID med pseudonym blingbling ti. 6 des. 2016 21:03

@Coma: Til din trådstart. 'Forholdene' du nevner er for å låne et begrep "lost in translation". I ekte tilfeller er øynene slik gjensidig kun på/for hverandre - fordi kjærlighet er narsissisme for 2. Det gir ikke redd og usikker/sjalu. Resten av spørsmålet svarer seg selv utfra det.

Skjult ID med pseudonym rumpabar ti. 6 des. 2016 21:09

Vi kan selv velge hvordan vi ønsker å takle kritikk/tilbakemeldinger.

Gikk på et kurs en gang (Disc). Der lærte vi at alle konstruktive tilbakemeldinger er en gave. Litt vanskelig å svelg av og til men mye sant i det😊

Skjult ID med pseudonym Coma ti. 6 des. 2016 21:29

@blind
Så konklusjonen blir da å bryte relasjonen uten å diskutere den aktuelle saken med partneren?...hva om paret har vært sammen i noen år? Skal man forvente en livslang "narsissisme for 2"?

Hva med de situasjonene som ikke gjør deg redd, usikker/sjalu...men forbannet og flau?
Viser til eksemplet over med mobilbruk i en setting der du forventer at partner viser normal høflighet, deltar i en samtale...men hvor vedkommende i stedet har alt fokus rettet mot mobilen.

Bør ikke en voksen person kunne takle at partner da sier: "Jeg synes du var for opptatt med mobilen i går kveld og jeg ble lei meg fordi du ikke virker å være interessert i å bli kjent med vennene mine".

Mine erfaringer i slike situasjoner er at alt går i lås, det er ikke snakk om å ta selvkritikk.

Og igjen; presiserer at her har man prøvd å være veeeldig rolig, pedagogisk osv. osv., selv om lysten til å ROPE har vært sterkt tilstede: "Hva i hælvete! Er du 7 år i hodet og med manglende impulskontroll??!! Det MÅ da gå an å vise normal folkeskikk og røske øynene bort fra mobilen noen timer!"

Men for guds skyld...silkehanskene er på må vite, - og selv da går det jo åt skogen.

(mann 38 år fra Nordland) ti. 6 des. 2016 21:46 Privat melding

@coma

Jeg velger å lytte når folk prater til meg. Er det noe som ikke er greit tar jeg det til meg og skjerper meg. Jeg hadde blitt forbannet på meg selv for å sette henne i den situasjonen, og avsluttet hva enn som forårsaket det. Sjalusi og usikkerhet er noe makkverk å sitte å føle på! Og ærlig talt noe jeg vil ha frabedt selv.

Nei, snakk ut, få alt på bordet så man kan ha et seriøst og solid forhold! :)

Skjult ID med pseudonym Coma ti. 6 des. 2016 22:00

@Andreas
Får du ikke dame nå så vet ikke jeg! :-D

Skjult ID med pseudonym blingbling on. 7 des. 2016 01:18

@Coma: Som jeg underforstått alt har svart - er det funksjonelt og ikke dysfunksjonelt, havner du ikke i situasjonen(e). Eller forholdet. Det kan være årsaken i @Creepers tråd: "Et spørsmål til damene".