Alle innlegg Sukkerforum

Avstandsforhold

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Langtborte fr. 2 jan. 06:51

Hei
Det er nok flere som opplever at dem finner "drømme partnere" som ikke bor hvor en selv bor, her inne på sukker. Er det noen gylden regel en bør se etter, slikt som. Dersom vedkommende ikke nevner ditt fylke, har status vil ikke flytte. Er det en blindvei uansett hvor seriøst det virker som?

Og hvordan blir et avstandsforhold. Kom med det positive. Har tenkt meg ut alt om det negative ;) Det koster jo f. eks å ta fly, båt, tog og lange bil turer. Tar vi oss råd til det? Er det slikt at en spleiser på reisene (dersom det blir slutt så var det ikke den ene som satt med alle utgiftene)? Hvor ofte møtes en normalt (si at en må ha en overnatting)?

Skjult ID med pseudonym åddå fr. 2 jan. 06:58

Dette vil jeg også gjerne vite!!!
Og en annen ting.....hvorfor de som "ikke vil flytte over avstander" og ikke har mitt fylke over de akyuelle fylkene,driver og gir meg hjerter??Jeg har få fylker på min profil,og vil ikke flytte.....så poenget??

Jeg har LITEN tro på forhold over avstander....iallefall om begge har barn.Mye å flytte fra,og hvem skal gjøre det liksom.......?

Og hvor er de LOKALE HELTENE?ha ha ha ha....Virker som ALLE bor i Oslo til tider!

Skjult ID med pseudonym rambutan fr. 2 jan. 08:10

Avstandsforhold går dukken. Den kjære "forsvinner" fra pannebrasken. Så blir det slutt.

Så finner du en ny. Men, unngå dem fra Oslo.

Skjult ID med pseudonym Meg :) fr. 2 jan. 09:41

Jeg tror spørsmålet om avstand er veldig personavhengig. Noen er villig til å ofre mer enn andre om de treffer noen de virkelig liker. Er selvfølgelig ingen fordel at man bor langt fra hverandre, men min innstilling er at det meste kan fikses om begge har et sterkt nok ønske om dette... :)

Skjult ID med pseudonym juni fr. 2 jan. 10:25

Jeg vet ikke om jeg har veldig stor tro på avstandsforhold der ingen egentlig er instilt på å flytte. Men om en av partene har en tanke om at det kunne gå an å flytte til den andre, så tror jeg for min del ihvertfall at jeg hadde tålt godt å treffes sånn bare annenvhver helg og å prøve å lage noen langhelger av og til.

Det kan være mye godt i det å savne hverandre over en tid, og samtidig få tid til å være for seg selv, få pusterom, fordøye inntrykk og finne ut med seg selv hva de betyr disse følelsene man har for den andre.

Dessuten, der hvor den ene er innstilt på å kanskje måtte flytte (der hvor det sees på som en realiserbar mulighet), så åpner det litt opp for nye muligheter og nye måter å organsiere livet på, og det kan jo være både spennende og frigivende.

Jeg tror noen mennesker kan synes det er helt fint å ha et varig forhold med noen som bor en flytur unna, eller en lang togtur unna, og kanskje er det en del som synes at det kunne vært det ideelle. Men det gjelder så langt i fra alle, så det gjelder vel å ha tunga rett i munn før man velger et avstandsforhold der ingen av partene hverken ønsker, eller har samvittighet eller mulighet til å flytte.

Skjult ID med pseudonym juni fr. 2 jan. 10:46

... men et lite tillegg, dersom to blir forelsket, eller betatt, bor langt fra hverandre og ingen vil flytte, og sannsynligvis kommer ingen til å endre på sin motstand mot å flytte heller.

Ja, da får man vel sette seg ned med den emosjonelle kalkulatoren da:
" hvor ofte treffer jeg en mann/kvinne som jeg liker så godt, og som gjør at jeg føler meg levende igjen, både i kroppen i tankene og med alt jeg gjør i hverdagen, og er det verdt å fortsette med denne mannen/kvinnen selv om vi sannsynligvis kommer til å finne ut at det ikke er liv laga fordi vi bor for langt fra hverandre, og ingen av oss kan flytte til den andre? Blir frykten for frustrasjoner for stor, og frykten for kjærlighetssorgen for stor "når" det tar slutt på grunn av for stor avstand, til at jeg ikke klarer å ta for meg av alt det fine vi har sammen mens vi har det?
Eller klarer jeg å sette pris på noe flott jeg har med en annen person selv om jeg ser for meg at det ikke er liv laga over lengre tid?

Skjult ID med pseudonym Langtborte fr. 2 jan. 16:59

Meg :)
Helt enig med deg. Flere har lett å lett. Vært i mange forhold og ja en er jo singel. Sikkert fordi en ikke har funnet den rette enda. Da kan en vente på at de som er for unge, blir eldre, eller gå etter eldre. Eller en kan rett og slett vente til de som er opptatt blir single.

Slikt at dersom en setter begrensninger, kan det være en ikke opplever å møte den fantastiske eller en tar til takke det en får. De fleste har nok venner, familie og jobb der dem bor som gjør at de helst ikke vil flytte. Men hvor ofte er en med vennene og familien i et forhold. En må jo ha gutte og jente klubber for å huske på å møtes. Samt nå har en jo sin bedre halvdel å dele tiden med. Slikt at dersom en flytter så kan en alltid besøke dem. Og da finner en kanskje på mye kjekkere ting enn å bare ta en kaffi sammen. Og venner har den andre som en kan være med og eller en kan i felleskap få flere eller nye venner sammen.

juni
Jepp om ingen vil flytte så kan en møtes som du sier. Må da være bedre det enn å være singel. Over tid om det fortsatt er bra, flytter en nok sammen eller på midten.

"Det kan være mye godt i det å savne hverandre over en tid, og samtidig få tid til å være for seg selv, få pusterom, fordøye inntrykk og finne ut med seg selv hva de betyr disse følelsene man har for den andre." Ja det er den jeg åpner opp for med tanke på avstandsforhold. Har selv vært i forhold med en person som bodde 10min ifra meg, hadde jeg vært i et avstandsforhold å møtts annen hver helg hadde en kjapt "tjent" inn den tiden enn personen jeg var sammen med. Selv er samboer noe jeg vil, men jeg har jo alt her utenom den som kan gjøre meg komplett.

Skjult ID med pseudonym mart1s fr. 2 jan. 17:24

Helt uaktuell problemstilling for meg.
Et forhold der man ikke ser hverandre daglig, er et bekjentskap.
Selv ikke ukependling hadde funket for min del.
Sorry !

(kvinne 40 år fra Akershus) fr. 2 jan. 17:27 Privat melding

helt enig med mart1s...
Det er jo ikke mulig å bli kjent med noen som bor 50 mil unna ...vel ikke umulig .. men det vil jo ta lang tid før du vet om dette er noe du vil satse på ,

Skjult ID med pseudonym tekopp fr. 2 jan. 17:58

Som nordlending her på dette søring-dominerte stedet (æ bare konstatere, altså ;o) har æ også lurt på det som TS tar opp. Når det gjeld å ta kontakt, har æ kommet frem til følgende:
Dersom mitt fylke ikkje e nevnt, og personen i tillegg har status "vil ikke flytte", så tar æ ikkje kontakt.
Dersom personen vil treffe folk fra alle fylka, men ikkje vil flytte, tolke æ det som at personen ser etter en flyttbar person. Æ e ikkje flyttbar, så da tar æ heller ikkje kontakt.
Altså tar æ kun kontakt med de som ikkje har sagt nåkka om de e flyttbar eller ikkje, eller de som sir de kan flytte, uavhengig av korsn fylke de bor i. Men da må æ også tåle avslag basert på avstand. Når æ har valgt denne måten å gå fram på, så e det fordi æ går ut fra alle har reflektert over kem de vil treffe basert på bosted, selv om det antakelig ikkje e heilt sånn i virkeligheta. Derfor håpe æ på mange flere synspunkta i denne tråden =)

Nåkka æ syns e positivt med avstandsforhold e at når man treffes e det veldig intenst. Man konsentrere sæ om å ha det fint i lag, og hverdagen e litt tilsidesatt. Kan fungere veldig bra ei stund! Når hverdagen kommer har man mange fine stunda å se tilbake på, og som tas med i regnskapet hvis man må revurdere forholdet.
Og det å glede sæ til å treffes e også kjempekoselig!
Trur ikkje æ vil gå så langt som å kalle det umulig, men det e jo helt klart litt vanskeligere. Likevel, æ vil ta sjansen ;o)

Skjult ID fr. 2 jan. 18:32

Nå ble jo tråden negativt ladet. Ja alle vet at det ikke er bra med avstand. Men for oss som ikke lykkes, må prøve å ha litt lys i tunellen å ta det en får. Om det så er laaaangt borte. (Er bare ensom, uten venner, hobbyer, dårlige erfaring, alt er galt). Nok om det.

Skjult ID med pseudonym Langtborte fr. 2 jan. 18:41

Juni
10 poeng til din emosjonelle kalkulator. Sjalusi, kontrollereden kan nok bli et problem og savnet. Men det er da en har tlf hvor en kan ringe å prate sammen. Også kan en glede seg en møtes. Det er jo dyrt med avstand på alle måter, men en er jo to om det så det burde vel hjelpe på.

tekopp
Tror du er inne på noen fakta. Og er en den rette så klarer en å gjøre underverk uansett hvor motstander dem er i starten. Ja det må jo være kjempe bra. En vanlig uke, jobber en, er trøtt, trener litt og er litt med venner. Også savner en kjæresten. Også kommer fredagen, en slipper alt en har å smiler fra øre til øre og kan ikke vente til å møte kjæresten.

Skjult ID med pseudonym zacha sø. 4 jan. 15:58

kan fungere bra en stund...