Alle innlegg Sukkerforum

Hva er din definisjon på en venn ?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Råtass ma. 2 jan. 16:14

Er det noen du har kontakt med ukentlig, månedlig eller årlig ?
Er det jevnbyrdig ønske om kontakt/ tar vedkommende like mye initiativ?

Når går en venn over til bare å bli en bekjent ?

Hvor mange skikkelige venner har du ?

Skjult ID med pseudonym Coma ma. 2 jan. 16:35

Jeg har 2 bestevenninner som jeg kan prate med om ALT; den ene har jeg kjent siden 1.klasse, den andre i ca. 15 år.
Disse to har jeg så og si daglig kontakt med...aner ikke hvordan jeg skulle ha klart meg uten dem <3
Vi kjenner hverandre så godt at vi i ulike situasjoner bare kan veksle blikk for så å bryte ut i latter. Herlig! 😂
Initiativ til kontakt er 50/50.

Har også en nær slektning jeg vil betegne som en nær venninne...men det er vel enkelte ting jeg holder bevisst for meg selv her. Nettopp fordi jeg er i slekt med henne og vet hun kan bli fristet til å fortelle ting videre...
Vi har ukentlig kontakt og begge tar initiativ.

Har også andre venner som jeg ikke har så mye kontakt med annet enn pr. FB, men når vi først møtes så er vi "der" uansett :)) Kjemien, historien vi deler...og jeg er sikker på at de også ville ha stilt opp om jeg trengte dem.

Noen har gått over til å bli bare bekjente...livene våre har bare tatt helt ulik retning og limet i vennskapet er der ikke lenger.

Skjult ID med pseudonym Kiara ma. 2 jan. 16:43

Det varierer hvor ofte jeg ser, og jeg har ingen venner jeg ser ukentlig. Gode venner kan jeg se sjelden, og man bare kjenner vennskapet er der når man møtes.

Jeg er ikke alltid så flink å ta initiativ, og tror jeg kan takke mange av vennene mine for at de har sørget for det gjennom årene. Jeg opplever at i vennskap der det blir ubalanse i initiativ og interesse for hverandre, dør relasjonen ofte ut. Jeg trenger ikke møtes ofte, men interessen for meg og mitt og vice versa, må være genuin når vi møtes. Det må også være en viss balanse mellom å ha det gøy sammen, og det å være åpen om det som er vanskelig og at vi dykker under overflaten når vi snakker sammen. Venner som trenger meg bare når verden raser og ellers aldri er med på noe gøy sammen med meg, er jeg ferdig med. Motsatt føler jeg at venner som bare vil ha kontakt på et overfladisk nivå, ender som bekjente.

En venn går over til å bli bekjent om de kvalitetene jeg nevner over mangler, om vedkommende lyver til meg, oppfører seg på måter jeg tenker ikke er ålreit hos en venn, hvor vi har hobbyer felles og gjør mye sammen uten at relasjonen blir personlig.

Jeg tror kanskje jeg vil karakterisere 4-5 som virkelig nære venner.

(kvinne 51 år fra Østfold) ma. 2 jan. 18:59 Privat melding

Jeg har en god håndfull nære venninner , som jeg har kontakt m jevnlig,-noen i gjeng , andre på siden av disse, og et par-tre nære kompiser , som jeg kan veksle på. Noen har jeg kjent i over 25 år, og noen er helt ferske . Noen pludrer jeg med daglig,- de som ikke er single er oftest opptatt m familie/unger eller andre par, mens min ene single venninne blir "partner in crime" når vi går ut på konsert eller pub. Mange perifere venner, og ettersom jeg har jobbet som jeg har gjort i mange år kjenner jeg ganske mange 😍

Skjult ID med pseudonym Hovmester ma. 2 jan. 19:13

Jeg kan være en venn. Jeg ser at du faller, ser at du faller. Du kan reise deg igjen.

(kvinne 46 år fra Vestfold) ma. 2 jan. 19:30 Privat melding

En venn er ikke definert etter hvor lang tid det går mellom hver gang man møtes; snarere hvordan man har det sammen når man møtes. En venn er en man kan stole på; en man er fortrolig med å fortelle personlige ting man ikke sier til hvem som helst. En venn dømmer deg ikke, og ser deg for den du er. En venn er en du kan ringe til med både gleder og sorger; og en venn dolker deg aldri i ryggen. En av mine beste venner er ei jeg har kjent siden jeg var veldig ung. Av ulike grunner har vi hatt mer og mindre kontakt opp igjennom årene som har gått, men når vi møtes, er vi akkurat på "samme sted" som vi var den gangen vi var unge... Ei annen venninne treffer jeg jevnlig; hun har jeg blitt kjent med de siste årene, og hun er også blitt en veldig nær og god venn. Og søsteren min; hun er vel min aller beste venn, med de tette båndene slektskapet medfører...

(mann 48 år fra Finnmark) ma. 2 jan. 19:40 Privat melding

@ts

Det har gått opptil ti år fra det ene til det neste møtet med en av mine barndomsvenner. Oftest litt kortere, jeg er jo bare passert 40 med "litt".
Men når vi møtes, enten det er et eller ti år siden sist, fortsetter vi bare samtalen fra dit vi kom sist.
Vil karakterisere vedkommende som en god venn.

(kvinne 39 år fra Vestfold) ma. 2 jan. 19:54 Privat melding

En venn er en man kan være borte fra uavhengig av tid. Og som, når man møtes igjen, tar opp tråden der man slapp og alt er komfortabelt og man kan prate om alt.

Skjult ID med pseudonym Hovmester ma. 2 jan. 20:52

Helt riktig, 3lin. Jeg har flere slike, og de bor langt unna.

Skjult ID med pseudonym my ma. 2 jan. 21:30

Pussig, nesten alle har venner for livet, men livsledsager i kjæresten(e) jeg hadde, fant jeg ikke, selv om det var intensjonen i minst ett tilfelle.

Skjult ID med pseudonym Kiara ma. 2 jan. 21:31

Egentlig er en av kriteriene for om jeg oppleve noen som venn, at vi kan ha distanse uten at vi mister kvaliteten på relasjonen.

Skjult ID med pseudonym RettVest ma. 2 jan. 22:16

Kjenner mange men venner har nok gradvis forsvunnet ettersom det stort sett er kvinnenes venner som skal prioriteres... når det så ryker så ender menn stort sett opp med noen gamle bekjente...

(mann 48 år fra Møre og Romsdal) ma. 2 jan. 22:19 Privat melding

Mange fine kommentarer her...😄
Men når kaller du de en venn...? Etter uker, mnd elr år med kontakt...?
Kan du føle noen kan være din venn, og si det, etter noen uker/mnd ?
Har lett for å åpne meg for de jeg føler god kontakt med, men har også brent meg på det noen ganger.... 🤔

(kvinne 51 år fra Østfold) ma. 2 jan. 22:22 Privat melding

De vennene jeg ser som mine nærmeste, kan jeg usnsett tid og sted ringe til når jeg trenger dem, selv om det er lenge siden vi så hverandre .samme hva, samme når. Men jeg vet også hvem som tåler hva, og hvem som vil si meg imot ,og hvem som feiger ut, hvis de skulle komme i mellom. Men vi er utrolig glad i hverandre, og vil nok sitte og flire sammen på gamlehjemmet 😍

Skjult ID med pseudonym my ma. 2 jan. 22:27

Man kan jo falle for noen som en venn/-inne også - og bli bestevenner ved første øyekast. Vanligere da vi var barn - men kan fortsatt skje.

Skjult ID med pseudonym Tinka ma. 2 jan. 22:30

Mine nærmeste venner er som dyrebare skatter. Ikke mange, kanskje 7-8, de er min innerste sirkel av varige vennskap som jeg tar godt vare på, og selv blir ivaretatt av. Tid og rom spiller ingen rolle, vi logger på uansett.

Mine gode venner er mennesker jeg trives godt sammen med, gjør hyggelige ting sammen med. Det er en god del. Noen blir nære, andre fordufter i periferien. Det kan være mer tilfeldig hvordan et godt vennskap utvikles, tid og sted og mye annet, og...iit takes two...

Bekjente er også gode å ha, de møter jeg rundt forbi, sjelden eller ofte. Kanskje vi har felles venner og ses av og til. Kanskje vi har jobbet sammen og spiser en lunsj i ny og ne. Vi liker hverandre og det er hyggelig, men vi finner nødvendigvis ikke de fortrolige, private trådene sammen, som gjør at vi lodder dypere til gode eller nære vennskap.

RettVest
Jeg har ikke barn, jeg har prioritert venner. Det tar mye tid å ha barn, tid som jeg har brukt på vennskap. Ser det samme som deg i mange forhold, mannen er ofte mer naken etter bruddet. Det må være utfordrende, å knytte nye, tette bånd.

Skjult ID med pseudonym RettVest ma. 2 jan. 23:09

Tinka... Menn knytter ikke nye tette bånd...De lærer å leve med den fakta at det man ikke forteller sin elskede det forteller man ingen... Vi lærer dyrt...
Det har nok vært slik fra tidenes morgen...

Skjult ID med pseudonym Tinka ma. 2 jan. 23:29

Rosa
Jeg har også erfart at vennskap kan komme til som voksen. Og det er heldigvis ikke kvantitet, men kvalitet som betyr noe.

RettVest
Ja, dyr lærepenge. Må likevel si, at jeg kjenner menn som har funnet nye, gode og nære venner i godt voksen alder...

Synes dette diktet er så fint om vennskap:
Det er langt mellom venner.
Mellom venner står mange bekjentskaper og mye snakk.
Venner ligger som små lysende stuer langt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem.
(Kolbein Falkeide)