Alle innlegg Sukkerforum

Hva vil du

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym rose ma. 16 jan. 20:48

Jeg sitter lett melankolsk etter en helg med for mye jobb, forsøkte å få gjort noe av det forsømte på kontoret.

Hva vil jeg med livet, hva bruker jeg det til?
Jeg har passert middagshøyden, ja om den er et sted i 40 årene.
Det blir for mye jobb, en viktig jobb, men hvor er gleden og leken.
Er det fler enn meg som kjenner suget etter dette?

(mann 46 år fra Hordaland) ma. 16 jan. 21:02 Privat melding

Hei. Viktig å finne leken igjen ja. Jeg leker for masse tror jeg så det kan fort bli galt den veien og, men jeg har det nå hvertfall morsomt da. Vet ikke hvilken jobb du har eller hvor viktig den er men det høres ut som at du må ut av comfort sonen og utfordre grensene dine litt. Jobb er definitivt ikke alt. Og sånn ressursmessig så tror jeg det er mye å overføre til jobbsamanheng ved å ha hobbyer mm der en leker seg og treffer folk i lignende modus

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane) ma. 16 jan. 21:04 Privat melding

Sikker noen som kjenner på dette, ja. Livet bør jo fylles med mening og glede, ikke alltid det får nok plass. Om vi ikke kan glede oss selv, kan vi glede andre, tenker jeg. :)

Men jeg tror for mange er ikke livet ment å leve alene, man må dele det med noen, noen ganger er opplevelsene så store at det må deles på to. :)

Jeg har masse å glede meg til, men det krever litt egeninnsats, slik bør det være tenker jeg. :)

Skjult ID med pseudonym Hønemor ma. 16 jan. 21:26

Kjenner definitivt på den... men med to barn 75 % og en lederjobb har ukedagene ofte for få timer... "frihelg" blir da ofte jobbhelg

Skjult ID med pseudonym Råtass ma. 16 jan. 21:38

@ts

Gode refleksjoner.

Skjult ID med pseudonym Hovmester ma. 16 jan. 21:39

Dere kan sutre eller handle. Og da ikke nødvendigvis som i å SHOPPE. Jeg griner mens jeg ser på The Martian, liksom. Finn en ventil. Det er ingen skam i å gå til en psykolog. Det er smart.

Skjult ID med pseudonym blingbling ma. 16 jan. 21:43

Mann søker dame som vil være med på bærtur. Kanskje finner vi litt bær også.

Skjult ID med pseudonym rose ma. 16 jan. 21:46

ille glad i bær jeg. men ikke sesong nå vel...

Skjult ID med pseudonym Writern_67 ma. 16 jan. 21:47

«Jeg må gjøre noe med livet mitt
Altfor mange netter, for lite lys
Huden blir hvit, øynene sorte
...»

Dum Dum Boys hadde sitt å si en gang i tiden.

(mann 46 år fra Hordaland) ma. 16 jan. 21:53 Privat melding

Så da har du "uheldigvis" barn med en fyr som åpenbart ikke makter å ha ungene mer enn 25 %. Det ville jo vært en løsning. Vel skal ikke "psykoligisere" dette mer enn at fra eget ståsted (ikke lederstilling og barn 50%) så ser jeg nytten av å pleie meg selv med humor, kule aktiviteter og gode artige venner de ukene jeg ikke har barna. Du brenner ut om du ikke får ventilert. I de aller fleste tilfellene handler det da om å ta noen valg som er til beste for deg (og som "går ut over" barn og jobb).

Skjult ID med pseudonym my ma. 16 jan. 21:56

Helt greit å være melankolsk innimellom uten å trenge til en proff lytter.
Sunt også, tror jeg, for da kan man ta seg tid til å ha gruppemøte med sitt såreste jeg. Den som ellers aldri får plass i jaget mellom jobb, underholdning, husstellære og sjekking trenger også litt oppmerksomhet.
Livet er ganske deilig med alle sine sider.

Skjult ID med pseudonym hope ma. 16 jan. 22:01

Om du føler jobbe tar hele livet ditt, og du ikke har noe lek å glede er det på tide å tenke nytt.

Skjult ID med pseudonym Hovmester ma. 16 jan. 22:01

Selv om det du skriver er isolert sett riktig, my, maskerer det likevel bare det faktum at kun det somatiske er noenlunde begripelig for folk flest. De fleste skjønner at man bør til legen en gang iblant.

Gå til psykolog, folkens. Tenk vedlikehold.

Skjult ID med pseudonym Ertaberta ma. 16 jan. 22:07

Enig, Hovmester, lege, terapeut, psykolog, coach, hva som helst.... Jeg blir trist på vegne av @ts, jeg synes JEG har fulle dager, og har gjort noen ganske bestemte valg for å kunne være åpen for å ta imot den kjærligheten jeg ønsker å både få, og gi.... Jeg hadde blitt "deppa" av å sitte og kikke på profiler, hvis jeg visste at jeg ikke hadde noen plan, ikke ryddet plass.... Kanskje det er slik for mange her inne, at de kun har drømmer, og mangler planer for hvordan drømmene skal nås?

(mann 31 år fra Akershus) ma. 16 jan. 22:12 Privat melding

Har ikke jentene mine så ofte som @Hønemor., men er i en lederstilling og trener 4 ganger i uken samt unger. Kjenner ofte på tidsklemma.

(mann 51 år fra Oppland) ma. 16 jan. 22:14 Privat melding

Jeg har som nevnt overlatt planleggingen til min skaper, du verden så herlig det er å vite at han jobber med saken. Tenk at man få en partner som din skaper har valgt ut. Da får du grunnlag for et veldig spesielt forhold det kan jeg love dere. I løpet av 2017 skal det skje..))))
Hvorfor blir også mange kristne skilt ? Jeg tror det er fordi de skal ordene dette på egenhånd.
Nei, jeg nøyer meg med det beste.

(mann 51 år fra Oppland) ma. 16 jan. 22:16 Privat melding

oii..feil tråd, vel, det får stå sin prøve.

Skjult ID med pseudonym Råtass ma. 16 jan. 22:16

Det er egentlig fort gjort å sitte der med skjegget i postkassa. Jeg synes ikke dette med venner og egentid er det jeg ønsker nå. Jeg vil være omgitt av familie. At familien skal være der hjemme når helga kommer.

Skjult ID med pseudonym Hovmester ma. 16 jan. 22:16

Enkelt tankeeksperiment:

Hvor mange av dere har tenkt: "Nå har jeg det tungt. Jeg sliter. Men psykolog? SÅ ille er det ikke!"

Bare tull. Ingen av oss vil noensinne nærme oss perfeksjon - det er en selvfølgelighet. Altså ... selv ikke jeg. De færreste av oss ønsker å belaste venner og familie med mer enn de har å stri med fra før. Det er noe med det å være til bry. Man er ikke til bry for en psykolog.

Ei dame jeg var glad i sa følgende til meg: "Hadde jeg hatt råd, hadde jeg gått til psykolog ukentlig." Hun var ikke syk. Hun var veldig fin. Og smart.

Skjult ID med pseudonym Hønemor ma. 16 jan. 22:20

Nå er det jo ikke sånn at å ha barn 75 % suger energi. Og barnas far er super. Var vel mere at den tiden man har til "eget bruk"brukes for lite til det som gir krydder og energi.. og det er jo ingen annet et mitt ansvar. Skal skjerpe meg 🙈

Skjult ID med pseudonym Ertaberta ma. 16 jan. 22:25

Ikke sant, Hovmester.... Hvis mange tar de pengene de bruker på stimuli for å slippe å forholde seg til det som er tøft, slik som alkohol, trøstespising, gambling etc, og heller investerer i egen helse, tenk hvor fint det kunne vært:) Apollonis, hva gjør du, mens du venter på at Han Matchmakeren over alle Matchmakere skal finne den rette til deg?

(mann 51 år fra Oppland) ma. 16 jan. 22:30 Privat melding

Ertaberta
Jeg gjør ingen ting aktivt i forhold til kvinner, jeg avventer.
Klart kvinnen kan selvsagt kontakte meg via sukker, ingen ting kan utelukkes...

Skjult ID med pseudonym Kiara ma. 16 jan. 22:31

Jeg er enig med både My og Hovmester jeg. Det er sunt og ufarlig å kjenne litt på meningsløsheten og de såre sidene sine av og til. Da kjenner du om du er der du skal, eller om du skal justere kursen. Ikke er det trist, ikke er det sykelig og ikke er det noe negativ sutring eller selvmedlidenhet over det. Man bør gjøre det. Samtidig er jeg også enig i at det er helt ufarlig og veldig bra, å gå til psykolog eller andre som kan fungere som veiledere eller coacher, når man kjenner ar man har gått seg litt fast eller ikke helt finner frem. Det er mye å hente på å ha en som lytter, og stiller seg spørsmålene du trenger for å kunne tenke nytt.

(mann 51 år fra Oppland) ma. 16 jan. 22:37 Privat melding

Jeg lurer på hvor mange psykologer som er klar over hva de egentlig kjemper mot i alle pasientene...

Skjult ID med pseudonym Gollum ma. 16 jan. 22:40

Vel jeg har jobbet med livskrisehjelp i 10 år, og det er ikke en enste psykolog som har maktet å "prate klienten sin ut av" et praktisk problem så langt jeg kan erindre. Det blir som smertestillende: du får en viss lettelse for "problemet" der og da. Du må fremdeles gjøre jobben din sjøl, ta deg av ungene 75% av tiden, jobbe den overtiden som evt trengs und so weiter. Du skal være RIMELIG heldig om du finner en psykolog som er praktisk nok til å kunne hjelpe deg ut av disse utfordringene.

Skjult ID med pseudonym Hovmester ma. 16 jan. 22:42

En psykolog har ikke svar, men kan hjelpe med å stille de riktige spørsmålene. Selvfølgelig må man gjøre jobben selv. Det er jo enkelte som tror at en livspartner skal løse livskvalitetsproblemene deres. Det er en vrangforestilling.

Skjult ID med pseudonym Kiara ma. 16 jan. 22:48

Skal du ha noen til å løse problemene dine, må du ha et profesjonelt team og et hoff 24/7. 🙂 Det er bare snakk om å få hjelp til selvhjelp, ellers er det verdiløst faktisk.

Skjult ID med pseudonym Gollum ma. 16 jan. 22:50

Det hjelper å synge faktisk :-). Ellers er jeg enig med Klara :-)

Skjult ID med pseudonym Gollum ma. 16 jan. 22:50

Eller Kiara....faan må få meg sterkere linser......

Skjult ID med pseudonym blingbling ma. 16 jan. 22:54

1. psykolog hjelper å ta ut rotet, sortere, og stable inn igjen.

2. etter livspartner synker livskvalitet. Da må man ha ny. Ny erstatter vakuumet med livspartner. Komplett igjen. Logisk - uten er det ikke livspartner. Det er ingen vrangforestilling, men en særs fin forestilling :)

Skjult ID med pseudonym Hovmester ma. 16 jan. 22:56

bling: Potensielt forbedring/beriking, ikke problemløsing.

Skjult ID med pseudonym my ma. 16 jan. 22:57

Gollum
Synge, ja!!
Høyt alene eller til fin musikk eller sammen med andre.

Skjult ID med pseudonym Kiara ma. 16 jan. 22:58

Pjuh Gollum, så fint du oppdaget det selv. Ellers måtte jeg blitt streng.😁 Helt enig i at det hjelper å synge! 😍 Det gjør noe med humøret.

Skjult ID med pseudonym blingbling ma. 16 jan. 23:01

Rebikking til lodd og vater bekreftes @Hov.

Skjult ID med pseudonym blingbling ma. 16 jan. 23:18

Altså: Ny bærtur m/ny eier av musematte.

Det vil jeg!

Hm - innimellom glimter jeg til helt sjefsfilosof :)

Skjult ID med pseudonym Gollum ma. 16 jan. 23:26

Sitter her og synger høyt til Stjernesludd med DumDum boys... og unga sover søtt. Får si det som en kompis av meg - hver gang han er møkkings: "A Kari e go som ei selje, A Mari e bli som ei sol. Åkken ta'rem ska je vælje. Je e gla i dom bægge to". Poetry really pump my nads

Skjult ID med pseudonym rose ti. 17 jan. 20:32

Mange fine innspill , takk skal dere ha.
Jeg er enig med de av dere som sier at det å søke hjelp til å sortere tanker og følelser er smart.
Joda, har da gjort det, sågar hjulpet andre med det samme.
Å kunne alle teoriene betyr ikke at de bestandig etterleves.
Kan være slitsomt å møte seg selv i døra, ja, rett og slett tragikomisk.
Frikveld med bok, bena på bordet og god drikke !

(kvinne 41 år fra Østfold) ti. 17 jan. 20:43 Privat melding

Ta med deg melankolien, den bruker du til å være et helt menneske, tenker jeg.

Alt skal ikke fikses. Kjenn på det, gå videre, lær, kom deg opp igjen.

(sagt like mye til meg selv)

Skjult ID med pseudonym rose ti. 17 jan. 20:49

Jeg er helt enig Lillah, det som er saken er nok erkjennelsen av at jeg er litt på ville veger.
To begravelser på en uke gir rom for å tenke over livet, hvordan jeg bruker det.

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane) ti. 17 jan. 20:56 Privat melding

Du skjønner du er voksen når folk faller ifra. Gir litt plass til refleksjon om eget liv. Bedre å gjøre det nå, enn å utsette det til du er pensjonist. Livet skal leves nå, ikke seinere. Seinere er for sent.

Skjult ID med pseudonym rose ti. 17 jan. 21:34

Nigma, døden kommer ubedt uansett alder.
Jeg har hatt den på ganske nært hold fra første møte som 9 åring.

Refleksjon er flott om det fører til ny innsikt.
Livet er nå, helt enig...

(mann 46 år fra Hordaland) ti. 17 jan. 22:07 Privat melding

Enkelt å prate om, vanskelig å praktisere. Jeg er forsåvidt enig i at en skal ha alle følelsesaspektene til sted i livet. Men de må ikke hemme deg! Alle faser har normalt en ende. Også sorg og melankoli, likeså humør og positivitet. Det viktigste tenker jeg er å skape seg et slags ekvilibrium. Altså at en makter å "porsjonere" de ulike fasene slik at både kropp og sinn havner i balanse. Dette var kanskje såpass svevende at ikke en gang Konfucius ville skjønt det. Men enkelt og greit, ikke dvel for lenge ved ting. Ofte blir en da værende i dvalen. Læa av NIke - Just do it!...... og ikke se deg tilbake!

(mann 41 år fra Telemark) ti. 17 jan. 23:38 Privat melding

"Jobb for å leve, ikke lev for å jobbe" Fritt etter gammelt jungelord.. 👍

Skjult ID med pseudonym rose on. 18 jan. 20:19

eller kanskje noe midt i mellom, synes det å ha en jobb jeg liker er veldig viktig.

(mann 46 år fra Oslo) on. 18 jan. 22:05 Privat melding

Synes egentlig jobb, glede og lekenhet ofte går hånd i hånd (samme med jobb, frustrasjon og generell møkkaleihet). Har heller aldri skjønt hvorfor dette automatisk har noe med parforhold å gjøre.

Skjult ID med pseudonym Kiara on. 18 jan. 22:35

Jeg har glede på fritida og leker ganske mye, selv når det er et helvete på jobb. Når jeg har det gøy på jobb, er jeg kanskje litt kjipere på fritida. Av og til skulle jeg ønske at jeg var litt flinkere til å være voksen og gjøre voksenting enn å fjase rundt, men det er mest når jeg venter besøk og må ta igjen masse ryddingen og vasking og ser all oppussing-greiene jeg vanligvis ikke ser.😂

Skjult ID med pseudonym Touche on. 18 jan. 23:45

Hvorfor i all verden skulle du ønske du var flinkere til voksen "greiene"
Slutt aldri å leke :)

Skjult ID med pseudonym Kiara on. 18 jan. 23:55

Da hadde det ikke vært så mye å ta igjen :-D

Skjult ID med pseudonym my to. 19 jan. 00:01

..det kan du gjøre i morgen, eller en annen dag :)

(mann 37 år fra Østfold) to. 19 jan. 00:07 Privat melding

Det er mer effektivt å samle opp litt :

Skjult ID med pseudonym my to. 19 jan. 00:49

Helt riktig! Når du ikke kommer frem lenger, er skippertaket mest effektivt.

(mann 49 år fra Finnmark) to. 19 jan. 01:00 Privat melding

@ts

Det går an å tøyse, fjase og flørte på jobb også.
Ble mye gøyere på jobb når jeg fant det ut 😃

Skjult ID med pseudonym rose fr. 20 jan. 19:01

Vips så var det helg igjen, hadde vært hyggelig med en å dele fredags kosen med, men hvem vet....kanskje dette er året da kjæresten over kjærester dukker opp.

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane) fr. 20 jan. 19:08 Privat melding

Har ennå ikke skjønt hvordan kjæresten dukker opp, kanskje fra en ufo? Kanskje hun plutselig spretter opp fra skoen når jeg forsøker å ta den på? Jeg tror det er litt hard arbeid som må til, jeg. :) Tungt arbeid som et Mahler-stykke. Kanskje jeg faktisk har det for godt alene, uten å føle meg ensom. Kanskje jeg møter henne i en sukkerrus på et konditori? Janei, vi får sveipe litt tror jeg. :P