Alle innlegg Sukkerforum

Second chance?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym x-sin lø. 3 jan. 22:22

Tror dere på second chanses, og at folk kan forandre seg?
Rent hypotetisk: tenk deg at du har truffet en du kan tenke deg å dele livet med, og så forteller han/hun om feilgrep de har gjort i livet som har fått store konsekvenser... hva skal til for at du bryter med vedkommende? Hva kan du leve med?

TS ønsker at denne tråden skal inneholde like deler alvor, digresjoner og rare innfall, og mest av alt respekt for hverandre:-)

Skjult ID med pseudonym Rufsa lø. 3 jan. 22:25

Jeg tror at dersom et forhold er slutt, så det er det en god grunn for det. Om du velger å gi den andre en sjanse til, uten et brudd, vil jeg tro at det kan funke, men selv så har jeg aldri opplevd at et forhold som har vært slutt over en tid, har fungert dersom man har prøvd igjen.

Skjult ID med pseudonym x-sin lø. 3 jan. 22:28

Nå tenkte jeg mest på i etableringsfasen av et forhold... Altså en ny partner.

Skjult ID med pseudonym lewis lø. 3 jan. 22:28

Så lenge jeg selv ikke er perfekt så føler jeg ikke at jeg kan belære andre når de ikke er perfekte.. Jeg gir folk både to og tre sjanser dersom jeg tror det kan føre noe med seg.

Skjult ID med pseudonym yeehaw lø. 3 jan. 22:31

Feilgrep er feilgrep. De kan tilgis - i mange tilfeller - og man kan gå videre.

Noe annet er det om en feilgrepene er et resultat av vedkommendes personlighet. Den er det svært vanskelig å forandre når du når voksenalder. Atferd som skyldes avvikende personlighetstrekk vil fort få en repetitiv karakter. Slike forhold er det lettere å bryte ut av tidlig enn å vente (og vente) på at vedkommende skal forandre seg (for det gjør h*n ikke).

Skjult ID med pseudonym Avslappa lø. 3 jan. 22:31

har vært der. Noen år siden nå må det innrømmes, men ser henne nå og da på byen etc. Var på nippet til å bli noe "orntli" men så fikk jeg høre endel ting via andre som satte henne i et litt uheldig lys. Valgte å ende det, angret litt på det, men omstendighetene vil jo være spesielle fra tilfelle til tilfelle...
Vanskelig å gi noe godt råd, men: ja, mennesker kan edre seg, men du må også godta det de "gjrode" før de møtte deg. Er den noe de har gjort _mot_ deg, så bør man nok gå videre...

Skjult ID med pseudonym søtnos lø. 3 jan. 22:41

JA! Folk kan endre seg!

Avhengig av hva vi snakker om, men jeg nekter å gi opp håpet om av vi har vilje nok til å endre det vi vil endre.
Tror nok allikevel at jeg ikke vil ta tilbake en som har skuffet, såret, eller på annen måte gjort noe som for meg ikke er innen kategorien "kan jeg leve med". Har du først laget et et sår, eller skapt en usikkerhet ville jeg slite med å stole på vedkommende i fremtiden.

Snakker vi om der i mot om "noe som har skjedd før min tid" så har jeg litt mer åpent sinn:) Men jeg kan ikke endre en annen person - det må den ville selv!

Skjult ID med pseudonym Ludo64 lø. 3 jan. 22:56

Bifaller søtnos` første setning!

Resten henger ikke helt på greip, i min verden....

Forstår jeg deg dithen, søtnos, at en ny kjæreste som har gjort like dumme ting (mot andre) får en sjanse hos deg, mens din x ikke fikk det??

Skjult ID med pseudonym Perle62 lø. 3 jan. 23:04

Se på hvem vedkommende er i dag... ikke på hva han/ hun har gjort for lang tid tilbake. Dette forutsetter at det har gått tid og at vedkommende har hatt mulighet til å endre seg. Spør direkte om vedkommende angrer og om hendelsen/ ene kommer til å gjenta seg. Ikke bare hør på ordene, men se på kroppsspråket, hva det sier.

Sissel Gran, parterapeuten som har hatt en samlivsspalte i Aftenposten, og som har skrevet noen svært fornuftige bøker, sier at det i innledningsfasen til et et mer permanent parforhold ofte oppstår en periode der man fjærner seg fra hverandre igjen før man blir et etablert par. I denne perioden hender det at man tar seg en flørt med en annen. Er det dette som ligger bak er det nå dere har kommet til skillet om dere virkelig vil bli et par eller ikke.

Men siden det ikke er så greit å gjette seg til hva du sitter å tenker på. Noen ting skal du ikke godta, slik som vold, nedrakking, grov utskjelling, spillegalskap ++. De fleste vet dette, men du verden så blåøyd man kan bli av forelskelse...

Lykke til med din avgjørelse!

Skjult ID med pseudonym søtnøs lø. 3 jan. 23:04

jeg har vært borti en som gjore en ting før min tid, så gjorde han noe annet mot meg. de 2 tingene er blitt mye, og hadde konsekvenser for forholdet. jeg ville ikke ikke gi en ny sjanse. trodde ikke på at han har forandret seg. på jobben hadde jeg også tilgang til litt sensitiv info, og jeg ble bare bekreftet i det jeg trodde. en man svak, så er man svak av karakter. og når du i tilleg ikke gjør noe for å forandre deg, gjør ikke noe insatts, er det ikke noe vits i å forsette. havet er full av flotte fisker.

Skjult ID med pseudonym søtnos lø. 3 jan. 23:09

he, he.. litt utydelig der Ludo - ser den.

Det viktige her er at jeg tror ikke jeg har en makt som kan endre et annet menneske.. uansett hva det gjelder.
Hvis vi snakker om forhold og min x har gjort noe med eller mot meg som jeg ikke kan tolerere.. da tror jeg det "skal to til" for at den kjemien ikke stemmer, og ergo ville jeg ikke gitt han en ny sjanse. Men her er det så mange nyanser at det er vanskelig å gi generelle eksempler.. Noen av de siste trådene på forumet har jo handlet bl.a om playere.. så for å bruke det som eks. blir jeg ufint behandlet vil jeg nok ikke ta han tilbake.

Men, treffer jeg en mann som har "sine svin på skogen", så hvorfor ikke gi han en sjanse.. vel og merke .. snakker vi om samme "type player" ville jeg nok hatt antennene godt ute..

Som sagt, så er det helt avhengig av hva vi snakker om, i hvilken grad osv.. vanskelig dette her..men i utg.p er jeg stor tilhenger av å gi folk nye sjanser:)

Og med et nytt år.. hva er vel bedre enn blanke ark??

Noe mer forståelig, eller er det bare inni mitt hode dette er klart og tydelig:)

Skjult ID med pseudonym Såret lø. 3 jan. 23:20

savner eksen...... hu har vært samme en annen i et år nå...men hun ringer meg fremdeles.................... å savner meg! blir det slutt med dem så tror jeg faen meg jeg tilgir a alt....Å blir sammen med a igjenn........Er det feil? Jeg håper dem blir sammen, lenge så jeg glemmer a, å finner meg en ny på sukker................... Ps jeg gjorde slutt......... etter langvarig bra å dårlig forhold............................

Skjult ID med pseudonym x-sin lø. 3 jan. 23:47

Hva med mannfolka her inne? Hva slags feilgrep kan dere leve med at dama har gjort?

Skjult ID med pseudonym Såret lø. 3 jan. 23:54

ja det lurer jeg på å x-sin................. Hvor mye skal man Tåle....................

Skjult ID med pseudonym Perle62 lø. 3 jan. 23:58

Det er ikke alt man trenger å fortelle da....

(kvinne 42 år fra Hordaland) sø. 4 jan. 10:36 Privat melding

@ x-sin

Har litt problemer med å skjønne hva som er greien her. Hvis man møter en person og finner denne personen så tiltrekkende, passende, fascinerende osv osv at man kan se for seg resten av livet med vedkommende - hvorfor skulle tidligere feilgrep få en betydning i negativ retning? Kan være at jeg ikke har fantasi nok til å se omfanget av et evt. feilgrep, men min umiddelbare tanke er jo at nettopp disse feilgrepene har gjort personen til det man faller for. En bit av den totale pakken om du vil.
At folk gjør feil underveis er jo nesten å forvente, men det er jo også en forutsetning at vedkommende lærer av sine feil.

Diskusjonen blir jo noe annet hvis det er snakk om feilgrep personen gjør mot nettopp deg i startfasen. Men det er jo også vanskelig å snakke om, så lenge det er hypotetisk. Men er disse feilene identisk med det vedkommende har gjort mot andre, så spørs det om man bør satse noe videre, hvis man altså definerer handlingene som "feil".

(mann 45 år fra Vestfold) sø. 4 jan. 11:15 Privat melding

@alva74

Hvis du vet at personen du har møtt har vært utro i tidligere forhold er vel muligheten for at han/hun gjør det igjen stor. Hvis det går på karrakteren til personen, så er det vel lite å gjøre med det. Men... det kan jo hende at det går ann å forandre seg. Men jeg ville skygge unna hvis jenta var en rundbrenner og hadde historie på "løssluppenhet"...

Skjult ID med pseudonym mart1s ti. 6 jan. 01:09

Jeg har dessverre ikke tro på at utroskap lar seg kurere.
Har du revet listen én gang, ligger den der. Da er det bare å vasse over neste gang.
Hvis driften var så stor at du kunne knuse tilliten til den du elsket, så er driften så stor.
Det blir nesten som når paven påstår at han skal helbrede homofile....men bare nesten da.

Skjult ID med pseudonym Ungkar ti. 6 jan. 01:53

Jeg har tro på second chanse

La oss si at et par etter noen år hvor alt går i rutine og livet mangler krydder i hverdagen og ene parten uheldigvis gjør noe utilgivelig f.eks på julebordet.. Forhold som ryker og dårlige vibber med det ene som fører til det andre. Ok, hver går til sitt og prøver å komme seg videre.. I de fleste tilfeller vil de nok de fleste komme seg videre.. Men det skjer også at noen bærer savnet i seg etter den andre og da utelukker jeg ikke muligheten for at enkelte kan finne sammen igjen! Men det er mye som spiller inn her og en faktor er i hvilken grad noen er blitt såret. Jeg tror nok jeg ville tilgitt slik utroskap som f.eks et engangstilfelle hvis partner virkelig angret det. Men jeg ville aldri tatt tilbake henne vis hun over tid gikk bak min rygg og drev på med en annen fyr... Det håper jeg inderlig av meg selv at jeg ikke ville gjøre, for isåfall er jeg en dott!

Selv om vi blir glade i noen eier vi ikke det mennesket og sårer man eller man blir såret i for sterk grad er vel det beste å bare gi slipp.. Kjipt ja, men sånt skjer. Jeg tror neppe vår fremtidige partner ville fortelle om tilbøyelighet for utroskap. De færreste vil sette seg selv i et dårlig lys. Vi får bare tro det beste om vedkommende inntil det motsatte er bevisst.
Utroskap er et svik. Tillitt er limet i forholdet mener jeg og folk som elsker hverandre har også tillit til hverandre.

Skjult ID med pseudonym doofus on. 7 jan. 00:43

Når jeg så denne tråden var ikke min første tanke utroskap men heller forhold av kriminell art. Hvordan stiller isåfall dette seg hos sukkermedlemmene - og hvor går grensen for hvilke lovbrudd man ville godtatt at en partner hadde gjort i sin fortid, forutsatt at straffen var ferdig sonet?

Skjult ID med pseudonym x-sin on. 7 jan. 00:51

Bra sett doofus! Kan tolkes på mange måter, logisk at utroskap var det første folk tenkte på her.
Men jeg tenker også på forhold av kriminell art ja, eller f.eks. bilulykker der man uforvarende har forårsaket skade på andre.

Skjult ID med pseudonym doofus on. 7 jan. 00:59

Dersom det har vært en ulykke og det virkelig er uforvarende (f.eks man blir påkjørt av en bil som kommer i feil kjørebane og sjåføren av den andre bilen blir drept eller skadet?) så kan man jo vanskelig klandres. Men mange vil nok likevel antakelig slite psykisk med følelsen rundt det å ha vært ansvarlig for å ha tatt et liv, og det i seg selv kan jo gi store utspill i hvordan en person fungerer i et samliv. Har man kjørt i pillerus uten lappen (etter å ha fått den fratatt) i fem år før man endelig en dag meier ned en parkert bil med en familie i - blir det fort noe helt annet for min del, og personen som gjorde dette ville jeg nok helst hatt så lite med å gjøre som mulig. Flere andre handlinger ville være absolutt showstoppere. Antar de er selvfølgelige for de aller fleste av oss, men disse menneskene skal jo også ut i samfunnet etterpå, og dersom ingen bryr seg om dem vil de jo sannsynligvis ikke bli noe mer konstruktive av den grunn.. Hadde vært interessant å se om noen her inne er såpass åpne at de kan si at de ville anstrengt seg mest mulig for å kunne leve med noe de fleste av oss ville forkastet? Og da tenker jeg ikke bare på håndsrekninger men å virkelig inkludere noen igjen etter en "utilgivelig" handling?

(kvinne 42 år fra Hordaland) on. 7 jan. 23:00 Privat melding

@megselvja

Jeg tenkte faktisk ikke tanken om utroskap (utroskap er nemlig ikke del av en pakke jeg finner fascinerende :P) da jeg postet innlegget. Men klart at man kan stille seg skeptisk mot en som har vært utro i tidligere forhold. Imidlertid ville jeg hatt mindre grunn til å stole på en partner som hadde vært utro mot meg, enn en ny partner som fortalte hva han hadde gjort tidligere. Her skiller jeg mellom utro og notorisk utro..... den siste ville jeg aldri ha stolt på tror jeg.

Det heter seg så fint at en aldri skal være utro, men det er tross alt mennesker vi snakker om. Vi gjør feil så det suser til tider. Skal de da bare heise på skuldrene og anse livet sitt som over? Hvorfor ikke håpe at vedkommende har lært en lekse da han såret forrige partner?

Men igjen, alt koker ned til kjemi. Så hvis personen er interessant nok, ting klaffer bra og man blir overbevist om hans/hennes forklaring til hvorfor dette dumme stuntet, så vil det ikke bety noe for akkurat det paret?

Skjult ID med pseudonym Pesetos to. 8 jan. 17:15

Ett problem med mennesker, er at vi oftest tolker "alt" det andre sier eller gjør,
som om det sier noe om deres -personlighet- eller -karakter-. En vil helst putte folk i en bås, da blir alt så mye enklere å forholde seg til. Spesiellt hvis det er noe som sårer en, er det veldig lett å tenke "drittsekk" og resten av sort/hvit språkbruken og tankegangen får fritt spillerom.

Hvis man selv sier eller gjør noe dumt, var det kun -handlingen- som var dum, uomtenksom, ikke ment å såre, på grunn av en misforståelse, et tåpelig infall man aldri ellers i livet ville gjort... Og å f.eks. møte drømmeparneren roter tingene til enda mer fordi man er redd for å bli såret..

Så jeg for min del har (gjensidig) opplevd at vi to som jo objektivt opplevde det samme, tolket situasjonen totalt forskjellig... Og det ga ringvirkninger som ødela noe som startet kjempebra, og sannsynligvis ville ha funket :(

Så jeg vokter meg vel for å ha hastverk med å bestemme om en person har plass i livet mitt eller ikke.

Men utroskap/rundbrenner-historie skal det nok ekstremt mye til for at jeg skal ta sjansen på. Har kastet bort nok år av mitt liv på en slik person...