Alle innlegg Sukkerforum

Lurer på en ting

Vis siste innlegg
(kvinne 39 år fra Vestfold) to. 9 feb. 12:30 Privat melding

Hvorfor trekker folk seg unna om det går fort men er knall bra?
Er man faktisk redd for å finne noe bra?
Eller er man så feig at man når man finner noe bra så mister litt kontroll og er redd for å bli såret? Derfor backer man ut?
Om begge føler det er tipp topp på alle måter. Burde man ikke prisen seg lykkelig og la det stå til?🤔

Skjult ID med pseudonym blingbling to. 9 feb. 12:38

Jepp👍 (and you know what I mean😉)

(mann 48 år fra Oslo) to. 9 feb. 12:42 Privat melding

@3lin
Hvem er folk?

En som meg?

OK..

Jeg er for eksempel redd for bier, og hvorfor er jeg det?.. Jo bier kan stikke.

Jeg er litt redd for damer, hvorfor er jeg det? Jo fordi jeg har blitt svikket før..

Det er kanskje litt sånn..

(kvinne 39 år fra Vestfold) to. 9 feb. 12:44 Privat melding

Joda jeg ser den PEP. Man har blitt såret før. Men er ikke de sterke følelsene verdt det uansett? Er jo det de fleste ønsker. Å treffe en man føler er fantastisk. Sommerfugler osv. Men så løper man kanskje fortere fra det, enn en man kanskje ikke har helt de følelsene for.

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt to. 9 feb. 12:56

Kanskje fordi det går så fort at en ikke klarer å omstille seg fra singellivet?
Eller kanskje det egentlig ikke går like fort for den andre parten, slik at det er en missmatch der?

Det kan også være som du selv sier, at en har brent seg før eller rett og slett redd for at det skal vise seg å være noe bra.

Skjult ID med pseudonym blingbling to. 9 feb. 13:00

Det er også en smerte - men uansett verdt det.🤔

(kvinne 39 år fra Vestfold) to. 9 feb. 13:01 Privat melding

Det er snakk om å ytre fra begge parter at de føler det samme.

(kvinne 39 år fra Vestfold) to. 9 feb. 13:02 Privat melding

Jeg hadde gitt alt uansett jeg altså. Man kan jo ikke forhåndsdømme ett forhold utifra knust hjerte 3 år tilbake.

Skjult ID med pseudonym Hønemor to. 9 feb. 13:18

Det er skummelt å åpne seg, og sårbart å stå der "naken"
Men det må da være tristere å være lukket og distansert.
Jeg har kastet mine følelser på bordet og spilt åpent alle de gangene jeg har kjent at det er noe varmt i fremmarsj. Det må bare briste eller bære.

Skjult ID med pseudonym Ertaberta to. 9 feb. 13:22

Det er vel en blanding, tenker jeg. Som singel har man jo full kontroll, og noe av den kontrollen forsvinner når man slipper noen inn på seg. For at en kontakt skal utvikle seg, må man jo slippe opp, velge å stole på en annen og skyve vonde minner og erfaringer til side. Det blir vel fort for mye fright og flight, og for lite fight. Tør man og vil man stole på at en fremmed vil ens beste, eller er det tryggest å stå med en fot i singelleiren? Mange mennesker er slik skrudd sammen, at de vonde tingene er det som huskes best, og blir med i sekken. Hvis flere hadde valgt å fokusere på hva som var bra i det de har bak seg, så tror jeg det hadde vært lettere å ha realistiske og positive tanker om det som ligger foran også. ALLE har positive knagger fra fortiden, og selv om det kanskje kan føles som halmstrå sammenlignet med skuffelsene, så må man ta et valg, og ikke la fortiden forkludre fremtiden. Stole på seg selv, huske på hva en selv bidro positivt med i forrige forhold, og unne en fremtidig partner å få oppleve de fine tingene:)

Skjult ID med pseudonym blingbling to. 9 feb. 13:35

Signer @Ertaberta. Gikk for fight alt mens jeg var nyseparert. Knallflaks tidlig med den rypa. Flere lange og varierte dater, bla stort strev med ganglaget over Torgalmenningen. Gikk i bakken etter 4. så det sang. Tøff nesestyver så tidlig - men angrer ikke. Så nesten gir mye mer trua på at det mulig - enn ingen nesten. Hadde den gått bra ville min sukkerkarriere vært ett kvartal i 2009 og trolig aldri igjen. Vi var begge nyseparert, og hadde begge ca. 25 års kontinuerlige samboerskap/giftermål bak oss.

Skulle jeg gjort den seriedatingen der opp igjen ville det nettopp vært involveringen som skulle vært mer total. 4 stoore dater uten klinings er håpløst. Det er prosjektmøter det - sånn evaluert i ettertid.

Nei - variant av som Hønemor sier: naken (i tide) - men uten anførselstegn.

"Den som intet våger intet vinner" (story of netdating as a concept).

Skjult ID med pseudonym blingbling to. 9 feb. 13:49

"Er eg vaken for å finna maken, kan eg ikkje ha skrekk for laken og å date naken"

Fritt etter Bling 2017

Skjult ID med pseudonym Ertaberta to. 9 feb. 13:58

Hehe, bak, eller under, en sanddyne dukker det nok opp en ørkenprinsesse til deg, @Bror:)

(mann 40 år fra Telemark) to. 9 feb. 13:59 Privat melding

Er vel viktig å tørre å snakke åpent om den "frykten" til den som en møter og føler en vil satse på også? Uten å fremstå som en svak person? Vil tro en god dialog kan være med på å bryte litt ned den redselen nok di fleste føler, for å bli såret.. Og enig med @3lin, la det stå til hvis en føler det er bra!

Skjult ID med pseudonym Coma to. 9 feb. 14:15

@3lin
Ja, man kan undre seg... Kanskje den andre parten ikke føler at det er tipp topp på alle måter allikevel?

Har selv vært i relasjoner/forhold hvor alt har tilsynelatende vært perfekt. Hvor jeg har fått tilbakemeldinger på at "jeg har det så bra sammen med deg!" "Du er den beste dama jeg noen gang har hatt", "jeg er så glad i deg" osv. osv.
Allikevel har jeg blitt "ghosta" av de samme mannfolka uten noen åpenbar grunn.

I et av/på forhold jeg hadde over 3 år var begrunnelsen hans at "jeg er så redd for å feile en gang til" (han var nyskilt da vi møttes).

Det er iallefall mange menn (og sikkert kvinner) her i Norge som hadde gjort seg fortjent til en Oscar-statuett! 😉

Skjult ID med pseudonym Hønemor to. 9 feb. 14:35

Det er vanskeligere å bære med seg videre det å bli avvist uten åpenbar grunn... iallefall når det har vært lange relasjoner .... blir jo ikke ferdig med dem....
skjønner jo at man ikke var bra nok allikevel... men hva om?
Sånn kan man sulle seg inn i lang tid og de virkelige fine blir dine avvisninger uten åpenbare grunner..

Sånn surrer vi rundt og leter uten virkelig å se.

Skjult ID med pseudonym EagleEye to. 9 feb. 14:36

Må si meg enig med 3lin. Kan ikke se noen grunner til å holde tilbake hvis alt er knallbra og gjensidig.

Eneste unntak er ting som flytting og sånt, som er litt dumt logistisk sett hvis det skulle skjære seg.

(mann 36 år fra Vestfold) to. 9 feb. 14:37 Privat melding

Jeg tror de færreste trekker seg fordi dem er "redd" ..det er bare en tåpelig unnskyldning som blir brukt ,men en skånsom en for ikke gjøre vondt værre.

Tipper nok at mange av de som trekker seg sånn plutselig om det går fort eller litt tregere kun er ute etter den intense spenninga og flørten som er de første ukene/mnd...dessverre

(kvinne 39 år fra Vestfold) to. 9 feb. 14:46 Privat melding

Ting kan jo gå fort i starten om begge føler at ting er tipp topp fantastisk. Men hvorfor da få angrebein etter noen uker? Ihvertfall før man evnt får en grunn til å tro at den andre personen vil såre en. Går fra 100 meldinger til 1 over natta liksom.

Skjult ID med pseudonym Hovmester to. 9 feb. 14:49

Det er lov og om bestemme seg ;)

(kvinne 39 år fra Vestfold) to. 9 feb. 14:51 Privat melding

Så du sier til ei dame fy fader du er fantastisk. Også.over natten så er hun ikke? Hmm ok.
jeg synes nå det er merkelig at det går ann. Hadde skjønt om det hadde gått litt tid.
Men når menn er den som er "mest" ivrige på kontakt og å fortelle hvor fantastisk de har det også. Så snur de. Jeg skjønner ikke greia.

(kvinne 39 år fra Vestfold) to. 9 feb. 14:52 Privat melding

Jeg sier ikke at det ikke er lov å ombestemme seg. Men virker så rart over natta uten at noe har skjedd bare søvn liksom.

Skjult ID med pseudonym Hovmester to. 9 feb. 14:53

Hun kan fortsatt være fantastisk, men at jeg får en magefølelse på at vi ikke har en lang framtid sammen. Det skal mye til, da.

(kvinne 46 år fra Vestfold) to. 9 feb. 14:59 Privat melding

Hmmmm.... Jeg kan nok være litt sånn, @3lin; at ting kan bli "feil" over natta.... Hvis ting går for fort i svingen; det blir litt voldsomt og intenst med en gang - uten at jeg helt får pustepauser; da kan fort "fantastisk" bli forandret til "feil". Jeg vet ikke helt hvorfor, men det kan skje....

(mann 36 år fra Vestfold) to. 9 feb. 14:59 Privat melding

@elin.

Det du beskriver ,skjer hele tiden. Å bli holdt på gress / den andre fortsatt sonderer terrenget å ikke vil helt gi slipp så man ikke sitter igjen med noe .. etc

(mann 36 år fra Vestfold) to. 9 feb. 15:00 Privat melding

@3lin skulle det være til

Skjult ID med pseudonym Tinka to. 9 feb. 15:07

Jeg er ikke redd for å finne noe bra, det ville jo være dumt. Feig er jeg heller ikke, om jeg finner og møter en av interesse. Og jeg synes det er mye vanskeligere å avvise, enn å bli avvist. Jeg tør absolutt å gi gass, om noe kjennes bra, fort. Men, det skjer nesten aldri😟

Jeg tror jeg vet hvorfor; egen kresenhet, ønsker og krav om egenskaper og personlighet. skygger for så og si alle (ledige)😂. Men, det er jeg klar over, og det synes jeg er helt greit. Jeg kommer aldri til å fire på kravet om den magiske gnisten. Har ingen hast.

Etter en del år som singel har jeg hatt noen fine forhold av kortere, ikke-varig karakter underveis. Det har vært nødvendig, ønsket og fint. Ikke-varige forhold må jo også kjennes helt topp og inkludere en gnist fra start. Men, ikke på alle måter, som for en varig kandidat. Så da er jeg mye raskere på labben😊.

Jeg synes det ser ut til at mange har det veldig travelt, og er veldig fokusert på den ene, store kjærligheten. Og sitter på venterommet eller seriedater en hel haug, på intens jakt. Ja ja, hver sine valg. Jeg hadde blitt utmattet og tom, av å date den ene etter den andre.

Skjult ID med pseudonym blingbling to. 9 feb. 15:26

Selektiv, og forsøksvis erfaringsskapende og trivelig underveis ja.👌🏼

Og plutselig👍🏼

Skjult ID med pseudonym Hovmester to. 9 feb. 15:29

Kansellispråk: ????

Skjult ID med pseudonym Hovmester to. 9 feb. 15:29

Eventuelt: 👎

Skjult ID med pseudonym blingbling to. 9 feb. 15:53

Husk at om vi 2 dater @Hov må vi innom vennestadiet, forbli der og foredle det. Du konstaterer følgelig ett ikke-eksisterende problem jeg har passert for lenge siden.

(mann 35 år fra Oslo) to. 9 feb. 16:14 Privat melding

Det er nok mange svar på dette spørsmålet. Kanskje man trives godt og håper det er noe som skal vokse frem, blir glad i og betatt av men kjærligheten kommer ikke. Kanskje man blir revet med av den andres entusiasme. Kanskje man er glad for intimitet og oppmerksomhet og blander det sammen med the real deal. Kanskje man er redd for å bli såret, i det man merker at elte følelser kommer. Kanskje man lider av FOMO og blir redd for å gå glipp av noe bedre.

Men det som er sikkert er i hvert fall at man må tørre. Må tørre å bli skikkelig såret. Være sårbar, eksponert og redd for konsekvensene av det. Og så må man ta det vanskelige valget å tørre og satse alikevel. Gjør man ikke det blir det aldri noe sus i serken tror jeg.

Jeg tror det beste man kan gjøre er å huske at denne type smerte ikke er farlig, ikke egentlig. Lete etter de gode minnene og positive erfaringene og læringen, reflektere over hva som fungerte og ikke og komme seg videre.

Skjult ID med pseudonym blingbling to. 9 feb. 16:30

Uten at jeg vet hva FOMO er er dette visdom.

Kommunikasjon, eksponeringstid, dedikering.

Skjult ID med pseudonym Hovmester to. 9 feb. 16:33

Det er en ekstra femi homo, kan du si.

(mann 35 år fra Oslo) to. 9 feb. 16:37 Privat melding

Fomo -> Fear Of Missing Out.

Min generasjons største, emosjonelle problem.

Skjult ID med pseudonym blingbling to. 9 feb. 16:45

Ok - takk. Jeg er slik sett heldig født og oppvokst i en tilstedeværende tid, og er i tillegg vestlending.

Ikke alt jeg skal rekke mao.

(mann 35 år fra Oslo) to. 9 feb. 16:48 Privat melding

Enig med du. Ikke alt man skal eller trenger å rekke.

Skjult ID med pseudonym my to. 9 feb. 17:30

FOMO. så kjekt å ha. men hvis du tror det bare gjelder din generasjon, tenk igjen. tror nesten vi som er tyve år eldre er tyve år verre. omtrent som da de rev muren i europa; det første de i øst kastet seg over, var de mest grisete kjennetegnene i vestlig kultur. og vi bruker verktøyet for å få mest mulig ut av den usle tid vi har igjen. YOLO

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane) to. 9 feb. 18:52 Privat melding

Jeg har merket at det har vært forskjellig tiltrekning i flere av de møtene jeg har hatt, det er ikke alltid lett å få til en helt lik tiltrekning og fremdrift. Jeg er kanskje den som bruker litt tid, jeg må ærlig talt si jeg holder litt tilbake, har ikke noe med å spare seg selv, men være litt avventende, vurdere, kjenne litt på fremdrift, dialog, nonverbale ting, osv. Tar litt tid å åpne seg opp merker jeg, iallefall de siste par årene. Men noen ganger er man helt på samme side, og alt går veldig glatt, så aldri si aldri.

Skjult ID med pseudonym Hovmester to. 9 feb. 18:55

FOMO -> FML ;)

(mann 35 år fra Oslo) to. 9 feb. 19:25 Privat melding

Sant nok my.
Men du har ikke datet (antar jeg) så mye min generasjon. Vi er ille ass. Lover.

Nei men er kanskje en ting i tiden. Jeg vet ikke. Underholdningsnivået er enormt. Opplevelsene står i kø. Reise verden rundt, oppleve, oppleve, oppleve. Hobby her og hobby der. Det ene mer opplevelsesrik enn det andre. Givende jobber og selvrealisering.

Utrolig man får tid til å få noe som helst gjort spør du meg.

Skjult ID med pseudonym Ertaberta to. 9 feb. 19:27

Asslover? Huffameg

(mann 35 år fra Oslo) to. 9 feb. 19:28 Privat melding

Det minner meg om Seinfeld når Kramer får feil registreringsskilt; Assman.