Alle innlegg Sukkerforum

Grunner til å gå

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Tyren ti. 7 mars 20:20

Hvilke grunner er det for å forlate en partner man har stiftet familie med ?

Virker nesten litt lett for noen...

Hva gjør at enkelte aldri går, selv om partneren er en psykopat ?

(mann 36 år fra Vestfold) ti. 7 mars 20:41 Privat melding

Til det første du skriver... Utroskap...

Skjult ID med pseudonym my ti. 7 mars 20:47

Vokser fra hverandre, i stedet for sammen. Ikke alltid lett å forutsi.

Til det andre: Stockholmssyndromet. Gisselet identifiserer seg gjennom den andres definisjon av forholdet.

Skjult ID med pseudonym Piapia ti. 7 mars 21:20

Klok du, my 👍

Skjult ID med pseudonym Nanna ti. 7 mars 23:13

Utagerende levesett hos den andre parten...

Skjult ID med pseudonym Writern_67 ti. 7 mars 23:51

Manglende evne til å ta læring på oppvaskmaskinstabling!

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt ti. 7 mars 23:54

Oppførsel som ikke er forenelig med min egen eller sunnheten i forholdet.
Sånn kort fortalt. :P

Jeg er nok en person som ikke vil nøle med å gå hvis jeg føler at dette ikke fungerer.
Hvis f.eks dama er utro eller fatter interesse for en annen mann så er ikke jeg typen som vil kjempe for forholdet.
Da vil jeg kutte all kontakt, hardt og brutalt.

Skjult ID med pseudonym Alle Kan on. 8 mars 10:33

Det kan vær mange årsaker som ikke behøver å være noe relatert til utroskap. Selv tenker jeg at folk generelt er lite flinke å ta vare på det som en gang var så verdifullt og spennende.

Det jeg skal fortelle i mitt innlegg, var jeg selv vitne til. I følge info fra annet hold, er dette ikke helt uvanlige samtaler mellom noen kvinnelige kolleger. (håper de ikke representerer flertallet). Jeg vil understreke at jeg er realitetsorientert og veldig klar over at det begås mange samlivs-killere på mannssiden også.

Overhørte en dialog mellom to kvinnelige kolleger. Felles for de to, er at de er relativt unge (ca 36-37), nyetablerte med familie og barn i alder 3-4 år. I arbeid er begge godt etablert og veldig dyktig.

En noenlunde nøyaktig sitert setning fra en av de to var som følger; "I går klarte smisket meg til en barne og mannefri shopping-helg i London, med jentene. Han tar ungene på med på hytta. Problemet nå, er at han er så fornøyd med seg selv og tror det "blir noe" i kveld...åååh, hvorfor tror de alltid at de skal "få seg litt" når de har gjort noe for oss? Det føles nesten som prostitusjon".
At jeg nærmest fikk kaffen i halsen, er sikkert ingen overraskelse :-)

Skjult ID med pseudonym Lone on. 8 mars 13:00

At man ikke har det bra. Det er grunn god nok for å gå.
Også finnes det tusen grunner til hvorfor man ikke har det bra; man føler seg kontrollert, neglisjert, ufri, ensom, tatt for gitt, nedprioritert, ikke forstått, ikke respektert osv osv.
Alle jeg kjenner har oppgitt samme grunn for å gå ut av forhold, nemlig at de hadde det ikke bra, bare begrunnelsene for hvorfor de ikke hadde det bra som varierer.
Jeg opplever ikke at noen av dem har hatt veldig urealistiske forventninger om at de skal leve sorgløse liv, der alt er så fint og flott,og de går rundt og er konstant lykkelige. Opplever at de er realistiske i sine forventninger. De har bare ønsket å ha det bra,bra som i "greit","ok".
Men på et tidspunkt, når de ikke har hatt det bra på lang,lang tid, og de ikke ser noen mulighet for at situasjonen kan endre seg slik at de kan få det bra i forholdet de er i, så har de valgt å gå.

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt on. 8 mars 14:05

@Alle Kan

Haha! Ja fysj, tenke seg til at fyren håper på å få seg noe fra sin egen kjæreste. For en absurd tanke!
Jeg tipper det forholdet der er er over relativt snart for det høres ikke ut som hun og partneren har et fungerende sexliv.

Menn som håper på at det blir noe når en har gjort noe for partneren sin er et typisk tegn på at det til vanlig ikke er særlig til aktivitet.
Om det er manglende attraksjon eller at mannen er dårlig på å få henne til å føle seg begjært det vet jeg ikke.

På en annen side, tenk på at alle London turene hun kan få seg med jentene om hun bare gir han en rask runde i senga. :P

(mann 51 år fra Oslo) on. 8 mars 14:19 Privat melding

Jeg har ikke stiftet familie, så det kan jeg ikke uttale meg om. Årsaken var årene jeg var i psykiatrien. Da mente jeg at jeg ikke kunne inngå et forhold, selv om jeg hadde muligheten ett par ganger. Det jeg tenkte var at jeg ville dra mine problemer inn i forholdet slik at det kom til å bli en belasting for henne.

Noen år etter at jeg ble friskmeldt fikk jeg en kjæreste. Årene vi var sammen er de fineste jeg har hatt i mitt liv. Hun forløste meg fra min ensomhet og smerten/sorgen knyttet til den. Dessverre bor hun langt unna Oslo, så etter hvert døde lidenskapen mellom oss ut. Det var uaktuelt for både henne og meg å flytte av tungtveiende grunner.

En søndag ettermiddag hadde vi en rolig samtale der vi ble enige om å fortsette som venner. Vi er fortsatt glade i hverandre og holder kontakten. Vi pratet i telefonen senest i dag. Hun har fått ny jobb og sendte meg en sms om det. Jeg ringte og gratulerte henne.

Skjult ID med pseudonym Tyren on. 8 mars 20:06

@lone

"Men på et tidspunkt, når de ikke har hatt det bra på lang,lang tid, og de ikke ser noen mulighet for at situasjonen kan endre seg slik at de kan få det bra i forholdet de er i, så har de valgt å gå."

Lang lang tid er kanskje relativt, men med små barn så tenker jeg at det ved de fleste tilfeller var solide framtidsutsikter, slik i utgangspunktet(når man satte barn til verden).

Jeg tar det jo for gitt at det er en missnøye (at man ikke har det bra) når man forlater noen. Men spørsmålet var hva som veide så tungt på skålen, at man ser det som dødt, kort tid etter man satte barn til verden.

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane ) on. 8 mars 20:14 Privat melding

Finnes mange grunner til at det ikke går, utroskap og manglende evne til å tilgi, det er jo også et tillitsbrudd. Man vokser fra hverandre, finner andre ønsker i livet som ikke er forenlig med den andre parten, jamn krangling om den minste ting, som tærer på forholdet i større grad enn det man klarer å reparere. Passiv-aggressiv oppførsel, og dårlig dialog mellom partene over lengre tid. Dette er vel bare toppen av isfjellet.

Jeg kan ikke svare på det siste, har vært borti psykopater, men har tatt min tannbørste og gått. Null problem.

Skjult ID med pseudonym Hovmester on. 8 mars 20:14

Du har blitt forlatt av mora til barna dine, og greier ikke å forstå hvorfor? Hva er greia her?

Skjult ID med pseudonym Hovmester on. 8 mars 20:14

Den var til Tyren.

Skjult ID med pseudonym Writern_67 on. 8 mars 20:15

Vel, en ting er sikkert: Man ønsker ikke å la barn leve under forhold der foreldrene har et helvete av mistrivsel. Da er det faktisk bedre å skille lag og sørge for det beste for barna, og slutte å være barnslig ved å 'holde sammen på grunn av barna'. Snakker av erfaring her.

Skilte foreldre som er venner og klarer å samarbeide bra om barn funker fjell.

Skjult ID med pseudonym Tyren on. 8 mars 20:19

@ hov

Trenger ikke fortelle deg greia her, det er generelt ( i barnehagen er det fullt av små barn med skilte foreldre).

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane ) on. 8 mars 20:25 Privat melding

Tror det bare er bra at unger får se foreldre krangler, ingen er perfekte, og vi skal ikke fremtvinge noe som ikke er der. Voksne krangler, men det er forskjell på krangler. Unger krangler også. Utfordringen er vel når kranglingen overtar alt annet, da kan det bli en usunn atmosfære. Det er heller ikke heldig når foreldre baksnakker og disser situasjoner/personer og lærer ungene å gjøre det uten å være klar over det, det er der mobbingen starter, bl.a. Foreldre har et stort ansvar, og det går an å tenke seg om. Er dette viktig? Hva ønsker du å oppnå med å røre opp til krangel? Osv.

Skjult ID med pseudonym Tyren on. 8 mars 20:33

Har folk tungt for det i dag eller ?

Spørsmålet var hva er det som ødelegger et forhold, meget kort tid etter det tilsynelatende burde vært de beste framtidsutsikter, altså kort tid etter man satte barn til verden.

(kvinne 48 år fra Oppland) on. 8 mars 20:45 Privat melding

Ts - løgner og likegyldighet er to grunner for et ødelagt forhold.
Det å få barn sammen er ikke alltid det som gjør at noen har de beste fremtidsutsiktene, kan faktisk være nettopp det å få barn som gjør at to personer ikke klarer å ha et godt forhold.

Skjult ID med pseudonym Hovmester on. 8 mars 20:54

Da jeg var 20 år skjønte ikke jeg heller at noe sånt kunne være mulig, Tyren. Det er en forståelse bare levd liv kan gi.

Skjult ID med pseudonym Tyren on. 8 mars 22:13

@hov

Begynner å bli voksen både i alder og erfaring jeg nå, og føler jeg forstår så mangt :) Men skal innrømme at jeg ikke liker/forstår trenden, fordi jeg etter mine øyne ser at det er en bortskjemthet og en lagt list i forhold til selvrealisering, som gjør det nærmest umulig å komme i mål. Litt integritet og litt mindre "minste motstandsvei", hadde nok hjulpet noe på statistikken :)

Skjult ID med pseudonym Writern_67 on. 8 mars 22:25

Så hvem skal tvinge folk til å leve i forhold de ikke trives i da, @Tyren?

Og er det ikke et bevis på integritet å gå ut av et forhold som ikke er liv laga? Jeg regner de som 'holder ut på grunn av barna' som de virkelig integritetsløse, og over tid skaper de i tillegg til sine egne miserable liv relasjonsskadde barn, som har måttet leve oppi masse dritt i årevis.

Koko problemstilling.

Skjult ID med pseudonym my to. 9 mars 07:35

Finnes mange soner mellom "bare velstand og lykke" og dem som "i tillegg til sine egne miserable liv [skaper] relasjonsskadde barn, som har måttet leve oppi masse dritt i årevis". Og i den blekgrå sonen kan det leves akseptabelt av noen i perioder som kommer og går, mens ikke i det hele tatt av andre.
Kompromissløshet er ikke egnet til annet enn ONS-materiale.

Skjult ID med pseudonym Tyren to. 9 mars 10:50

Det er trist at det i tiden er så "normalt". Det gir jo også en legitimitet, som nærmest er med å skyver på.

(mann 46 år fra Finnmark) to. 9 mars 11:46 Privat melding

vi har det for godt i Norges land. vi trenger ikke å anstrenge oss litt engang for å få et forhold til å fungere. alle par møter på vanskeligheter i samlivet før eller senere. noen gjør noe for å løse de mens andre ta den "enkle" veien, å gå.

Skjult ID med pseudonym blingbling to. 9 mars 19:38

'Stikke hodet inn i en tilsynelatende rosa sky - for så etter noen år finne ut at det var tett eksos inni.'

🔹🔸

Skjult ID med pseudonym Lone to. 9 mars 20:20

Jeg har vanskelig for å tro at denne misnøyen har oppstått helt plutselig. Sannsynligvis har den vært der lenge og noen har vært veldig fortvilet og frustrert lenge over ikke å bli forstått og/eller tatt på alvor i sine forsøk på å kommunisere at de ikke har det bra, enten fordi partneren ikke har evnet å forstå eller villet forstå.
Og som regel er det ikke ikke en enkelthendelse som utløser et brudd. (Med mindre det er utroskap som avsløres, det blir tydd til vold, eller andre mer ekstreme handlinger.)
Som regel er det er summen av alle små (og større) hendelser over tid som gjør at noen velger å bryte.
Det virker som om du leter med lys og lykte etter en enkeltstående hendelse som skal forklare bruddet.
Kanskje du istedet skal prøve å se etter om det var et slags mønster som avtegnet seg etterhvert, et mønster som kom tydeligere fram da det kom barn, livet ble mer "på alvor" , et mønster som du sannsynligvis var tilfreds med, som var slik du ønsket det, men som ikke var noe din eks ønsket?

(mann 36 år fra Vestfold) fr. 10 mars 02:08 Privat melding

Og så har du de som rett og slett går lei fordi den vanlige hverdagen kommer og så blir ting for kjedelig for dem .spenninga forsvinner osv... trenger faktisk ikke være verre enn det til at noen ikke gidder mer i et forhold....

Noen klarer ikke være i et langvarig forhold heller nettopp senile klarer uten at spenninga er på topp

Skjult ID med pseudonym blingbling fr. 10 mars 07:40

Kjøper delvis den @hans80. Det ubesvarte er da om alternativene er utgreidd.

🔹🔸

Skjult ID med pseudonym Tyren fr. 10 mars 07:57

@hans80

Den gruppen tror jeg utgjør en betydelig del av totalen.