Alle innlegg Sukkerforum

Fordi av dere som har barn...

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Tyren lø. 18 mars 00:34

Hvilke "regler" har dere i forhold til når barna får hilse på date? Eller venter du til det har blitt partner ?

Skjult ID med pseudonym blingbling lø. 18 mars 00:37

Har hittil bare 'hørt om' dater. Så svar ja.

🔹🔸

(mann 36 år fra Vestfold) lø. 18 mars 01:05 Privat melding

Det må vel være lov å hilse på som venn av forelderen .. man trenger jo ikke gjøre så veldig mye mer ut av det.. dessuten så ser jeg det som viktig å se hvordan den andre fungerer som forelder.. er man totalt ulike der så kan det bli en unødvendig stor utfordring

Skjult ID med pseudonym Fader vår lø. 18 mars 01:18

Dette er helt sant! At jeg har barn har fucka alle potensielle forhold! Endringene det medfører at jeg får meg dame er ikke en belastning jeg er villig til å påføre kidsa! De er så alt for vant med å ha meg alene! ...og jeg har forsøkt, tro meg!

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 18 mars 01:20

Skal tro, skal tro ... hvem Fader vår kan være. Må jeg være Einstein?

(kvinne 60 år fra Østfold) lø. 18 mars 01:21 Privat melding

Hællææææ

Skjult ID med pseudonym Fader vår lø. 18 mars 01:21

Men nå er jo du en smarting, da!

(kvinne 60 år fra Østfold) lø. 18 mars 01:21 Privat melding

Stre......???

(mann 46 år fra Oslo) lø. 18 mars 02:01 Privat melding

Lite aktuelt å la barna møte på en date.

Skjult ID med pseudonym Pinklady lø. 18 mars 06:00

Samme som Pirre, uaktuelt å presentere barn og date. Bør være et forhold før barn og mann møtes.

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 18 mars 07:45

"Hilse på som venn" er å undervurdere kidza. De skjønner fort at det er noe på gang. Jeg synes at de bør slippe å forholde seg til nye omsorgspersoner, som kan forsvinne fortere enn de kom, før man har vært kjærester på godt og vondt. Det vil si at man har rukket å krangle litt, at det har blitt hverdag med sure sokker, snorking og dårlig morgenånde, og ikke bare enkle overskuddssamvær.

At enkelte ikke vet om en partner er rett før man har sett vedkommende i samspill med barna, er greit nok. Likevel er det ikke egne følelser og (bortkastet) tid man skal beskytte. Man får tåle egne såre følelser dersom kjæresten ikke fungerer inn mot barna. Det er dem man skal beskytte. Noe annet blir bare desperat og egoistisk.

Skjult ID med pseudonym coca cola lø. 18 mars 09:07

Jeg er alenemamma så om jeg skulle vente med å date en fyr til jeg hadde barnefri som er kanskje 4-5 ganger i året så hadde jeg død singel :P
Jeg hadde en første date på Leos lekeland så småen kunne løpe å ha det gøy mens vi satt flere timer å snakket sammen og ble bedre kjent :)
Å når jeg dater en mann så kommer han på besøk etter småen er lagt seg.Det har hendt at småen har våknet å kommet inn i stuen,men da har jeg bare sagt at jeg har besøk av en venn.
Han jeg har datet har også vært med på bowling,akvariet;fløyen osv.
Da får vi tid til å bli bedre kjent mens småen har det gøy samtdig.
Jeg får også sett hvordan han er med barn å det synes jeg er viktig å finne ut av tidlig.
Sønnen min sin også det er veldig gøy når han har vært med så det er vinn-vinn situasjon :)

Skjult ID med pseudonym blingbling lø. 18 mars 09:50

Det som penses inn og ut av her er ikke noen stor sak. Barn er ikke og har aldri vært lagd av glass. Jeg har bare forstått at fornuftsfantene (høyere enn en del som skribler her inne), vil at jeg finner ut først. Sånn sett er det det og det praktiske i og med 'nabolag' ikke akkurat er tema.

Hadde det vært tilfelle hadde de jo visst utmerket hvem hun var i alle fall.

🔹🔸

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 18 mars 09:58

Dette er vel ikke en problemstilling du realistisk kan relatere deg til, bling. Kanskje best å bare lese og lære.

Skjult ID med pseudonym blingbling lø. 18 mars 09:59

Touche @Hov.

🔹🔸

(kvinne 60 år fra Østfold) lø. 18 mars 10:23 Privat melding

Barn er ikke laget av glass, men de har følelser. Enkelte små har nye menn/ kvinner inn i huset rett så ofte, knytter fort bånd, og så er de borte igjen,

Skjult ID med pseudonym blingbling lø. 18 mars 10:28

Jeg er ikke den du trenger forelese dette for. Men den situasjonen der er å la det løpe løpsk so be my guest.

🔹🔸

(kvinne 60 år fra Østfold) lø. 18 mars 11:02 Privat melding

What? Var den til meg? Ikke alt handler om deg bling. Og dine barn må da være litt eldre enn småunger nå? Du er jo ikke akkurat ung.

Skjult ID med pseudonym blingbling lø. 18 mars 11:05

"Glass"...

Og ja.

🔹🔸

(mann 44 år fra Oslo) lø. 18 mars 11:16 Privat melding

Stabil trygghet er noe av det viktigste av alt for små barn.
Det er noen voksne (selv foreldre) som undervurderer barns observasjonsevner og kunnskap. Alt fra voksnes kroppsspråk (blunking og små ’skjulte' detaljer) til å bruke engelsk som ‘hemmelige ord’ i setninger, hvisking (barn hører godt gjennom stua) og masse annet...

Jeg tror dessuten små barn flest forstår hele setninger og diskusjoners sammensetninger ganske lenge før fleste av oss voksne forstår hvor mye de faktisk forstår ;)

Et tegn på undervurdering av barn er å snakke 'baby-språk' til 1- og 2åringer. «Jonatan like havregrøt? Det smake godt?»

(Ikke alt dette har direkte med TS’ tema å gjøre, men ville bare nevne det...)

(kvinne 60 år fra Østfold) lø. 18 mars 11:19 Privat melding

Ja, jeg refererte til "glass" men var ikke myntet på deg spesielt.

Skjult ID med pseudonym blingbling lø. 18 mars 12:21

"Be my guest..." (inkl. ikke mattekrafsing)

🔹🔸

Skjult ID med pseudonym Pinklady lø. 18 mars 12:27

coca cola, hva med barnevakt eller Jr hos kompis etc? Deler av min barndom var med mange forskjellige menn. Det kunne jeg gjerne vært foruten.

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane) lø. 18 mars 12:30 Privat melding

Ingen regler, men forsøker å vente litt med å introdusere for ungen. Er det bare en flyktig ting, kan det bli litt forvirrende for vesla, og det vil jeg ikke.

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 18 mars 12:31

Helt riktig, tresnitt. Barn knytter seg veldig fort til nye omsorgspersoner, og det er en enorm trussel mot deres trygghet og stabilitet å oppleve deres primære omsorgspersoner i nær relasjon til flyktige kjærester.

Jeg synes synd på barn som blir utsatt for det.

(mann 36 år fra Vestfold) lø. 18 mars 12:35 Privat melding

Ingen vits å lage større utfordringer en man er nødt til.. som noen nevner under her så er kanskje noen med barna sine ganske ofte og mer enn ofte og det kan da bli vanskelig å være helt barnefri.
Barna tar ingen skade av at mamma eller pappa har fått ei ny jente eller gutte venn... og det at man gir hverandre en hei og hadet klem tar dem heller ingen skade av.. det går fint an å hilse på den andres barn i den perioden man dater uten noe form for dramatiske hendelser.
Det er gratis å bruke huet 😉

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 18 mars 12:44

Jada, men det forutsetter et hode til disposisjon.

Skjult ID med pseudonym blingbling lø. 18 mars 12:45

Godt sagt om gratis @hans80 noe som ikke kan ropes for ofte og høyt på forum.

🔹🔸

Skjult ID med pseudonym Tyren lø. 18 mars 12:49

Sant@ hans80, men barn knytter seg fort, og ved god kjemi, kan det bli mye kos og hygge, og normalt med venner så er det noe som ikke brått blir borte. Dette er derfor veldig vanskelig, for barna har jo ikke noe forhold til hvorfor den gode "vennen" som det var så hyggelig med, ikke dukker opp mer.

(mann 36 år fra Vestfold) lø. 18 mars 13:01 Privat melding

@tyren...

Ja. Barn knytter seg fort og får med seg mer enn man skulle tro og det er vi voksne som er ansvarlig for den delen der. Derfor en introdusering med måte .
Det blir hva vi voksne gjør det til..

Men så er jo tolkninga av "date" forskjellig fra person til person også...
I min verden så kalller ikke jeg det å date en jente før vi faktisk er på det intime og eksklusive området som igjen på sikt fører til et kjæreste forhold.
Før dette treffer jeg hu bare.

Skjult ID med pseudonym Tyren lø. 18 mars 13:06

Hansi da.... tolkninga endrer ikke problemstillingen i dette tilfelle.

Introdusering med måte.... om det er 1,2,3 ganger i uken, gjør det noen forskjell?

I en sånn start og bli kjent fase, blir det ofte en euforisk stemning, noe som gjør at det også blir særs hyggelig for barna. Hva skal man si når barnet ønsker mer besøk av den hyggelige personen, men mor eller far plutselig ikke "vil" ha mere besøk ?

(mann 36 år fra Vestfold) lø. 18 mars 13:18 Privat melding

@ tyren .

Det er mange å gjøre ting på akkurat som det er mange måter å si ting på.
Det er opp til deg som omsorgsperson hvordan vil gå fram.

Og ja... om det er introdusering på 1-3 ganger i uka eller mer gjør faktisk en forskjell..jo mer og oftere jo mer knytter dissa barna bånd og blir trygge.

Når det kommer til det hva du skal si når den personen er borte , så får du si det samme som du ville sagt om du fikk deg kjæreste og hu plutselig blei borte.

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 18 mars 13:31

Men hva er problemet, hans? Har du ungene dine så ofte at du ikke kan holde pikken din i trusa di annenhver uke?

(mann 36 år fra Vestfold) lø. 18 mars 13:34 Privat melding

@ hov.

Er det no problem her da ??

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane) lø. 18 mars 13:41 Privat melding

<digresjon>Mye som legges i date, noen rangerer utfra førstemøte, og om man vil møte personen igjen, vet ikke hvorfor det er slik, folk er rare. På norsk heter det stevnemøte. Er man så forsiktig kan man kalle det en avtale, spesielt hvis man er så redd for å fortelle omverdenen at man prøver å få seg en partner.</ digresjon>

Skjult ID med pseudonym Writern_67 lø. 18 mars 14:19

Har ikke barn lenger, de er blitt voksne.

De har oppgjennom årene blitt forsiktig introdusert til nye voksne, og ettersom jeg både har menn og kvinner som venner, så har aldri dette med 'ei ny dame' vært noe problem. De har sett meg drikke kaffe med kvinner hele livet, og har ikke tatt skade av det.

Så jeg ville tatt kvadratrota av denne moralismen jeg ser her, delt den på fire og minusert med to, og satt er-lik-tegn på at hvordan hver enkelt gjør det må faktisk hver enkelt vurdere ut fra damas beskaffenhet, egen fritids beskaffenhet, og en vurdering av hva egne barn tåler og ikke, og det vet hver enkelt forelder faktisk best, ikke en haug bedrevitere på et forum.

Skjult ID med pseudonym blingbling lø. 18 mars 14:22

Word @Writern_67.

🔹🔸

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 18 mars 14:27

LOL. Som om foreldre flest vet hva de driver med. Det er jo bare herlig naivt.

Skjult ID med pseudonym blingbling lø. 18 mars 14:31

Hvem nevner 'foreldre flest'? Åja, mulig Writern67 generaliserte litt vel til slutt der. Ikke alt jeg får med meg. Noe går over tverrliggeren i IQ' en.

🔹🔸

Skjult ID med pseudonym Writern_67 lø. 18 mars 14:36

Jeg lever med den grunnleggende antagelsen at folk her er voksne og ansvarlige mennesker inntil det motsatte er bevist. Har jo fått et par bevis på det motsatte, men alt i alt så er det ikke min (eller andres) sak å være noe barnevern her. Det skjer ute i det virkelige livet. :)

(kvinne 60 år fra Østfold) lø. 18 mars 15:56 Privat melding

Det finnes en haug uansvarlige voksne. Kjenner ei som nå har hatt flere korte forhold med jenta si involvert tidlig. Nå ønsker jenta å flytte til pappa som hun bare har sett en helg i mnd i lang tid.
Voksne kan være noen jævlig store egoister.

Skjult ID med pseudonym Writern_67 lø. 18 mars 16:11

Men det er ikke gyldig i dette forumet, Rosa.

Her må du anta at folk i utgangspunktet er ansvarlige mennesker.

(kvinne 60 år fra Østfold) lø. 18 mars 16:17 Privat melding

Er ikke min mening gyldig? Vi kjenner da heller ikke alle som er eller leser forum. Jeg går ikke ut fra noe uten å kjenne folk personlig. Dette er min mening om temaet, men jeg bestemmer ikke hva andre gjør....åpenbart, :-)

(kvinne 60 år fra Østfold) lø. 18 mars 16:18 Privat melding

*er på eller leser forum.*

Skjult ID med pseudonym blingbling lø. 18 mars 16:19

Idyllisk sett writern67, men det viser seg nok at vi single er en skjev sosiologisk representasjon av samfunnet. Vi som ikke fikk varighet livet ut, og ennå mer far out.

Det betyr at de fleste nærmest kulturelt betinget 'normalfordeling' er ikke her. De er der ute og lever mer komplette liv.

🔹🔸

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane) lø. 18 mars 16:19 Privat melding

Åjada, her er det en herlig miks av hele spekteret av ansvarlig til uansvarlige foreldre, som @Rosa57 sier. Jeg hadde et kort forhold for 10-15 år siden, der jeg ble introdusert for ungen til dama, hvorpå spørsmålet til ungen satte meg litt ut: "Er du den nye pappa'n min?". Jeg måtte spørre om han hadde hatt flere pappa'er, da sa han ja, med et trist ansikt. Nå varte ikke dette forholdet så lenge, men jeg tenker på den ungen fortsatt. Stabilitet og gode rammer bør alltid være tilstede i et barns liv og oppvekst, voksnes verden får man skjerme til de er store nok til å forstå. Det er viktig å tenke på de signalene vi sender til våre barn og hva de plukker opp, tar med i lek og rollespill, etc. Det starter med oss selv som foreldre, den første tiden er det vi som former dem, etter det er det mindre og mindre kontroll, men rammene bør være der fortsatt. De skal ha en trygg verden å komme hjem til, når deres verden rokkes.

Skjult ID med pseudonym Writern_67 lø. 18 mars 16:20

Antakelsen din om at det finnes en haug uansvarlige voksne og at dette er representativt. De aller fleste barneforeldre jeg kjenner er ansvarlige voksne med god dømmekraft.

Skjult ID med pseudonym Writern_67 lø. 18 mars 16:23

Normalfordelt, @bling, så er vel de som driver med livsvarighet i kraftig mindretall.

(kvinne 60 år fra Østfold) lø. 18 mars 16:23 Privat melding

Det ER mye rart der ute, og jeg snakker heller ikke om forumsfolket. Jeg sier bare hva jeg tenker om å introdusere barna for stadig nye, for tidlig.

Skjult ID med pseudonym blingbling lø. 18 mars 16:28

Her jeg holder til er vi er liten minoritet writern67. Og ja majoriteten (og jeg) er flinke og ansvarlige.

🔹🔸

🔹🔸

Skjult ID med pseudonym blingbling lø. 18 mars 16:29

*vi med samlivsbrudd

🔹🔸

Skjult ID med pseudonym Writern_67 lø. 18 mars 16:32

Skjønner ikke at dere holder ut der ute i småstedene, @bling!

Og jeg ser på hele populasjonen når det gjelder Gauss! Ikke småbygder! 😉

Skjult ID med pseudonym blingbling lø. 18 mars 16:40

Du har rett at det er mer krevende når det går galt, fordi av sånn dobbel lav densitets grunn (få folk, og der igjen få skilte). Det er prisen å betale for den vesentlig lavere risiko for at det går over styr (gitt det du hevder er riktig).

Jeg må da eksportere meg, eller importere. Vesentlig lettere å etablere da viser alle mine erfaringer da. Men skummelt med den varigheten om du har rett🤔

Holde ut er ikke vanskelig 😎

🔹🔸

Skjult ID med pseudonym blingbling lø. 18 mars 16:41

Dadada...

🔹🔸

Skjult ID med pseudonym blingbling lø. 18 mars 16:49

Og nok letteste på eksport selv statistisk grunnlagsmateriale er spinkelt. Alltid forsiktig med statistikk på små tallstørrelser.

🔹🔸

Skjult ID med pseudonym blingbling lø. 18 mars 16:49

*om

🔹🔸

Skjult ID med pseudonym Tyren lø. 18 mars 19:01

De ivrigste her var ikke i målgruppen lenger :P

(kvinne 60 år fra Østfold) lø. 18 mars 19:12 Privat melding

Hehe, men jeg har døtre i rett alder og 5 barnebarn. Dessuten så kjenner jeg jo folk som jobber med barn som ikke har det så veldig bra, så meninger må jeg få ha. 😂😂

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt lø. 18 mars 20:39

Hvorfor spør du kun den parten som har barn? Har ikke vi som eventuelt dater dere med barn noe vi skulle ha sagt? Er ikke sikkert vi er klare like tidlig til å møte ungene dine som du er til å la oss.

Jeg er faktisk ikke interessert i å møte ungene til ei dame før jeg vet det er noe mer enn en håndfull treff.

(mann 39 år fra Hordaland) lø. 18 mars 20:42 Privat melding

Eg kan vente i mange måneder før eg treffer ungene evt. Eg syns det viktigste e at ungene har det trygt og godt. Ingen vits at eg dingler inn i et forhold med unger før ungene e klar. "Heldigvis" så var ikkje damene klar til å la meg treffe ungene, så då slapp man det problemet

Skjult ID med pseudonym Lone lø. 18 mars 21:31

Det var særlig en setning fra deg, Tyren, en _antagelse_, som jeg bet meg merke i:
«I en sånn start og bli kjent fase, blir det ofte en euforisk stemning, noe som gjør at det også blir særs hyggelig for barna.»

Jeg har opplevd at mine foreldre har nytt alkohol i mitt og mine søskens nærvær. Med måte. På nyttårsaften litt vin, sjampis, konjakk, på sankthansaften noen øl, tatt seg noen glass vin på ferietur, i syden, i et bursdagslag etc.
Aldri opplevd å se mine foreldre overstadig beruset, «dritings», bare sånn småfulle/ brisne. Sånn at moder'n ble litt gladere, litt mer fnisete og fjollete, og fader'n snakket litt høyt og veldig mye.
Har absolutt ikke noen «traumer» knyttet til det.
Jeg var tvertimot glad for det.
Mine foreldre var såpass sære på mange andre områder, så prektige, at det å se dem sammen med andre foreldre, gjøre det samme som andre foreldre, drikke litt og kose seg og fjolle og fjase litt var helt greit, egentlig bare fint. Det gjorde dem på en måte litt mer «normale».
Fordi det skjedde så sjelden, og fordi det skjedde i sånne sammenkomster/ anledninger der de fleste andre voksne/ foreldrene har nytt alkohol, var det helt ok. De var litt anderledes en kveld, men dagen etter var de ved sine gamle jeg igjen.

Skjult ID med pseudonym Lone lø. 18 mars 21:34

Forelskelse ligner litt på en rus.
Man er ikke lenger helt seg selv. Man blir litt sånn «euforisk», som du skriver. Litt lettere til sinns, litt merglad, fnisete, litt mer avslappet kanskje, litt mindre selvhøytidelig osv.
Mine foreldre skilte seg da jeg var i tenårene. Det var veldig greit, noe vi barna ønsket, ikke en dag for tidlig, heller ti år for sent.
Da foreldrene mine hadde vært skilt en par år begynte moder'n å bli klar for et ny mann.
Det var forsåvidt greit. Skilsmissen hadde vært ønsket fra oss barna, vi hadde ingen problemer med at moder'n fant seg en ny mann, fordi det innebar at det aldri mer kom til å bli moder'n og fader'n sammen igjen eller hadde andre innvendinger mot det.
Moder'n traff en par karer, over litt tid, vi barna ble introdusert for dem relativt kjapt. De var greie, hyggelige, fine mannfolk, så det var ikke det som var problemet.
Problemet var moder'n. Å bevitne sin egen mor flørte er bare überkleint. Skammet meg nok over foreldrene mine fra før i tenårene, trengte ikke å se det.
Deretter traff moder'n en mann, veldig fin mann, snill, tålmodig, morsom, klok, gjorde ingen forsøk på å «leke forelder». Moder'n ble forelsket, og det var gjensidig. Moder'n var ikke seg selv på vel halvannet år. Ble fysisk uvel av å være sammen med dem, mest henne. Hennes sprudlende humør, latteren som runget, energisk, gnistrende øyne, kunne formelig se kåtskapen i øynene, barnslig fnisete, osv. Jeg kjente ikke moder'n igjen. Hun var jo ikke slik. Jeg ville ikke at hun skulle jo ikke være slik. Hun skulle være slik som hun alltid hadde vært. Sånn rolig, litt tilbakeholden. Moder'n var aldri irritabel eller oppfarende, var bare litt sånn «flat», jevn, stabil. Nå var hun bare der «oppe».
Jeg hadde en kjæreste på det tidspunktet. Vi var 18 og 22 år og hadde vært sammen i en par år allerede. Når vi var hjemme hos meg, sammen med moder'n og typen, satt jeg og kjæresten der som et gammelt ektepar, vi hadde det fint, men forelskelsen oss imellom hadde roet seg, mens jeg syntes de to i førtiårene oppførte seg som to fjortiser. Jeg følte meg mer voksen enn moder'n. Jeg var 17-18 år og kunne trengt ei mor. Det synes jeg ikke at jeg hadde.

Skjult ID med pseudonym Lone lø. 18 mars 21:34

Jeg har snakket med venninne om dette. Hun hadde også følt sterkt på det å i tenårene ikke kjenne igjen sin egen mor og det ubehagelige ved det.
Faren hennes var selvstendig næringsdrivende, tjente gode penger, mor jobbet i butikk. Tradisjonell familie. Mor var stilig, moderne, pent kledd, ikke spesielt politisk bevisst. Foreldrene ble skilt, mor ble sammen med en musiker med langt hår, lærer, befant seg et godt stykke utpå venstresida politisk. Mor begynte plutselig å gå med militærgrønn anorakk, armyboots, sparte håret langt og farget det svart, forandret seg radikalt. Moren var i slutten av tredveårene.

Poenget er at dersom du skal date med barn, innlede forhold der det er barn i bildet, å vær i så fall veldig bevisst på å være sånn som du pleier å være, slik at barna kjenner igjen forelderen sin.
Veldig ubehagelig å ikke kjenne sine foreldre igjen, selv om de er «euforiske» av forelskelse.

Og nettopp av den grunn tenker jeg at det er greit å vente en stund med å involvere barna i dating-/ kjærlighetslivet.
Mitt råd er at dersom du kan; utsett det så lenge som mulig.

(Obs! Dette innlegget handler ikke om alkohol og om man skal/bør drikke foran barn.
Jeg gidder ikke diskutere det her da det ikke er det som er tema her, så vær snill å la den ligge.)

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane) lø. 18 mars 21:39 Privat melding

@Lone: Flott skrevet, kjenner meg igjen der. :)

Skjult ID med pseudonym Tyren lø. 18 mars 21:46

@powpow

Du dater vel ikke så fælt :P

Man tvinger vel ikke noen til å møte barna sine, så det blir jo opp til hver enkelt voksen. Spørsmålet er stilt i denne form fordi jeg mener at det er foreldrenes ansvar å passe på barna sine selvfølgelig.

Skjult ID med pseudonym Tyren lø. 18 mars 21:59

@lone

Jeg klarer å styre meg, det er nok ikke den type klein stemning her. Men det har vært par stk igjennom 8 år som har blitt introdusert og som jeg har vært kjærester med. Under ett år varighet, ungene likte begge godt. Stemningen var jo veldig god, det blir mer harmonisk, og da trives barna ekstra godt. Men sånn fjortis tullete forelsket blir jeg ikke, ikke hadde jeg orket å være med noen som var det heller :D

Hvordan gikk det med mor :) ?

Skjult ID med pseudonym Lone lø. 18 mars 22:01

Fortsatt sammen og lykkeligere enn noen gang etter snart tjue år sammen:-)

Skjult ID med pseudonym Tyren lø. 18 mars 22:05

Ikke så gæli at det ikke var godt for noe da :)

Skjult ID med pseudonym Lone lø. 18 mars 22:09

Sant. Men merk deg at det tok nærmere tjue år før de kom dit, da. Hatt sin andel av "gråt og tenners gnissel", de også.

Skjult ID med pseudonym Tyren lø. 18 mars 22:19

@lone - Ja, de som holder sammen i 20 år tåler nok litt av det.

Skjult ID med pseudonym kameleonen lø. 18 mars 23:24

@TS
Jeg tror ikke jeg har noen faste regler. For min del handler det mest om barnas alder og modenhet, og det å være ærlig ovenfor barna. For som det blir sagt over her, barn forstår mye mer enn vi tror.

Jeg mener at begge de voksne er like ansvarlige for valg som blir tatt når det gjelder barn, både det å introdusere egne barn og møte på andre sine barn.

Skjult ID med pseudonym my lø. 18 mars 23:29

"Fordi av dere" eller "Fårre atte dere"?

Skjult ID med pseudonym Hovmester sø. 19 mars 08:48

Regelen er altså at jeg må være sikker på at dama og jeg skal ha en langvarig relasjon, og det tar tid å finne ut av det. Mtp. antall måneder kommer det an på hvor mye vi har anledning til å treffes. Det kan være relativt sjeldent pga. usynkroniserte samværsordninger. Når jeg er sikker så er jeg sikker, om det skulle være seg etter 6 uker eller et år. Hvis det skulle vise seg at jeg skulle begynne å bomme, må jeg jo utvide minimumstida. Dette er egentlig latterlig enkelt. Det er gratis å bruke hodet, som han sa.