Alle innlegg Sukkerforum
Skjult ID med pseudonym Solo sø. 26 mars 11:50

Til de som kan relatere. Hvordan kom dere ut av det?
Plz, hold tråden kranglefri.

(mann 49 år fra Buskerud) sø. 26 mars 11:57 Privat melding

Masse hvile, gå lange turer, koble de negative tankene ut, skryt litt til deg sjøl ( selvtillitten ), prøv å unngå selskap du ikke ønsker, og når føler deg asosial så dra på et kjøpesenter å se på folk.

Hold deg langt unna lykkepiller som legene skriver ut, dem ødelegger deg bare mer.
Og når Nav begynner å krangle så dra på jobb igjen, for jobbing er den beste medisinen....men hvil deg mest mulig frem til Nav starter sin galskap.

Skjult ID med pseudonym Tyren sø. 26 mars 12:04

Jeg gikk på en smell i 2009, kjente på det i 14 dagers tid i forveien at det snart var på tide med ferie. Men så langt kom jeg ikke, svimte av og fikk noe slags muskelkrampe i brystet. Da ble det et lite sykehus opphold, hvor ingen fant noe. Problemet var at da var kroppen gått inn i ett eller annet sjokkmodus, så hadde masse rare fysiske symptomer, og var helt på felgen i ca 1 års tid.

Masse div belastninger og mye stress gjorde at jeg ifjor gikk skikkelig i veggen igjen. Ble etterhvert 100% sykemeldt, forskjellen denne gang er at jeg ikke har blitt bedre, heller verre. Når du slipper årene, så kommer det ofte som en tsunamibølge etter deg.

Er du utbrent på skikkelig, antar jeg du er sykemeldt.. Hvis ikke så bør du sterkt vurdere det.

Hva veien videre avhenger av miljøet rundt deg. Hva har fått deg utbrent?
Hvor hardt er du rammet ?

Det lønner seg å ta det på høyeste alvor ihvertfall, og gjøre tiltak. Lystrer man ikke kan det bli atskillig verre.

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 26 mars 12:05

Skjul for all del ikke behov for ekstra ressurs med overtid.

🔹🔸

Skjult ID med pseudonym Solo sø. 26 mars 12:07

Alt hadde vært enklere hvis jeg kunne satt livet på pause, men det går ikke.

(mann 40 år fra Hordaland) sø. 26 mars 12:08 Privat melding

Kommer an på årsaken til utbrenthet. Uansett e det første du kan gjøre å få en sykemelding på minimum 3 mnd (hvis legen gir deg det). Hvis det e jobbrelatert, så håper eg at ledelsen da e med på å tilrettelegge arbeidet/miljøet for deg. I verste fall må man kanskje finne seg en annen jobb. Hvis utbrenthet skyldes andre ting, så e det vel som andre nevner, viktig å komme seg ut, finne på aktiviteter som du trives med. hjelper godt på å ha noen å snakke med. Hvis ikkje så e det kanskje greit å bruke terapeut. De har i det minste tid til å høre på deg, sjøl om det koster penger. Det handler vel uansett mye om at tankegangen på endres, og dermed også muligens livsstilen. Elles har man vel yoga og andre programmer man kan benytte..

(mann 49 år fra Buskerud) sø. 26 mars 12:08 Privat melding

Jeg har gått i veggen 3 ganger pga stress og frustrasjon, så hør på Tyren.
Jeg må inn å montere pacemaker nå i en alder av 49 år så ikke tro du er noen supermann/kvinne.
Lytt til kroppen...du har bare ett liv.

Skjult ID med pseudonym Solo sø. 26 mars 12:14

Jeg burde være flinkere til å lytte på kroppen. Men fort gjort å tenke at kroppen bare "syter" forteller til meg selv "ta deg sammen"
Har egentlig vært utbrent i mange år, men med jobben jeg har hvor alt går i 100. Begynner å føle meg som en kronisk ME pasient.

(mann 40 år fra Hordaland) sø. 26 mars 12:15 Privat melding

Det e en grunn til at vi syter...

Skjult ID med pseudonym Tyren sø. 26 mars 12:31

Første bud er å sjekke opp statusen på skroget, hos lege. Sjekke alt av vitaminnivåer og etc. Vurdere muligheten for at det kan skyldes depresjon.

Hvis du føler det så alvorlig som du gir inntrykk av, så må du finne noen som har innsikt på dette området som du kan "kaste ball med".

Utbrent blir ofte satt i sammenheng med jobb, men det er total belastningen som gjør dette. Privat situasjonen er minst like viktig.
Men går du rundt og er missfornøyd utilfreds hele tiden, så er det noe som skjer med kjemien mellom øra etterhvert også.

Er det som du beskriver, gjør du lurt i å ta tak i situasjonen, hvis ikke kan det ende opp med at du ikke får noe valg til slutt, finnes mange skrekkeksempler på utbrenthet ( bare google). Problemet med denne "diagnosen" er at det den er generelt lite akseptert, så du må aldri bry deg med hva andre skulle mene. Mange som kan ha en holdning å mene og tro at de har stått i det samme, å si at det bare er å karre seg ut av sofaen, men de vet ikke så godt hva de snakker om.

Hva man har rundt seg av ressurser er også viktig å tenke på, jeg har måtte klart meg helt på egenhånd ut av krisene å det kan være ekstra tøft.

Skjult ID med pseudonym Mums sø. 26 mars 12:32

Mange gode forslag her. Jeg for min del, prøver på å bli flinkere på å sette grenser. Si nei, og luke vekk alt som stjeler energi. Viktig å få nok søvn og frisk luft. Har nettopp vært sykemeldt et par uker pga "slitenhet". Vært en uke på jobb nå, men det funker dårlig. Tåler ingenting før jeg blir helt shaky og blodtrykket stiger i taket.
Ellers burde jeg tatt til fornuft og holdt meg langt unna sukker til jeg er i lodd igjen. Her er mange kilder til strss og frustrasjon. Men så var det den forbannade armkroken da, som hadde vært godt å ha når man er sliten og lei. Lykke til og god bedring til deg.

(mann 40 år fra Hordaland) sø. 26 mars 12:38 Privat melding

Mums: høres ut som du kom deg tilbake i arbeid alt for tidlig..

Skjult ID med pseudonym Nanna sø. 26 mars 12:41

Lytt til kroppen er mitt beste tips! Var sykemeldt i nesten et år pga type utbrenthet.
Første bud er og gå til legen og sjekke at alt er fysisk bra med skrotten.
Andre bud er og legge ifra seg alt som gjør hverdagen stressende. Om jobben gjør hverdagen stressende er løsningen sykemelding. Om andre elementer gjør at du er utbrent- fjern så mange av uromomentene som mulig.
Tredje bud er og finne noen og snakke med. Ikke hold alt inne. Det hjelper ikke.
Fjerde bud er og bruke dagene til aktiviteter som gir deg energi og glade tanker.
Søvn, god mat og drikke og positive mennesker er positivt 😃
Du kommer mest sannsynlig fortere tilbake til en normal hverdag til fortere du tar tak i utbrentheten.
Masse god bedring!

Skjult ID med pseudonym Mums sø. 26 mars 12:41

Legesjekk er viktig, ja @tyren. Fastlegen min er faktisk frustrert over at jeg er singel. "Me e ikkje skapt for å vera åleina. Og du e jo so kjekk å prata med" ;-) Tenker på det at en laaaang klem reduserer stress feks. Søren ikke rart at vi sliter...

Skjult ID med pseudonym Solo sø. 26 mars 12:43

Jeg har legeskrekk. Begynner å bli såpass gammel at legen faktisk ratt finner et problem. Men jeg må nok manne meg opp og ta en helsjekk av skroget. At vintern har gitt meg mangel på D-vitaminer kan være tilfelle. Mistenker Jernmangel. Hvordan det står til mellom øra..Føles som tannhjula trenger litt smøring :P

Takk, Mums.
Jeg prøver å unngå tid og energi tyver, men noe er uunngåelig her i livet.

Skjult ID med pseudonym Solo sø. 26 mars 12:48

Unga mine er den største motivasjonen for å fortsette, men klart, en søt snill dame som ventet på meg hjemme hadde gitt enda litt boost :D

(mann 49 år fra Buskerud) sø. 26 mars 12:50 Privat melding

Tenk på deg sjøl nå solo, den dama kan vente til du er på beina igjen.

Skjult ID med pseudonym Solo sø. 26 mars 12:52

Jeg må nok det. Bare så jævla slitsomt å føle man beveger seg i et landskap av sirup, både mentalt og fysisk.

(mann 40 år fra Hordaland) sø. 26 mars 12:56 Privat melding

Det enkleste e kanskje å gjøre noe med det fysiske først!?

Skjult ID med pseudonym Mums sø. 26 mars 12:57

Gjorde nok det, ja... Men synes det er stressende å være sykemeldt av sånne årsaker, fordi det er manglende forståelse for sånne ting på jobben. Men alle har vært veldig greie altså. De vet at jeg har hatt et par personlige belastninger de selv ikke har hatt. Men tror ikke de forstår at ting bygger seg opp over tid, og at det koster å holde trykket oppe år etter år. "Er det ikke godt å komme I drift igjen?", spurte de når jeg kom på jobb igjen. Og så blir de lang i trynet når jeg avkrefter det. Så jeg må øve meg på å gi mer faen.

(mann 40 år fra Hordaland) sø. 26 mars 13:01 Privat melding

Mums: Det viktigste e å tenke på seg sjøl. Gi en god faen i ka andre mener (der e eg sjøl dårlig). De har ikkje peiling. Eg tok meg en 3.5 uke en gang i 2013 var det vel kanskje. Først så ble det litt endringer på jobben. Forståelsen fra ledelsen var fraværende, sjøl om alle tall i systemet viste at eg var overarbeidet, og noen ansatte slengte dritt bak ryggen på meg. Trøsten e at det kommer kanskje noe godt ut av å ta en sykemelding. Det gjorde det for meg, sjøl om det ikkje var optimalt. Gikk forresten i 3 år med overtid hver uke og 7-8 mnd med dundrende hodepine hver dag.

Skjult ID med pseudonym Solo sø. 26 mars 13:03

Jeg hører den, Mums.
Ikke i alle yrker det er så greit å ta seg fri pga ubrenthet. Sånt blir fort møtt med skepsisme og tvil.

Fysisk er jeg ganske grei, Roken.
Trener mye og spiser relativt bra kost.
Det er når jeg kommer hjem jeg havner i koma :P

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane) sø. 26 mars 13:03 Privat melding

Er det en ting jeg har lært, så er det at hvis jeg jobber 37,5 t uke, og jeg ikke strekker til med alle oppgavene mine, er det ikke meg det er noe galt med, da må ledelsen inn med en person til. Er det en ting jeg ikke vil, så er det at jobben sliter meg ut. Jeg har lært teknikker med å meditere, men det hjelper bare SÅ mye, utover dette må ledelsen skaffe tilveie avlastning. Om de ikke gjør det, er det ikke en god arbeidsgiver, da forsøker man finne noen som verdsetter deg høyere som ressurs og arbeidskraft.

(mann 40 år fra Hordaland) sø. 26 mars 13:05 Privat melding

Solo: typisk. Når man først får "slappet av" utløses all spenningen. Høres ut som du trenger en sykemelding ja

Skjult ID med pseudonym Tyren sø. 26 mars 13:08

Følg rådene nå @Solo :)

Jeg har vært sykemeldt i et år nå, og situasjonen har blitt verre. Blir fort utmattet. En dag med litt utfoldelse kan gjøre meg sliten resten av uka. En rask gåtur på 40 min kan få meg skjelven og sliten. Det er bare så utrolig fjernt og vilt, da jeg egentlig har vært som en husky.

Faktisk unga som er det som holder det som er av gnist oppe her også.

Når man blir sykemeldt får man i tillegg belastningen med mye mindre sosialt. Dette er heller ikke sunt i lengden, og snakker vi om smell, så snakker vi tid. Da er det en enorm fordel å ha noen nære, tror jeg helt sikkert. Dette har ikke jeg hatt, heller litt turbulent og usikre forhold, noe som gjør det verre.

I og med du tar det opp her er det nok ganske reelt, så jeg synes kanskje du burde om ikke annet starte med en time out, enn lengre ferie unna alt, hvor du prøver å kjenne etter hvordan du virkelig har det.

Skjult ID med pseudonym Hovmester sø. 26 mars 13:10

Du har jo ditt syn på andres problemer, Solo. For dem er det jo angivelig bare å "skjerpe seg". Og nå skal du ha en tråd om dette ... Ubetalelig.

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 26 mars 13:12

Jeg har håndtert på følgende måte for å unngå :

Ble spurt om å bli satt på en tilleggsoppgave jeg tidligere har ytret kritisk til at i det hele tatt blir utført av organisk materie. Ganske enkelt fordi den er drepen, og umulig å få riktig fullstendighet på. Jeg har påpekt at den kan digitaliseres bort, og anvist hvordan.

Når løsning ikke ble hørt sa jeg nei, og fra om at om insistering sto fast, ville jeg sykemelde meg og gå for bedriftsintern attføring til annen enhet.

Fikk da tilbud om ny og meningsfull tilleggsoppgave, som jeg nyss var ute og ambulerte i Horrrrrdaland.

Vil hva du vil og vær tydelig.

🔹🔸

(mann 40 år fra Hordaland) sø. 26 mars 13:12 Privat melding

Hovis: Det e jo for han å bare skjerpe seg og.. men ved hjelp av sykemelding, kanskje terapeut og andre ting som kan hjelpe

Skjult ID med pseudonym Solo sø. 26 mars 13:14

Synd å høre, Tyren.
Høres ut som du har litt ME symptomer. Min ekssamboer jeg har barn med, har det. Jeg ser jeg må nok få et miljøskifte og omstille meg selv litt.

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 26 mars 13:17

Hva er det inni ditt tverre hode @Hov? Den destruktive destruktør over er de fleste her.

🔹🔸

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 26 mars 13:18

@Roosa: Du må titte her...

🔹🔸

Skjult ID med pseudonym Solstjerna sø. 26 mars 13:18

Du må da ikke være redd for en legesjekk, du er ikke så gammel, og da er det ikke så stor sannsynlighet for å finne særlig mye galt. Men om man er lav på b og d vitamin, samt jern så gir det svært lite energi. Nok søvn er viktig, det samme med frisk luft. Og så er det ikke lurt å sitte med skjerm 24/7, legg bort mobil og PC så ofte du kan, ikke vær online hele tiden. 😊

Skjult ID med pseudonym Solo sø. 26 mars 13:18

Bling.
Jeg bør både avklare og være tydelig på hvilken ressurser jeg kan operere med. Men i jeg er fortsatt der i arbeidslivet at jeg vil ta mest mulig for å bevise hva jeg kan bidra med.

Skjult ID med pseudonym Mums sø. 26 mars 13:20

Har du badekar @solo? Jeg har sikkert vært 30-40 timer i mitt, siste mnd. Noen ganger har jeg lagt der i opp til 3 timer. God måte å få ned pulsen på.

Skjult ID med pseudonym Solo sø. 26 mars 13:21

Hehe, Solstjerna :p
"Legg bort mobil og PC så ofte du kan"
Prøver på det, men dere er jo så fine å "prate" med :D

Skjult ID med pseudonym Solo sø. 26 mars 13:23

Har ikke badekar. Blir lange varme dusjer i det minste. Og en tur til the Well er på tide. :)

Skjult ID med pseudonym Solo sø. 26 mars 13:25

Jentene sover nå. Ble fristet til å ta en dusj nå. Hun minste sto opp først01 -04 og 06.......

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 26 mars 13:26

Det gjør jeg også. Jeg leverer jevnt over forventet der. Det handler om smartness, og ennå mer om lystbetont. Det blir det ikke av 12-timers dag om det er mest møkkamåk.

Blir belønnet for min strategi også blant voksne folk. Det er inga bekymmer verdt.

🔹🔸

Skjult ID med pseudonym my sø. 26 mars 13:26

Sa opp den jobben rett etter at de fortalt at jeg ikke ville få flere folk. Hadde fuck-you money på den tiden. Hadde fire måneders fri, før jeg fant ny jobb.

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane) sø. 26 mars 13:28 Privat melding

@my: Good for you! :)

Skjult ID med pseudonym Solo sø. 26 mars 13:30

Jeg blir nok flinkere etter hvert å jobbe smart. Delegere er et tiltak jeg kan tenke meg kan lette noe møkkamåk.

Skjult ID med pseudonym Olivia sø. 26 mars 13:30

Det som hjalp meg ut av en utbrenthet (med tilhørende depresjon) var:
-En klok fastlege som lot meg få en time-out fra arbeid. Og som holdt igjen da jeg trodde jeg måtte tilbake i jobb etter kort sykemelding.
-En klok sjef som både var forståelsesfull og samtidig "tvang" meg til å komme innom jobben for å levere sykemeldinger. Jeg fikk komme tilbake i arbeid gradvis, i eget tempo.
-Vennlige og forståelsesfulle kolleger (gjør at man tør å si hvorfor man er sykemeldt - å slippe å skamme seg er veldig godt).
-En profesjonell samtalepartner.
-Mye hvile i begynnelsen.
-Fysisk aktivitet etter evne (dagsform). Gikk mange og lange turer etter hvert.
-Antidepressiva. Er man deprimert så kan det ha god nytte, men dette skal du og legen din avklare, ikke ukjente forumfolk.

Skjult ID med pseudonym Writern_67 sø. 26 mars 13:32

Har hatt opptil flere venner som har lidd av utbrenthet. Felles for dem er høystressjobber der det ikke har vært noe klart skille mellom jobb og fritid. Det har gått så langt at de har blitt omgangsvenner med kunder og uka gjennom sittet på restaurant og bar på kveldstid og begått 'kundepleie'. Til slutt møter man veggen, og makter intet. Vi som er venner av slike sliter også litt, for alt dreier seg om jobb, og der en ellers har kunnet snakke og eksistere fritt og uhemmet, så sitter en plutselig der med kundene deres, og må forholde seg til det, noe som ikke alltid er like passende hvis en feks har et behov for å snakke med vennene sine om private ting.

For å fikse dette har veien gått om skifte av 'mindset', at en skiller klarere på jobb og fritid, og at en klarer å legge fra seg tanker om jobb. Det kan hende at en sykmelding av kortere eller lengre varighet trengs, og dette kan jo være en slitsom tanke, man føler seg uunnværlig, eller har _lyst_til_ å være uunnværlig. Som kjent så er kirkegårdene rundt omkring fulle av folk som var uunnværlige. Legene til disse vennene mine har gitt beskjed om at en viktig aktivitet har vært å sitte og stirre i veggen og ikke gjøre en damn shit, prøve å ikke tenke, og prøve å gradvis øke lengden på disse stundene. Det er å ta seg tid uten ytre stimuli, ikke røre rusmidler, tåle at ingenting skjer, heller ikke på sosiale media.

Jo tidligere du klarer å ta tak i dette og gjøre noe med det, jo hurtigere klarer du å ta deg inn igjen.

Til opplysning: disse vennene jeg snakker om er i dag i full jobb i gode jobber, men de er blitt strengere med hva som er jobb og hva som er fritid. Det er heldigvis mulig å igjen ta en øl med dem uten at det er jobb som er kontekst og samtalefokus.

Skjult ID med pseudonym Hovmester sø. 26 mars 13:37

Utmerket innlegg, Writern.

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 26 mars 13:41

Snakker ikke om krass, snakker om ond. Se ellers mitt siste i info-tråden min @Rosa. Tar du i eller er du bare sånn?

🔹🔸

Skjult ID med pseudonym Writern_67 sø. 26 mars 13:43

Kan dere la være å krangle bare for én tråds skyld her? Helvetes brakkesjuke ass. Flere her er utbrent av forumaktivitet!

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 26 mars 13:48

Forklart før at komplett hatfri. Har bare forakt for andre forakt å by på.

Men jeg kan ikke lege din blinde værhane.

🔹🔸

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 26 mars 13:48

*andres

🔹🔸

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 26 mars 13:51

Henvend deg med presisjon @Writern_67, ellers enig, jf. Ts ønske. Se etter hvor initiativet kom...

Det er ikke, men kan gjøres vanskelig...

🔹🔸

Skjult ID med pseudonym Solo sø. 26 mars 13:58

Veldig godt innspill, Writern.
En "greie" jeg har lagt merke til er at familie og venner er til dels lei og blir irritert av jobbrelaterte telefoner fra morgen til kveld.
Jeg må nok ta et valg ganske snart hva det angår jobb, eller finne en smartere måte å jobbe på.

Hov,
Jeg skal ta kritikk for mine hensynsløse innlegg og kommentarer her tidligere. Noen ganger har jeg tenkt at det jeg tåler må andre tåle.
Men nå begynner jeg å innse at det er ca like nyttig som et ekstra rumpehull på albuen. Jeg ønsker å kommunisere med flere enn de faste jeg pleier å kjekle med.

Skjult ID med pseudonym Solo sø. 26 mars 14:02

Lisa,
Jeg får bare hjulpet meg selv ut av gjørma jeg evt befinner meg i, men nå betaler jeg for denne tjenesten, og da får jeg jammen meg få noe ut av dette når jeg trenger noe. Jeg hadde håpet på en kjæreste men får vel i verste fall slå meg til ro med dere :P

Skjult ID med pseudonym Hovmester sø. 26 mars 14:04

Fint du ser det selv. Jeg aksepterer ikke jobbrelaterte henvendelser utenom kontortid. Jeg jobber mye, men på eget initiativ, fordi det er mye å gjøre og fordi jeg liker å jobbe. Vær bevisst hvem som sitter i førersetet, Solo. Det er du som skal styre tida di. Ellers tappes energien din.

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 26 mars 14:04

'Kos i kokongen'

🔹🔸

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 26 mars 14:06

Sånn ja. Slik kunne du vel skrevet det fra initiativ av? Er ikke så vanskelig.

🔹🔸

Skjult ID med pseudonym Greve sø. 26 mars 14:10

Fysisk trening er din venn. Det gjelder å finne hvilken form som passer deg. Har selv nettopp oppdaget gledene ved vektløfting, og det gir meg fred i kropp og sinn og hjelper meg igjennom en vanskelig tid.

Skjult ID med pseudonym Writern_67 sø. 26 mars 14:10

Jeg opererer med to telefoner. Jobbtelefonen ligger lydløs utenom arbeidstid, den ringer bare hvis det er driftssenteret vårt som prøver å kalle meg ut, og i så fall er det skikkelig krise en plass. Ingen private kontakter har nummeret til jobbtelefonen eller omvendt. Privattelefonen er reservert mot opplysningstjenestene.

Skjult ID med pseudonym Solo sø. 26 mars 14:19

Lisa: Vi får trøste oss i suksessterter og fondanter imens.

Greve: Flytter jern 4 ganger i uka. Snart på 100 i benken. Da begynner det å bli moro.

Writ: Det ligger dessverre i jobb-beskrivelsen min å være mest mulig tilgjengelig. Tiltak som delegering og nye rutiner må på plass.

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 26 mars 14:19

Hadde jobb-epost på min jobbmobil, som og er min private. Kuttet ut og herlig fri hjemme, og fokus på fokus på tjenestereise.

Som vist sagt før i tråden "Kyrkjegardane er fulle av uunnværlege folk"

Einar Førde mfl.

🔹🔸

Skjult ID med pseudonym Writern_67 sø. 26 mars 14:22

I så fall må du reforhandle arbeidsavtalen din, Solo. Er helsa di viktig eller ikke? Jeg vet omtrent alt om når den svikter, og det er f meg ikke greit altså, og det er ikke bare å 'ta seg sammen' (nei, jeg har ikke vært utbrent, helt andre ting for meg) når kroppen streiker. Frisk som en fisk nå og de siste tre-fire årene, heldigvis. Norsk helsevesen ruler.

Skjult ID med pseudonym Solo sø. 26 mars 14:26

Ser jeg ikke får med meg alle innlegg her.
@Olivia
Takk for at du deler. Det gjør det selvfølgelig greiere for oss det gjelder å prate om det. For min del har det vært både jobb og - ikke jobb :p
Ikke jobb delen var nok forsovet lettere for meg å balansere enn jobb. Jobb er for meg vaffal - veldig viktig. Skulle gjerne ha byttet beite hvis mulig. Kanskje Naturfotograf eller noe med natur og dyr..

Skjult ID med pseudonym Solo sø. 26 mars 14:31

Helsa er viktig, Writern. Spørsmålet er om jeg kan unngå etterpåklokskapen når det gjelder dette med helse. For nå kjennes det ikke ut som jeg er på noe kritisk. Allikevel kjenner jeg at det ikke går i en positiv retning hvis det fortsetter sånn. Jeg har fortsatt en grei helse, bare ofte følelse av sliten.

Jobben får jeg ikke gjort noe med enda. Det blir kanskje faktisk mer ansvar, så får jeg bli flinkere til å delegere etter hvert. :)

Skjult ID med pseudonym Writern_67 sø. 26 mars 14:55

Vel, Solo, jeg kjenner to personer som i relativt ung alder har våknet til i ambulansen etter hjerteinfarkt, og der og da bestemt seg henholdsvis for å slutte å røyke, den andre for å skifte jobb / jobbinnhold.

Your choice.

Skjult ID med pseudonym Solo sø. 26 mars 15:09

Jeg er ikke så keen på hjerteinfarkt enda. Jeg tenkte på å begynne med kokain, men ser det kan gjøre vondt verre :p Får vel begynne i ny jobb. Noen som har en stilling de trenger å fylle ut?

Skjult ID med pseudonym Writern_67 sø. 26 mars 15:12

Kokain er alltid løsningen på alt! 😉

Skjult ID med pseudonym Hovmester sø. 26 mars 15:13

Du kan vel fylle dem i opptil flere stillinger, Solo?

Skjult ID med pseudonym Solo sø. 26 mars 15:15

Hehe. Alltid litt sannhet i spøk, ai :P
Hvorfor begynte jeg å tenke på matbudsjett nå, Hov

Skjult ID med pseudonym Olivia sø. 26 mars 15:54

@Solo: som hos deg var det sammensatte årsaker til at jeg møtte veggen. En kombinasjon av havarert privatliv/ny livssituasjon, og samtidig ny jobb med følelse av kronisk stress. Legg til litt "flink pike-syndrom" og tendens til å påta seg verv både her og der, så ser du tegningen. Jeg har måttet lære meg å sette mer grenser for hva jeg sier ja til, både på jobben og på fritiden. Har sagt fra meg alle verv i skole- og fritidssammenheng. Barna har 1 organisert aktivitet hver. Jeg er mye mindre redd for å si nei til kolleger som kommer og spør "kan ikke du bare...?"
Det føles bra å sette grenser for hva jeg skal bruke min tid og mine krefter på.
Så oppøving av delegerings-ferdigheter anbefales! Jeg heier på deg og er sikker på at du finner en vei ut av dette 😊👍

En nyttig øvelse er å tenke gjennom dine daglige/ukentlige gjøremål (skriv gjerne ned). Hvilke gjøremål og situasjoner tar energien din (-), og hvilke gir deg påfyll av energi (+)? For meg ble det en vekker å se at jeg hadde skrevet veldig mange minustegn nedover på min liste. Det er heldigvis mulig å justere ved å kutte ut uviktigheter og sørge for at man også har noen lystbetonte stunder i løpet av dagen. Hva det er, må hver enkelt definere.

Skjult ID med pseudonym Writern_67 sø. 26 mars 15:59

Hør på Olivia nå, Solo. Hun snakker fornuft.

Og jo mer du klarer å slappe av og ta livet med ro, jo mer tid og ressurser har til overs for ei dame, og jo høyere sjanse blir det for at ei dame gidder å bruke tid på deg. Just sayin'.

Skjult ID med pseudonym Olivia sø. 26 mars 16:06

@Writern: Så sant, så sant. Hvordan man har det med seg selv og livssituasjonen sin vil jo fort skinne gjennom i en datingsituasjon. Å utstråle at man trives i livet sitt er veldig attraktivt! 😍

Skjult ID med pseudonym Solo sø. 26 mars 16:08

Olivia
Så bra å lese at du klarer å ta litt avstand fra dette "hverdagsjaget" mtp barn, jobb og fritid. Unga mine er så små så dem har ikke blitt kastet ut i noe enda. Men jeg vet en ting; dem får velge mellom håndball, dans, turn, fotball, korps, whatever. Greit å prøve seg ut men det får være måte på. Man må ha et liv selv og imellom slaga.

Skal teste den lista. Jeg trenger litt forankring når "alt henger i løse lufta"