Alle innlegg Sukkerforum

Norske menn får ikke barn

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Greve lø. 8 april 13:30

Meget interessant kommentar om fenomenet menn som ikke får barn, og skillet mellom de som får og de som ikke får.

http://www.dagbladet.no/kultur/hver-fjerde-norske-mann-far-ikke-barn-hva-gjor-det-med-samfunnet/67471763

Personlig befinner jeg meg i midten av disse to typene. Det vil si de jeg kunne tenke meg å ha hatt barn med vil ikke ha meg, og de som vil ha barn med meg vil jeg ikke ha. Alenemødre er helt uaktuelt for meg, jeg er ganske gammeldags og jeg mener at hvis to voksne mennesker ikke kan være voksne nok til å holde sammen for barnets skyld, så er det en såpass alvorlig karakterbrist at jeg ville aldri ha satset på et forhold med en slik person. (gjelder åpenbart ikke voldelige forhold o.l)

Andelen kvinner som ingen vil ha barn med øker også, men ikke så kraftig som menn. Dette kan tyde på at det er noe som ikke stemmer på kjønnsmarkedet. La oss skylde på reklame og paradise hotell :D

(mann 39 år fra Hordaland) lø. 8 april 13:52 Privat melding

Kan tenke meg at du får høre mye fra de som e separert med barn no, ja.. hehe..lykke til

Skjult ID med pseudonym Blomsten lø. 8 april 14:38

OMG karakterbrist ja, jeg har ikke ord for hvor sjokkert jeg blir! Hvor gammel er du Greve? De fleste får barn i tjueårene, så lykke til med å finne en som ikke jar barn 👍

(mann 39 år fra Hordaland) lø. 8 april 14:39 Privat melding

Snittalderen e vel 30, Blomsten?

Skjult ID med pseudonym Ekornet lø. 8 april 14:42

Ja, lykke til med å finne ny partner den dagen du sitter der med barn og kona di har gått fra deg. Du mener vel at den uskyldige her da har en alvorlig karakterbrist? Du må være veldig ung og vite lite om hva som kan skje i løpet av et liv. Du har et veldig svart/hvitt syn på ting syns jeg. Bli voksen før du begynner å se etter en partner å få barn med.

Skjult ID med pseudonym Greve lø. 8 april 15:40

Ekornet...jeg skylder ikke på den uskyldige. Og jeg beklager hvis du ble støtt av innlegget. Jeg skriver basert på min erfaring med venninner som har skilt seg fra sine menn. Når jeg har spurt hvorfor så har svarene simpelthen vært at de har sluttet å være kjærester og gått over til å bli venner, eller at de kranglet over noe tåpelig og ikke klarte å bli venner.

Det er uforståelig at noen som får barn sammen, ikke skal kunne klare å forholde seg til hverandre med et minimalt nivå av høflighet som er vanlig i arbeidslivet. Det er mange som ikke kommer overens med noen på arbeidsplassen, men etikette dikterer at man hilser hver morgen og holder fred og ro. Men disse tingene er altså umulig med noen man har fått barn med. Det er det jeg reagerer på.

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane) lø. 8 april 15:42 Privat melding

@Greve: Tror du utelot et viktig moment her, følelser.

Skjult ID med pseudonym Greve lø. 8 april 15:44

@nigma

Neida det er det jeg mener. Føleleser er underordnet når man har barn. Barnets trivsel, og barnets følelser er viktigere enn foreldrenes forhold til hverandre.

Skjult ID med pseudonym Blomsten lø. 8 april 15:51

Hvis man skal holde sammen bare pga barna så mister man seg selv altså. Hos meg ble det så elendig at jeg ikke hadde det bra. Hvor bra er det for barna da? Det er vel heller skadelig for barn å være vitne til foreldrenes dårlige forhold. De lærer da at det er normalt å skal være ulykkelig.

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane) lø. 8 april 15:51 Privat melding

@Greve: Ikke alle har så god kontroll over følelser, de forsøker så godt de kan, men ender opp med et konfliktnivå. Selvsagt er ikke dette en ideell situasjon for unger, det er definitivt ikke bra. Unger lærer av voksne, og tar dette med i lek og videre i livet. Barnet er viktigst, men ikke alle ser det. Det er fryktelig synd. Jeg er himla glad for at jeg har et godt forhold til eks. Det ser jeg også gjenspeilet i ungen.

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane) lø. 8 april 15:56 Privat melding

@Blomsten: Ja, for all del. Man bør ikke være i et forhold for ungenes skyld. Unger plukker opp mye, mer enn det vi tror. Du ser det veldig godt i barnets lek med andre unger, gjerne forsterket. Men når jeg tenker meg om, har det vært et eller to forhold hvor vi kunne ha funnet tilbake til hverandre, med litt hjelp. Det er jeg lei meg for.

Skjult ID med pseudonym Greve lø. 8 april 16:01

@Nigma

"Greve: Ikke alle har så god kontroll over følelser, de forsøker så godt de kan, men ender opp med et konfliktnivå"

Jada, jeg er enig, og det er her karakterbristen kommer inn i bildet. Hvorfor skulle jeg ville ha barn med noen som ikke klarer å sette sine egne følelser til side og prioritere mine barn?

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane) lø. 8 april 16:12 Privat melding

@Greve: Du har et poeng der. Men det er ikke alltid så lett når følelser er inne i bildet, det er noe uregjerbart. Men det overordnede må være holdning i nærhet av barn, det er jeg enig i. Jeg er veldig fokusert på det.

Skjult ID med pseudonym rose lø. 8 april 16:21

Jeg synes du er unyansert Greve.
Det blir litt på samme måten som mennesker uten barn som har oppskrift på barneoppdragelse.
Du har ikke barn, om du har delt hus med noen vet jeg ikke.
Det er i alle fall en kjensgjerning at det finnes mennesker som deler hus og hjem bare pga at de har barn, følelsene som en gang var er borte, kanskje forvandlet seg til i en iskald sameksistens.
Jeg tror i så fall at å leve hver for seg men med god kommunikasjon er mye mye bedre.
I en perfekt verden slik som i eventyrene lever mor og far sammen til døden skiller dem ad.

Skjult ID med pseudonym Rage lø. 8 april 16:24

Herregud her kjente jeg meg godt igjen, jeg merker jo lett det at samfunnet har blitt sånn hvert fall får meg.

Skjult ID med pseudonym Greve lø. 8 april 16:26

Jeg kan godt være unyansert. Men jeg er uenig at det er bedre for barna at foreldrene lever hver for seg, hvis foreldrene er oppegående. Barna får en mer stabil tilværelse med sterkere tilknyttning til hjemmet med to foreldre som bor sammen, og barna slipper den emosjonelle berg og dalbanen som følger med skilsmissen.

Skjult ID med pseudonym rose lø. 8 april 16:54

Det er klart at skilsmisse er hardt for alle.
En dalbane er det nok å bearbeide et brudd,, men for de fleste så kommer livet på rett kjøl igjen innen ikke alt for lang tid.
Jeg tror likevel ut i fra erfaring at det er langt mere skadelig å ha et følelsesløst forhold mellom foreldrene, de kan være så oppegående som bare det. Hvilke rollemodeller er de voksne for sine barn da?
Barn har en sterk radar, de merker når det knaker i sammenføyningene hjemme.
Selvsagt er det sikkert noen som kan klare å dele hus som venner etter at parforholdet er over men det tror jeg er noen ytterst få.
Jeg har opplevd barn som har bedt foreldrene om å skille seg, enten som støtte til en som har blitt plaget eller som en konsekvens av mye bråk og krangling over tid.

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 8 april 16:57

Klar tankefeil, og dermed ugyldig argumentasjon i trådstarten.

Skjult ID med pseudonym rose lø. 8 april 16:58

Den der må du være så snill å utdype Hovmester for jeg forsto ikke rett og slett.

Skjult ID med pseudonym Greve lø. 8 april 17:02

Hovmester er bare bitter fordi han kom dårlig ut i tråden om Sverige, han er ikke her for å ha noen diskusjon.

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 8 april 17:03

Igjen usaklig på person, Greve. Ai, ai, ai.

Skjult ID med pseudonym my lø. 8 april 17:29

Greve tråkket i men-årsaken-til-mitt-brudd-var-en-helt-annen-salaten. Bare fortsett du, greve. De sitter bare med dårlig smak i munnen over sin manglende stamina. Pingler.

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt lø. 8 april 22:14

Løsningen er enkel da. Gå fra hverandre før ungen er født eller rett etter den er født, slik at ungen ikke er gammel nok til å merke at det er noe som har blitt borte. :P

Skjult ID med pseudonym jaja.. lø. 8 april 22:24

Bedre å få et barn enn ikke. Uansett. Man kan ikke sette seg inn i det før man har fått barn selv. Så gjør deg selv, og Norge. en tjeneste, og få deg et barn.

Skjult ID med pseudonym Athene lø. 8 april 22:59

Jeg synes det er vondt og trist å lese. Jeg leste det første gang for en stund tilbake. Hver fjerde norske mann får ikke barn. Betenkelig. Det er ikke alltid selvvalgt, nei. Selv har jeg tre sønner. De er født med mange år i mellom, og jeg har harselert med at de må 'knytte igjen' noen år til fordi jeg ikke er klar for bestemorrollen ennå med en tenåring i hus ennå. Jeg innså brått jeg måtte skjerpe meg, det var så tankeløst av meg.
Jeg er så glad jeg i ungdommelig overmot startet barneproduksjon dengang. Hadde det vært i dag med alt som skal 'klaffe' hadde jeg aldri blitt mor.

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 8 april 23:03

Det er noe som kalles naturlig utvalg.

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt lø. 8 april 23:05

Hvorfor er det vondt og trist å lese?
Når jeg ser meg rundt så er det mange par som lager nok barn til å dekke opp for både to og tre andre par uten barn. :P

Samtidig som trenger ikke damene mannfolka for å få barn. De bare tar en tur til Danmark om lysten på barn blir for stor.
Så slipper de å forholde seg til håpløse mannfolk også. Vinn - vinn.

Skjult ID med pseudonym Coma lø. 8 april 23:15

Nåja Hovmester...nå er det vel ikke slik at alle som har reprodusert seg burde ha gjort det. Det er jo ikke akkurat rakettforskning å bidra med en skvett, og det bærer samfunnet preg av.

Kjenner derimot flotte og ressurssterke folk som dessverre ikke kan få barn. Ganske ironisk.

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 8 april 23:19

Woulda, coulda, shoulda.

Natural selection.

Skjult ID med pseudonym Athene lø. 8 april 23:22

Ja, powpow, det er en flott mulighet for kvinner som ikke finner en partner 'i tide'. Jeg kjenner ei personlig og skjønner godt hennes valg - trolig best for 'partneren' også, tjihi:) Men her var det altså snakk om menn. Som ikke har samme mulighet. Jo, jeg synes oppriktig det er trist om man erkjenner dette for sent. Selv om 'for sent' egentlig ikke gjelder for mannen - der har dere jo en stor fordel.

Naturlig utvalg, hov..? 1 av 4? Nope.

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 8 april 23:37

Jeg føler for å sitere Liv Signe, men det blir som å snakke med veggen.

Skjult ID med pseudonym my lø. 8 april 23:37

It's natural to be a blind fool when your ovaries ate going bananas. Shit happens.
Murphy's law.

Skjult ID med pseudonym my lø. 8 april 23:38

are going bananas.. ;)

Skjult ID med pseudonym Athene lø. 8 april 23:40

Snakk med veggen, du hov. Sikkert like bra, vennen.

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 8 april 23:46

Les om naturlig utvalg.

Skjult ID med pseudonym my lø. 8 april 23:52

Jajajaja... med ufortjent flaks eller uflaks som en ingrediens, superboy

Skjult ID med pseudonym Athene lø. 8 april 23:55

Hovmester. Du er en smart kar. Så dette mener du ikke, tøysekopp.

Skjult ID med pseudonym Hovmester lø. 8 april 23:55

... det ... _er_ nok tatt med i beregningen ...

Skjult ID med pseudonym Honey sø. 9 april 13:41

Jeg kjenner flere single menn som ønsker seg barn og som føler at årene går uten at de har funnet riktig kvinne som de kan ha en familie med. Det er jo på en måte litt trist at de har dette savnet uten å ha samme mulighet som kvinner å gjøre noe med det. En venninne som ville ha barn, men klarte ikke å finne en god mann for et seriøst forhold, ble gravid med en som hun datet en periode og som hun antagelig syntes hadde bra gener. Jeg tviler på at dette var planlagt fra hans side. Han valgte å ikke bli hos dem veldig lenge, så hun er alene med barnet nå.

Når jeg forteller at jeg ikke nødvendigvis må ha barn for å ha et fullverdig liv, så får jeg noen ganger kommentaren om at det er egoistisk. Altså at jeg prioriterer meg selv, istedenfor å gi av meg selv til et barn. Det kan hende at de har rett, men jeg mener at et barn må være ønsket, så jeg kommer ikke til å ha barn før jeg virkelig ønsker å ha det og før jeg føler meg klar til å håndtere det praktiske rundt det. Og det kommer an på mannen, som må bidra minst like mye, og ikke bare økonomisk.

Det virker som om mange tar veldig lett på det å få barn, men ikke alle egner seg til å være foreldre. Så jeg mener at når man er så "smart" at man har sex med hvem som helst uten å tenke på konsekvensene, så finnes det faktisk et tilbud i Norge som heter abort, og flere burde benytte seg av det, eller alternativt søke hjelp om barneomsorg og barneoppdragelse. Og tilsvarende, det at en mann har barn fra før betyr ikke at han er en god far.

Jeg orker ikke styret med å måtte ha med andres barn og ekser å gjøre, så menn med barn er uaktuelt for meg, uansett hvor fantastiske barna hans måtte være i hans øyne.

(mann 39 år fra Hordaland) sø. 9 april 13:56 Privat melding

Honey. Det e motsatt . Foreldre e egoister som får barn. Du e motsatt.

Skjult ID med pseudonym my sø. 9 april 14:15

Roken har rett. Hvem ellers får de barn for?

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt sø. 9 april 14:17

@Honey

Neste gang så syns jeg du bør si til dem at det faktisk er de som er egoistiske som får barn. :P

Skjult ID med pseudonym Rattata on. 12 april 09:46

Som Greve, så er jeg er også en av de som er åpen for å få barn, men som ikke har vært så heldig/dyktig å møte noen som passer.

Har hatt fram til jeg var ca 36 år (38 nå) et svært avslappet forhold til det å lete etter noen. For det er et kjent ordtak "Ikke stress med det, kjærligheten kommer når den kommer" og den har jeg levd etter.

Anbefaler på det sterkeste alle sammen til å arrestere de som presterer å si det. Fordi ingenting kommer, hvis du selv ikke er svært aktivt. Det skjønte jeg dessverre for sent.

Og ikke skjønner jeg hvorfor jeg ikke møter noen på mine premisser.
På "papiret" så kommer jeg høyt opp.
Er oppegående, har en god jobb, har det økonomisk svært godt, liker å finne på mye tull og sprell, er aktiv, er omtenksom, har masse humor og er pålitelig.

Likevel, av de 63 førstemeldingene jeg har sendt ut her inne på Sukker det siste halve året, så er det bare 4 som har svart "Nei takk". Resten har jeg ikke hørt noe fra.

Må jeg virkelig ta av meg på overkroppen, og ta selfie på badet?
Kanskje det er det som gjelder, når det ikke nytter å være hyggelig... 😂

Skjult ID med pseudonym Hovmester on. 12 april 10:23

Det er forskjell på det å ikke stresse og det å være utilgjengelig.

(kvinne 43 år fra Oslo) to. 13 april 08:17 Privat melding

Jeg tror det er ikke bare kvinnenes feil men også nettdatingens.
Hvis du hadde hilst på de 60 i virkelig verden tror du hadde fått mange svar tilbake og hadde nå hatt rekke dialoger og møter.
Det er mange duster her på Sukker.De som sender melding .blir masete fra dag en (der jeg bare rister på hodet og vil med vennlige ord at de går og leter videre) men istedet for det fortsetter de plage deg.Nå på negativ måte.Jeg på min side lar ikke diktere meg.Jeg rapporterer de ikke og heller ikke blokkerer.De har ikke betydning.
Men slike gjør at kvinner starter færre dialoger.Mange færre.Og da blir de gode gutta lidende.Fordi profilene viser ikke personligheten og dannelse.
Hvis jeg skulle anbefale noe er det å tenke litt mer på denne jenta som du vil sende melding til.Prøv å forstå henne så mye som profilteksten lar seg gjøre slik at førstemeldingen gjenspeiler et slags connection.og er ikke bare generell.
F eks ser du en hobby også du har vært interessert i -si det.En førstemelding burde ikke vært lang men likevel hatt innhold som inviterer til videre dialog fordi den er treffende.hyggelig (delikate komplimenter er ok.ikke noe rett på) og har et spørsmål iseg som man får lyst å svare på.
Ikke gi opp.Av de 60 så trenger du jo bare en.Og husk-alle sitter med neg netterfaring fra før.Det er et hindring som er der.