Alle innlegg Sukkerforum

All respekt til jenter, tips ønskes

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym smil fr. 26 mai 09:42

Hei
All respekt til Dere jenter for at Dere håndterer:
- Bli sett på / stirret / vurdert opp og ned som et kjøtt stykke
- Biler som tuter, menn som roper og plystrer etter Dere
- All oppmerksomheten Dere får selv om Dere ikke ber om den
- Til alle tenkelige og utenkelige tider og situasjoner

Grunnen for jeg henvender meg til deg som håndterer dette lekkert og er blitt herdet. Ja du som er som hun jeg beskriver over der. Dere andre beklager at Dere ikke opplever det og ikke liker det.

Poenget med tråden for dem som har kommet hit i lesingen er:
Jeg er mann, sjenert og ser relativt ok ut.
Men blir utilpass, ser litt redd ut, fuktig øyne, stresset, ukomfortabel, uattraktiv osv.
I situasjoner som å gå på et kjøpesenter mellom butikkene, gå på gaten, være på en uteplass, gå mot mennesker osv. Både i egen by, annen og i utlandet.
Sist var på flyplasssen hvor en hel strøm av mennesker gikk imøte, da ble å se ned på mobilen redningen.

Hadde aldri klart nå ihvertfall situasjonene jeg innledet med hadde jeg opplevd dem og hadde garantert opplevd dem hadde jeg vært jente.

Poenget er hva gjør Dere jenter?
Både rent praktisk, fysisk og mentalt.

Er ute etter gode råd som er overførbare.

(kvinne 38 år fra Hordaland) fr. 26 mai 10:34 Privat melding

Det kan høres ut som et lite snev av det som kalles agorafobi, eller "torgskrekk". Veldig vanlig - og helt ufarlig. Men som alle former for (og grader av) angst, ubehagelig.
Jeg tror det beste du kan gjøre er å fortsette å "utsette deg" for slike situasjoner. Ikke unngå dem. Da blir det verre.
Mange som opplever dette får gjerne tanker om at "alle ser på meg", eller noe i den retning. I et rolig øyeblikk før du går ut, si til deg selv at de ser ikke mer på deg enn på andre.
Når du er ute, minn deg selv på dette.
Om du kjenner at ubehaget kommer: Pust! Det du kjenner på er helt ufarlig og går over nokså snart om du klarer å holde ut noen minutter.

Om dette er et stort problem for deg, som påvirker hverdagen din, ville jeg gått grundigere til verks, lær deg feks puste- og avspenningøvelser eller mindfulness/oppmerksomt nærvær.

Skjult ID med pseudonym gameover fr. 26 mai 10:38

Eneste som hjalp meg var å utsette meg for det som var ubehagelig ofte og mye.ta det som en treningsøkt som du gjennomfører hver dag i en time eller to, hjalp meg utrolig i min ungdom 👍🏻

Skjult ID med pseudonym Tyren fr. 26 mai 10:39

Som du forteller dette, er det et hemmende og stort problem, og det naturlig nok.

Jeg håper du ikke sliter med dette alene, du kvalifiserer for kyndig hjelp, kanskje også medisiner i en periode.

Det er ikke greit å ha det slik.

Skjult ID med pseudonym Hovmester fr. 26 mai 10:40

Medisiner? Nå må du gå og legge deg, Tyren. Dette kan du ingenting om.

Lytt til Isabel.

(kvinne 60 år fra Vestfold) fr. 26 mai 10:43 Privat melding

Signerer de to andre her. Jeg hadde problemer med store forsamlinger da jeg var yngre. Gruet meg til foreldremøter, og andre lignende ting. Det å gå i kirken, var å sette seg helt bakerst, og nærmest midtgangen, for å kunne komme meg ut hvis angsten kom.
Jeg meldte meg på et selvutviklingskurs, og trente på å gjøre det jeg ikke likte. Begynte å si noe i forsamlinger, og mestret det etter hvert.
Nå er jeg trygg i de fleste sammenhenger, og svært utadvendt. Øvelse gjør mester. 😊

(kvinne 60 år fra Vestfold) fr. 26 mai 10:44 Privat melding

Medisiner er ikke nødvendig i de fleste tilfeller. Jeg brukte ikke annet enn mestringsøvelser.

(kvinne 38 år fra Hordaland) fr. 26 mai 10:46 Privat melding

En ting til: Noe av kjernen i mindfulness (slik jeg ser det) er å erkjenne at man får tanker, følelser eller kroppsfornemmelser som kan være ubehagelige. Men så øve seg på å "være vennlig tilstede" med ubehaget. En slags mental tøye-økt. Ikke klandre seg selv eller få panikk fordi man kjenner på negative tanker eller fysisk ubehag. Bare erkjenne at det er der, men at man ikke trenger å agere på det.
Og vit at det passerer. Pust dypt og vær vennlig aksepterende med deg selv.
Ikke noe hokus-pokus. Men må læres.

(kvinne 60 år fra Vestfold) fr. 26 mai 10:49 Privat melding

Helt riktig @Isabel. Det skal ikke så mye til hellervfaktosk, hvis man virkelig vil få bukt med problemet.
Ikke unngå det man har angst for, for da kan det gjelde mer og mer, hvis man isolerer seg hjemme.

(kvinne 60 år fra Vestfold) fr. 26 mai 10:50 Privat melding

Hahhhh *heller faktisk* 😊

Skjult ID med pseudonym gameover fr. 26 mai 10:52

Behøvde heldigvis ikke noe hjelp av noe slag men kan sikkert være noen trenger mer hjelp en andre. Bare bestemte meg for at sånn går det f...n ikke an å leve livet og reiste på kjøpesenter hver helg. Hører med til historien at eg gikk på barneskolen. Og litt mer firkantet og sta enn eg er no 😂

(kvinne 38 år fra Hordaland) fr. 26 mai 10:54 Privat melding

Modent gjort, @gameover! Gjelder å være sin egen herre. Eller "sjef i eget liv", for å si det med Ingvard Wilhelmsen.

Skjult ID med pseudonym Tyren fr. 26 mai 11:10

Isabel og Rosa har gode råd, men i hvilken grad man har dette, hvor mye det plager enn osv, avgjør behandling, ettersom hva man responderer på..

Dette høres ut som angst, den er ofte upålitelig og slitsom, og hemmer livskvaliteten unødig mye. De som ikke oppnår tilfredsstillende hjelp av kognitiv behandling/trening, kan få god hjelp av medisiner.

@Rosa Denne blir litt drøy -> "Helt riktig @Isabel. Det skal ikke så mye til heller faktisk, hvis man virkelig vil få bukt med problemet."

Fordi om mange klarer å jobbe seg ut av problemet, så er det også slik at angst ofte medisineres med hell, når ikke annet har hjulpet.
Det hjelper ikke hvor mye man vil, hvis angsten har festet skikkelig grep. Selv om det er nyttige verktøy som nevnes innledningsvis her, så bør man være litt forsiktig med å si at det ikke skal så mye til hvis man vil.

(kvinne 40 år fra Nordland) fr. 26 mai 11:18 Privat melding

Enig med @Isabel. For all del ikke ta imot medisiner, de sløver deg som regel ned. Du kan prøve å utfordre deg selv ved å oppsøke små folkemengder først eller det som føles skremmende en gang i uka :) sosial angst er ikke å spøke med, men er mye bedre å ta den ved hornene i stedet for at den skal styre livet ditt. Funker, men om du blir kvitt ubehaget er en annen ting. Jeg har angst men nekter å la den styre livet mitt. For å si det enkelt,det ligger i hodet ditt og bare du kan gjøre noe med det.

(kvinne 60 år fra Vestfold) fr. 26 mai 11:28 Privat melding

Det ER mange som jobber seg ut av det selv, med ganske enkle grep, @Tyren, og det er sånn jeg motiverer folk. Ved å være positiv. Så får du komme med det verste, hvis du tror det hjelper en som har det sånn.
Altså så kjenner jeg ganske mange som synes det var overkommelig å trene, og omstille tankene. Øvelser for ikke å bli redd for angstanfall.

(kvinne 38 år fra Hordaland) fr. 26 mai 11:36 Privat melding

Nå, nå, hold your horses, @BB77!
Jeg synes ikke noen av oss her på forum skal komme med råd om medisiner. Hverken for eller mot. Det er en legeoppgave. Og det er mange myter rundt legemidler ved psykiske lidelser. Derfor mange som er redd for å bruke dem.
Jeg tenker (generelt) at hvis man ikke kommer i mål ved å jobbe med vanskene på egen hånd, da kan det være nødvendig å oppsøke profesjonell hjelp. Fastlegen er et bra sted å begynne, kan henvise til psykolog/mestringskurs e.l. i første omgang. Og evt vurdere (jeg understreker: _vurdere_) om legemidler er hensiktsmessig.

(kvinne 60 år fra Vestfold) fr. 26 mai 11:43 Privat melding

Vet også om folk med edderkoppfobi som etter tre behandlinger med å utsette seg for gradvis tilnærming, etterpå ikke kan skjønne at de er kvitt skrekken så enkelt. Hjernen vår er finurlig ;)

Skjult ID med pseudonym Tyren fr. 26 mai 11:44

Hvis du har kjennskap til angst å hva det kan gjøre med folk, så må du være litt forsiktig med å generalisere. Jeg påpeker at du og Isabel kommer med nyttige verktøy, men samtidig sier jeg at man bør være forsiktig med å si, at det er enkelt hvis man bare vil, ved å hevde det framstår man heller bare som et "dumt naut"! (uansett hvor god hjertet man er)

Jeg har ikke kommet med det verste, jeg ga konkret råd om å søke hjelp, for det finnes, også får fagfolk ta stilling til hva vedkommende kan hjelpes med.

Det er ikke særlig lurt å melde; at det er enkelt bare du vil, eller at man for all del må holde seg unna medisiner.

Det er mange som er i en situasjon hvor det ikke føles enkelt, og trenger den hjelpen jeg her snakker om, hvordan føler de seg av slike fordummende utsagn tror du...

Skjult ID med pseudonym blingbling fr. 26 mai 11:44

Som gameover var tidlig inne på, om det er nok.

Eksempel er jo at å snakke i forsamlinger kan endres fra å kvi seg til, til å se frem til. Ja, det går an, selv for naturgitte beskjedne. Lykke til.

🔹🔸

(kvinne 60 år fra Vestfold) fr. 26 mai 11:49 Privat melding

Jeg har ikke sagt man MÅ holde seg unna medisiner.
Men jeg tror ikke på å komme med bare de verste historiene når man trenger en dytt.
Jeg tror på å komme med de eksemplene jeg har sett og erfart, og at det finnes muligheter man kan forsøke selv. Dette er et innlegg på et forum, og greit å råde ut fra vanlig folks ståsted, og ikke dra inn medisinering.

(kvinne 60 år fra Vestfold) fr. 26 mai 11:50 Privat melding

Jeg kan heller ikke se jeg har generalisert, men kommer med gode råd. Hjelp til selvhjelp er et av dem.

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane) fr. 26 mai 11:56 Privat melding

Eksponeringsterapi fungerer ganske bra. :)

(kvinne 38 år fra Hordaland) fr. 26 mai 12:02 Privat melding

@Rosa, jeg skrev ikke den til deg, men til BB77.
Innlegget mitt var også ment som en generell påminnelse, til alle som leser og skriver på forum, om at medisinske råd bør man få fra kvalifisert personell og ikke på et singelforum.

@Tyren: Jeg er enig med deg i det at angst kan være invalidiserende og være vanskelig å jobbe med på egen hånd. Som jeg skrev i mitt forrige innlegg, om man ikke kommer i mål på egen hånd, bør man søke hjelp. Om det er terapi og/eller medisiner som skal til, so be it.
Men jeg oppfattet ikke @Smil slik at problemet var fullt så lammende. Derfor tenkte jeg at mestringsøvelser på egenhånd var et greit tips å begynne med (og oppfattet at det var det han spurte om i hovedinnlegget: "hva gjør dere jenter? Både rent praktisk, fysisk og mentalt. Er ute etter gode råd som er overførbare.")

Skjult ID med pseudonym Tyren fr. 26 mai 12:03

Jeg kommer ikke med mine synspunkt for å kverulere, men jeg synes enkelte slumper og plumper ut med utsagn som er fordummende, og kan gjøre mer "skade" enn de gode rådene gjør motsatt.

(kvinne 60 år fra Vestfold) fr. 26 mai 12:04 Privat melding

Jeg skjønte det, @Isabel. Og som du sier....ut fra Ts sitt innlegg så er det om å gjøre å gi gode råd som hjelper mange :)

(kvinne 60 år fra Vestfold) fr. 26 mai 12:09 Privat melding

Hva er skrevet her som er fordummende?? Jeg har egne erfaringer om dette. Du er heller ikke her den eneste som har slitt/ sliter. Jeg er evig takknemlig for at jeg er den positive, som alltid ser muligheter, der andre kun ser begrensinger. Så får du bare mislike det jeg skriver. Case closed. Nå er det ut å høre på fuglesangen og slikke sol 🌞

Skjult ID med pseudonym Tyren fr. 26 mai 12:12

@ Isabel

Jeg synes du har gode råd, og du feier ikke alle under en kam, slik jeg leser deg. Så mine kommentarer har ikke vært rettet mot dine innlegg.

Nå er det vanskelig å vite i hvilken grad dette sliter på ts.

"Men blir utilpass, ser litt redd ut, fuktig øyne, stresset, ukomfortabel, uattraktiv osv.
I situasjoner som å gå på et kjøpesenter mellom butikkene, gå på gaten, være på en uteplass, gå mot mennesker osv. Både i egen by, annen og i utlandet.
Sist var på flyplasssen hvor en hel strøm av mennesker gikk imøte, da ble å se ned på mobilen redningen."

Jeg leser ovenstående som at dette må være veldig vanskelig, og gi store hemninger i hverdagen.
Problemet høres uttalt ut, hvis man i alle disse settinger føler seg uvel.

(kvinne 38 år fra Hordaland) fr. 26 mai 12:14 Privat melding

Eneste jeg har kicket på i denne tråden
var å bli nevnt i samme åndedrag som "hold deg for all del unna medisiner" 🙄.

Tror ikke du er ute etter å kverulere, @Tyren. Jeg leser diskusjonen her som hovedsakelig skinnuenighet, tenker det er mer et spørsmål om formuleringer og hvordan man tolker dem, enn uenighet om hvordan komme seg ut av angstproblematikk. Du og Rosa belyste ulike metoder, tilpasset ulike grader av angst, slik jeg ser det.

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane) fr. 26 mai 13:46 Privat melding

Så lenge du kommer deg ut av en situasjon, så lenge det ikke går ut over loven eller helsa, kan man bruke alle midler tilgjengelig. Ikke en metode fungerer på alle, så dette må kanskje tas i samarbeid med kyndige personer. Nå skal det sies at eksponeringsterapi som nevnt over fungerer veldig bra. Det er iallefall en medisinløs metode.

Skjult ID med pseudonym Hovmester fr. 26 mai 13:48

Hvordan feier man noen under en kam?

(kvinne 38 år fra Hordaland) fr. 26 mai 14:25 Privat melding

Med nye koster, @Hov. De feier som kjent best.

Skjult ID med pseudonym Hovmester fr. 26 mai 14:41

Nye koster koster. Hva kan kammen brukes til?

(kvinne 60 år fra Vestfold) fr. 26 mai 14:49 Privat melding

Må være en jævlig svær kam ;)

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane) fr. 26 mai 14:55 Privat melding

Minner meg om Spaceballs, Let's comb the desert. https://www.youtube.com/watch?v=MtkK3eijBso

Skjult ID med pseudonym smil fr. 26 mai 16:06

Eksponering er nok en bra ting ja.

Går bedre når jeg har fokus og er målerettet f.eks på matbutikken.
Og f.eks skal til frisøren på kjøpesenteret og kommer ut og føler seg bra.
Så mye sitter nok i toppen. Også er det svært høy fokus på å se etter hun som jeg vil be på daite, men om hun er der så er ikke jeg i mitt "s" til å tørre å ta kontakt og hun hadde blitt framstøtet av min usikkerhet og merket meg ukomfortabel.

(kvinne 60 år fra Vestfold) fr. 26 mai 16:09 Privat melding

Sett deg små mål, og ett skritt av gangen. Vet ikke alderen din, men ting kan føles lettere etter hvert som man blir eldre også.
Håper og tror du kommer deg gjennom dette jeg 😌

Skjult ID med pseudonym smil fr. 26 mai 16:13

Hva sitter i hode til Dere jenter som opplever:
Hvor Dere enn er så stirrer menn på Dere.
Blir hele tiden kontaktet over alt.

Hørte ei si at det var så plagsomt på trening når alle skulle se på henne.
Men er det så rart, hun er attraktiv fra topp til tå, fitness kropp, former og modell fjes. I ført tett sittende klær og gjør øvelser som gjør at en får sett hele henne.

Ei annen på trening som er nesten så "bra". Virker det som har skyggelapper på seg. Helt i sin egen boble. Overser alt og alle. Registrerer ikke om noen sier noe eller kikker. Men allikevel så hilser hun på kjent folk. Vet ikke hva som er teknikken.

(mann 53 år fra Sogn og Fjordane) fr. 26 mai 16:25 Privat melding

Har vel med fokus å gjøre @smil. Noen blir lettere distrahert og reagerer på dette, andre gir blanke f.. og bryr seg ikke før noen snakker til dem, eller de oppdager en kjenning. Vi er vel alle forskjellige på hver vår måte. :)

Skjult ID med pseudonym Antonyma fr. 26 mai 16:25

@smil
Husk at alle andre rundt deg ikke er like bevisst på deg og ditt og hva du gjør, hvordan du ser ut og hva du tenker.

Faktisk er du bare en i mengden, og folk har stort sett mer enn nok med seg og sitt. Du registreres kanskje (oftest veldig forbigående, eller/og litt mer noen ganger.. ;-) ), eller kanskje ikke selv om folk "ser" på deg.

Man er ikke "så synlig" eller "gjennomsiktig" som man kanskje ofte føler at man er.

Det kan være en grei tanke å ha i hodet når du går der og føler deg "veldig synlig". ;-)

Så kan du sikkert jobbe litt med selvfølelse, selvtillit, trygghet og kanskje selvhevdelse (i ditt tilfelle mer av det!) sånn generelt.

Prøv deg på en fuck it holdning holdning i ny og ne også ;D

Og tenk litt på hvor viktig folk rundt deg (ukjente, så vel som kjente) og hva de tenker, tror eller mener om deg egentlig er for deg og i hvilke situasjoner.
Analyser litt rasjonelt rundt egen frykt/angst/tanker. Dvs. øv på selvdistanse og det å skille på dine følelser/tanker og hva som er "sannheten" eller rasjonalet/hensiktsmessigheten/rimeligheten i disse. Om du kan erkjenne at negative tanker/følelser er der, akseptere de som "urimelige og unødvendige" rasjonelt sett, så kan det være lettere å ikke la de ta for stor plass.
Hold fast på de rasjonelle tankene, min deg på dem i øyeblikket. Kroppen responderer på hva du tenker, enten det er "passiv"/automatisk eller aktiv(viljestyrt tenking, og jo mer du klarer å fokusere på beroligende, objektive og rasjonelle tanker, jo mindre autonome kroppslige stressreaksjoner får du også.
Noe som igjen er beroligende i hodet/tankekjøret.

Altså tren på at at "det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tenker om det og tar/håndterer" det, som bør være hovedfokuset inni hodet ditt.
Dette er en mental øvelse og jobb som du bør øve inn til automatikk.

Skjult ID med pseudonym Antonyma fr. 26 mai 16:27

Og si (tenk!) noe fint, selvoppbyggende (som du er stolt av, eller vet gir deg en god følelse) til deg selv, ofte.
Eller noe nøytralt som, f.eks. eg er like ok/viktig som alle andre, og eg det er viktigere/st hva jeg tenker/vet/synes om meg, enn hva alle andre (uvedkommende) tenker osv.om meg.
Noe sånt.

Det var iallefall litt om den indre dialogen du evt. kan prøve når du er "out and about" eller når du bedriver aktiv aversjonsterapi eller "opptrening", som folk har nevnt her.

Og husk at de aller fleste føler eller tenker og føler noe i samme bane som deg fra tid til annen, det er helt normalt, og du er helt normal.
Men når det blir i en slik grad som hemmer deg for mye i livet, så har du "overdrevet" eller noe har gjort at du har latt det ta for stor plass og fokus.
Finn ut/tenk igjennom (konkret) hva det evt. kan være som ligger bak prosessen (som har eskalert?) og hva som forsterker/trigger den eller kan motvirke den.

Selvutviklingskurs, mindfullness, yoga, pusteøvelser/meditasjon eller gjøre mer av ting du mestrer godt og liker, kan være nyttige hjelpemidler på veien.

Pusten er veldig viktig og kan brukes meditativt/aktivt beroligende generelt og i mer spesielt i konkrete situasjoner.
Take a moment and fokuser totalt på pusten (steng ute alt annet)...
and just breathe... Det kan gjøre underverker! (y)

Og til slutt, smiiiil, @smil! ;-)
For deg selv(inni deg), til deg selv (speilbildet ditt i butikkvinduer e.a) og prøv deg på et lite smil til folk du får øyekontakt med, eller som du merker "ser" på deg. Et smil eller anerkjennende blikk/nikk tilbake kan løfte/berolige deg, og du løfter den andre tilsvarende antageligvis ;-)
Og kroppen "merker" i underbevisstheten at du smiler, og da blir det vanskeligere for kroppen å øke det fysiske stress/angstnivået, for det blir conflicting/konkurrererende eller antagonistisk (alt etter hva du synes kan passe) feedback.

Aktiv kroppsbevissthet (hvor er skuldrene? holdningen?) og aktiv og bevisst styring/korrigering,er altså et poeng.

Så oppsummert; pust, smil, registrer (psyke og kropp), tenk og handle!
Good luck! :-)

Skjult ID med pseudonym Lone fr. 26 mai 18:14

Du skriver at du blir "utilpass,ser litt redd ut, fuktig øyne, stresset, ukomfortabel, uattraktiv osv".
Høres for meg ut som om du er liott redd for at folk skal se/"lese"at du ikke
behersker situasjonen på blikket og holdningen din?

Konkret tips:
Kjøp et par mørke solbriller.
Solbriller påkaller ikke oppmerksomhet nå om dagen.
Med dem får "avskåret" deg litt fra omgivelsene.

I disse situasjonene du nevner der du føler deg utilpass, på torg, flyplass, kjøpesenter o.l. : rett deg opp og fokuser på et punkt laaangt der fremme (det skiltet eller den lysstolpen på andre siden av torget, det skiltet der det står "gate 63", BikBok e.l. )
Og så går du sakte men sikkert dit mens du holder blikket på punktet.

Kom igjen nå!
Kjøp deg solbriller og kom deg ut!
Mange fine damer du kan se på uten at de merker det bak solbrillene også;)

(ObS! Du trenger ikke glo da! Eller plystre etter dem;-P)

Skjult ID med pseudonym Hovmester fr. 26 mai 18:18

Klart du skal plystre frekt, smil. Eller enda bedre: Smatte som man gjør overfor hester.

(kvinne 23 år fra Oslo) fr. 26 mai 18:28 Privat melding

Hei! Jeg pleide å være usikker på samme måte. I matbutikken, på t-banen osv. Jeg klarte å komme meg over det. Si i fra hvis du vil snakke. : ) Mvh Nina