Alle innlegg Sukkerforum

Hva skjedde nå?..

Vis siste innlegg
(mann 54 år fra Hordaland) ti. 20 juni 21:25 Privat melding

- Er tilbake etter en lengre pause. Jeg vil høre om du/dere har opplevd følgende: Du går på gaten, langs veien eller på et kjøpesenter. En person kommer mot deg. Helt tilfeldig selvsagt. Men i det dere krysser hverandre, møtes blikkene. I det ene sekundet dette varer, rekker du å få med deg et interessant ansikt, smilet, det underfundige blikket. Det er akkurat som du vil snu deg og rope tilbake, få kontakt. MEN - så pinlig det kunne blitt da, særlig hvis den personen ikke var det minste interessert, tenker du. Men likevel: Gikk jeg glipp av noe som kunne ha blitt noe spesielt....Hva skjedde nå?....

Skjult ID med pseudonym blingbling ti. 20 juni 22:09

Situasjonsbeskrivelsen: jevnlig. Legger jeg så mye i det som antydet?: Nei.

🔹🔸

Skjult ID med pseudonym jaja.. ti. 20 juni 22:31

det har blitt sex ut av slikt..

(mann 47 år fra Oslo) on. 21 juni 04:55 Privat melding

@Oxygene
”Det som skjedde nå” var at du tolket blikket, smilet og det underfundige ansiktet hennes. Det kunne hende at hun hadde mageknip og luftsmerter. Kanskje hun var redd for at du kunne lukte at hun hadde prompet rett før du gikk forbi henne, derfor det underfundige ansikt. Hvem vet?

Men uansett hva du nå enn hadde gjort, så er det i sannhet forbløffende hva et lite ord som NEI kan påvirke våres psyke så destruktivt. Avvisning er en av de mest fryktede forhindringer som vi alle burde overvinne, hvis vi vil ha en kjæreste, eller på andre områder i livet skal lykkes.

Evnen til å overvinne avvisning og evnen til håndtere ethvert NEI som et skritt nærmere et JA, er en av livets største prestasjoner.

Avvisning har en mindre fetter, som kalles frustrasjon, noe vi alle opplever i ny og ned. Det kan man også se på mange av de innlegg som blant andet blir skrevet her på forum.

Evnen til å betrakte frustrasjon og avvisning som en nødvendig del av våres reise mot suksess, gir oss en gedigen fordel i en konkurranse betont verden, etter min mening.

(kvinne 53 år fra Telemark) on. 21 juni 10:13 Privat melding

Opplevd det ja...

Skjult ID med pseudonym Lady on. 21 juni 10:30

Det er sommer, det er sol og mennesker er generelt på sitt beste på denne årstiden. Flørt på gaten med en tilfeldig forbipasserende som har snudd og tatt kontakt i Bogstadveien har ført til noen måneders het sommerflørt. Kjør på.. Livet er for kort til å leve sitt liv på garantier:)

Skjult ID med pseudonym Apache on. 21 juni 15:41

Dette er nordmenn oppmuntret til å gjøre, smile til fremmede og vise vennlighet.

Jeg har testet dette selv. En gang fikk jeg spørsmål om jeg kjente typen, og når jeg svarte nei ble jeg møtt med mistenksomhet. Så i Norge er det ikke kultur å smile til fremmede.:-)

Skjult ID med pseudonym my on. 21 juni 16:43

Smiler ofte for meg selv når jeg reker gatelangs. Det blir lagt merke til, og noen smiler tilbake. Det gir optimisme for alle. Smil!

(mann 43 år fra Telemark) on. 21 juni 17:32 Privat melding

En gang for ca hundre år siden, da jeg var nyutdannet navigatør og førstereis, opplevde jeg noe lignende. Jeg var på landlov i Barcelona sammen med et par skipskamerater, og hadde akkurat kjøpt oss burgere på Mc Donalds (av alle ting vi kunne spise i Barcelona !). Når vi var på vei ut, var det en liten flokk på 5-6 spaniøser (er det et ord? spanjolinner?) på veg inn. Jeg hadde oppdaget kraften øyekontakt kan ha, og fanget blikket til ei. Enden på visa var at hun gikk rett i en stor stolpe.
Det var godt for selvtilliten.

Skjult ID med pseudonym coca cola on. 21 juni 19:08

det har jeg også opplevd.Snakket faktisk ikke med fyren likevel kontaktet han meg etter ca en uke på facebook.Jeg hadde gått med ett supporterskjerf som ikke har altfor mange supportere så sånn hadde han funnet meg igjen.

(mann 47 år fra Rogaland) on. 21 juni 19:20 Privat melding

@Balder. I Barcelona heter de selvfølgelig "Catalanetter".
Veldig farlige eksemplarer av rasen hunnkjønn i den regionen.

Skjult ID med pseudonym Apache on. 21 juni 19:30

Jeg har en annen type opplevelse som jeg har forsøkt tolke, men finner ikke svar. Sitter med mange spørsmål. Ser jeg syk ut? Svak? Skjør? Trøtt akkurat den dagen?

Tok buss fra sørsiden til sentrum. Da jeg kom på bussen var den helt full. Da reiste en høy afroeuropeisk dame på 25-35 års alderen opp og pekte på meg og stolen. Jeg sa takk, jeg klarer å stå og smilte vennlig. Hun sa at hun skulle av noen stopp borte så måtte bare sitte. Hun ga seg ikke og tilslutt sa jeg takk. Hun gikk av mange flere stopp borte.
Da hun var ute av bussen smugtittet jeg meg litt rundt og så til min overrskelse flere eldre som stod og så trøtte ut. Jeg ble litt beklemt og småflau, samt mange spørsmål om hvorfor dukket opp fram i hodet mitt. Da reiste jeg meg kjapt opp og ga stolen til en av dem. Hun som satte seg var meget takknemlig.

Så i ettertid har jeg lurt på om jeg ser syk og skjør ut, skjørere enn alle eldre på bussen. Finner ikke forklaring på hvorfor hun insisterte på å gi setet til meg. Jeg er slank og i ganske god form.

Skjult ID med pseudonym Athene on. 21 juni 22:14

Apache, jeg hadde nok også blitt satt litt ut i en slik situasjon! Det er en stund siden det skjedde med gravid mage og regner jo med det er en stund til neste gang det skjer.

Men jeg tenker du skal se fint og stort på det. Bussen var helt full, skriver du. Du stod sikkert nærmest. Du er eldre enn henne. Enkel avgjørelse for en godt oppdratt ung kvinne med syn og tanker for seg. Synes det var flott gjort, jeg! Synes også det var flott at du reiste deg igjen. Men, altså, jeg skjønner det lett absurde! Du må bare smile av det:)

Alternativt er du helt sikkert også en flott kvinne, noe eldre enn henne, som hun bare ønsket å markere seg for!

Nja... velger den første tanken min, jeg.

Skjult ID med pseudonym Apache on. 21 juni 22:34

@Athene: Jeg var ikke nærmest. Kom inn i bussen og hun satt der med mange stående i alle aldre rundt seg. Trangt var det så fikk ikke oversikt da jeg er 158. Men etter at hun gikk ut og jeg satte meg så fikk jeg overblikk på dem som stod nærmest. Og da ble jeg overrasket, småflau og hjernen vurderte spørsmål, forkastet det og nye teorier dukket opp. Da jeg kom hjem måtte jeg spørrre de nærmeste om jeg så syk og trøtt ut i dag. Syntes det var en ubehagelig situasjon med så mange eldre som trengte plass.

Skjult ID med pseudonym Apache on. 21 juni 22:40

Lurer på om det var en markering ovenfor de eldre som har fått mye stigmatisering. Trine Schei Grande har gått så langt som å foreslå å ta stemmerett fra de gamle og gi den til de over 16 år.

Skjult ID med pseudonym Athene on. 21 juni 22:57

Apache, dette høres jammen veldig spesielt ut. Hvorfor skulle hun henvende seg til deg når omstendighetene er sånn som du beskriver.. nei, nå har jeg ikke svar, altså. Jeg hadde lurt fælt selv.

Om politisk - spesielt å markere det slik. Men sånn er vi forskjellige, gitt. Noen snakker og viser høyt. Alt mulig. Andre ikke.

Denne 'noen'. Og denne 'andre'.

(mann 41 år fra Oslo) lø. 24 juni 17:40 Privat melding

Det har jeg opplevd flere ganger. En av gangene endte det faktisk med barn. Forholdet er slutt nå, men guttungen har jeg fortsatt.
Det var verdt det!

Skjult ID med pseudonym Chutlu lø. 24 juni 17:48

Jeg dyrker djevelen i menneske!

Skjult ID med pseudonym Chutlu lø. 24 juni 17:48

Slutt å bruk oksygen!

Skjult ID med pseudonym DrStockman lø. 24 juni 18:01

Du skulle heller lese Broene brenner, av Kaj Skagen. Der er det en scene som tar din opplevelse til et nytt og dypere nivå: En kvinne går nedover en gate i en europeisk storby. Hun stopper, ser seg omkring som om hun letter etter eller savner noen. Da skulle DU vært der Oxygene... Hele din lykke avhenger av akurat dette øyeblikket. Men du var der ikke du sto på livets perrong og dro ikke noe sted som helst...

(mann 54 år fra Hordaland) sø. 25 juni 21:44 Privat melding

Mange interessante innlegg her, takker :)