Alle innlegg Sukkerforum

Frivillig singel

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Honey fr. 28 juli 22:03

Er det slik at noen mennesker bare ikke er skapt for å være i forhold? Hvorfor trives de best med å være alene hele eller store deler av livet?

Skjult ID med pseudonym GuriMalla fr. 28 juli 22:09

Er vel ikke så mange av de her inne

(mann 54 år fra Sogn og Fjordane) fr. 28 juli 22:19 Privat melding

Er vel noen som ikke leter, er ensomme ulver, de har vel nok med sitt, og er fornøyd med det. :)

(mann 37 år fra Rogaland) fr. 28 juli 22:45 Privat melding

Tror mange tenker ; Heller singel enn i feil forhold.

Det er også mange bokser å tikke når man har kommet i en viss alder ser / hører og forstår jeg. Mange bærer på tidligere dårlige erfaringer å har en veldig låst fremstilling om neste partner. Tror det kan føre til en evig spiral for enkelte.

Bare mine tanker om temaet.

Skjult ID med pseudonym Solstjerna fr. 28 juli 23:21

Tror nok at Deshi har rett, mange er heller single enn å være i et dårlig forhold.

Skjult ID med pseudonym myyy fr. 28 juli 23:45

Ja jøss, og noe dårlig finner du bare du leter godt nok. Om det så bare er at han henger dorullen feil vei. Lykke til.

Skjult ID med pseudonym Solstjerna fr. 28 juli 23:57

Hehe, ja det har vel du god erfaring med etterhvert, my?

Skjult ID med pseudonym myyy lø. 29 juli 00:37

Jepp, men jeg gir meg ikke så lett som en skeiv dorull kan irritere. Hvis jeg blir litt høy på andres utilstrekkelighet, ser jeg bare på meg selv en stund, så går irritasjonen over. Så kan jeg konse på det fine i stedet, så mye bedre.
Dårlig forhold.. start med den du kan gjøre noe med.

Skjult ID med pseudonym hellokitty lø. 29 juli 00:56

Fascinerende tanke. Jeg husker et par jenter fra folkehøgskolen som ikke viste snev av interesse for gutter. Det var nesten så de himlet med øynene når vi andre jentene satt å sukket og frydet oss over datidens aktuelle kjekkaser... Og hvem er det nå som har mann og barn og alt det der? Jo, det er de damene. Mens jeg venter fortsatt... Og mamma har en venninne som aldri har hatt en mann. Som vi vet om da. Men ikke noe langvarig forhold av noe slag. Hun har snakket om at i ungdommen da de gikk på dans og den slags så syns hun det var kjedelig. Hun gjorde det fordi hun følte hun måtte, ellers hadde hun nærmest blitt satt på siden sosialt. Ellers har hun aldri nevnt noen og ikke sett på en mann.
Jeg lurer jo fælt på hvordan det er. Det å ikke ønske seg nærhet, kos, samtaler og sånn med en annen person. Det er så underlig hvordan vi folk er forskjellige på den måten. Jeg må si jeg fascineres av personer som ikke skjenker det en tanke. -Ikke at det er noe galt med det, for all del, men jeg fascineres alltid av de som fremstår som komplett motsatt av meg :)

Skjult ID med pseudonym blingbling lø. 29 juli 00:59

Jeg også fascineres av de som er mottatt av meg. Etter trakt- og tutprinsippet da😊. De andre motsatte forstår jeg ikke. Langtfra alt jeg heller forlanger å forstå🤔, og heller ikke tolker.

🔹🔸

Skjult ID med pseudonym Løve62 lø. 29 juli 05:50

Innbiller meg at det skjuler seg mange homofile ofre fra forbudstiden blant de evigsingle.
Ellers forundrer deg meg at det fortsatt i inneværende årtusen finnes snev av fordums pensjonsordning, hvor førstefødte gutt skulle arve gård og grunn, og sistfødte jentebarn ble avsatt til å ta seg av opphavets ørkenvandring gjennom alzheimers rike.

🦁

(mann 46 år fra Oslo) lø. 29 juli 08:05 Privat melding

Spørsmål 1: Ja.
Spørsmål 2: Fordi svaret på spørsmål 1 er "ja".

Skjult ID med pseudonym hellokitty lø. 29 juli 09:47

@Hovmester - nei kanskje ikke - men det gjør ikke du heller siden du ikke kjenner henne...

Skjult ID med pseudonym myyy lø. 29 juli 10:40

Noen evigsingle har traumer knyttet til minnet om et "forhold", enten det var del av et seksuelt overgrep - i eller utenfor familien, eller et jææævlig dårlig forhold med litt slag og spark eller reint lureri eller pinlige sykdommer/graviditeter .. eller noe annet som er blitt så skambelagt i årenes løp at "forhold" blir et ikke-tema. Se bare hva uendelig jomfrudom kan fremkalle av selvydmykelse.

Så har du dem som er seg selv nok, og som det florerer av på nettdatingsidene. De later av og til som om de vil ha varig forhold, men det er bare for å få pult samme objekt over noe tid (fordi det gir litt mer enn ONS), før de går videre. De har det helt fint, og kan plukke det godteriet de vil ha for øyeblikket, uten å måtte se dens klær eller tannbørste rote til badet. Skjønner det godt, jeg. Det går fint å holde på sånn til du er så gammel og stygg at bare hjelpepleiere, horer og andre som får betalt, vil ta i deg. Hvis du lever så lenge, da.
Lykke til.

(mann 54 år fra Sogn og Fjordane) lø. 29 juli 10:46 Privat melding

Det er sikkert mye vi ikke vet om, alt fra misbruk til gud vet hva. Noen er traumatisert gjennom hele livet. For min egen del kan det gå mange år mellom hvert forhold der jeg ikke tenker på kvinnfolk i det hele tatt. Det ser jeg som en naturlig måte å finne tilbake til meg selv på. :)

Skjult ID med pseudonym Honey lø. 29 juli 10:57

Er det så unaturlig å ikke ønske seg en partner? Hvor høyt på prioriteringslisten skal det stå? Det finnes kanskje andre ting i livet som virker mer spennende å bruke tiden sin på?

Skjult ID med pseudonym myyy lø. 29 juli 11:08

Nigma
Enig i den om å finne tilbake til seg selv, men det gjør deg ikke til den evigsingle.

Hovmester
Ikke les det som bitterhet. Da hadde jeg ikke holdt på med nettdating med ukuelig optimisme og tro på evig liv sammen. Seg selv nok er deilig og uforpliktende, og passer fint så lenge jeg ikke finner noen hvor det bare sier.. Klikk..næ, - Svosj?.. hmm, neei.. ikke det heller, men kanskje bare Mmmmm! når vi ser hverandre. Jeg vet at det finnes. Vi må bare passe på å kjenne det igjen, der vi koser oss med smågodt og kan kaste posen når den er tom.

(mann 54 år fra Sogn og Fjordane) lø. 29 juli 11:35 Privat melding

Vet også om noen som setter famili/karriære foran alt, og ender opp med sen blomstring i 40-50 årene.

@myyy: Før forrige ekteskap hadde jeg ti års avhold, tenkte ikke på kvinnfolk i det hele tatt. Kunne fortsatt med det om ikke en av motsatt kjønn lot meg overbevise om noe annet. Sikkert noen som trenger enda mer tid. For noen kan det virke som en evighet. :)

Skjult ID med pseudonym Lone lø. 29 juli 23:55

Jeg er frivillig singel; kunne sikkert hatt en mann dersom jeg absolutt ville. Foreløpig ikke møtt noen som jeg har kunnet se for meg å være kjæreste med.
Samtidig er jeg jo ufrilvillig singel også; ville jo aller helst hatt en kjæreste. Er derfor jeg er her, i håp om om å finne det.

Det høres så mye bedre ut når man sier at man er frivillig singel, både når man sier det til andre og til seg selv.

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 30 juli 00:00

Nonne heter det i ett ord.

🔹🔸

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 30 juli 00:44

Også jf. kaffepausen.

🔹🔸

(mann 54 år fra Sogn og Fjordane) sø. 30 juli 00:47 Privat melding

Jeg kaller det singel til jeg finner noen å dele livet med.

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 30 juli 00:48

De står relativt i stim i Sunnfjord.

🔹🔸

(mann 54 år fra Sogn og Fjordane) sø. 30 juli 00:52 Privat melding

Tror du snakker om gaula, der står det bare menn med stenger. :P

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 30 juli 00:58

Det er et fritt land. Tro hva du vil.

🔹🔸

(kvinne 51 år fra Hordaland) sø. 30 juli 01:33 Privat melding

Eg kjenner et ektepar som er aseksuelle, det går an også, er noe for enhver smak, man må bare vite det før man forplikter seg at sånn er eg likssom. Litt dumt om den ene er aseksuell og sen andre ikkje ......

Skjult ID med pseudonym Løve62 sø. 30 juli 01:39

Den ene asexuell og den andre sexavhengig, så blir de jo gjennomsnittlig A4

🦁

Skjult ID med pseudonym Honey sø. 30 juli 01:58

Det som uansett er veldig irriterende, er blikk og kommentarer fra venner og bekjente i forhold, som prøver å trøste meg fordi jeg er singel. Det betyr jo ikke automatisk at jeg er desperat og ensom, og synes synd på meg selv, og trenger hjelp med å finne meg en mann, og at jeg ikke har noen å ha sex med, og at jeg ønsker å gifte meg og få barn, eller er lesbisk osv.! Enkelte av oss har andre behov enn å ofre seg selv for mann og barn. Og friheten som singel kan kun byttes ut med noe som virkelig er verdt det (ut fra egne behov), hvis det finnes og man er heldig nok å finne det.

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 30 juli 02:05

Du leter altså "den som er verdt det"? Kurant. Det gjør vi alle.

🔹🔸

Skjult ID med pseudonym Honey sø. 30 juli 02:10

Er du sikker på at alle gjør det?

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 30 juli 02:10

Ok 'alle'.

🔹🔸

Skjult ID med pseudonym Lone sø. 30 juli 02:19

Hvis forhold blir et stort offer skjønner jeg godt at det ikke frister.
Noe må man man være villig til å ofre, da, men forhåpentligvis er det man får igjen så mye mer at det føles verdt det.

Hvis man ikke er villig til å ofre noe er nok faren stor for at man forblir singel.
Eller man skal ha skikkelig flaks, og finne den som "hansken" som sitter som støpt på hånda fra første stund.

Skjult ID med pseudonym blingbling sø. 30 juli 02:27

Dette har jeg skrevet novelle om i sanntid.

Kvitteres og signeres.

🔹🔸

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt sø. 30 juli 03:25

@Honey

Er vel et typisk jentegreie det der. Jeg har ihvertfall aldri opplevd noe slikt som gutt.

@Lone

Vel, en skal jo egentlig ikke måtte ofre en masse da i et ordentlig forhold.
Men jo mer forskjellig en er, jo større er sjansen for at en kanskje må det.

Skjult ID med pseudonym Lone sø. 30 juli 17:43

Ja, sjansen kan sikkert være større for det, men det kan også være at de utfyller hverandres ulikheter.
F.eks. Hun kanskje er veldig sosial, liker å være sammen med venninner, mens han har større behov for alene-tid. Hun kan henge med venninner uten å ha dårlig samvittighet, han kan kose seg hjemme, ha huset litt for seg selv.

Skjult ID med pseudonym Balder on. 2 aug. 03:34

Hvis jeg i min alder hadde vært barnløs og uten noen seriøse forhold, ville jeg sikkert blitt desperat etter å finne ei dame å få barn med. Men jeg har et langt kjæresteforhold/samboerskap/ekteskap bak meg, og har fått de barna jeg skal ha. Jeg meldte meg inn her på sukker som en slags terapi etter et vondt brudd, og har hengt her på forum siden. Jeg har ikke gjort noen fremstøt ovenfor noen, og har det egentlig (endelig etter 2 år) ganske bra med meg selv (og barna når de er hos meg 50% av tiden). Jeg vil på ingen måte avskrive et nytt forhold, senest forrige uke presterte jeg å bli småforelsket i 3 forskjellige damer (de er dessverre for meg gifte eller i forhold), men jeg tror nok det blir et forhold som oppstår av seg selv "ute i den virkelige verden" og ikke her på sukker.
Min yngste sønn spurte meg en gang: "Pappa, skal du få deg ny kjæreste?" "Nei" svarte jeg, "Jeg har ikke noen planer om det:" Da sa han: "Men hvis hun er veldig søt og veldig glad i deg da?" Da måtte jeg smile litt i skjegget å svare at joda, da kunne jeg vel kanskje det. 🙂