Alle innlegg Sukkerforum

Når blir et forhold forpliktende?

Vis siste innlegg
(mann 46 år fra Akershus) fr. 27 okt. 08:47 Privat melding

Utrolig bra på Skavlan for en tid tilbake, fra den Belgiske psykologen Esther Perel om utroskap, forhold i dagen moderne samfunn med apper og chatting både her og der . . . ikke rart det blir komplisert. . .

https://tv.nrk.no/serie/skavlan/kmte50006317/29-09-2017

Skjult ID med pseudonym my fr. 27 okt. 11:01

Spør du om dette allerede, Trust?

Forpliktende er Ut. Alle er mentale skjøger, overbevist om sjansen til å få tak i en enda bedre de kan smykke seg med, enn den de pt har funnet på nett. Ingen vil elske andre enn seg selv (kanskje barna sine).

(mann 47 år fra Rogaland) fr. 27 okt. 17:34 Privat melding

Jeg tenker at alle ønsker å bli forelsket og finne kjærligheten.
Problemert er at med mindre du er i tenårene eller tidlig 20, tar slikt tid.
Altfor lang tid, spesielt når neste date er bare noen meldinger unna på en datingapp.

Vanskelig å si nei da, når du og har lyst.
Så blir ting brukt opp, like fort som det skjer.
Så går du over på neste, håp om det store, noen meldinger. Ny date....

(mann 48 år fra Oslo) fr. 27 okt. 18:26 Privat melding

ThrustMe
Jeg har alltid tenkt sånn, at man ikke kan ha et bedre forhold til andre, enn det forhold man har til seg selv.

Og det er en utfordring mange ikke helt forstår. Det er gjerne helst den andre som er problemet. Og det er et problem.

Det er ca. 48 prosent som gifter seg, som blir skilt. Og da kan man sikkert tenke seg at de resterende 52 prosent som ikke skiller seg, at det er noen av dem som også burde skille seg.

Jeg har også sett det innlegget du refererer til, og jeg er langt på vei helt enig i det hun sier. Og det hun faktisk snakker om, er et ord som jeg har fått mye kritikk for at jeg har nevnt noen ganger her ute, og det er evnen til mentalisering.

Evnen til å forstå seg selv og andre, er undervurdert. Det er det hun snakker om, i den dypere forstand.

Skjult ID med pseudonym my fr. 27 okt. 18:33

Helt riktig, Leifi.

Skjult ID med pseudonym rose fr. 27 okt. 18:45

Ikke enkelt det der.
Etter 2 mnd med ørten samtaler og to treff, er det et forhold?

Skjult ID med pseudonym Lone fr. 27 okt. 19:22

Jeg tror tid er nøkkelen her, ja, - som Leifi sier.
Tar tid å bli ordentlig kjent,... mye tid, over lengre tid, og kvalitetstid. Tror det er vanskelig å bli godt kjent kjapt ved å komprimere den bli-kjent-tida. Jeg klarer i hvert fall ikke det. Det blir rett og slett for voldsomt, trenger tid tiø å bearbeide inntrykkene litt innimellom.
Har prøvd en gang her å ta en sånn kjappis-variant: Møttes, god kjemi, tilbrakte masse tid sammen, telefoner hver dag vi ikke møttes, flere SMS om dagen, osv. Mest han, fordi han var mest ivrig. Etter ti-tolv ukers tid fikk jeg helt plutselig nok. Var helt kaos i hue mitt. Hadde liksom ikke fått tid til tenke over ting underveis, nå var det liksom bare fullt.
Han ringte og skreiv SMS'er, jeg orket ikke svare. Svarte etter en par uker at jeg trengte litt tid til å tenke. Han skreiv at han var glad for at jeg svarte slik at han visste at jeg levde. Vi avtalte å snakkes seinere, når ting hadde "roet" seg litt. Etter en par måneder fikk jeg SMS om alt var greit, og om jeg hadde det bra.
Jeg var ikke ferdig med å tenke, hadde ikke fått tid til å tenke så mye over ham og meg, hadde hatt så mye annet å tenke på, så fortsatt kaos med hensyn til hva jeg tenkte om "oss". Han begynte å bli utålmodig, jeg kan skjønne det, jeg oppfattet det allikevel som mas. Orket ikke mas, så jeg bare ga faen og sluttet å svare på alt av henvendelser.

Jeg klarer ikke dette som det noen ganger legges opp til, sånne "etablere-et- forhold-på-speed"-greier. Jeg trenger tid, sånne ting tar tid med meg, og jeg tror ikke at jeg klarer å endre på meg selv på akkurat det området der.

Det er vanskelig nok å finne noen man i det hele tatt liker veldig godt og har lyst til å bli mer kjent med/date.Tror nok det er slik for de fleste.
I tillegg bør man kanskje ønske(/"makte" ) litt samme tempo, progresjon og intensitet, i hvert fall i den bli-kjent-fasen.
Går det for fort for den ene så funker ikke det, og går det for tregt for den andre, så er det som Leifi sier; lett at den mister fokus.

(mann 54 år fra Sogn og Fjordane) fr. 27 okt. 19:33 Privat melding

@Lone: Kjenner meg litt igjen i det du sier. I en startfase er det - eller kan være en rimelig hektisk greie, men dette bør få en kurve nedover til et akseptabelt nivå for begge, her kommer nok formidling av behov og en god kommunikasjon inn. Noen vil ikke forstå, da er det ikke så mye å gjøre med.

Forpliktende, tja. Det er litt gi og ta, det hjelper ikke å være forpliktende når den andre ikke er det, eller gir inntrykk av det, eller omvendt. Jeg kan være så forpliktende i ord og gjerning som bare det, men er det lite eller null fra andre kanten, og dette er kommunisert, så gidder jeg ikke. Forplikte seg til, å satse, ja, det er innmari farlig i dag. Større sjanse å forplikte seg til et bolig eller billån. :P

(mann 54 år fra Sogn og Fjordane) fr. 27 okt. 20:42 Privat melding

@Live2: Det har vel litt med forbrukersamfunnet tror jeg. Det stadige jaget etter noe bedre enn det man har. Noen bytter partnere like ofte som de bytter mobiltelefoner, andre ser nytten av hva de har, og forbedrer/pusser opp forholdet. Går det ikke bra, så snakker man om det, finner løsninger, kompromisser litt, og ikke bare tenker me-me-me. (Min verden, mine regler, mine penger).

Jeg tenker vi alle har noe i bakhodet med skakkjørte forhold, det er viktig at de er bearbeidet, at man har tilgitt seg selv og den andre, og beveget seg videre. Sitter man med dårlige erfaringer som fortsatt preger tilværelsen, bør man ikke gå inn i et forhold er min mening, jobb med det, og bli ferdig. Søk hjelp om så er.

Har du det ikke bra med deg selv, har du heller ingenting å tilby den andre, er min tanke. Og hvor mange går i parterapi, og hvor effektivt er det? Får man mange lyspærer over hodet? Hyler man ut Eureka! ? Jeg tenker at et forhold som fungerer over tid, inneholder god kommunikasjon, tid til hverandre, tid fra hverandre, og at man genuint liker hverandre som personer, trives i hverandres selskap. Noen forhold ender man opp med å nesten forakte personen man er sammen med, og man vet nesten ikke hvorfor. Små ting over lang tid kan bli til enorme ting.

Det er sannelig ikke lett. Men å gi opp håpet? Aldri.

(mann 54 år fra Sogn og Fjordane) fr. 27 okt. 21:18 Privat melding

@Live2: Jeg tar meg alltid tid til å komme på rett kjøl igjen, det kan ta fra 2 - 10 år for min del. Jeg går ikke inn i et nytt forhold før tidligere forhold er bearbeidet. Jeg har gjort den feilen en gang, og aldri mer. Det er ikke rettferdig for den personen jeg blir sammen med, og det er rimelig uklokt for min egen del. Livene vi lever former oss, vi er ikke den samme nå som vi var da vi var 18. Forhåpentlig har vi lært mye viktig underveis, som vi kan høste av i erfaringer, gjerne for å unngå kjedelige situasjoner, men også som grunnlag for vurderinger og beslutninger vi kanskje har feilet i før. Tanken er vel at erfaringen tilsier at visse spørsmål må stilles i visse situasjoner, og kanskje får man bedre oversikt. Å formidle behov er også viktig, og se om de kan bli møtt på en måte man blir fortrolig med, eller kan godta. Eller kanskje man ikke skal tenke så mye? La hjertet får slå litt istedenfor? :P

Skjult ID med pseudonym Athene fr. 27 okt. 21:25

Med alt dette dere skriver som bakteppe - og som er våre erfaringer i et skjørt liv. Jeg kunne pøst på, men liten vits. Denne måten å tro at man skal finne en partner på i vår alder, er et selvbedrag så det holder. Men ok, jeg er jo her med mitt lille agn som er utgått på dato for mange.

Det er ikke viktig for meg lenger.

(mann 54 år fra Sogn og Fjordane) fr. 27 okt. 21:41 Privat melding

@Athene: Auda, det kan da ikke være så galt? :) Det er lov å miste håpet, men man bør jo finne det tilbake, hvis ikke blir man sånn crazy cat woman/man. Huff. :P

(kvinne 30 år fra Oslo) lø. 28 okt. 08:36 Privat melding

"fra den Belgiske psykologen Esther Perel om utroskap, forhold i dagen moderne samfunn med apper og chatting både her og der . . . ikke rart det blir komplisert. . .

https://tv.nrk.no/serie/skavlan/kmte50006317/29-09-2017"

Interessant, jeg liker henne

(kvinne 37 år fra Telemark) lø. 28 okt. 08:54 Privat melding

Altså... Er nå dette SÅ vanskelig? Sånn egentlig. Hvis begge er tunet inn på samme kanal så går dette av seg selv, mener nå jeg. To som finner hverandre uten at veien dit må analyseres ned til atomnivå. Vi går hver vår sti og så går de sammen i en større sti der fremme... Det er i alle fall håpet mitt når det kommer til dette. Både hode og hjerte mitt vet når jeg vil satse. Og føler jeg at mannen ikke "følger på" der, ja da må jeg føle meg litt fram i starten... Ta valget om å se om akkurat det endrer seg om jeg venter litt, eller tørre å si noe om det til han.

Skjult ID med pseudonym rose lø. 28 okt. 10:11

Vanskelig dette, jeg kjenner meg igjen i mye av det som blir beskrevet.
Har hatt et nytt bekjentskap i noen mnd snart.
Kjenner en forvirring over en dalende kurve, det er ikke like sikkert med en telefon hver kveld. Den mixen av ulik interesse eller ulik måte å presentere interessen, hva er hva.
Ulikhet på behov om å snakke om følelser kontra bare facts, snakker da om mer enn følelser overfor hverandre.
Enig med Nigma, lett er det ikke men håpet gir jeg ikke opp.

(mann 49 år fra Østfold) lø. 28 okt. 11:04 Privat melding

Blir jeg sammen med noen har jeg kommet så langt at jeg ikke begjærer andre. Mulig jeg er sær der. Ikke noen regel, men mer en konsekvens. Tror Chiapia er inne på noe lignende.

Skjult ID med pseudonym rose lø. 28 okt. 12:53

Da er du nok veldig sær, tror de fleste vil kunne begjære andre.
Det er noe annet å leve ut begjæret sammen med andre enn kjæresten.

(mann 54 år fra Sogn og Fjordane) lø. 28 okt. 13:02 Privat melding

Jeg tror det har mye å si hvor godt jeg har det i et forhold, hvor mye vi i fellesskap bidrar til det. I slike forhold er det ikke i mine villeste fantasier å begjære andre i tanker ord eller gjerning. Tipper vi alle er skudd sammen litt forskjellig.

(mann 49 år fra Østfold) lø. 28 okt. 13:11 Privat melding

Rose
Eller så er jeg bare for kresen i utgangspunktet...