Alle innlegg Sukkerforum

Når blir et forhold forpliktende?

Vis siste innlegg
(mann 47 år fra Oslo) fr. 27 okt. 2017 08:47 Privat melding

Utrolig bra på Skavlan for en tid tilbake, fra den Belgiske psykologen Esther Perel om utroskap, forhold i dagen moderne samfunn med apper og chatting både her og der . . . ikke rart det blir komplisert. . .

https://tv.nrk.no/serie/skavlan/kmte50006317/29-09-2017

(mann 48 år fra Rogaland) fr. 27 okt. 2017 17:34 Privat melding

Jeg tenker at alle ønsker å bli forelsket og finne kjærligheten.
Problemert er at med mindre du er i tenårene eller tidlig 20, tar slikt tid.
Altfor lang tid, spesielt når neste date er bare noen meldinger unna på en datingapp.

Vanskelig å si nei da, når du og har lyst.
Så blir ting brukt opp, like fort som det skjer.
Så går du over på neste, håp om det store, noen meldinger. Ny date....

Skjult ID med pseudonym rose fr. 27 okt. 2017 18:45

Ikke enkelt det der.
Etter 2 mnd med ørten samtaler og to treff, er det et forhold?

Skjult ID med pseudonym Lone fr. 27 okt. 2017 19:22

Jeg tror tid er nøkkelen her, ja, - som Leifi sier.
Tar tid å bli ordentlig kjent,... mye tid, over lengre tid, og kvalitetstid. Tror det er vanskelig å bli godt kjent kjapt ved å komprimere den bli-kjent-tida. Jeg klarer i hvert fall ikke det. Det blir rett og slett for voldsomt, trenger tid tiø å bearbeide inntrykkene litt innimellom.
Har prøvd en gang her å ta en sånn kjappis-variant: Møttes, god kjemi, tilbrakte masse tid sammen, telefoner hver dag vi ikke møttes, flere SMS om dagen, osv. Mest han, fordi han var mest ivrig. Etter ti-tolv ukers tid fikk jeg helt plutselig nok. Var helt kaos i hue mitt. Hadde liksom ikke fått tid til tenke over ting underveis, nå var det liksom bare fullt.
Han ringte og skreiv SMS'er, jeg orket ikke svare. Svarte etter en par uker at jeg trengte litt tid til å tenke. Han skreiv at han var glad for at jeg svarte slik at han visste at jeg levde. Vi avtalte å snakkes seinere, når ting hadde "roet" seg litt. Etter en par måneder fikk jeg SMS om alt var greit, og om jeg hadde det bra.
Jeg var ikke ferdig med å tenke, hadde ikke fått tid til å tenke så mye over ham og meg, hadde hatt så mye annet å tenke på, så fortsatt kaos med hensyn til hva jeg tenkte om "oss". Han begynte å bli utålmodig, jeg kan skjønne det, jeg oppfattet det allikevel som mas. Orket ikke mas, så jeg bare ga faen og sluttet å svare på alt av henvendelser.

Jeg klarer ikke dette som det noen ganger legges opp til, sånne "etablere-et- forhold-på-speed"-greier. Jeg trenger tid, sånne ting tar tid med meg, og jeg tror ikke at jeg klarer å endre på meg selv på akkurat det området der.

Det er vanskelig nok å finne noen man i det hele tatt liker veldig godt og har lyst til å bli mer kjent med/date.Tror nok det er slik for de fleste.
I tillegg bør man kanskje ønske(/"makte" ) litt samme tempo, progresjon og intensitet, i hvert fall i den bli-kjent-fasen.
Går det for fort for den ene så funker ikke det, og går det for tregt for den andre, så er det som Leifi sier; lett at den mister fokus.

(kvinne 31 år fra Oslo) lø. 28 okt. 2017 08:36 Privat melding

"fra den Belgiske psykologen Esther Perel om utroskap, forhold i dagen moderne samfunn med apper og chatting både her og der . . . ikke rart det blir komplisert. . .

https://tv.nrk.no/serie/skavlan/kmte50006317/29-09-2017"

Interessant, jeg liker henne

Skjult ID med pseudonym rose lø. 28 okt. 2017 10:11

Vanskelig dette, jeg kjenner meg igjen i mye av det som blir beskrevet.
Har hatt et nytt bekjentskap i noen mnd snart.
Kjenner en forvirring over en dalende kurve, det er ikke like sikkert med en telefon hver kveld. Den mixen av ulik interesse eller ulik måte å presentere interessen, hva er hva.
Ulikhet på behov om å snakke om følelser kontra bare facts, snakker da om mer enn følelser overfor hverandre.
Enig med Nigma, lett er det ikke men håpet gir jeg ikke opp.

(mann 50 år fra Østfold) lø. 28 okt. 2017 11:04 Privat melding

Blir jeg sammen med noen har jeg kommet så langt at jeg ikke begjærer andre. Mulig jeg er sær der. Ikke noen regel, men mer en konsekvens. Tror Chiapia er inne på noe lignende.

Skjult ID med pseudonym rose lø. 28 okt. 2017 12:53

Da er du nok veldig sær, tror de fleste vil kunne begjære andre.
Det er noe annet å leve ut begjæret sammen med andre enn kjæresten.

(mann 50 år fra Østfold) lø. 28 okt. 2017 13:11 Privat melding

Rose
Eller så er jeg bare for kresen i utgangspunktet...