Alle innlegg Sukkerforum

Slutte å røyke

Vis siste innlegg
(mann 45 år fra Hordaland) fr. 27 okt. 19:54 Privat melding

For halvannen måned siden fikk jeg det for meg at jeg ikke ville røyke mer. Jeg vet for første gang siden jeg begynte å røyke på ungdomsskolen at jeg aldri kommer til å ta et trekk igjen. Var vekke halvannen måned i fjor også, men da var det etter press fra en dame jeg var i lag med på den tiden, så da var det ikke mitt eget valg.

Har dere noen lignende erfaringer?

Skjult ID med pseudonym klomp fr. 27 okt. 20:00

Jeg også fant ut helt ut av det blå for fem år siden. Det var ikke helse eller økonomi eller andre som var motivasjonen, men jeg ble rett og slett lei av å være den eneste i gjengen som røkte. Jeg var også lei en avhengighet som styrte meg, og jeg la opp livet etter når jeg skulle ta en røyk. Før jobb, spise fort for å rekke en røyk i pausen, før sikkerhetskontrollen på flyplassen. Jeg ble bare lei. Og det var motivasjonen jeg trengte. Hadde det vært fornuften som ville det, hadde jeg sikkert sprukket etter kort tid, men denne gangen var det helt andre motivatorer som slo inn.

Skjult ID med pseudonym Orakelet fr. 27 okt. 20:02

Jeg slutta å røyke fordi jeg jobbet med en overordnet kollega som var alergisk til røyk. En form for sympati kan man si.

Skjult ID med pseudonym Supermann fr. 27 okt. 20:17

@Sharia. Jeg begynte å røyke da jeg var 14. Virkelig storrøyker de siste 20 årene.
Bestemte meg for noen måneder siden å slutte. Tvert.

Etter et par uker med episk kamp var den sultne bjørnen i magen borte.
Tok knapt en sigarett på 2-3 måneder, så traff jeg ei som røykte....
Treffer ikke henne lengre, men har tillat meg selv å røyke når jeg drikker øl.
Røyker ikke ellers.
Og den sultne bjørnen i magen har ikke kommet tilbake.
Håper det varer.

(mann 54 år fra Sogn og Fjordane) fr. 27 okt. 20:22 Privat melding

For meg var det rett og slett så enkelt at jeg bestemte meg. Sluttet i 2004. Hadde tre dager med fysisk sug og tre uker med mentalt sug, så var det over. Ingen problemer med å erstatte/kompensere røyking med noe annet. Det artige med det hele var at jeg fortalte det til fastlegen, han sa:"Jeg tror jeg ikke vil anbefale den metoden til andre". Jeg sluttet på dagen og det var visst ikke bra sånn "legemessig". Kanskje han skulle få meg over på noe antidepressiva eller noe.. haha. Jeg har alltid vært en person som har bestemt meg for noe, og så gjort det, og fullført. Det vil jeg fortsette med. Nå er greia godteri. Har holdt ut et par måneder nå, går så greit så. Alt ligger i hodet. Kjør på, sier nå jeg. :) Lykke til forresten, @ts. :)

(mann 45 år fra Hordaland) fr. 27 okt. 20:39 Privat melding

Takker for det, nigma 😌
Godt å lese deres historier også.
It's all in the mind 😉

(mann 54 år fra Sogn og Fjordane) fr. 27 okt. 20:45 Privat melding

@Sharitos: Når du ligger der i kramper og skjelver i avvenning, husk at noen har det mye verre. :P Hodet er viktig å ha med seg uansett. :)

(mann 45 år fra Hordaland) fr. 27 okt. 20:55 Privat melding

De sier at det blir enklere for hver gang man prøver å slutte. Det stemmer utrolig godt for meg. Jeg visste hva jeg gikk til denne gangen, så nå ville jeg slutte for godt. Har ikke hatt røykesug siden den dagen for halvannen måned siden. Tenker ikke på røyk i hverdagen. Slipper å bruke tid på de faste røykene før jobb, i pausen, etter jobb +++
Livet er herlig 😍

(mann 54 år fra Sogn og Fjordane) fr. 27 okt. 21:00 Privat melding

Heyhey! Ser man det! Sånn skal det være. :)

(mann 45 år fra Hordaland) fr. 27 okt. 21:05 Privat melding

Jeg håper virkelig at de som røyker og leser denne tråden kan bli inspirert til å klare å slutte også 😊 👍

Skjult ID med pseudonym Hullirumpa fr. 27 okt. 21:59

Jeg går på en ny runde nå, har smugrøyket ovenfor kidsa i ett par års tid, men eldste jenta er ikke så lett å lure lengre - så nå har jeg ikke noe valg!
Livskvalitet til fordel for livskvantitet er åpenbart bare tull!

Skjult ID med pseudonym Athene fr. 27 okt. 22:02

Lenge var jeg en sånn ‘festrøyker’. Fornektelse. Jeg hadde et par røyk hver kveld - alene - den roen, så viktig. Selv fastlegen smilte av meg - ‘er det fortsatt bare to..?’ Så opplevde jeg et brutalt samboerbrudd og det ble mye mer i en periode. Og jeg ble etterhvert redd. Livredd for følelsen jeg kjente - jeg klarte ikke å dra pusten. Det var noe der. Venner mente det var stress og alt jeg hadde gjennomgått. Jeg tenkte det var røyken. Vettskremt og med så dårlig samvittighet for mine barn. Da sluttet jeg. Det var ikke vanskelig. Men jeg måtte ha redselen for å klare. To år siden nå.

Skjult ID med pseudonym Hullirumpa lø. 28 okt. 00:18

Det er et fullstendig intetsigende svar, sharitos! Kun av nyskjerrighet, hva mener du med det? At redsel ikke ikke er personlig og individuelt, eller er det noe du kan velge?

Skjult ID med pseudonym nybruker lø. 28 okt. 11:36

Sharitos:) er i fasen der tanken er mer enn en tanke.. Ble absolutt inspirert 👍🏻