Alle innlegg Sukkerforum

Fremtidens yrke?

Vis siste innlegg
(mann 51 år fra Østfold) to. 22 jan. 01:11 Privat melding

Til dere andre som har tenåringsunger (eller mening om emnet uten å ha slike unger). Hvis du skulle råde dine unger til en spesiell retning innen utdannelse, hva ville dere sagt i dag? Selvfølgelig er det noe avhengig av ungenes talent og interesser. Noen er praktiske av seg mens andre er kanskje mer teoretiske av seg. Noe av problemet med yrkesvalg er jo ofte at en ser litt på yrker som er ettertraktede i dag, men når de er ferdigutdannet så er det ikke jobber igjen i dette yrket. Det er viktig å være litt forutseende kanskje. Ideer?

Skjult ID med pseudonym loire to. 22 jan. 01:21

Lokomotivfører...Det er stor mangel på lokomotivførere for tiden og bla. nsb og flytoget går inn og "kjøper" studenter mot at de binder seg i 2 år etter endt utdannelse. De betaler skolepenger og full lønn under utdannelsen. Utdannelsen tar i underkant av to år totalt og man vil tjene et sted mellom 5-800 tusen avhengig av hvilket selskap man vil jobbe i og hvordan man vil jobbe(arbeidstid osv). Det er vel også en av de tryggeste jobbene man kan ha i disse miljø og finanskrisetider.

Skjult ID med pseudonym agora to. 22 jan. 01:44

Lærer, politi, ingeniør f.eks..Trygge jobber som det alltid vil være bruk for

Skjult ID med pseudonym thenurse to. 22 jan. 01:50

jeg kan jo si hva man ikke bør velge..
Helsevesenet! Med den rasering av tilbudet som pågår, samt den hinsides jakten på mer effektivitet og kostnadsbesparelser så blir man raskt utbrent...

Skjult ID med pseudonym Dee to. 22 jan. 02:01

Vanskelig å skulle råde tenåringene til et spesielt yrkesvalg. Som du sier så kommer det an på evner og interesser. Det er ikke lett for en tenåring å vite hva man har lyst til å bli. Ofte blir veien til mens man går. Kanskje dumper man borti noe helt tilfeldig.
Tenåringen min vil ta seg et år på fokehøyskole etter videreregående for å dyrke sin store lidenskap, ski ! Etter det blir det millitærtjeneste. Kanskje han finner ut underveis hvilken retning han ønsker å gå, men han skal få velge det selv. Spør han om råd skal jeg selvsagt prøve å gi han det.
Det er uansett viktig å velge en utdannelse hvor man har mulighet for å få jobb etterpå. Tenke litt utradisjonellt og ikke følge den store massen.
Hva med fengselsskolen. Lønn under utdannelsen og garantert jobb etterpå.

Skjult ID med pseudonym expect to. 22 jan. 02:02

thenurse:
Like viktig å vite hva man ikke bør velge :-)
Men godt at noen brenner for helsevesenet og da. Hadde ikke klart oss lenge uten ildsjeler der.

Skjult ID med pseudonym thenurse to. 22 jan. 02:12

@ expect
Det skal være sikkert og visst:)
Og man merker forskjell på de hjelperne som kun er på plass for å tjene til livets opphold, og dem som faktisk ønsker å være tilstede for pasientene..

Skjult ID med pseudonym elektriker to. 22 jan. 02:12

5-800000? Tror jammen meg jeg skal bli lokomotivfører selv jeg:-)

Skjult ID med pseudonym Knutby to. 22 jan. 09:03

Ungen skal bli det h*n har lyst til. Lærer du deg noen som er lyst- og interessebetont er det stor sjans for at du blir dyktig - og dyktige folk får jobb uansett arbeidsmarkedet.

Skjult ID med pseudonym ID to. 22 jan. 10:05

Man blir god til det man liker å gjøre. Hva er dine barns store interesser? Hva liker dine barn å drive på med i fritiden? Personlig tror jeg det er helt feil å velge fornuftig ang. fremtidig yrke, et yrke man skal bruke tid på i kanskje 40 år. Velg yrke i forhold til lyst, glede personlig, indre behov! Da vil man alltid ha interesse til å bli dyktig i det man driver med. Det betyr igjen at man er konkurransedyktig i markedet om markedet skulle bli trangt i forhold til arbeidsplasser. Og det betyr igjen at man alltid vil overleve og finne løsninger på egen situasjon. Bieffekten blir også at man ikke blir lett utbrent om man jobber med noe man virkelig synes er spennende å bruke tiden sin på.

(mann 48 år fra Østfold) to. 22 jan. 10:24 Privat melding

@ Loire

Tror kanskje du har fått feil info ang. lønnen for lokomotivførere.

http://utdanning.no/yrker/ukens_yrke/lokomotivfoerer

Skjult ID med pseudonym loire to. 22 jan. 11:39

@brucewillis

Har nok ikke det gitt. Opplysningene i linken din er både gamle og feil. Det er mange år siden vi tjente det som står der..Han som er intervjuet der jobber ikke som lokomotivfører engang, men jobber på norsk jernbaneskole. Så nå vet du det..

Skjult ID med pseudonym Scrat to. 22 jan. 13:31

@ loire

Det er vel Norsk jernbaneskole som utdanner togførere, så hvis han jobber der vet han vel litt om utdannelsen..... Har en god kamerat som går der og han er ferdig utdannet på 1 år, ikke 2 som du sier.

Skjult ID med pseudonym loire to. 22 jan. 13:39

Nei Norsk jernbaneskole utdanner ikke togførere, de utdanner bla. lokomotivførere(det er forskjell på det skjønner du). Jeg sa i underkant av to år (normalt 18-20mnd)og det er tiden det tar fra du starter opplæringen på njs til du er helt ferdig med internopplæringen(typekurs, sikkerhetskurs osv) i det firma du blir ansatt i. Jeg driver med opplæring av nye lokomotivførere og vet hva jeg snakker om. Han du referer til vet masse om utdannelsen han, han er tydeligvis ikke oppdatert på lønnsnivået de siste to årene.

Skjult ID med pseudonym vibe to. 22 jan. 15:24

Ville sagt:

- Velg noe du har interesse for

- Tenke på hvordan arbeidsdagen vil bli, ikke bare om studiet er morsomt

- Hvilket miljø er det på slike arbeidsplasser (lite, stort, er det en ensom jobb, sosial jobb, er det tørt og varmt eller vått og kaldt, er det småbedrifter der alle kjenenr alle, eller store konsern med kantiner og bedriftsidrettslag). Forestiller meg at lokfører må være ltit ensomt og ensformig, med skiftarbeid og overnatting i endestasjonsbyer. Men det er jo midt i blinken for noen.

- Hvor mye fleksibilitet gir jobben - hvor kan du jobbe (kan du også jobbe hjemmfra/online, kreves skiftarbeid, reising og hvilken type reising etc

- Hvordan er lønnsutviklingen?

Skjult ID med pseudonym expect to. 22 jan. 16:04

Mange gode forslag her. Er helt enig i at interesse har mye å si. Har selv jobbet på samme sted i snart 20 år så trivsel betyr alt :D

Men som Vibe sier så er det kanskje viktig å tenke litt på arbeidsforhold også? Ungdommene har ofte ikke noen sterke meninger om hva de vil bli, men heller mange tanker om forskjellige yrker. Dattera mi har f.eks snakket om frisør tidligere ettersom hun syns det virket morsomt. Da tenker jeg: Rygg, skulder- problemer, allergi pga kjemikalier, ugunstig arbeidstid (f.eks i kjøpesenter).
En ting er hva en kan tjene på yrket sitt, en annen ting er hvordan det passer med familieliv, oppfølging av skolearbeid, tid til hobbyer osv.
Er ikke lett å tenke på dette når en nettopp er blitt tenåring.

Skjult ID med pseudonym mart1s to. 22 jan. 16:27

Tror det er viktig å skille mellom de som har akademiske interesser, og de som er mer praktisk anlagt.
Akademiker-spirene må være klar over at de oftest har en lang utdannelse foran seg. Lange og dyre, og det er ikke lenger sånn at betalingen i andre enden alltid rettferdiggjør det man la ned i studiene. Jeg tror også vi kommer til å se en fremtid der de tradisjonelle prestisjejobbene innen økonomi og forsikring kommer til å bli vanskeligere å få. Det er rett og slett ikke brukt for alle de menneskene som idag sitter og flytter tall, noen må ut bygge dette landet.
Dersom man har barn som er mer praktisk tenkende, finnes det et uttall av kortere og rimeligere utdannelser. Da er et heller ikke så farlig om man etter en tid finner ut at man vagte feil. Håndverkeryrker vil det alltid være brukt for.
Det samme med alle yrker som har å gjøre med skole, oppvekst, og helse. Vi blir flere, og vi blir eldre !

I Norge er det fremdeles arbeid å få til alle som vil, og det tror jeg også innenfor små svingninger vil være situasjonen i relativt uoverskuelig fremtid.

Men jeg tror at fremtidens arbeidssøkere må belage seg på en mer fleksibel fremtid, i den forstand at det kan bli aktuelt å skifte jobb oftere enn det deres forledre gjør. Vi preges mer og mer av en rastløs og ustabil verden, og vi må være flinkere å tilpasse oss den også på arbeidsmarkedet. Det er ikke mange som går inn i arbeidsmarkedet i dag som vil ha den samme jobben om 10 år. Ikke vil mange bare ha skiftet arbeidssted, men antagelig også bransje.

Skjult ID med pseudonym HotMum to. 22 jan. 19:34

Jeg hørte på et veldig interessant foredrag med Victor Normann for ca ett år siden. Det gikk på hvilke yrker som ville være lønnsledende i fremtiden, og det var desidert ikke akademikerne.

I dag skal "alle" ha en lang utdannelse enten på høyskole eller universitet. Rene håndverksfag blir ansett for å være for de lite skoleflinke, og færre og færre søker denne veien med det resultat at håndverkslinjer nedlegges.

I dag dekker vi opp mange av håndverksbehovene våre med innleid arbeidskraft fra fortrinnsvis Øst-Europa. Flesteparten av disse er her kun for å jobbe , for så å reise hjem igjen ( eller noen bringer familiene sine hit, men fortsatt reiser de fleste hjem).
Om 10-15 år kan vi ikke lenger regne med denne arbeidskraften, og vi må se andre veier, dvs til Østen.

Dra parallellen til jordbærplukkingen. For noen år siden var det kun øst-europeere som plukket jordbær. I dag er det hovedsaklig kinesere og vietnamesere for jorbærplukking er ikke lenger interessant for øst-europeerne.

Den alminnelige nordmann er generelt også blitt dårligere til å gjøre handy-ting selv, og kjøper seg i større grad disse tjenestene. Hvem vil det alltid være bruk for? Den personen som kan et håndverksfag; rørlegger, snekker, elektriker osv.

Victor Normanns konklusjon var altså at dersom man ønsker å være lønnsledende i fremtiden; sats på et håndverk.

Skjult ID med pseudonym vibe to. 22 jan. 19:56

Jeg vil påpeke at det ikke alltid er så klare skiler mellom praktisk og akademisk.

Hovedfag i biologi er noe annereldes enn en Master fra NTNU. En sivilingniørutdannelse vil som regel betale seg bra, det samme med siviløkonom, og likende studier ved universitetet (matematikk, fysikk, geolog/geofyskk, sosialøkonomi etc).
Mens endel humaniorafag kan være ølangt mer usikre - feks hovedfag/master i kunsthistorie, lingvistikk, mikrobiologi.

Et viktig element er som sagt hvordan arbeidsdagen skal bli. Har bekjente som har høy utannelse men er så spesialiserte at de i årkais kun kan få jobb et par steder i landet (forskning eller spesielle brnajser). Studerer du marinbiologi "risikerer" du må måtte jobbe med fiskeoppdrett, og da er det en fordel å bo landlig og ved sjøen.

Frisøryrket er et typisk slikt yrke som virker morsomt for ungdommer, men som jeg tror mange finner hardere eller kjedeligere etterhvert som man blir voksen og "ser lenger". Det har akkurat de ulempene du expect peker på (i følge min egen frisør). Det er lite miljø, få frynsegoder, begrenset med videreutvikling som morsomme kurs og seminarer, de som er er da ofte lagt til ugunstige tider fordi det ikke skal gå utover jobben. Med mindre hun starter egen salong da, og vil få avlastning også fysisk ved å kun klippe litt.

Jeg skjønner jo Victor Normans resonnement, men tidshorisonten har han vel ikke sagt noe om. Det tar tid for "resten av verden" å komme på et såpass høyt nivå at det er tomt for billig arbeidskraft. Jeg tror i alle fall genereasjonen som skal velge retning i dag ikke vil merke noe til at tilgang på rimelig faglært arbiedskraft fra utlandet er så dårlig at faglærte vil bli lønnsledende. Men igjen; det er også stor forskjell på de faglærte yrkene - en snekker tjener vesentlig bedre enn en frisør feks, og en elektriker bedre enn en maler.

Skjult ID med pseudonym sunway77 to. 22 jan. 21:01

folkehøgskole er nok et bra tips,alle unge trenger å prøve seg selv litt,spes siden veldig mange bor hjemme helt til de finner seg kjæreste og samboer.
er man ikke helt sikker på hva man skal bli,så er det ganske greit å få seg en håndtverker utdannelse,(noe man har interesse av)med fagbrev så er det enkelt å få seg høyere utdanning senere,når man vet mer hva man vil:-)
slipper å ha skyhøyt studielån før du er begynt på den utdanningen du er fornøyd med...

(kvinne 34 år fra Hordaland) to. 22 jan. 21:18 Privat melding

Jeg går ut fra at det handler om valg av videregående skole her, siden det er snakk om tenåringer?

Min erfaring, basert på faglige og personlige diskusjoner, tilsier at fagbrevets verdi varierer stort. Ulike faktorer påvirker ulike yrker.
Et godt råd til en tenåring som ikke helt har funnet sitt kall i livet, tror jeg vil være å holde alle muligheter åpen. En må gjerne ta fagbrev innen et interessefelt, men en bør samtidig sørge for å ha GENERELL STUDIEKOMPETANSE i boks. Denne åpner døren for høyere utdanning senere. Problemet er at ikke alle rådgivere rundt omkring informerer ungdommen godt nok om hvor viktig denne er. For noen ungdommer er dette en stor kamel å svelge, da ikke alle er like motivert for skolegang. Uansett mener jeg de har rett på tilstrekkelig informasjon, slik at de selv kan ta et selvstendig valg. Ulike linjefag/skoler har ulike studieprogram - disse er verd å ta en nærmere kikk på.
Jeg regner med at det finnes en del lærere/andre her inne som vet mer om dette?
Dessuten betyr ikke en utdannelse at en ikke kan skifte yrke etter noen år. Kanskje er valg av videregående utdanning basert på ren interesse der og da, og ikke fornuftige fremtidsplaner. Interesse for faget kan gi motivasjon til å i hele tatt gjennomføre skolen. Det hører til unntaket at en tenåring har lyst å planlegge resten av livet sitt ;)

Skjult ID med pseudonym Avslappa to. 22 jan. 21:25

Tannlege. Flertallet av norske tannleger er gamle. Vi "importerer" for øyeblikket tannleger fra andre land, men det holder jo ikke i lengden. Når hørte du sist om en fattig tannlege ;-)

Skjult ID med pseudonym sunway77 to. 22 jan. 21:59

har man fagbrev så trenger man bare et år til på skole for å få generell studiekompetanse,noe man ikke trenger å gjøre før man evnt vet hva man skal gå videre på.--- og har jobbet lenge nok til både å kunne spare seg litt penger og ha nok praksis..