Alle innlegg Sukkerforum

Din identitet.

Vis siste innlegg
(kvinne 49 år fra Oppland) fr. 1 des. 06:58 Privat melding

Hvor mye av yrket og jobben din er du?
Altså når du møter ny mennesker, eller for den del er med venner, hvor stor del gjenspeiler yrket ditt deg i omgang med andre mennesker?

Skjult ID med pseudonym GuriMalla fr. 1 des. 07:08

Yrket mitt er en del av min identitet, men hvordan jeg forholder meg til andre mennesker påvirkes nok i liten grad av yrket mitt.

(kvinne 45 år fra Aust-Agder) fr. 1 des. 07:18 Privat melding

Jobb er nok en stor del av meg og sikkert mange med meg. Men at jeg speiler meg i hva folk jobber med og « dømmer» de etter det, aldri. Vis meg hvem du er og hver som du er uansett yrke😊

(mann 52 år fra Oppland) fr. 1 des. 07:26 Privat melding

Selv om jeg trives på jobben, betyr den egentlig ingen ting.
Den er jo bare....en jobb.

(kvinne 36 år fra Østfold) fr. 1 des. 07:39 Privat melding

Yrket mitt påvirker nok ikke så mye, men jobbmiljøet er med på å skape litt av hvem jeg er. Vi er en fantastisk gjeng som jobber sammen og kollegaene mine gir meg utrolig mye glede. Dette tar jeg med meg «hjem» og er sikker på at påvirker min hverdagslykke. Som igjen påvirker min positivitet rundt mennesker ellers.

Når det er sagt så er det nok ingen som gjetter hva jeg jobber som bare ved å ta en liten prat med meg da ;)

(mann 54 år fra Sogn og Fjordane) fr. 1 des. 08:22 Privat melding

Jobb og privat er rimelig adskilt. Jeg passer til jobben, og har gode kolleger. Svært få klarer å finne ut hva jeg jobber med, så jeg sier jeg jobber med "data". :P

Skjult ID med pseudonym Mækstuff fr. 1 des. 08:36

Har skiftet beite nylig, og er blitt nærmest "byråkrat"
Ingen som vil se de sidene i sosiale settings. Så svaret er: Lite

(mann 45 år fra Oslo) fr. 1 des. 09:44 Privat melding

Jeg er det jeg gjør for pengene. Stort sett. Og jeg er mer nteresert i folks passions, hobbyer, ambisjoner, drømmer om du vil, enn hva de selger seg for på arbeidsmarkedet.

Skjult ID med pseudonym Vårsol fr. 1 des. 11:03

Jobben min er stor en stor del av meg, eller omvendt. Men det er fordi jeg jobber med det jeg begynte å drømme om allerede på barneskolen. Og jobben er på mange måter min livsstil, eller omvendt.

(mann 48 år fra Oslo) fr. 1 des. 11:30 Privat melding

@Værenkjeks
Jeg har jo hatt politiet etter meg ganske ofte, den gang da jeg var i utenrikstjeneste Venezuela.

Jeg hadde et hus som lå mitt på grensen mellom Venezuela og Colombia. Soverommet mitt lå i Colombia, og kjøkkenet å stua lå i Venezuela. Så vær gang politiet skulle ta meg, så gikk jeg inn på soverommet og låste døra, og ringte advokaten min i Colombia. For det jeg gjorde som var ulovlig i Venezuela, var lovlig i Colombia.

Politiet i Venezuela måtte bare gi opp, de fikk jo aldri tatt meg. Jeg hadde en bra bil også da. Jeg kjørte fra hele “dritten” der borte. Det er kjempe gøy.

Men til spørsmålet ditt @Værenkjeks, så har jeg så mange interesser så jeg identifiserer meg ikke med mitt yrke, men jeg ser fort når folk er syke, og lenge før andre gjør det. Så det er vel det som henger med sånn ubevisst i det daglige.

Skjult ID med pseudonym Turn of.. fr. 1 des. 22:54

Jeg skiller mellom jobb og privatliv... jeg jobber når jeg jobber.. når dagen er over på jobb...da er det privatlivet mitt som teller....og det som fåregår på jobb blir ikke nevnt når jeg går derfra...

(mann 47 år fra Rogaland) fr. 1 des. 23:09 Privat melding

Tar selvfølgelig jobben med meg i enhver sosial setting.
Hammer.
Som jeg dæljer løs med mot enhver ting, tang eller person som er så frekk at de prøver å forhindre meg fra å sette ting sammen i perfekt og presis harmoni.
Selvfølgelig innenfor toleransekravene presisert.

(mann 45 år fra Oslo) fr. 1 des. 23:13 Privat melding

Hammern!

Skjult ID med pseudonym Dritpen fr. 1 des. 23:23

Null.

Når damene skriver "Hva jobber du med?", svarer jeg at jeg er leiemorder, konglestylist, frimerkeslikker e.l.