Alle innlegg Sukkerforum

Samværssabotasje

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Hrafn sø. 10 des. 2017 15:48

Sånn apropos #metoo og kravet om at menn skal stå på barrikadene. Kan vi få noen av dere damer opp på barrikadene for å sloss mot samværssabotasje? Altså at en part (nesten alltid kvinnen) bryter samværsavtaler uten at det har noen juridiske konsekvenser. Mennene får ikke se barna sine og barna får ikke se fedrene sine.

Skjult ID med pseudonym Hønemor sø. 10 des. 2017 15:57

Det burde vært sterkere begrenset mulighet å flytte barna bevist sin forelder uten den andres samtykke.

Skjult ID med pseudonym Hrafn sø. 10 des. 2017 15:58

Det er allerede sterkt begrenset juridisk, men brudd på dette medfører svært sjelden noen som helst juridisk reaksjon.

Skjult ID med pseudonym Hønemor sø. 10 des. 2017 16:02

Da burde det vært juridisk utgangspunk om delt omsorg så fremt den ene ikke sier ifra seg retten eller er dømt uskikket ved dom da.

Skjult ID med pseudonym Hrafn sø. 10 des. 2017 16:11

Det burde det vært, men fagmiljøene i Norge ignorerer dessverre oppdatert forskning på hva som er best for barna. Et eget tema er at morspresumpsjonen står så sterkt i Norge at i barnefordelingssaker som går til dom er det stort sett mor som sitter igjen med hele eller mesteparten av omsorgen for barnet.

Skjult ID med pseudonym Mækstuff sø. 10 des. 2017 16:16

Jeg har vært igjennom mislykkede meklinger både med familievernkontor og advokater. Det var ikke før dommeren sa ifra at mor ikke ville komme frem med saken sin at vi kom frem til en "normal" samværsavtale. Når mor ikke fikk det som hun ville via dommeren prøvde hun seg via Barnevernet. Etter besøk konkluderte damen fra barnevernet at ungene var trygge med far og ingen grunn til bekymringer. Derimot var kommunikasjonen oss i mellom mer bekymringsverdig. Uansett så har jeg heldigvis opplevd et litt bedre system der.

(kvinne 56 år fra Sogn og Fjordane) sø. 10 des. 2017 16:29 Privat melding

Det virkelig skremmer meg at noen er så egoistisk at de vil sabotere samværsretten som begge foreldrene har rett til, om det gjelder den ene eller andre, vil si det vitner om et meget sykt og lite voksent menneske. Som jeg i utgangspungtet ville fratatt retten til å se barnet til vedkommemde hadde lært seg å samarbeide, så barnet fikk se både mor og far når det ville... For når alt kommer til alt så er det faktisk barnet det dreier seg om, og ikke de voksnes sårede følelser. Dette er min mening. Kunne aldri tenkt meg å nekte far til mine barn å treffe barna..

Skjult ID med pseudonym GeekyGirl sø. 10 des. 2017 16:35

Har nærmest kasta kidden etter faren i alle år fram til han til slutt tok til fornuft og innsåg at det snart var for seint å vere pappa til ho og endra prioriteringane sine..
Med mindre det er noko alvorleg gale med far so treng borna ein sånn ein også. Dei som brukar borna til å straffe den andre forelderen er ikkje heilt rektige og det er heilt klart ikkje borna sine behov som står øvst på lista.
Blir so sint av sånt.

Skjult ID med pseudonym Hrafn sø. 10 des. 2017 16:43

Alle er i utgangspunktet enige i i at samværssabotasje er moralsk forkastelig, men jeg ser svært få damer eller medier som engasjerer seg i temaet. Jeg tør påstå at grunnen er at det stort sett er menn som ikke får se barna sine. Mannsforum har månedlige demonstrasjoner foran stortinget der de tar opp temaet, men det er ingen pressedekning og det hele forbigås i stillhet.

Skjult ID med pseudonym Hrafn sø. 10 des. 2017 16:43

forøvrig #notallwomen, men #toomanywomen. Litt som #metoo altså.

Skjult ID med pseudonym bobb sø. 10 des. 2017 17:00

Det er forferdelig egoistisk og barnslig når to voksene mennesker ikke klarer å svelge noen kameler og la barna få første-pri.

(mann 38 år fra Vestfold) sø. 10 des. 2017 17:06 Privat melding

Er nok en fortsatt skjev fordeling på det området her ja,men har nok blitt betraktelig jevnere de siste 10 åra.
Har selv opplevd "sabotasje" opp igjennom åra med mitt samvær til min sønn siden jeg og mor gikk fra hverandre for snart 15 år sia.
Inn og ut av meklingskontorer uten å komme no vei,
Til slutt resulterte det i at jeg ble saksøkt av mor for ca3 1/2 år siden.
Hun tapte i retten så sånn gikk det.
Jau Jau .

Skjult ID med pseudonym Kiara sø. 10 des. 2017 17:19

Det bør nok være en kamp som kan tas uavhengig av metoo, og som menn faktisn tør å fronte. For det er like viktig at menn stiller opp for ungene sine og velger å ta det ansvaret. Foreldre har ikke samværsrett, men barna har rett på samvær med begge foreldrene sine. Det skjer så mye trist rundt dette, og det er virkelig skadelig for ungene. Pålagt 50/50 er forøvrig ikke ei løsning jeg støtter, fordi det på ingen måte trenger å være det beste for barna. Det er ei løsning som er best for foreldrene, og som er bra om det passer barna.

Skjult ID med pseudonym sør sø. 10 des. 2017 18:28

Som dame vil jeg si at dessverre er det flere damer som bruker barna mot far. I min verden må det to til og damer er i min oppfatning veldig egosentriske når det kommer til samvær. I normale omstendigheter burde det vært nesten lovfestet med 50/50.

Skjult ID med pseudonym Hrafn sø. 10 des. 2017 18:32

@Kiara: nyere forskning viser at delt bosted er best for barna. Dette er allerede normen i Danmark og vurderes innført i Sverige. I Norge nekter fagmiljøene å ta dette til seg.

Menn fronter allerede denne kampen, men blir møtt av øredøvende stillhet fra media.

Skjult ID med pseudonym Kiara sø. 10 des. 2017 18:50

Mulig det er kommet nok forskning på det, Hrafn. Er den entydig og kan være gyldig for alle bøyer jeg meg for den kunnskapen, men det er faktisk helt nødvendig å også huske at dette ikke er den beste løsningen for alle. Jeg ville ha det for mine barn, fordi jeg synes at de har like stor rett til å være med sin far som med meg. For dem fungerte det ikke. Det ble rett og slett for mye stress for dem. Men jeg heier på fedre, og støtter opp under barns rett til å være med fedre som gir dem omsorg. Jeg vet om nøyaktig like mange fedre med god omsorgsevne, som det er mødre.

(mann 38 år fra Vestfold) sø. 10 des. 2017 21:34 Privat melding

Jeg kan nevne noe @athene.
Penger og egoisme er nok noe innafor hovedtyngden på årsak fremfor hva som er "best" for barnet .

Skjult ID med pseudonym sufflør sø. 10 des. 2017 22:02

Den dagen menn, an mass, står på barrikadene for kvinners rettigheter, så kan de få klage på kvinners manglende engasjement i menns rettigheter. Med noe som ligner "en sak".

Menn har også i stor grad dratt nytte av kvinners (relativt sett ganske så "ensomme") likestillings -og frigjøringskamp opp igjennom, og burde kanskje være litt mer ydmyke og takknemlig for dét innimellom, fremfor å drive det som aller mest minner om kjønnskamp mot kvinner, og feministhets, samt (og gjerne samtidig! :o "the nerve...!" ) stadig "kreve" at kvinner skal kjempe (alle) kampene til menn, også.

Å avkreve kvinner å kjempe tilsvarende for menn, fordi/hver gsng de kjemper for seg selv og egne rettigheter.....blir litt... som å konstant sitte på sidelinjen og komme med tilrop til dem som er på banen.
På tide å komme mer banen selv, kanskje. Sånn generelt.

Walk the walk, before you talk the talk.

Jeg kjenner kvinner som engasjerer seg dypt og inderlig i denne saken også. Men det blir litt som alle andres enkelthistorier, som ikke reflekterer hele bildet.

Det er uansett ikke menns rettigheter eller kvinners rettigheter jeg er mest opptatt av i dette, men barnets rettigheter og beste.

Ofte ser heller ikke alle foreldre barns beste, oppi sin egen elendighet....og sine egne følelser, eller virkelighet.
Det er synd...for alle parter, mest av alt for barna.

Skjult ID med pseudonym Hrafn sø. 10 des. 2017 22:27

Her skriver jeg om barn som ikke får se fedrene sine fordi mor unndrar dem kontakt med far. Hadde du brydd deg om det var omvendt? Altså at det er far som unndrar barna fra mor? Jeg kan i alle fall garantere deg at media hadde skrevet side opp og side ned om det.

Skjult ID med pseudonym sufflør sø. 10 des. 2017 22:48

@Hrafn.
Hadde DU brydd deg (og brydd deg like mye?), om det var omvendt?

DET er vel heller spørsmålet, du bør stille først og fremst, tenker jeg.

Jeg driter (SOM SAGT) i om det er mor eller far som er en egosentrisk drittsekk, i slike situasjoner.

Jeg vurderer adferd, kjønnet på den som utfører adferden er underordnet, og ofte helt uvesentlig.

En drittsekk -er en drittsekk - er en drittsekk.

Du kan nok heller ikke "garantere", meg (eller andre for den del) noen ting.

Du kan begynne med å sannsynliggjøre dine meninger, gjennom bruk av valide og objektive begrunnelser og argumentasjon.

Skjult ID med pseudonym Hrafn sø. 10 des. 2017 23:18

@Sufflør: Jeg har opplevd samværssabotasje som barn. Ja, jeg vet med sikkerhet at jeg hadde brydd meg like mye om det er far som står for sabotasjen. Faktum er at det stort sett er mødre som gjør dette i dag.

Du kan starte med å lese boken Samværssabotasje hvis du ønsker mer kunnskap om emnet. https://www.aschehoug.no/nettbutikk/samvaerssabotasje-aco.html

Evt kan du sjekke Mannsforums gruppe her på Facebook.

Skjult ID med pseudonym sufflør ma. 11 des. 2017 00:37

På samme måte som det stort sett er menn som bedriver seksuell trakassering og overgrep mot kvinner?

Så:
Hvor mange bøker har du lest om det?
Hvor mange kvinneforum har du sjekket ut om det?

Det er ikke det at dette ikke er en viktig sak, @Hrafn... det er det relativt ensidige mannsfokuset ditt.. og din samtidige stadige påfallende ensidige nedrakking og (mer eller mindre åpenbare, eller skjulte) kritikk av kvinner, enten det gjelder metoo..., eller kvinners valg (og dermed bortvelging) av menn som partnere, eller samværssabotasje...

Det er nesten som man kunne mistenke deg for å ha et bittert horn i siden til... kvinner... og at det er er et poeng i seg selv å få frem for deg, for det kommer liksom stadig til uttrykk, i ditt ordvalg og fokus.
Det er hva jeg oppfatter iallefall, og det er det jeg påpeker og kritiserer.
Jeg ser ikke at du er så saklig, nøktern eller spesielt rettferdig i din omtale av "kvinner og menn", på tvers av flere ulike diskusjoner og tema.

Samværssabotasje...er en uting, ingen er eller bør være uenig i det... slik ingen er, eller bør være uenig i at overgrep og trakassering er en uting...

Men hver sak bør behandles individuelt, da det er snakk om individer og individuelle situasjoner og mennesker. Både voksne og barn. Noen ganger er "sabotasje" kanskje til og med gjort i beste mening for barnet... andre ganger er det andre og langt mindre edle motiver.
Regelverket må være rettferdig utformet, og fleksibelt nok.

Barnet, den uskyldige part, taper også stort sett uansett, på en eller annen måte ved samlivsbrudd...

Å ha foreldre som krangler om dette, for ikke å snakke om en rettsak, er en tilleggsbelastning som barn iallefall (!) burde skånes for, ved et brudd.
Men voksne beter seg ikke alltid like voksent, ansvarlig, eller rettferdig, og det gjelder langt flere situasjoner og saker enn barnefordelingssaker. Desverre.

Det burde forresten hett foreldrefordelingssak, dersom barnet stod i fokus, etter min mening.

Skjult ID med pseudonym Hrafn ma. 11 des. 2017 00:44

Du mener altså at jeg er alene i å fokusere på kjønn Sufflør?

"Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?"

Skjult ID med pseudonym sufflør ma. 11 des. 2017 01:24

Nei, @Hrafn, jeg sa ikke at du var alene om det.

Det er du ikke. Så det mener jeg heller ikke.

Jeg sa kun hvordan jeg oppfattet skjevheten i ditt fokus, uavhengig av alle andre sitt fokus.

Om du mener at du har ei flis, og jeg har en bjelke, når det kommer til dette...så får du mene det. Dersom du faktisk kan vise til noe overbevisende i den retning også, kan du kanskje få noe rell vekt og troverdighet, bak den påstanden også...
Det blir litt for "enkelt", og usaklig, å bare kaste samme pilen/kritikken automatisk tilbake, hele tiden.

Skjult ID med pseudonym Hrafn ma. 11 des. 2017 02:21

Jeg har ingen problemer med å innrømme at mitt fokus er mest på områder der menn trekker det korteste strået. Jeg ser ikke så mange andre som setter fokus på det, men jeg gjør det gjerne.

Det er et helt orkester av røster som snakker om områder der kvinner trekker det korteste strået. Media, politikere, næringslivsledere, akademia etc: Fokus er på kvinners problemer. Dere trenger ikke min stemme da kvinnesak allerede overdøver alle forsøk på å snakke om mannssak.

Skjult ID med pseudonym Apache ma. 11 des. 2017 04:07

Her er det mye snakk ene veien. Barn trenger mor og far. Hva med når faren saboterer selv? Hvilke skader oppstår når faren ikke vil ta ansvar for barnet og forlater moren alene med ansvaret fordi han vil være fri? Jeg kjenner mange tilfeller der det har skjedd og tilfeller der faren får ny familie og ikke har tid til barn fra 1. forhold. Mange av sånne fedrene kommer tilbake 10-15 år senere og krever rettigheter. Og når barna ikke vil se han skylder han på moren. De tror de kan utnytte barna som det passer dem.
Det er også mange tilfeller der faren i ekteskapet er opptatt av arbeid, trening, gutteturer, hobbyer og reiser og overser barna. De barna får ikke nærhet til faren og blir fiendtlig innstilt ovenfor han uten at moren har vært involvert. Og når så mor skiller seg fordi mannen/faren ikke har tid til dem så kommer faren først og krever full oppmerksomhet. Og når barna ikke vil være med han så skylder faren på moren. Hvor er andre menns konfrontasjon ovenfor eget kjønn?

Jeg sier ikke at mødre skal skade forhold til faren, men at det kun er fokus på mødre. Faren sklir for lett bort uten at noen taler barnas sak.
Menn og samfunnet sier at man ikke skal tvinge fedre til å ta ansvar hvis dem ikke vil. Så hvorfor skal noen tvinge barna til å være med fedrene når barna ikke vil det?

Ingen tilfeller er like. Så dere menn må ikke generalisere, men se på dere selv også. Dere må spørre dere om dere selv har bidratt til noe av dette. Dere må ikke tro at alle tilfeller er like.

Skjult ID med pseudonym Hrafn ma. 11 des. 2017 15:10

At noen menn er dårlige fedre er en kjensgjerning, men det er et annet tema.

Skjult ID med pseudonym Alice ma. 11 des. 2017 15:54

Vil du ta opp det, @Hrafn?

Skjult ID med pseudonym Hrafn ma. 11 des. 2017 23:53

Nei, jeg ser ikke at en kan tvinge noen til å være far og en slik person vil antakelig ikke gagne barnet uansett.

Skjult ID med pseudonym Apache ti. 12 des. 2017 06:36

Kan ikke tvinge, men når sånne fedre kommer tilbake og vil være fedre så skal barna tvinges til samvær. Får ikke fedre samvær så er det moren som får skylden i stedet for fedre. Og menn beskytter menn og hører kun på menns versjon.

Skjult ID med pseudonym Kiara ti. 12 des. 2017 09:58

Samværssabotasje er vel like ille om det er menn eller damer som saboterer. Det er barna som har rett ril samvær, og det er begge foreldres plikt å stille opp for at det skal gå. Også de fedrene som ikke skjønner at de har et ansvar.

Skjult ID med pseudonym Hrafn ti. 12 des. 2017 16:53

@Apache: Mulig jeg har misforstått, men jeg trodde du var en dame? Hvordan vet du at menn bare hører på menns versjon? Jeg kan uansett dementere den påstanden.

Skjult ID med pseudonym Apache on. 13 des. 2017 16:49

@Hrafn: Det er mye jeg vet som du ikke vet jeg vet. Kunnskapen kan også være uavhengig av kjønnet til den som vet.

Skal man snakke om dårlige mødre så må man også snakke om dårlige fedre. To sider av samme sak der barna er tapere. Nå er all oppmerksomhet rettet mot dårlige mødre, og dem skrives det mye og generaliserende om som om de er det største problemet i mor/far/barn forholdet. Til nå har dårlige fedre blitt bagatellisert som at det er ikke noe å gjøre med. Problemet oppstår der mor blir problemet er når de fedre kommer tilbake mange år senere og skal ha fulle rettigheter som om ikke noe har skjedd. Deres rettighet tråkker over barnas rettighet til å være sint og såret på faren og mors beskyttelse av disse barna. Dette skjer ofte. 

En mann som anklager mødre for å sabortere samværet snakker ofte om mødre og ikke en bestemt mor som han har bodd sammen med. Når han snakker om mødre så baserer han seg på andre menns historier uten å vite hva som har skjedd innenfor hvert enkelt hus vegger.

Jeg kjenner tilfeller der fedre som i eks. i tidligere innlegg jeg skrev. Jeg kjenner også tilfeller der mødre har reist fra mannen og blitt enig med han at barna har det best hos faren da barna har vokst opp i det området og har skole og venner der. Disse fedre har i ettertid når de har blitt enslige fedre baktalt moren og beskrevet henne negativt. Har prøvde å sette barna, mors svigerforeldre og venner opp mot moren. Hva slags mor reiser fra barna har det da blitt sagt.

Holder ikke med noen som skader barna på den måten uansett om det er far el. mor.

(kvinne 48 år fra Akershus) on. 13 des. 2017 16:58 Privat melding

Hva går denne sabotasjen ut på da?

Skjult ID med pseudonym Hrafn on. 13 des. 2017 20:02

@Apache: Jeg er enig med deg i at fraværende foreldre er et problem, men nå var det altså samværssabotasje jeg tok opp som tema, ikke fraværende foreldre.

@Descalzo: At begge foreldrene har samværsrett, men at hovedforsørger tilbakeholder barna slik at "deltidsforelderen" ikke får sett barna.

(kvinne 48 år fra Akershus) on. 13 des. 2017 20:33 Privat melding

Hvordan, i praksis, gjøres det?

Skjult ID med pseudonym Apache on. 13 des. 2017 21:59

@Hrafn: Fraværende foreldre er samværssabotasje. En far som har fått ny familie avtaler å møte barna fra 1. forhold, men melder avbud gang etter gang. Tilbake står sårete barn. Må være en mann for ikke å kalle det for sabotasje. Far som dukker opp og får tillit fra barn og mor, og forsvinner ut av bildet igjen er å sabotere for de som står igjen.

Skjult ID med pseudonym sufflør on. 13 des. 2017 22:41

Det er også selvsabotasje det der, @Apache.. for slik saboterer mange fort sin egen foreldrerolle, eller rolle som forelder, for å si det på den måten.

Og det er helt rett, at i dette spørsmålet er det iallefall mange som ikke ser bjelken i eget øye, rundt om... men splinten i andres, den klarer dem visst nesten alltid å se, til tross for den schvære bjelken, lism.

Dersom alle først og fremst heller så barnet, kanskje... så kunne det sikkert vært... fint, deet.

Men dette er vanskelige og følsomme saker...dvs, mye og sterke(ste) følelser i sving...så det er jo ikke så rart heller at det kan tilspisses litt... og når løvemødre og ...eh.. bjørne-? okse? -fedre (whut? -hva er tilsvarende uttrykk for menn, da? :o) først går i klinsj, blir det fort blodig... da kan det bli både blody Mary, og blody hell...

A piece of love.. blir til a piece of low.
Peace and love, blir fleece (freeze?) and glows (so damn cold..you know) , eller... bare
piss og lov.

Men, men...
Alle gjør vel sikkert (kanskje?/bare?) så godt dem kan... På dét området også.

En ting som er sikkert er at ikke alle barn gleder seg veldig til jul, iallefall.
Det er vel en del som også gruer seg. Oftest pga mor, eller far, eller mor og far, eller et annet familiemedlem...

Min oppfordring og ønske til alle, og spesielt til foreldre;

Just try to be nice. Og drikk med måte forran/sammen med barn! Alltid.

Skjult ID med pseudonym Hønemor on. 13 des. 2017 23:23

Jeg tenker.. ikke sjelden.. men ofte at jeg er superheldig med valg av eksmann og far til mine barn.
Så veit jeg at han tenker det samme om meg som ekskone og mor.
Og det er godt å vite at han snakker godt om meg til sine nære og først og fremst til mine barn. Det er godt når man først har en eksmann at man har den beste.
Dette er jo enkelt når det ikke er noe bitterhet eller svik. Diskusjoner har vi og uhenigheter på noen "få lov til" greier, men aldri noe som gjøres forran eller via noen andre.

I møte med en ny er forhold til barnas mor en (av flere 😬) kjepphest jeg synes det er greit å røyke ut. Kan han si fine ting om henne er det i totalen ganske avgjørende.
Å være en partner med en som lever i en samværsabotasje krig med sin tidligere er ikke noe særlig og jeg har avsluttet to påstartet forhold på grunn av dette. Mest på grunn av at man tydelig har sett at han har vært delaktig i det.

Om din eks kan være en god referanse er det en referanse bedre enn noe.

Samværsabotasje er selvfølgelig hovedgrunnen til at jeg som mor med delt omsorg tenker at det er passe uaktuelt å finne noen som bor i langt avgårde og som på litt overkommelig sikt ønske et samliv.
Kjærligheten er viktig. Men aldri så viktig at man saboterer barnas mulighet til å være med meg eller far ukentlig.

Skjult ID med pseudonym Apache to. 14 des. 2017 00:26

@Hønemor: Jeg har også et godt forhold til barnas far. Vi ble enige fra første stund om å ha barna i sentrum og tenke på dem. Uenigheter tok vi når vi var alene. Barna er uskyldig part i en skilsmisse, og de skal ikke lide pga foreldrenes valg. Et forhold baserer seg på to foreldre og der er oftest to som har skyld enten direkte el. indirekte. Tar ikke med der det er vold og misbruk inne i bildet, men vanlige forhold.

Skjult ID med pseudonym Hønemor to. 14 des. 2017 10:45

Kanskje årets julegave....