Alle innlegg Sukkerforum

Foretrukket forelder.

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Tyren fr. 29 des. 2017 15:30

Hvordan er det med dere som deler omsorg, kjenner dere på at barna trives bedre her eller der ?

Hos oss er vi veldig forskjellige i oppdragelse, jeg er mye strengere og klar enn mor. Veldig glad i ungene mine, de betyr alt for meg, selv om jeg ikke skjemmer de bort. Jeg kjenner noen gang på en veldig tung følelse i forbindelse med at jeg synes å registrere at mine to heller litt imot å være mer opptatt av å være hos sin mor. De gangene det blir endringer i "opplegget", så er det langt mer stress for de å komme hit uten at det ligger i planene enn motsatt.

Dette er litt tøft for meg, når jeg kjenner på det. Det er helt irrelevant, men jeg føler det også så jævlig urettferdig i forhold til at jeg har prøvd å samarbeide og være så enkel og grei som mulig på tross av at jeg ble brått forlatt den gang.

Er det noen andre her som kjenner på dette ?

(mann 52 år fra Oppland) fr. 29 des. 2017 15:32 Privat melding

De fleste barn velger til slutt å være mer hos en av foreldrene....ble jeg fortalt i et møte en gang..

Skjult ID med pseudonym Hønemor fr. 29 des. 2017 15:44

Mine barn bor litt forskjellig. Hu eldste bor mest hos meg, men han yngste kommer til å bo mest hos sin far nå fra nyttår. Vi bor i kort avstand til hverandre så det er lett for meg å se dem om jeg eller de vil utover når de sover her.

Når han minste fortalte at han hadde lyst til å bo mere ett sted var han veldig redd seg for at jeg skulle bli lei meg. Da er det helt og holdent mitt ansvar å ikke overføre noe ansvar på han i forhold til å forsterke de følelsene.
Man vil jo ha dem innntil seg hele tiden, men jeg veit at det blir roligere for han å bo fast mere et sted. Det er nok stress, aktiviteter og skole om de ikke skal føle en belastning med å bo i en bag frem og tilbake hele tiden også. Det viktigste er hva ungene vil. Og når man ser fornuften i det og man veit at de har det bra,så er hva jeg føler irrelevant.

Skjult ID med pseudonym Kiara fr. 29 des. 2017 15:44

For det første. Slutt å tenke at det er urettferdig når ungene dine avviser deg. Det hører med det å være forelder, og det er vår forbannede plikt å tåle at unger gjør det. Gå i oss selv og se hvordan vi kan være gode foreldre for dem likevel, og prøve å forstå hva deres behov er. Tilpasse oss som forelder til det. Det er du som har lagd dem, og de skylder deg ikke en penny fordi du har prøvd å samarbeide med moren. Det har vært din plikt og skulle bare mangle, og ikke noe ungene skal være takknemlige for. Gjør det attraktivt for dem å være hos deg, og vebt å bli avvist og degradert som forelder av og til. Det blir ikke mindre av det når de kommer i tenårene, for å si det slik. Om det er noe hold i at ungene foretrekker å være hos mor, er det ikke nødvendigvis fordi du er en dårlig forelder. Jeg kan forstå at det er sårt, men det hjelper ikke å føle på det om du ikke tar tak for å finne ut hvorfor. Se om du kan gjøre noe, eller om det bare er et ledd i utviklingen.

(kvinne 47 år fra Akershus) fr. 29 des. 2017 15:59 Privat melding

Av egen erfaring, og hva venner, venninner, venners venner, kollegaer osv, ser jeg at barn foretrekker den forelderen der de føler seg sett, hos den forelderen som har mest overskudd til de. Sier ikke at det alltid er slik, nå deler jeg bare .

Jeg forstår ikke hvordan barns følelser og ønsker kan føles jævlig urettferdig for den voksne, rundt det som er lagt ned av energi rundt brudd og samarbeid. De to tingene "hører ikke sammen" i min bok....

(mann 39 år fra Buskerud) fr. 29 des. 2017 16:05 Privat melding

Er en kjip følelse ja. Her er det nok litt omvendt. Hun vil gjerne være hos meg og ikke sjelden kommer hun hit i helger jeg ikke har henne. Men hun er også veldig trygg på at jeg og mor syntes det er helt greit.

Skjult ID med pseudonym Tyren fr. 29 des. 2017 16:10

Det er mange momenter rundt det, og selvfølgelig er det sårt. Jeg er stolt av min barneoppdragelse samt måten å følge de opp på, selv om jeg også vet at jeg har mine begrensninger.

Nå er det slik at barn absolutt ikke vet sitt eget beste ALLTID, de som skulle mene det trenger ikke råde meg. Når jeg først lager en tråd om dette, så sier det vel seg selv at jeg er veldig opptatt av at ungene mine skal ha det bra.

Det med urettferdig er som sagt irrelevant, særlig eksemplet jeg nevnte. Men det er nå en del av historien og følelsene jeg bærer på lell.

Jeg vil ha minst mulig belastning på barna mine, og i mitt forhold til eks har jeg vært veldig på tilbudsiden i forhold til å være grei, og da særlig i forhold til at hun sprengte min verden i fillebiter med å gå den gang på den måten. Så kameler har blitt svalgt, og oppfølging gjøres som best en kan. Men jeg er konservativ, og syr ikke puter oppunder armene på de. Og skulle det være, så ville jeg heller ikke være redd for å vise følelser med å ønske dem hit til meg. De skal ikke skjermes fra alt i denne verden.

Skjult ID med pseudonym GuriMalla fr. 29 des. 2017 16:20

En kan være tydelig og grensesettende samtidig som en er mild og ivaretagende. En syr ikke nødvendigvis puter under armene på de og skjermer de fra verden selv om en ikke har et strikt regime hjemme.
Nå vet ikke jeg hva du legger i det du sier om at du er strengere etc, men det går altså helt fint å oppdra gode, selvstendige og omsorgsfulle barn uten «naziregime» og strenghet.

Skjult ID med pseudonym Tyren fr. 29 des. 2017 16:24

Des... jeg vet at jeg i kulissene har et engasjement og er på hugget mer enn mor... på saker som er meget viktig for dem. Kanskje derfor jeg føler på urettferdigheten... når jeg også tilsynelatende går langt mer på akkord med meg selv enn motsatt. du kan si at det er subjektivt, men det er nok mest trolig slik. Jeg setter ikke den følelsen opp i mot barna og deres valg. Men det er noe jeg må "slite" med inni meg. Samtidig som jeg prøver å tilrettelegge for at det ikke skal bli slik. I tillegg skal det sies at jeg ikke går i en konkuranse situasjon om å være best. Mine holdninger og integritet gjør at jeg gjør det jeg tror er best, og velger dermed ikke minste motstands vei.

Når det gjelder å bruke tid på barna virker det som om jeg ikke står noe tilbake, kjærlig og kosete er jeg visstnok også mer enn mor. Men uansett så er det nok litt slik som jeg føler, særlig med datter. Jeg misstenker at jeg på tross av de beste intensjoner kanskje ikke klarer alene å ha den atmosfæren som det er i et hus hvor det er flere.

Skjult ID med pseudonym Tyren fr. 29 des. 2017 16:32

Naziregime er det langt unna etter mitt skjønn.

Men for å si det litt enkelt og forklarende. Jeg i dagens samfunn mer redd for at barn skal bli bortskjemt og ta ting og andre for gitt, enn at de utsettes for usunne belastninger med å bli satt tydelige og innimellom "strenge" krav til. Jeg har nok en karakter som gjør at jeg ikke framstår som en mild sønnavind de gangene jeg føler det må litt sterkere lut til, de sjeldne gangene jeg føler dette er påkrevet.

Skjult ID med pseudonym Kiara fr. 29 des. 2017 16:42

Jeg ser ikke at du med denne tråden viser at du er opptatt av å respektere barnas behov, Tyren. Jeg ser bare at du er krenket og synes det er urettferdig at ungene dine viser noe sterkere ønske om å være hos moren sin. Urettferdig mot deg. Du er forelder på ditt vis, og ut fra det du skriver her gjør du alt riktig og fortjener at barna dine derfor foretrekker deg. Dette er jo et eneste langt forsvar av hvor bra far du er; og at du er bra far selv om mora dumpet deg. Unger er forskjellige, og om de uttrykker at de ikke vil være hos deg, kan du fortsette å grave deg ned i selvmedlidenhet og opplisting av hvor bra du løser foreldrerollen, eller du kan ta et skritt tilbake, innse at dette handler om barna dine, ikke om deg. Se på dattera di, og se om det er noe hun trenger som du kan endre på. Det er dessuten bare slik barn. Jeg har hatt hovedomsorg og har vært den forelderen de vil bo hos. Like fullt har jeg falt igjennom i bøtter og spann, og i perioder har jeg vært verdens verste perosn. Ungene våre skylder oss ingenting.

Skjult ID med pseudonym GuriMalla fr. 29 des. 2017 16:50

Jeg har også satt tydelige krav og vært streng på det som har vært viktig å være streng på, men jeg har klart det med sønnavindsstemmen. En må ikke nødvendigvis rope for å bli hørt. Snarere tvert imot.

Skjult ID med pseudonym Tyren fr. 29 des. 2017 17:13

Kiara, ja jeg vinkler det slik jeg opplever det selvfølgelig, når du sier krenket så opplever jeg ikke at det er hva jeg prøver å sette ord på. Men er det slik du forstår meg, så lar jeg det være med det. Var vel mest interessert i å høre fra de som hadde likedan opplevelse, og ikke fra de som ikke klarer å lese seg til det.

Har man hatt en eneforsørger rolle, så er vel det lite der som kan overføres til akkurat den bekymringen jeg delte her.

Men bevares jeg har mange fine stunder med barna mine, og jeg håper ikke på annen kreditt enn at det betaler seg i forhold til hva jeg tror er best for barna.

Når det gjelder og være streng og mild... så tror jeg ikke det er avgjørende, hvis balansen er riktig.

Skjult ID med pseudonym GuriMalla fr. 29 des. 2017 17:20

Sikkert ikke avgjørende, men det kan påvirke. Dette har jeg mye erfaring med.

Skjult ID med pseudonym Kiara fr. 29 des. 2017 17:28

Du kan velge å synes det er urettferdig, eller du kan ta ansvar for det du kan ta ansvar for. Jeg skjønner jo at du ikke er interessert i høre noe fra meg. Nå har du rett i at jeg ikke har opplevd at mine ikke vil være hos meg, og jeg aner ingenting om hvordan det oppleves. Det jeg vet mye om, er hvordan det er når foreldre mener ungene behandler dem urettferdig når ungene ikke er slik de ønsker. Uansett, lykke til med valgene dine og relasjonen. De er det viktigste vi har.

Skjult ID med pseudonym Tyren fr. 29 des. 2017 17:31

@guri... Ja alt har en påvirkning, jeg har eksempler hittil som gjør at jeg vet jeg har påvirket rett på viktige ting, altså fått rett. Og det igjen har vært suksessfullt i forhold til intensjonen, selv om kanskje ikke barna ser det på det nivået, fordi det helst ikke prøves å settes for mye lys på i deres nærvær.

Man kan ønske svar og ikke få.... men for meg ligger ihvertfall ikke fasiten i hvordan barn til enhver tid føler det er mest behagelig å være.

Skjult ID med pseudonym heksa fr. 29 des. 2017 17:40

Hei Tyren - så trist at du føler urettferdighet ved samværet med dine barn. Fra egen erfaring etter skilsmisse, så kan jeg kjenne på den følelsen, men til syvende og sist så er det barna det handler om. Jeg vet at barn er så utrolig lojale mot sine foreldre, det går både den ene og andre veien, så forsøk å holde en positiv dialog med dem om deres mor, ikke spør og grav for mye om hva de gjør hos henne, eller hvem som er på besøk osv. (du skjønner sikkert) - snakk heller om det som er bra med mor, og si at du ser de har det fint der, få dem til å bli trygge hos deg ved at du ikke viser negative følelser omkring mor. Jeg var veldig bitter i forhold til min eksmann etter at vi ble skilt, og om jeg på en eller annen måte luftet dette overfor barna eller viste følelser som ikke var greie omkring ham, så gikk de helt i lås. De vil ingenting mer enn at mor og far skal bli sammen igjen, og det viktigste for dem er at dere snakker godt om hverandre, da er de trygge på at dere fortsatt liker hverandre (selv om dere ikke gjør det). I dag, 20 år etter at vi gikk fra hverandre, kommer mine barn og sier til meg at de er så glade for at vi ikke snakka stygt om hverandre overfor dem, og at vi kunne omgås på en sivilisert måte. Nå feirer vi både jul og påske sammen med barn og barnebarn, og jeg ser at det betyr mye for barna våre. Det tok ei stund før jeg kom over bitterheten, men når jeg valgte å legge den død, ble det mye bedre, både for min egen del og for de rundt meg. La bare barna bestemme hvor de vil være, de kommer til deg om du ikke pusher dem, og de vil helst være hos deg når du er positiv. Behold oppdragelsen som du gjør, det er ingenting galt med den, men la de selv få finne ro og trygghet i situasjonen, skilsmisse er verst for barna. Lykke til uansett hva du vil gjøre !

(kvinne 47 år fra Akershus) fr. 29 des. 2017 17:41 Privat melding

Foreldre som kjefter, skriker, roper og truer, er foreldre uten strategi. Jeg har vært borti foreldre som kjefter bare for å kjefte, for å kjenne på følelsen av makt og kontroll. Usikre foreldre appellerer ikke til barn, når alfadyret svikter, vil ingen følge det heller, period!

Jeg er konsekvent, spiller på lag, bruker innestemme og lar selvfølgelig barna komme til orde. Barn og unge er hele tiden i utvikling og modning, de er styrt av følelser, og det vil være en evig diskusjon, om hvorvidt enkelte foreldre er i overkant følelsesstyrt de også, og om det de mener er fornuftig, er det bare i deres øyne, eller om det også gir mening for barna.

Skjult ID med pseudonym Tyren fr. 29 des. 2017 17:41

Hvis du leser det jeg skriver og i tillegg plukker opp det som normalt burde ligge i mellom linjene, så skulle det være tydelig at det er akkurat hva jeg prøver, og ta ansvar. @Kiara... og følelsen jeg snakker om er helt tydelig noe du ikke har kjent på, det er nok helt riktig. Du har også helt rett i at jeg ikke er interessert i å høre hva du føler rundt temaet. Hvis du skulle lure, så er ikke det bare fordi vi er uenige, det er nok mest fordi vinklingen på svarene dine er unødig negative, til en som åpner seg om sine følelser rundt temaet 🙂 Altså lite konstruktive, sånn rent medmenneskelig sett.

Skjult ID med pseudonym Kiara fr. 29 des. 2017 17:48

Jeg leser det du skriver, og jeg ser ikke at du viser at du tar ansvar. Du forteller at du tar ansvar. Jeg føler heller ikke med hva jeg skriver til deg her. Jeg rasjonaliserer og viser EMR. Jeg vet at det er det verste man kan gjøre med deg her.

Skjult ID med pseudonym Tyren fr. 29 des. 2017 18:14

Kjære heksa

Tusen takk for et interessant bidrag i tråden, og takk for lykkeønskninger.

Jeg tror ikke jeg bærer på en bitterhet som er ødeleggende i forhold til samspillet vedr barnas beste ( eventuelle konflikter her vil mest skyldes grunnleggende uenighet). Men med ting som har vært, er det nok noe inni meg som ikke vil tilgi på den måten, som gjør at jeg synes det vil være komfortabelt eller ønskelig å være i samling å feire jul med den andre part. Ikke bare for det som skjedde den gang, men fordi det i ettertid ikke har blitt bydd på noe ekstra, enda jeg har trådd til med tjenester som burde tilsi det. Men dette er sett fra mitt ståsted/synspunkt og mine ledetråder selvfølgelig. Men når det er sagt, jeg har alltid møtt opp på tilstelninger i sammen med mor, og når vi går i sammen da, så har det ofte vært etter mitt ønske. Og det er slik at barn har sagt til mine barn ; "foreldrene dine er jo venner de" fordi de har sett oss i sammen både her og der, med andre ord- vi er ikke som hund og katt :)

Jeg er egentlig veldig obs på å ikke snakke dritt om min eks.... men dessverre kommer det nok noen ganger noe smått i overflaten nå da de har blitt større. Slik som når mor for ente gang glemmer eller ikke bryr seg med å gi meg viktig info, f eks legevisitter, avtaler hos behandlere eller info fra skole og etc.

Jeg prøver og være mye positiv, men det har vært utfordringer her med både helse og jobb, og med et manglende nettverk man kan lene seg på i en slik sammenheng har jeg i gitte perioder vært for tynget. Det har i sin tur gjort noe med kapasiteten selvfølgelig. Dermed har ikke alt vært helt optimalt hele tiden, sett i lys av det å være genuint positiv :) Derfor nevnte jeg det med den ønskelige atmosfæren som ikke alltid har vært like lett å opprettholde alene :)

Skjult ID med pseudonym heksa fr. 29 des. 2017 18:45

@Tyren. Jeg forstår absolutt det du sier, og det blir veldig vanskelig å holde positiviteten igang når man blir "motarbeidet". Du kan - dersom dere har delt foreldreansvar - forlange - les: be om at alle offentlige etater, og skolen sender kopi av innkallinger, og alt som har med barna å gjøre, til deg - dvs når de kaller inn barna til tannlege, lege, foreldremøter, eller whatever, så får du også beskjed om dette. Det er dine rettigheter :) Såfremt du har delt foreldreansvar. Dersom ikke, så kan du jo be om at du får kopi av innkallinger til foreldremøter, neste gang du er på et slikt møte, eller ringe klasseforstander og be om dette, det er bare å si at det ofte blir glemt å gi beskjed om dette til deg - det er en ærlig sak :) Jeg forstår deg så inderlig godt, det er ikke lett dette her. Trøst deg med det at når barna dine blir voksne, og dere kan sette dere ned og snakke sammen om livets alvorligere ting, så vil ting bli klarlagt både for deg og dem - det kan i alle fall ikke mor kontrollere :)

Skjult ID med pseudonym Tyren fr. 29 des. 2017 19:21

@heksa

Ja .. for det meste kommer det som vedrører skole og sånt til begge hjem. Det er som regel der hvor mor har fulgt opp alene det kan være slepphendt med videre formidling :) Det sier jo noe om evne til å kommunisere og samarbeide, når det som bør anses som ABC ( viktige beskjeder etc) ikke faller seg naturlig å formidle.

Jeg kan nevne et eksempel som jeg synes er litt hårreisende i denne sammenheng, hvor jeg synes det skulle være interessant å vite om det kan enes om.

Eksemp: Min datter fikk menstruasjon nå i høst hvor hun var 11 år. Denne uken da dette inntraff for første gang, var hun hos sin mor. For meg er det da ganske utrolig at hun ikke tar kontakt med meg, slik at jeg vet om dette og kan være forberedt. Både med tanke på det som trengs rent praktisk, men også for å være støttende ved spørsmål, eller forberedt ved eventuelle "uhell". For en jente på 11 år er jo dette ganske spesielt å forholde seg til med det samme. Dermed burde hun jo slippe å ta opp dette alene med meg, når hun allerede hadde gjort det med sin mor.

Skjult ID med pseudonym GuriMalla fr. 29 des. 2017 19:24

Da min eldste fikk mensen første gang bad hun meg instendig om å ikke fortelle dette til pappa, for det var superflaut. Jeg fikk vite det via lapp sendt med søsteren. Selvsagt respekterer jeg hennes ønske. Det handler om å bevare hennes tillit. Tilliten hennes var viktigere for meg enn pappas behov for info

Skjult ID med pseudonym GuriMalla fr. 29 des. 2017 19:28

Uten at det trenger å være tilfelle hos dere.

Skjult ID med pseudonym Kiara fr. 29 des. 2017 19:56

Det er din datter som eier informasjonen om sin menstruasjon, og om og når du skal få vite. Og der er er nytt eksempel på at du er mer opptatt av dirt ståsted enn din datters. Fortelle noe slikt her på forum!

(kvinne 47 år fra Akershus) fr. 29 des. 2017 20:03 Privat melding

Hjelpes meg....

Skjult ID med pseudonym frøken-o fr. 29 des. 2017 20:14

Han skriver med pseudonym !

Skjult ID med pseudonym Kiara fr. 29 des. 2017 20:21

Vel... Det er nok av de som vet hvem han er, og de i Sukker vet det i hvert fall om de ønsker.

Skjult ID med pseudonym sør fr. 29 des. 2017 20:23

Huff er dette stedet for å legge ut så sensitiv informasjon tenker jeg. Stakkars barn

Skjult ID med pseudonym sufflør fr. 29 des. 2017 20:27

Vet ikke jeg altså, menneh... personlig synes jeg at mye av det som fremkommer av privat karrakter, i denne, men også i en del andre tråder, for eksempel av indirekte og direkte kritikk av ekser, og SPESIELT når man egentlig ikke er totalt anonym, burde vært adressert et helt annet sted, enn på et offentlig forum.

Det kan være lesere som kjenner begge parter.
Og gjennom din kritikk av mor, avslører du også noe ved din egen evne til å håndtere kommunikasjon og samarbeid, @tyren.

Disse kommunikasjons -og samarbeidsproblemene dine burde du diskutere og finne ut av sammen med mor til dine barn, først og fremst @tyren. Det er det mest reale, ansvarlig,anstendige og hensiktsmessige, mener iallefall jeg.

Nå virker det mer som du bruker forum som frustrasjonsventil og for å forsøke å hente sympati/støtte... noe som er usympatisk, i det øyeblikk du drar inn andre (bruker) personer som ikke er tilstede/vet at du snakker (negativt) om dem/stiller dem i dårlig lys, på et offentlig forum.
Synes ikke det er fint gjort.

Ønsker du andres innspill på tema "foretrukket forelder", er det sikkert mulig å diskutere dette, mekanismer og følelser rundt det, uten å bli detaljert og privat, tenker jeg.

Skjult ID med pseudonym Tvilsom fr. 29 des. 2017 20:52

@tyren. Jeg forstår godt disse følelsene du har, den situasjonen og hva du sliter med. Jeg har mange av disse elementene også i mitt liv, med delt omsorg og mindre nettverk rundt meg enn min eks.

Det er klart at det er sårt når man føler seg avvist på denne måten, når man føler at barna ikke setter pris på hva man gjør. Jeg har ikke merket det du snakker om at de ønsker heller å være hos sin mor, men opplever jo ofte avvisning på forskjellige vis. Da er veien kort til å tenke tanker som: "Jeg lurer på om de ville avvist moren sin på denne måten?". Det vet man jo ikke.

Men, det er jo naturlig det, at vårt forhold til våre barn endres med tiden. En del av prosessen er at barna vil avvise oss foreldre på forskjellige vis. De er nødt til å gjøre det for å vokse og bli selvstendige mennesker. Det vil jo ikke skje på våres (foreldrenes) premisser, det skjer på deres premisser.

Så, noe av det jeg leser fra dine innlegg er jo denne følelsen av å bli avvist. Har du vurdert for deg selv, hvis dere fortsatt var sammen, tror du at dette ville være noe vesentlig annerledes da? Eller hadde ditt forhold til dine barn kanskje været nokså likt i den settingen også?

Skjult ID med pseudonym RettVest fr. 29 des. 2017 20:57

Umulig å si om du er bra eller ikke siden det bare er en side av historien her og ingen kjenner til deg enn dine barn og din X.

Jeg har en X som gjør hva som helst for sin sønn. Hun kan ikke fortelle han (5) når han skal til meg for da starter maset.
Når han skal til mor så må jeg forberede han i et par uker så han blir mentalt klar...
Men det sier ingenting om henne som mor eller meg som far.....

Skjult ID med pseudonym Tyren fr. 29 des. 2017 21:26

Ja, det er under skjult identitet.. med null opplysninger offentlig som skulle gjøre dette igjenkjennbart for noen . Jeg forventer at sukker sin administrasjon ikke vet hvem som ligger bak de skjulte identiteter, det tenker jeg at det måtte ha vært opplyst om.

Når det er sagt så er vel ikke dette spesielt sporbart eller sensitivt. Men gode eksempler på konflikt områder er det. Merkelig at de som er ivrigst på å svare bare kritiserer spørsmål og tanker, istedenfor å svare konstruktivt :)

Tenk å få det til at jeg setter meg selv høyest med å ønske info om f eks dette spørsmålet.

Tviler på at det har vært tilfelle i denne situasjon(at min datter har nektet mor å si det), jeg kjenner de godt begge to. Men hvis så under noen omstendighet skulle være tilfelle, så kunne hun informert meg over hodet på henne uten at hun måtte vite det i tilfelle... Nyttig informasjon for barnets beste.... Den som ikke sier seg enig i det, er jeg totalt på kollisjonskurs med.

Jeg synes dette var et godt eksempel på hvor tragisk det kan være, og ser på det som en selvfølge at man skulle informere videre om dette og andre ting som vedrører foresatte. Så hvem sine barn det er synd på er det nok flere individuelle syn på.

Skjult ID med pseudonym Kiara fr. 29 des. 2017 21:41

Det er opplyst om at de vet.

Skjult ID med pseudonym Tyren fr. 29 des. 2017 21:42

Hvor da Kiara ? Greit å ha det klart, da er det andre opplysninger jeg vil være mer betenkt med å levere...

Skjult ID med pseudonym Kiara fr. 29 des. 2017 21:45

Det står i regelverket for forumskriving. I tilllegg har du skrevet på forum veldig lenge, og du har kommet med mange opplysninger som til sammen kan gi et inntrykk av hvem du er.

Skjult ID med pseudonym heksa fr. 29 des. 2017 21:53

Mensen er da ikke lenger et digert tabu som det var før i tida, jeg måtte gjemme bind for min far fordi han ikke skulle vite om det iflg min mor...... som om han ikke visste det med 6 kvinnfolk i huset.....
Nå vet en 11-åring akkurat hva hun trenger å vite om temaet, og det er hverken flaut eller ekkelt for noen, tenk på hva som serveres i blad og på nett - det er vi gæmlisan som er naive. Syns far godt kan ta praten med dattera si, og spørre henne om alt er greit, så vil hun nok enten svare, eller backe ut ettersom hva hun føler for. Hvorfor skal vi holde hemmelig at vi har mensen? Alle kvinnfolk får jo det før eller siden, det er en naturlig del av reproduksjonssyklusen vår. Slutt å drite ut Tyren fordi han har lyst å være forberedt til datteren kommer. Jeg sa fra til min eksmann om dette, så han kunne være forberedt = mindre mas og kjas, det ligger klar en pakke bind til datteren når hun er der, hun ser denne og skjønner at pappa vet = hun slipper å bli konfrontert evnt., og ting faller naturlig på plass :)

Skjult ID med pseudonym heksa fr. 29 des. 2017 21:54

Og jeg vet ikke hvem Tyren er ut fra det han skriver. Det er jo et diskusjonsforum, vi trenger vel ikke grave opp hvem som er hvem her :)

Skjult ID med pseudonym GuriMalla fr. 29 des. 2017 21:57

Vi kan gjerne bestemme at det ikke er flaut, men unger er ulike uansett hva vi bestemmer. Det handler om respekt for ungens følelser og ønsker.
Hadde det vært vesentlig informasjon som går på liv og helse så går man selvsagt bak ryggen på ungen og informerer far, men denne informasjonen har ingen praktisk betydning for ungen at far vet.

Skjult ID med pseudonym Tyren fr. 29 des. 2017 22:01

@rett vest

Jeg har ikke ment at det skulle forstås slik at det skulle tas stilling til hvor god far jeg var, noe sted i denne tråden.
Jeg føler meg trygg på at jeg er det, summasummarum er jeg en meget habil og trygg far, som er genuint interessert i mine barn. Men gjør garantert ikke alt riktig, vi er alle forskjellige, men noe tenker jeg at er ABC å forvente, og særlig viktig er det med kommunikasjon foresatte i mellom, både med og uten unger tilstede.

@tvilsom

Mye ville nok vært annerledes under samme tak, tror jeg. Man ville nok også følt seg tryggere med å ha en bedre oversikt ved daglig omgang med barna. Men ellers, i barnas oppvekst og ungdom skal de styres og ledes/veiledes i takt med at de utforsker selv. Når de blir ungdommer og søkende er det slik jeg ser det enda mer viktig. Og det finnes jo ingen fasit, og det nettopp fordi barna har sin helt egen identitet, desto viktigere må det vel være med tett kommunikasjon, tenker jeg!

Skjult ID med pseudonym GuriMalla fr. 29 des. 2017 22:02

I den alderen er jo alt flaut. Som voksen virker det jo helt fjernt, det er jo åpenhet om alt nå for tiden. Men i den alderen er det mye som ikke henger på greip. Min kunne feks ikke gå i butikken og kun kjøpe kjøttdeig. Det var flaut. Mensen første gangen er flaut. Svetteringer under armene er flaut. Det er en fase og det må vi nesten bare forholde oss til

Skjult ID med pseudonym Nanna fr. 29 des. 2017 22:04

Det var et godt utspill for og få seg ei dame fr.positiv....og slå fast at alle damer er psykopater 🙈 Hipp hurra og tommel opp for deg 😊

Skjult ID med pseudonym Nanna fr. 29 des. 2017 22:06

Ungen min liker seg godt hos begge foreldre. Vi venner og samarbeider godt om oppdragelsen.

Skjult ID med pseudonym Tyren fr. 29 des. 2017 22:11

Guri!!! Det har ikke noe med flaut eller ikke flaut, jeg både tror og forutsetter at dette er et litt følsomt tema for et barn, slik med det samme. Og nettopp derfor større grunn til å bli informert... av flere grunner. Og i vår situasjon kom det veldig raskt eksempel på det, med å bli dårlig å måtte være hjemme fra skole. Så etter mitt skjønn er det du skriver her nå både idiotisk og ensporet.

Skjult ID med pseudonym GuriMalla fr. 29 des. 2017 22:13

Ok. Ser den med fravær fra skole. Men det er en balansegang det der mellom å respektere ungenes ønsker og ikke.

Skjult ID med pseudonym GuriMalla fr. 29 des. 2017 22:14

Dame var vel kanskje å ta i? 🙂

Skjult ID med pseudonym GuriMalla fr. 29 des. 2017 22:19

Jeg tenkte mer på språkbruken din jeg. Ikke utseendet. Lite ladylike språk. 🙂

(mann 52 år fra Oppland) fr. 29 des. 2017 22:29 Privat melding

Dere er i god gang ser jeg.....😂

Skjult ID med pseudonym Alice fr. 29 des. 2017 22:31

Ja, det får man si. Her bl det mye greier.

Skjult ID med pseudonym Tyren fr. 29 des. 2017 22:36

"Sukkers redaksjon kan ved søk se hvem som skriver under skjult ID på forumet, men vi blander oss ikke inn med mindre vi oppdager graverende forhold."

Hvordan skal dette forstås ?

Jeg forstår det slik at sukker ansatte ikke snoker i skjulte ID, så sant det ikke gjøres grove overtramp, @Kiara.

Skjult ID med pseudonym Kiara fr. 29 des. 2017 22:44

Det betyr at du ikke er anonym, Tyren. Det er poenget.

Skjult ID med pseudonym Tyren fr. 29 des. 2017 22:48

Det betyr at det er anonymt, bortsett fra når det begås graverende overtramp, da kan man finne ut hvem det er.

Skjult ID med pseudonym Kiara fr. 29 des. 2017 22:55

Jada...

Skjult ID med pseudonym RettVest lø. 30 des. 2017 10:19

Det handler om å være der for barna.
Vær ærlig mot dem.
Lær dem rett og galt
Delta på aktiviteter
Gå tur
Snakk med dem og ikke bare når de skal irettesettes.

Skjult ID med pseudonym Tyren lø. 30 des. 2017 11:09

Hvis det på et sted er mer liberalt med leggetider, spill, rydding og annet det er lurt å sette grenser for, tror noen at det kan ha en innvirkning...

Kan det tenkes at den ene framstår som enda mer streng enn tilfelle er hvis man praktiserer og må ta det meste av ansvaret der...

(kvinne 47 år fra Akershus) lø. 30 des. 2017 11:26 Privat melding

Ingen får fremstått som mer streng enn man er, hvis ikke "streng" er det samme som kjefting, unødvendig heving av stemme etc. Og så er det vesensforskjell på streng og nøye/konsekvent.

Streng ER negativt, av mange årsaker, bla fordi det er totalt unødvendig. Det skal ikke gå utover barna, når den voksne ikke har en strategi for hvordan h*n skal komme situasjoner i forkant, og dermed slippe å være streng.

Skjult ID med pseudonym GuriMalla lø. 30 des. 2017 11:59

Hva med å snakke med mor og bli enige om en middelvei i forhold til disse tingene?

(kvinne 47 år fra Akershus) lø. 30 des. 2017 12:40 Privat melding

Pluss at man må velge sine 'kamper"... Hvor "streng" må man være på leggetid, og hvorfor. Hva er å være streng mht spill? Hva oppnår man med å være streng når det gjelder rydding? Hva skjedde underveis, FØR det ble rotete? Hvis man runder av spilling i god tid før leggetid, spiller sammen med de, tar rydding som en felles aktivitet mm kan jeg ikke skjønne at det kan skli ut så mye at den voksne må bli streng.... Man er ikke streng hvis man avslutter spillet til det klokkeslettet man har satt en siste frist. Selvfølgelig med en liten påminnelse 20 min før. Ingen spilling før man har ryddet er ikke streng, HVIS man klarer å formidle det på en mild måte. Leggetider på hverdager sier seg selv, og med 5 hverdager hver uke bør det være ganske innarbeidet, og helt utenfor konfliktområde. Med aktive barn som er mye ute og leker med venner har det der aldri vært noen utfordring her ihvertfall. Helger er fri, med god takhøyde for det meste.

Skjult ID med pseudonym Tyren lø. 30 des. 2017 13:34

Des... lurer på om du er så vrang og trangsynt som du framstår. Jeg kunne muligens brukt et annet ord enn streng. Jeg er overbevisst om at du har antenner så du kan forstå hva jeg mener. Det er enkelte troll her som jeg virkelig håper ikke sitter i etater/posisjoner som styrer andres ve og vel.

Jeg kunne kanskje vært mindre streng i enkelte settinger det kan godt være, alle har vi våre ting. Men hvilke "kamper" jeg tar skal ikke være styrt av at jeg er redd for at de vil være mindre hos meg.

Jeg er heller ikke fan av å dille med unger, det er det ingen andre som gidder når de flytter ut herfra, så det er bare å gjøre de en bjørnetjeneste. Jeg er ikke nazi på noe som helst, men jeg liker heller ikke å ha det " flytende og svevende". Om man hever stemmen for å få oppmerksomhet, tror jeg det ikke er skadelig på noen måte. Dog kan man sikkert her diskutere hvorvidt det er mer virkningsfullt eller ikke, det er nok individuelt hvilke "verktøy" man har. Den "nymotens" idiotiske filosofi enkelte har om at de skal finne ut alt selv og ikke underrettes noen form for disiplin, har jeg ingen tro på, de er jeg redd blir slike vrange troll som enkelte her 😅

Skjult ID med pseudonym Apache lø. 30 des. 2017 14:38

Foreldre skulle ha flyttet 1 uke her og 1 uke der like lenge som barn må. Da hadde de fått sett hvor stressende det er.
Barn av i dag er overlatt til voksnes ønsker og ikke hva som er best for barnet.

Vet at tanker som dette er ikke populære for tiden, men det er min mening. Barn trenger stabilitet. Foreldre burde bo i nærheten av hverandre og sette barna først, og ikke tenke på mor og fars rettigheter. De nye skilsmisse boligene tar dette på alvor.

Skjult ID med pseudonym Apache lø. 30 des. 2017 14:47

Jeg er mer streng enn barnas far. Nøkkelen er å kunne si nei med en god forklaring til hvorfor man sier nei, være konsekvent og likevel være varm og kjærlig. Gjør man feil og er urettferdig så skal foreldrene også si unnskyld. Og aldri baksnakke den andre av foreldrene.

Men foreldre gjør feil og da må man være ydmyk og erkjenne det.

Det å kun være streng og dominere uten å få barnet til å forstå hvorfor vil få foreldrene til å fremstå autoritære, harde og lite kjærlige.

Skjult ID med pseudonym Apache lø. 30 des. 2017 15:08

@Tyren: Du vet lite om ikke barnas mor går på akkord med seg selv og er like glad i barna som du er.

Alle dine innlegg er en forsvarstale for dine metoder, og lite forståelse for at det er flere veier til målet. Det at du her gjør din væremåte ovenfor barna riktigere enn morens forteller mye.

Skjult ID med pseudonym Tyren lø. 30 des. 2017 15:44

Vrenger du deg inn i køen av de vrange her Apache. Jeg tror ikke jeg er noe mer glad i ungene en mor, det er ikke målbart, og er helt irrelevant, fullstendig abstrakt er det.

Jeg har gitt mer av meg selv i å holde en dialog, til barnas beste, det kan jeg si jeg mener. Jeg velger ikke å la være ting, fordi om jeg møter litt motstand, særlig ikke når det er hva jeg anser som viktige ting. Den kommunikasjonen mellom mor og far er veldig viktig, selv om den ikke er like komfortabel. Det finnes mange eksempler på det, drar ikke alle her.

Det jeg startet med var ikke å dra fram mor spesielt her, jeg var ute etter å komme i kontakt med noen som hadde lignende følelser opplevelser på det jeg beskrev i åpningen av tråden....

Men det virker som det til stadighet er et lass med dumme naut her, som har som hovedagenda å mot -debattere alt de kommer over.

Joda, jeg kjenner mor ganske godt, og er derfor veldig opptatt av å tilføre mine verdier på veien.

Skjult ID med pseudonym GuriMalla lø. 30 des. 2017 15:46

Følgende er sitater fra deg, tyren;

Jeg synes å registrere at mine to heller litt imot å være mer opptatt av å være hos sin mor.
jeg føler det også så jævlig urettferdig.
Jeg er konservativ og syr ikke puter oppunder armene på de.
De skal ikke skjermes fra alt her i verden.
Jeg i dagens samfunn mer redd for at barn skal bli bortskjemte og ta ting og andre for gitt, enn at de utsettes for usunne belastninger med å bli satt tydelige og innimellom "strenge" krav til.
Jeg kunne kanskje vært mindre streng i enkelte settinger, det kan godt være.
Jeg er ikke fan av å dille med unger. Det er det ingen andre som godder når de flytter ut herfra.
Om man hever stemmen for å få oppmerksomhet tror jeg det ikke er skadelig på noen måte.

Jeg senser en rød tråd i det du skriver. Jeg er helt enig med deg i at unger trenger rammer, forutsigbarhet og grenser. Men det jeg er uenig med deg i er måten dette gjøres på. Man kan helt fint være grensesettende og tydelig, men kommunisere det på en rolig og behersket måte. Jeg har ikke tro på at en autoritær oppdragelse er gunstig. i verste fall kan det føre til at ungene trekker seg unna etterhvert som de blir eldre og bestemmer samværet mer selv.
Jeg tror ikke du er en dårlig far, langt derifra. Men jeg tror at du kan vinne mye på en roligere og mer behersket tilnærming. Sette de grensene du mener er viktige, men på en litt mer laid back måte. Tydelighet trenger ikke være skrevet i caps lock.

Skjult ID med pseudonym GuriMalla lø. 30 des. 2017 15:53

Og andre tibg du skriver om mennesker som på en saklig måte gir deg innspill er f.eks "dumme naut", "det du skriver er idiotisk og ensporet", "lurer på om du er så vrang og trangsynt som du fremstår".
Slikt sender også noen signaler om holdningen din.

Skjult ID med pseudonym Apache lø. 30 des. 2017 15:56

@Tyren: Hvis din oppdragelse er lik hvordan du svarer motdebattanter så er det ikke merkelig om barna vil være mer hos mor.

Skjult ID med pseudonym Tyren lø. 30 des. 2017 16:27

Jeg forsker stadig på hva som kan bedres på og kan også ransake med meg selv.

Det er en stor frustrasjon rundt hva jeg opplever som en for liberal og til tider slapp holdning (forskjeller i verdier). Men den største frustrasjonen er ved engasjementet man møter ved å finne felles løsninger, og holde tett dialog. Jeg opplever at min motpart lever i sin verden, og ikke er spesielt interessert i å være inkluderende.

Jeg skulle mye heller ha hatt de alene full tid, men det er inget alternativ, og da forholder jeg meg til situasjonen som best jeg kan. Men følelsene mine sliter med det jeg beskrev, og det er dumt for det stjeler energi, som kunne vært brukt til å skape enda bedre atmosfære.

Det du klipper ut av sitater, har betydning av illustrativ karakter, i sammenheng med andre setninger. Og det går det forhåpentligvis en rød tråd i ja !

Men jeg føler ikke på langt nær at det går en rød tråd i det mange bidrar med her.

Jeg velger å ikke klippe lime dine sitat, men kan si at måten du evaluerte og resonnerte i forhold til PMS eksemplet, sier meg at det kunne vært veldig vanskelig for meg og deg å kommunisert i sammen. Når mine ønsker om å gjøre min datters møte med dette så smooth som overhodet mulig, så argumenteres det om tillit i forhold til mor og datter på 11, vedr info om dette..... det er for meg helt idiotisk.

Skjult ID med pseudonym Tyren lø. 30 des. 2017 16:36

Det har vært flere her som ikke er saklige eller konstruktive, bidraget i tråden er mest for å kverulere til egen og andres underholdning, enda tråden tydelig er seriøst ment. De oppleves dessverre som "dumme naut" ja.... Og når det gir seg hen over flere titalls meldinger, sniker enkelte adjektiv seg inn for å sette mitt syn på hva jeg mener. Men jeg burde jo heller latt være å svare i det hele tatt, det er sikkert 😉

Skjult ID med pseudonym GuriMalla lø. 30 des. 2017 16:40

Vedrørende mensen så fortalte jeg om min/vår erfaring som et forsøk på å forklare hva som kunne være årsaken til at du ikke ble inkludert i det. For vår del aå ordnet vi det praktiske rundt det med bind etc slik at hun ikke trengte å bruke faren sin til det. Dette var etter hennes ønske, og siden det for vår del ikke ville ha noen praktiske konsekvenser å utelatte faren på det så valgte jeg å møte hennes ønske.
Men når du beskriver situasjonen hos dere så er den annerledes. Du beskriver at hun ble satt i en vanskelig situasjon hos deg ved at hun fikk mensen hos deg og du hadde ikke utstyr tilgjengelig. I tillegg fikk fysiske plager som førte til fravær på skolen, noe du ikke da hadde forutsetning for å vite. Og der er jeg enig med deg. Så lenge det får praktiske konsekvenser for jenta at du ikke er informert så ser jeg den. Det skrev jeg også i innlegget mitt nedenfor her.
Forøvrig synes jeg du skal holde deg for god til å kalle meg og mine meninger idiotisk.

Skjult ID med pseudonym Lone lø. 30 des. 2017 16:43

Du har «outa» deg selv såpass mange ganger her at du ikke lenger skriver anonymt. Trenger ikke å ha fulgt så veldig godt med for å ha fått med seg det. Har jeg fått med meg hvem du er, så er det stor sannsynlighet for at det finnes andre der ute som også har det, og som har felles bekjente eller kjenner din eks, barn/familie.
Ingen fortjener å oppleve å bli utlevert på den måten på et offentlig forum.

Folk drøfter personlige ting her inne —ja.
Men de som tar opp saker av litt mer privat karakter er gjerne fullstendig anynyme og har ikke noen gang har gitt seg tilkjenne med sin åpne profil. Det blir noe annet.

Synes du bør slette denne tråden.
Er det én person der ute som kjenner din identitet og som kjenner de berørte, så er det nok.

Skjult ID med pseudonym Kiara lø. 30 des. 2017 16:44

Nå fikk jeg litt lyst å ta en Apollonis og si "Gud være din sjel nådig". Jeg som ikke er kristen en gang. Det må være den gode juleånden som snakker gjennom meg.

Skjult ID med pseudonym Kiara lø. 30 des. 2017 16:54

Jeg vet også hvem du er, så da er jeg og Lone to. Bare sånn for ordens skyld, om du trodde noe annet. Jeg nerder på GDPR for tiden, og derfor grøsser jeg i hele kroppen når du kommer med sensitiv informasjon om noen som garantert ikke har samtykket til å utleveres offentlig på dateforum, er mindreårig og på vei i sin livs vanskeligste alder. Nemlig puberteten. Sletting er definitivt på sin plass, enten av deg eller Sukker. Forresten blir det en litt spennende problemstilling. Hvilket ansvar selskap får, når de har en tjeneste hvor privatpersoner kan legge ut negative personopplysninger, sensitive personopplysninger og rene karakterdrap på ekser. Men jeg er jo per definisjon i denne tråden, kverulant, et troll og en idiot av et dumt naut.

Skjult ID med pseudonym sufflør lø. 30 des. 2017 16:56

"Joda, jeg kjenner mor ganske godt, og er derfor veldig opptatt av å tilføre mine verdier på veien."

"Det er en stor frustrasjon rundt hva jeg opplever som en for liberal og til tider slapp holdning (forskjeller i verdier). Men den største frustrasjonen er ved engasjementet man møter ved å finne felles løsninger, og holde tett dialog. Jeg opplever at min motpart lever i sin verden, og ikke er spesielt interessert i å være inkluderende."

"motpart"....der altså...

charming....

Du fortsetter å snakke ned mor til dine barn, @tyren.

Det setter ikke deg selv i noe heldig lys. Ikke i hele tatt.

Dårlig stil.

Skjult ID med pseudonym sufflør lø. 30 des. 2017 17:00

eh, tre...minst,@kiara....

Jeg skrev i mitt første innlegg; "og SPESIELT når man _egentlig_ ikke er totalt anonym"... det var med adresse også til @ts.

Mange flere vet nok hvilken profil som er ts sin, vil jeg tro.

Skjult ID med pseudonym Kiara lø. 30 des. 2017 17:01

Jeg tror nok det jeg også.

Skjult ID med pseudonym GuriMalla lø. 30 des. 2017 17:02

Jeg må for ordens skyld bare si at min datter er voksen og i dag ler vi av lapp-med-første-mens-episoden og hun hadde ikke reagert på at jeg anonymt forteller om det her.
Og jeg har aldri outet meg på forumet og er anonym.

Skjult ID med pseudonym Tyren lø. 30 des. 2017 17:16

Jeg har ikke gitt meg tilkjenne for noen her, så det der er en lite aktuell problemstilling. Om enkelte tror de vet hvem som er bak nicket, tenker jeg det er av mindre betydning. Da det ikke finnes noe informasjon her som på noen måte er identifiserbart. Og sensitiviteten ved dette, kan jeg ikke se er noe som går opp i mot å være hverken skummelt eller fælt. Det er helt normale ting som hos meg skaper frustrasjon, og det var tenkt å dele med noen som følte på det samme.

Heretter skal jeg la være å svare på tiltale av de jeg anser som troll med dobbelt moral.

Skjult ID med pseudonym GuriMalla lø. 30 des. 2017 17:18

Det heter dobbeltmoral. Ett ord.

Skjult ID med pseudonym sufflør lø. 30 des. 2017 17:29

Det kan være kort vei fra tyr til martyr... 😏

Skjult ID med pseudonym GuriMalla lø. 30 des. 2017 17:33

Men jeg forstår at det kan føles sårt at ungene foretrekker mor, spesielt hvis en opplever seg selv som forsonende og på tilbudssiden
Kanskje samtaler hos familieterapeut kunne vært en mulighet? Lære å samarbeide bedre og kommunisere mer konstruktivt vedr ungene. Ofte enklere når en har en profesjonell trefjepart med.

Skjult ID med pseudonym Apache lø. 30 des. 2017 17:40

Du sier at (mot)debattanter virker å være i mot alt og kveruler.

Debatt er når flere personer utveksler deres meninger. Hvis du vil ha jatting så er det ikke debatt. Hvis du skal diktere hva andre skal mene så er ikke det debatt. Jeg har mine meninger, og fra ulike diskusjoner så vet jeg at jeg ofte er uenig med deg.

Skjult ID med pseudonym sufflør lø. 30 des. 2017 18:30

Tyren..det virker å være en rød tråd i at det er alle andre det er noe feil med når ting , eller andre går deg i mot.
Det er feil med mor, og feil med dem som her kommer med kritiske innspill, meninger og spørsmål til deg.

Du tåler dårlig at det stiller spørsmål ved deg, og det du skriver og virker generlet lite villig til å se på deg selv, din egen rolle og oppførsel og ta til deg (eller i det minste evaluere) kritikk i noen form eller på noen som helst måte.
Det var du selv som har gjort diskusjonen og tema så personlig som det ble ved å snakke om konkrete ting ved mor og mellom deg og mor.
Å da ikke forstå at og hvorfor andre reagerer på din form og innholdet i det du skriver, er jo talende.... synes jeg..... Muligens sier det også noe om hvordan du opptrer når andre personer reagerer på deg...f,eks dine barn eller din eks. Møter du dem slik også, så er ikke det det beste utgangspunkt for respektfull dialog og samarbeid...da er du kanksje (med)ansvarlig for noe av problemene selv også.

Du ender her opp med å avvise, alt av kritikk og alt av kritikere...og i tillegg blir passiv agressiv og ufin og kaller folk over en lav sko.

Det vitner ikke om en spesielt "voksen" måte å være på, iallefall.
Du ivaretar ikke dine barns interesser ved å sverte mor.

Jeg gjentar at (også) dette tema kunne vært diskutert uten å sverte mor eller å bli så personlig. Jeg personlig synes folk generelt bør holde seg for gode til det.
Nå handler det til slutt mer om "problemer ved personer", fremfor følelser, mekanismer og problemer ved opplevelsen av "foretrukket forelder".

Hva gjør at barn kan foretrekke en forelder fremfor den andre?
Hva trenger barn spesielt i en slik fase/situasjon?
Hva er viktig for å skape gode relasjoner og trivsel hos begge foreldre.
Er det alltid galt, at barn foretrekker den ene fremfor den andre?
(det kan svinge i faser osv)
Hvordan håndtere dette best mulig (både for seg selv, og barna)?
osv...

Hadde vært mye mer intr. med en slik diskusjon..på et mer overordnet og generelt nivå.
Kanskje du også på den måten kunne få flere nyttige tips/tanker/erfaringer...om ikke akkurat direkte løsninger, eller støtte fra forum mot "motparten" din...

Skjult ID med pseudonym Tvilsom lø. 30 des. 2017 20:23

@Tyren

Jeg er enig med deg i at under samme tak, så hadde ting vært annerledes. Noen ting hadde vært bedre. Andre ting hadde vært verre.

Jeg tenker at det du beskriver her handler mest om din kommunikasjon og samarbeid med din eks. Jeg synes @Gurimalla er inne på en god tanke her med å få hjelp fra familieterapaut. Det kan dreie seg om personlige samtaler, men jeg kan anbefale et kurs som heter "Fortsatt foreldre", https://www.bufdir.no/Familie/Tilbud_Regionene/Kurstilbud_Fortsatt_foreldre/

Fokuset på kurset er å forbedre samarbeidet mellom foreldrene. Du vil få en del faglig informasjon om diverse temaer relatert til foreldrerollen, men vel så viktig er samtaler man har med andre foreldre. Det åpnet mine øyne ganske kraftig og jeg tror det har medvirket til at jeg har et veldig godt forhold til min eks.

Skjult ID med pseudonym Tyren lø. 30 des. 2017 20:30

@Tvilsom

Jo, vi har vært hos familieterapeut, to ganger, på mitt initiativ😊 Takker for meg i denne tråden.

(kvinne 56 år fra Sogn og Fjordane) lø. 30 des. 2017 20:41 Privat melding

Jeg har tenkt en del over det du skrev. Det er sånn at fedre skal være litt strengere en mødre, det blir en likevekt i barnas liv. Og barn trenger at en av foreldrene setter grenser. Det vil de takke deg for når de blir eldre. Og du vil gi en trygghet som de ikke vil få andre plasser. Du lærer barna at de alltid kan stole på deg. Og at du ikke er vinglete, betyr en hel del. Barna er alltid like glad i far som i mor. for det er de som er deres rette foreldre. Så fortvil ikke over at du føler at du er streng. Du gjør bare en god jobb som foreldre. Lykke til. Alt går seg til etter vert.

Skjult ID med pseudonym GuriMalla lø. 30 des. 2017 20:47

Det var nesten ikke kategorisk og generaliserende.

(kvinne 47 år fra Akershus) lø. 30 des. 2017 22:13 Privat melding

Hjelpes meg....

Skjult ID med pseudonym Hønemor lø. 30 des. 2017 23:46

Tror ikke noe på at du trenger å reddes @descalzo ☺️

(kvinne 47 år fra Akershus) lø. 30 des. 2017 23:48 Privat melding

Ble bare helt matt et lite øyeblikk 😎

Skjult ID med pseudonym Tyren to. 4 jan. 22:54

I dag kom overraskelsen, så da må underbevisstheten sies å være våken...

Skjult ID med pseudonym Hønemor to. 4 jan. 22:59

Hva ble du overrasket med nå da @tyren?

Skjult ID med pseudonym Tvilsom to. 4 jan. 22:59

Positiv overraskelse får vi da håpe

Skjult ID med pseudonym Tyren to. 4 jan. 23:01

At mitt kjæreste gull, vil bo fast hos sin mor 😭

Skjult ID med pseudonym Hønemor to. 4 jan. 23:10

Skjønner hvordan den er. Men du må velge å ikke overføre noe skyld på henne. At hun får følelse av at du føle deg sviktet. Ungene er lojale og glade i dere begge. At hun skal være lei seg og føle at hun har sviktet deg trenger hun iallefall ikke. Om dere er enige om en skjevdeling i bosituasjonen må dere vise ungene at dere er det. Om ikke hold iallefall diskusjonen utenfor ungenes ører.

Nå veit jo ikke jeg hvor gammel hun er. Men jeg tenker at det er helt naturlig å ha en mere fast havn. Vi som voksne trenger det, da er det iallefall ikke noe vanskelig å forstå at ungene trenger det.

Du får prøve å se det fra hennes side. Mindre flytting frem og tilbake. Mere ro til skolearbeid.

(mann 45 år fra Oslo) to. 4 jan. 23:21 Privat melding

Dude, alle varme tanker...

Må også si meg fullstendig enig i Hønemor under - det endelige regnskapet kommer langt senere, og da vil dine ofre i dag komme godt med selv om de nok smerter.

Skjult ID med pseudonym Hønemor to. 4 jan. 23:33

Når min sønn kom med samme ønske her for et par uker siden smertet det å se hvor han hadde gruet seg til å si det til meg. Å se noen være så lei seg var ingen god følelse. De tar ikke lett på det @tyren.

Min oppgave som mor i den situasjonen var å være den voksne. Høre hva han tenkte og lytte til det han sa. Han hadde tenkt over dette og hadde fornuftige tanker rundt det som 12 åring. Min følelse var irrelevant. Den kunne jeg svelge på kamerset etterpå.

Nå er heldigigvis mitt forhold til far greit og vi bor rellativt nærme hverandre. Jeg kan uansett se han når han ikke er her sin faste annenhver langhelg.
Bare for meg å møte opp på fotballkamper og heie og juble fra sidelinjen. Alt er jo ikke spikret i stein, han er jo velkommen her 24/7

Du er en god far Tyren. La det aldri være noen tvil.

Skjult ID med pseudonym Tyren to. 4 jan. 23:33

Det er aldeles forferdelig, men selvfølgelig vil ikke det synes på meg, i forhold til henne. Mange bekymringer, og den største er på hvordan oppdragelsen blir..

Skjult ID med pseudonym Tyren to. 4 jan. 23:36

Takk til dere som gir gode ord 😌

Skjult ID med pseudonym Hønemor to. 4 jan. 23:43

Jeg regner med at det ikke er snakk om alvorlige bekymringer i forhold til oppdragelse. Men at det er ulikt på regler i forskjellige hjem er ikke uvanlig. Du får velge noen viktige verdier du synes er viktig.

Tenker det er greit å råde om at du ikke bruker den tiden du har med henne til å pepre fult med rettelser og formaninger. Det vil bare ha motsatt hensikt. Bruk tiden vist. Vær mentalt tilstede.

Skjult ID med pseudonym Tyren to. 4 jan. 23:43

Nei, det blir vel annenhver helg da sikkert, men jeg bor jo ikke så sentralt som mor, så da spørs det hvor gøy det er i lengden også da..

Skjult ID med pseudonym Hønemor to. 4 jan. 23:46

Klart det blir gøy. Hun vil jo glede seg til det. Det blir jo så gøy som dere gjør det til

Skjult ID med pseudonym Tvilsom to. 4 jan. 23:51

@tyren, det er godt at du ikke lar det synes i forhold til henne. Du vil jo fortsatt være en viktig person i hennes liv, dette er bare starten på en ny fase.

Lykke til!