Alle innlegg Sukkerforum
Skjult ID med pseudonym Vårsol lø. 6 jan. 20:26

Føler du deg ensom av og til, sånn helt ærlig?

Mange føler seg ensomme selv om de har barn, foreldre og venner. Det går til og med an å føle seg ensom, selv om man fysisk sett ikke er alene. Og det går an å føle seg ensom i et forhold.

Skjult ID med pseudonym Vårsol lø. 6 jan. 20:36

Alice, jeg er bare over gjennomsnittet opptatt av hvordan vi mennesker er skrudd sammen. 😇

Og takk, Kiara! Jeg velger å ta den uttalelsen som et kompliment. 😊

Skjult ID med pseudonym Turn of.. lø. 6 jan. 20:38

Klart man kan føle seg ensom og det selv om man er i et forhold, har barn, fam. kunsten er å lære seg å trives i sitt eget selskap. men det igjen kan ikke kompensere for det å ha en partner en bestevenn, det å ha en å gjøre ting sammen med...

Skjult ID med pseudonym Vårsol lø. 6 jan. 20:39

Jeg velger å ta din uttalelse som et kompliment også, jeg, Alice! 😎

Skjult ID med pseudonym frøken-o lø. 6 jan. 20:40

Ja. Når det jeg i fortrolighet forteller, noe som gjør vondt å i det hele la noen få vite, ikke blir møtt med forståelse. DA føler jeg meg ensom.

Skjult ID med pseudonym Hønemor lø. 6 jan. 20:49

Klart man kan... man kan føle seg ensom midt i en herskare av folk. Jo.. selvfølgelig føler jeg med ensom noen ganger.. den følelsen er ikke god.
Heldigvis rik på gode vennskap. Og rik på kjærlighet fra barna.

Utover det føler jeg med alene. Og det er OK. jeg kommer nok til å føle meg alene så lenge jeg er ikke er i et forhold jeg føler som helt.

Skjult ID med pseudonym Undrende M lø. 6 jan. 21:11

Jeg tenker som så at hvis man føler seg ensom i et forhold så er kanskje ikke det forholdet så veldig sunt. Har vært der og det er ikke noe særlig.

Skjult ID med pseudonym Blabla lø. 6 jan. 21:13

Ja, jeg har opplevd å føle meg ensom i selskap med andre folk, og i forhold. Og kjenner meg igjen i det frøken-o skriver.

Skjult ID med pseudonym Blabla lø. 6 jan. 21:16

Enig, Undrende M, i så fall er det noe feil med forholdet.

Skjult ID med pseudonym bobb lø. 6 jan. 22:29

Veldig bra beskrevet @Descalzo. En må ha det ene for å kunne ha det andre.
Ekte lykke er å få hvile når du er sliten eller få mat når du er sulten.

Misery is wasted on the misarable.

(mann 39 år fra Vestfold) sø. 7 jan. 01:42 Privat melding

Hei!
Vårsol. 😊.
Jeg har selv, følt meg ensom, sammen med familie, gode, og nære venner, partnere, og i fortrolige samtaler med engasjerte, omtenksomme, og forståelsesfulle personer.
Tidvis, i perioder, over flere år. Selv i dag. 😊.
Jeg har i mitt eget liv, og tilfelle, mistet en person i livet,som stod meg veldig nær.
Ensomhet kan være en følelse av savn.
Man kan, ønske en kontakt, eller et forhold, man ikke oppnår, eller får.
Man kan savne nærhet, forståelse, kommunikasjon.
Man kan føle seg anderledes, isolert, eller distansert. F.eks. ved sorg, eller depresjon.
Det er nok viktig, å ha noen, eller en, som du kan betro deg til, som er til å stole på. En som ser deg, for den du er. Som du kan åpne deg opp for.
Ellers, så er det nok ikke uvanlig; å føle seg ensom, selv om det ikke er synlig. Så er det; absolutt mange, som er ensome. Også i selskap.
Det er nok godt, å kunne dele ensomheten sin med noen. Og at noen ser, og verdsetter deg.
Isolasjon i tanke, og sinn, ensomhet; i seg selv, er ikke godt.
Det kan fort være en grunn, for at du føler ensomhet, kjenn på det. Og tenk.
Hilsen: Ensom Ulv. 😉.

Skjult ID med pseudonym Svele sø. 7 jan. 13:03

Descalzo har beskrevet dette bra 21.55.
Fredagsfølelsen, god stemning på jobb, alle drar hjem til sine, jeg drar hjem til tomt hus. Et par timer tar det, før følelsen kommer krypende: Faen, helger er ikke så fine egentlig. Særlig merkbart vinterstid selvfølgelig. Løsningen er å ta seg sammen og gjøre ett eller annet, men følelsen kan sitte i lenge.

Skjult ID med pseudonym Hønemor sø. 7 jan. 13:10

Jeg trives bare mere og mere alene jeg. Kjenner det skal noe til for å utfordre den egentiden....
Ikke bra det heller... iallefall ikke når man samtidig har lyst til å kjenne på følelsen av forelskelse og være glad i noen....

Lar seg ikke kombinere har jeg funnet ut.🙄

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt sø. 7 jan. 14:16

Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare på dette egentlig. Tror ikke helt jeg vet hva det vil si å føle seg ensom. Trives alene, jeg savner ikke tosomhet.
Jeg har gått semestre på skole uten å snakke med, bli kjent med eller sosialisere med hverken noen av de 20 som gikk i klassen min eller noen av naboene i hybelblokken jeg bodde i.

Det plaget meg ikke, til tross for mye fritid.
Nå som jeg jobber har jeg mye mindre fritid og dermed også enda mindre tid til å føle på slikt.

Men kanskje ting hadde vært annerledes om jeg f.eks tidligere hadde vært gift eller hadde barn. Hvor en har en relasjons som forandrer en litt mer enn om en er kjærester et par år bare.

(mann 39 år fra Vestfold) sø. 7 jan. 14:44 Privat melding

Nå er ikke jeg så mange timer alene, i løpet av et døgn. 😊.
Ensom, kan man være mer, eller mindre, uansett.
Vi er forskjellige.
Kanskje noen trives; i en ensom tilværelse?
Det er nok ikke det samme, som å føle seg ensom.
Det er riktig, som Svele kommenter;
Jeg er helt enig. 😉.
aktivitet, er en sann glede. 😊????.
Det er ikke lett; å være aktiv, å okkupere hjernen, og kroppen med aktivitet, konstant.
😆😆😆.
Dersom en blir tappet, av negative følelser, og tanker.
Det finnes vel flere løsninger, og svar...?
Å tilpasse seg er jo vel, og bra. 😊.
Eller, å ta tak i, å søke; å endre på; de tingene, en ikke klarer å godta, og falle til ro med. 😊.
Jeg synes det er en interessant, og engasjerende tråd her.
Jeg undres besynderlig mye over; hvor forskjellige vi kan være som personer, og hvor forskjellige behov, vi kan ha. 😊.
Fasinerende! 😊.