Alle innlegg Sukkerforum

Hvem gjør hva?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym RettVest on. 17 jan. 19:58

Mange her inne er foreldre med barn hjemme og delt omsorg.
I søken etter en ny partner i livet så søker de fleste i samme fylke eller nærliggende fylke siden det er sjelden at vedkommende bor i nabohuset.

Med dette spørsmålet så kommer også utfordringen med at begge har barn i skolealder.

Så kommer spørsmålene:

1: Hvem flytter om avstanden ikke er forenelig med å kjøre barna til skolen?

2: Er det andre utfordringer i denne sammenhengen?

Skjult ID med pseudonym Hønemor on. 17 jan. 20:01

Ingen flytter

Skjult ID med pseudonym Turn of.. on. 17 jan. 20:04

Jeg har heldigvis ikke barn boende hjemme så for meg ville det hele vert enkelt...vi blir enige om hvor vi skal bo...her eller der...

(mann 46 år fra Oslo) on. 17 jan. 20:10 Privat melding

Ikke for å pirke @ Turn of, men det du legger på bordet er vel det motsatte av TS' problemstilling.

Følger Des her, det spørsmålet er interessant på et langt senere tidpunkt.

Skjult ID med pseudonym RettVest on. 17 jan. 20:18

Så dette er ikke et problem altså med tanke på å møte noen?

Skjult ID med pseudonym jaja.. on. 17 jan. 20:28

Selvfølgelig er dette en monsterproblem. Det blir ikke mange par når forutsetningen er at ingen skal flytte fra sitt område. Barna kommer først, og foreldrene aller sist. I gamle dager hadde man bare dratt avgårde, men i dag blir man vel satt i fengsel for det. Egen lykke skal man ikke ha, før barna er 25 eller noe slikt, tenker jeg.

Skjult ID med pseudonym Hønemor on. 17 jan. 20:32

voksne mennesker med ansvar for barn skjønner jo an man ikke kan forlate dem da veit du.

Skjult ID med pseudonym GuriMalla on. 17 jan. 20:33

Unger har ikke bedt om to hjem. Det er ille nok å utsette unger for at foreldrene ikke bor sammen, at de må flytte fram og tilbake hver eneste uke, at de sliter med dårlig samvittighet for en av foreldrene og de ikke i tillegg skulle måtte flytte til et annet sted, dele hus med en fremmed kjæreste og være «one big happy family» med dine og mine og våre barn i tillegg.
Jeg venter gjerne med egen lykke ja.

Skjult ID med pseudonym jaja.. on. 17 jan. 20:34

Dagens samfunn defineres utfra en enkel og lite realistisk orientert elite, gjerne med den samme poengløse utdanningen (burde fått igjen skolepengene), som skal sette normen for alt. Det er forkastelig, idiotisk og provoserende. Over tid vil det eskalere til konflikter, og mange gir fan i reglene. De fleste er i dag klemt inn i A4 verden, uansett hvor hen de snur seg. De som bryter ut, er de som velger sine egne liv, uansett.

(kvinne 37 år fra Østfold) on. 17 jan. 20:37 Privat melding

Jeg flytter ikke og vil heller ikke at en evt ny mann skal flytte fra sine barn.
Jeg er overhode ikke interresert i å ofre min sønns barndom, venner og nærmiljø for å kunne bo sammen med en mann. Jeg ville heller aldri tatt min sønn fra pappaen. Det ville vært en ekstrem egoistisk handling. Er derimot åpen for et særbo-forhold om ikke avstanden er altfor stor. Ikke noe problem 😉

Skjult ID med pseudonym jaja.. on. 17 jan. 20:41

Det tilnærmet umulig å få til et forhold, om ikke en velger å flytte, i de fleste tilfeller. Ev må man nøye seg med et litt mindre "hett" forhold. Da kan man selvsagt bo mange steder, men for de fleste er de få aktuelle partnere i nærområdet. Så de fleste som blir single i 40-50 åra, må nok klare seg selv når de går inn i livets senhøst og vinter...

Skjult ID med pseudonym Hønemor on. 17 jan. 20:42

Det er jo ikke for evig og alltid da.

(mann 46 år fra Oslo) on. 17 jan. 20:44 Privat melding

Men da ser det ut til at spørsmålet er besvart:

Gitt barn bør du satse på et "mindre hett" forhold.

Me good with that.

Skjult ID med pseudonym jaja.. on. 17 jan. 20:45

Det blir fort for evig. Er man 40 eller 50, er det hhv 12 eller 22 år til førtidspensjonering, og gudene vite hva man har pådratt seg av lyter og sykdommer, som gjør det så vanskelig å gjøre ditt eller datt, langt mindre flytte. Nei, skal man få til noe, må noe gis, og barna klarer seg langt bedre enn man tror, etter en viss alder.

Skjult ID med pseudonym jaja.. on. 17 jan. 20:48

Definer " noen år."

Skjult ID med pseudonym jaja.. on. 17 jan. 20:50

Face it, flytter ikke en på seg (i de fleste tilfeller) blir det gammel dame og gammel mann alene, som mater fugler og går med katten og slikt. Livet er så utrolig kort, at man må få lov til å jakte lykken.

Skjult ID med pseudonym Hønemor on. 17 jan. 20:50

så man skal flytte fra dem man elsker høyest og har et ansvar for??

Skjult ID med pseudonym Hønemor on. 17 jan. 20:54

👍@kiara

Skjult ID med pseudonym jaja.. on. 17 jan. 20:55

Hele livet er en forandring. Det er alltid en helhet bak de valg man tar, men altfor mange tar ikke valg selv lenger, tenker ikke selv. De lar en politisk korrekt elite sette normen for ens liv, reglene, hvordan man skal være, fra vugge til grav. Ikke mitt.

Skjult ID med pseudonym Hønemor on. 17 jan. 20:57

De fleste velger jo barna fordi man vil håper jeg og ikke fordi man må.

Har du barn @jaja ?

(mann 39 år fra Buskerud) on. 17 jan. 21:05 Privat melding

Des. Jeg var lenge uenig i det du skriver om å ikke bo sammen (før etter en god stund) men med årene har jeg skiftet mer og mer mening. Og er langt på vei enig i fremstillingen din. Det eneste punktet er om jeg skulle treffe noen uten egne barn, da kan flytting sammen litt tidligere være aktuelt. Men heller da ikke før en periode med dating, bli kjent fase, introduksjon for mitt barn osv..

Skjult ID med pseudonym jaja.. on. 17 jan. 21:06

Det var et par som hadde 9 barn for lenge, lenge siden, i hine hårde dager. Naboparet fikk ikke barn, selv om de prøvde. Så fikk de det tiende. De ga det til det barnløse paret. De måtte ikke, de kunne brødfø det, men de syntes barnet ville ha det bedre med å vokse opp hos det barnløse paret som nå kunne vie all sin tid til den lille. Dette var ikke uvanlig for 3 generasjoner siden, kanskje mindre. Selvsagt ikke helt sammenlignbart med temaet her, men det viktige er at man kan gi slipp noen ganger, for at helheten skal bli bedre. Det betydde ikke at de ekte foreldrene ikke så barnet mer, eller snakket med det, det gjorde de selvsagt, sikkert så lenge de levde, men de levde ikke sammen lenger. De var fra hverandre, de bodde ikke i samme hus, men de hadde det bra, alle mann.

Skjult ID med pseudonym Hønemor on. 17 jan. 21:11

Min helhet hadde definitivt ikke blitt bedre om jeg hadde reist fra barna mine. Ingen mann i verden hadde bøtet på det ikke noe i verden faktisk.

Skjult ID med pseudonym jaja.. on. 17 jan. 21:13

Og det finnes tusen på tusen av historier der ute, om mann som har forlatt familien, om kvinne som har forlatt familien, om barn som har forlatt familien. Det er bare dere som er så lukka, så uvitende og så lullet inn i en nummen verden. Det finnes en helhet for de som tenker selv, og de andre må gjerne leve sine liv, men kom ikke her og fortell folk hvordan de bør leve sine, for det har du ingen ting med.

Skjult ID med pseudonym jaja.. on. 17 jan. 21:14

Takk for i aften.

Skjult ID med pseudonym Hønemor on. 17 jan. 21:17

dem om det. Folk for gjøre som dem vil. Jeg reiser ikke fra unga mine iallefall. Jeg vil være med dem jeg. Artigst det.

Skjult ID med pseudonym Turn of.. on. 17 jan. 21:31

Nå må jeg spørre.. hvor gammel må barna være før dere eventuelt prøver på å flytte sammen med en dere liker...

Skjult ID med pseudonym Hønemor on. 17 jan. 21:32

Bort fra barna mener du @turn of?

(kvinne 37 år fra Østfold) on. 17 jan. 21:38 Privat melding

Hvis en mann som f.eks ikke har barn, eller store barn, vil flytte til oss, så er ikke det noe problem. Det er bare flott det, men jeg forlater ikke sønnen min og drar han heller ikke bort fra sin pappa, venner, skole og nærmiljø. Det får i tilfelle bli når han er såpass stor at han bestemmer helt selv hva han ønsker. Typ 15-17 år.

Skjult ID med pseudonym Hønemor on. 17 jan. 21:39

For å flytte sammen med noen har ikke vært et ikke-tema for min del. Bortsett fra når jeg var nysepartert. Da var det totalt uaktuelt i mitt hode å flytte sammen med noen som helst på en laaang stund. I dag kunne det definitivt vært aktuelt om den rette dukket opp.så fremt det innebærer å ikke flytte fra ungene selvsagt.
Når ungene er myndige er situasjonen en annen.

Skjult ID med pseudonym Hønemor on. 17 jan. 21:42

Den andre foreldren. Å flytte fra nærmiljøet hadde evt blitt i samråd med barna.

(kvinne 37 år fra Østfold) on. 17 jan. 21:43 Privat melding

@my Jeg vil si begge deler for mitt vedkommende. Jeg hadde følt meg som et monster om jeg bare dro av gårde med sønnen min og etterlot pappaen til å forbli helgepappa.
Ønsker heller ikke å tvinge sønnen min til å bytte skole. Så innenfor samme by så er flytting ikke noe problem.

Skjult ID med pseudonym Turn of.. on. 17 jan. 21:43

Jeg mener hvor gammel må barna være før dere flytter sammen med en som dere liker.. ikke flytte fra de..ta de med eller at dere vil ta en mann/kvinne inn i huset du bor i...

Skjult ID med pseudonym Hønemor on. 17 jan. 21:48

Jeg og min eksmann flyttet ikke fra hverandre når ungene var bittesmå... min erfaring er at unger blir ikke letter med alderen ... så den er vanskelig å svare på. Så den konkrete Alderen er nok uvesentlig for min del sånn sett.. Det viktigste er at det er stødig og med fremtidsutsikter og den rette mannen. Altså veloverveid

(kvinne 37 år fra Østfold) on. 17 jan. 21:48 Privat melding

Ingen spesiell alder. Er ikke redd for å innvolvere en evt ny kjærlighet. Min sønn er ni og superklar for at mor skal få seg kjæreste 😜

(mann 46 år fra Oslo) on. 17 jan. 21:57 Privat melding

I følge THGTTG er svaret 42.

Er ikke det godt nok, så finnes det et enda bedre svar i tråden @ 20:31:27, og gudene vet hvorfor den ikke døde på det tidspunktet.

Me out, god natt til alle som vil ha.

(mann 39 år fra Vestfold) on. 17 jan. 22:13 Privat melding

Her var det mye rart.
#1. Så tenker jeg at mine barn, vil ha en lykkelig far, og mor.
#2. de vil føle seg trygge.
Sett, og hørt. Forstått. Ivaretatt, Og bli vist hensyn til.
#3. Er det mulig å flytte på seg, Så er det mulig, også med barn.
#4. Blir det feil, for noen parter, så er det sikkert ikke lurt, med mindre alle parter kan komme til en enighet. Om noe som er bra for alle involverte.
Det er jo helt overveiende; at man ivaretar også barnas beste interesser.
Og gjør det som også er best for de.
#5. Det er jo mulig å sonde litt.
Hva er mulig, hva er ikke...

Jeg tror ikke jeg flytter langt selv nei...😉. Men, det er fordi jeg vet barna mine har det tryggt og godt. Og ønsker å bo i huset hos meg, det er kort vei til skolen også...
😆😆😆.
Men kanskje jeg flytter litt på meg, ved en senere anledning. I fremtiden.
Jeg har jo litt større barn.
😆😆😆.

Skjult ID med pseudonym RettVest on. 17 jan. 22:16

Det finnes ingen fasit på spørsmålene mine.
Men det er et veldig interessant tema med tanke på hva man selv mener.

Jeg tror at om man liker hverandre så vil spørsmålet tvinge seg frem relativt rask.
De fleste mødre og fedre ønsker kontakt med sine barn så mye som mulig og de ønsker å prioritere barna fremfor seg selv til barna flytter ut.
Det virker derfor mer naturlig å fortsette et forhold i separate hjem frem tilbarna flytter.

En løsning er selvsagt å kordinere det slik at de ukene man ikke har barna, de ukene er begge barnefri og kan nyte hverandres selskap.
Men dette beror jo selvsagt på at en av xene er villig til å skifte ukenr om en ikke er så heldig at man har samme løsning.

Skjult ID med pseudonym Furia on. 17 jan. 23:23

Jeg har ikke egne barn, men blir kontaktet av menn med barn. Da regner jeg egentlig med at de mener at jeg skal flytte til dem siden jeg ikke har barn og dermed er fri.
Jeg synes det å søke seg etter de som ikke har barn når du selv har barn ikke er helt uten problemer, men det er kanskje en annen problemstilling.

Skjult ID med pseudonym RettVest to. 18 jan. 11:45

Furia. Kommer an på om du søker etter

Skjult ID med pseudonym Furia to. 18 jan. 12:55

Jeg søker ikke etter det.

Skjult ID med pseudonym RettVest to. 18 jan. 14:50

Mulig de ikke kan lese da. Eller at selv om du mener du ikke ønsker det så er de så selvsikker at de våger uansett å kontakte deg.

Skjult ID med pseudonym Furia to. 18 jan. 16:24

Det er lov å prøve seg, så det kan de bare gjøre.