Alle innlegg Sukkerforum

Forsøkskanin

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym my on. 14 feb. 07:12

Vår gode venn, Frode Thuen, som oftest skriver om dem som ER i forhold, slår i dag et slag for forskning på kjærlighetslivet.

Og hvem er vel bedre eksemplarer å forske på enn oss på Sukker? Vi er jo ikke besudlet av innflytelsen av en verre halvdel eller korrumpert av vedkommendes invaderende sex-forslag, men ganske objektivisert på det området.
Jeg slår et slag for en påmeldingsliste til Hr Thuen.
Jeg er vaffal med. Bare det skjer noe.

(kvinne 47 år fra Akershus) on. 14 feb. 07:20 Privat melding

I'm in.

Skjult ID med pseudonym subjekt on. 14 feb. 08:37

Forskning på barnets behov for tilknyting til mor eller far viser at det er svært skadelig å bli oversett og avskåret fra kjærlighet og omsorg. Det kan være dødelig. Dette behovet blir ikke borte med alderen. Det vedvarer, men endrer selvsagt noe form. Er dette kjærlighet? Derom strides diktere og psykologer. Samfunnsvitere flasket opp på fransk postmodernisme mener at alt er en sosial konstruksjon. Innenfor fenomenologiske teorier derimot har vi en retning som vektlegger hvordan mennesket først og fremst er kropp. Vi er ikke det vi tenker, men det vi gjør, med vår kropp. Å få sin eksistens bekreftet kan således være å motta fysiske kjærtegn. Vi trenger som barnet å være i noens armer. Vi trenger å verdsettes fysisk. Få vår kropp elsket. Av en person vi har noe av den samme tilliten til som vi hadde til våre foreldre da vi var helt små barn. Dette er ikke en person vi finner lett som voksne. Men det er denne intrikate letingen etter «kjærlighet» moderniteten har sendt oss ut på. Det er selvsagt dømt til å mislykkes.

(kvinne 47 år fra Akershus) on. 14 feb. 10:14 Privat melding

Det der er ganske interessant. I en søskenflokk vil det sikkert i mange tilfeller være forskjell på hva som gis av omsorg til det enkelte barnet, hva det enkelte vil ha, og hva som defineres som omsorg. Enebarn kan sikkert, utad, få masse kjærlighet og omsorg, men allikevel ikke føle seg sett og elsket.

Som voksen og søkende kan nok mange se på egen historikk. Fikk man nok omsorg og kjærlighet som barn? Søker man det man fikk, eller det man opplevde at man ikke fikk?

Skjult ID med pseudonym bobb on. 14 feb. 10:16

Veldig interessant emne @subjekt. Steven Pinker har mye fornuftig å si om saken.

Alle blir vi skapt som blanke ark, med verktøyer til både å vokse opp til å bli egoistisk, full av hat og aggresjon eller omsorgsfulle mennesker med tillit og kjærlighet til omgivelsene.

Helt fra fosterstadiet vil mennesker (og dyr) forsøke så tidlig som mulig å registrere hvilken verden en er kommet til. Er det et kaldt miljø full av rivalisering, matmangel, vold og stress vil mennesket konfigurere seg til å overleve i en slik cutthroat-verden. Dess tidligere i livet, dess mer informasjon plukkes opp. Er mor stresset, sulten eller redd plukkes det opp av fosteret og går rett inn i ligningen. Spebarn skal aldri disiplineres eller lære noen som helst lekser, de skal plukkes når de gråter og skjemmes bort til det absurde med omsorg, varme, oppmersomhet og kjærlighet så langt det er krefter til det. Oppdragelse og livslekser kommer senere i livet. Å la et spedbarn gråte seg i søvn natt etter natt kan faktisk gjøre stor, uopprettelig skade.

Det er også en god grunn for klisjeene å la gravide kvinner få setet ditt på bussen og la de få være (termitt-)dronning for en stakket stund. La de nå få trykke i seg lakrispiper, tricolore-is eller hva det nå er som er the flavor of the month, uten dårlig samvittighet.

Denne tilnærmingen setter kriminalomsorg og en rekke andre sosiale utfordringer i et helt nytt lys.

Feelgood-hippie-nonsense eller løsningen på verdens problemer?

Skjult ID med pseudonym my on. 14 feb. 12:37

..Og hvis jeg skal i forskningsstallen til Thuen, vil jeg ha boks ved siden av bobb og subjekt.

(kvinne 47 år fra Akershus) on. 14 feb. 12:51 Privat melding