Alle innlegg Sukkerforum

Twilight zone

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Mjau to. 22 feb. 19:06

Jeg har startet på dette innlegget flere ganger, men har liksom ikke klart å få ned tankene ordentlig. Dette blir nok litt rotete likevel.

Det siste året har jeg gradvis gått fra å være på leting etter en kjæreste til å kjenne at jeg ikke er på leting lengre. Det har i grunn føltes befriende, så sånn sett vet jeg at jeg beveger meg på en vei som er riktig for meg nå. Det å være singel er ikke et problem for meg. Det er som det er. Jeg kan ikke forklare nøyaktig hvorfor jeg føler det jeg føler, men det har nok noe med hva jeg har erfart når det kommer til nettdating (har holdt på en lang stund), og at jeg innser at jeg har et liv som enn så lenge er hektisk. To barn i tenåringsalder som må følges opp, og jeg har i tillegg en jobb som krever at jeg arbeider på tider på døgnet og på dager som «alle andre» har fri. Jeg ønsker også å kunne jobbe ekstra når jeg trenger det, og jeg merker at så snart det blir dating over tid så handler det om å klare og skvise inn tid til å møte han… (og utgangspunktet for å i hele tatt få det til, er jo at vi er heldig å har barna våre i samme uke 😜 ). Den friheten jeg trenger i forbindelse med jobb forsvinner i det jeg prøver meg på noe seriøst. Livet er slik nå, at jeg trenger den friheten. Jeg skjønner at jeg ikke er noe unikt tilfelle her, og at «alle» har en travel hverdag. Men jeg er der jeg er, føler det jeg gjør og prioriteringene min blir deretter. Greit nok.

Men så kommer det som jeg bare må erkjenne og innrømme: Jeg skulle så gjerne ha hatt en som var akkurat der jeg er, og som tenker likt som meg. Som ikke er på leting, men likevel kunne tenke seg å bare innlede en løs greie. Som skjønner greia mi og jeg skjønner hans. 🤗 For det er jo ikke å komme fra at jeg savner både nærhet, sex og en å prate om alt og ingenting om- sånn innimellom. 😇 Jada, jeg vet. Det høres ut som jeg vil ha i pose og sekk. Men det er ikke det det handler om, sånn egentlig.
Elsker er vel ordet. Hvis jeg må sette et ord på det. One night stands trakter jeg ikke etter. Flere der ute i «twilight zone» som meg? Som skjønner litt hva jeg snakker om og som har noen av de samme tankene... Eller har erfaring? 🙈
Er bare nysgjerrig på andres tanker og meninger.

Skjult ID med pseudonym Hønemor to. 22 feb. 19:10

Har du vært inni hode mitt nå?

(mann 39 år fra Buskerud) to. 22 feb. 19:15 Privat melding

Mye som låter kjent. Utenom tid da, det har jeg i og for seg. Men føler meg mellom to stoler for å si det slik.

(kvinne 61 år fra Østfold) to. 22 feb. 19:25 Privat melding

Har hatt en som tenker sånn som meg på denne måten i to år jeg, frem til jul. Nå er vi litt av, men du verden så fint det har vært. Lage mat, nyte god drikke, spille musikk, og overnatte. Vi er veldig like, men det er 16 år mellom oss. Det gjør det faktisk litt enklere å ikke ville mer, når han er en smule ung. Jeg anbefaler på det sterkeste, for jeg ville ikke vært dette foruten. 🙂👍

Skjult ID med pseudonym Mjau to. 22 feb. 20:00

På et vis godt å høre at det er flere i samme båt. Selv om jeg ønsker at dere virkelig finner den helt spesielle!
Da jeg ble medlem på Sukker så jeg aldri for meg at jeg ikke skulle "lykkes" her inne. Her skulle jeg da ikke henge så lenge. 😂
Jeg er en tilhenger av å prøve og Leve Livet. Jeg får liksom bare en sjanse. Men det betyr like gjerne og måtte lukke en dør for å kunne åpne en ny.
Ruskesara: Fint å høre at du har en bra erfaring.

Skjult ID med pseudonym Hønemor to. 22 feb. 20:08

Jeg ser ikke etter en ren elsker da.. det må være følelser for min del... men jeg kjenner meg veldig igjen i det med å balansere. Behov en viss frihet... i en travel hverdag.. og gjør prioriteringer... og skjønner at mann får ikke i pose og sekk..

Skjult ID med pseudonym Kiara to. 22 feb. 20:09

Jeg var i mange år i den situasjonsbeskrivelsen du har av at det ikke ee tid, og jeg var fornøyd med det fordi jeg hadde mer enn nok. Kjenner veldig igjen beskrivelsen. Nå har jeg tid, for nå er ungene mine flyttet hjemmefra. Like fullt har jeg egentlig ganske fylt liv, og er rimelig fornøyd. Jeg kan gjerne få en kjæreste, men vil ikke miste følelsen av å kunne styre dagene mine. Jeg vil ikke ha en som forventer full pakke av hverdager med en gang. Elsker skulle jeg ønsket at jeg var typen til å ha, men jeg kommer ikke til å være likegyldig tiø en som fungerer som god venn OG jeg har lyst på... Da kommer jeg bare til å elske han, så blir det en interessekonflikt.😁

Skjult ID med pseudonym Alice to. 22 feb. 20:14

Akkurat der, mjau🙋🏼‍♀️

Skjult ID med pseudonym SusieQ to. 22 feb. 20:19

På en måte litt der jeg å. Jeg hadde heller ikke forestilt meg et lengre opphold her. Vanskelig å finne noen som er på samme sted, ønsker det samme uten at det bare blir useriøst . Enten blir det nettopp det; useriøst ellers så blir det krampe og snakk om å flytte sammen, være sammen 24-7... Jeg er ute etter seriøs løøøv , men vil ikke ha full pakke på lenge enda

Skjult ID med pseudonym Mjau to. 22 feb. 20:27

Jeg har ikke noe bedre ord enn elsker akkurat nå. Har vi et ord for noe mellom kjæreste og elsker? Kjelsker? Jeg vil ha en kjelsker! 😂 Uansett, det kan neppe bli en ren ufølsom greie for meg. Jeg er ikke sånn laget jeg heller. Det vil oppstå følelser fordi han på et eller annet nivå tiltrekker meg. Det må jo være en tiltrekning der. Men det er jo en del av risikoen, å måtte håndtere litt hjertesmerte når det er over. Men risiko for hjertesmerte vil det jo være uansett. Useriøst eller ikke...

(kvinne 47 år fra Akershus) to. 22 feb. 20:30 Privat melding

Gjøre kjæresteting uten å være kjærester, uten å elske? Uten "lov" til å bli skuffet/potensielt heartbroken når han trekker seg, kanskje fordi han har følelser for en annen? Uten forplikter/forventninger? Planer som ikke strekker seg lenger enn fra en gang til en annen?
Nei, det får jeg ikke til.... Jeg har mannlige venner jeg lager mat sammen med, drikker vin med, trener med, snakker med om alt. Det er så mye nærhet i mye av det, at det eneste som mangler er begjær og sex. Jeg trenger ikke enda en til som jeg kan gjøre de tingene med, PLUSS sex, så da kan jeg like gjerne hooke opp de få gangene jeg er på byen ila et år.

Skjult ID med pseudonym SusieQ to. 22 feb. 20:31

Kjelsker er bra... seriøs kjelsker

Skjult ID med pseudonym Bigluv to. 22 feb. 20:33

🙋‍♂️ Jeg tar første billetten ut herfra... 😝.
Tid, er det aldri nok av, likevel... 😝.
Jeg får helt angstanfall!!
👻👻👻.
Twillightzone som bare f!
Hele greia... 😝😝😝!
💥💥💥.
Tvi!!! 😤😝.

Skjult ID med pseudonym Hønemor to. 22 feb. 20:54

For meg må det bli kjæreste det heter og er. Så får vi sammen måtte finne den balansen av tid. Utfordringen er jo å finne noen som vil 🤔😌

(kvinne 61 år fra Østfold) to. 22 feb. 21:08 Privat melding

@ mjau...det er mange måter å være glad i noen på, og selvsagt blir man knyttet. Jeg er ikke så redd for å bl lei meg når det er over, for det gir mye mens det pågår. 😊😃

Skjult ID med pseudonym Bigluv to. 22 feb. 21:25

Det funker sånn! ☝️.
🤚.Du er definert der. 👉.
Og når jeg sier kom her. 👇.
Ikke noe besvær. 👍.
🤣🤣🤣.

Skjult ID med pseudonym SusieQ to. 22 feb. 21:26

Uforpliktende er uaktuelt for meg. Jeg vil ikke være en av flere. Heller ikke date flere samtidig . Slitsomt må det være...

Skjult ID med pseudonym Mækstuff to. 22 feb. 21:34

Jeg hadde ikke hatt noe problemer med det. Men jeg tror det er ganske trått og holde det gående over tid.

(kvinne 61 år fra Østfold) to. 22 feb. 21:36 Privat melding

Må være forpliktende og faste rammer selvsagt. Ikke verken ha fler eller være en av fler. Det er en selvfølge :)

(kvinne 47 år fra Akershus) to. 22 feb. 21:39 Privat melding

'Brøt' kke han fyren med deg pga en annen en gang, R'sara? Mener å huske det....

Skjult ID med pseudonym SusieQ to. 22 feb. 21:44

Jeg tror at så lenge man har barn/ungdom boende hos seg deler av tiden og ikke har lyst til å involvere en man dater i barn og hverdag før man er sikker, så treffes man ikke så ofte. Og da må det passe begge parter; å treffes når det passer begge. Det er det som er vanskelig å få til. Vært min utfordring bl.a. og da blir det litt trått over tid ja.

(kvinne 61 år fra Østfold) to. 22 feb. 21:54 Privat melding

Vi har begge datet i en kort periode ja. Er sikker på at du husker det ja. 🤭🤓Dette skulle ikke stå i veien for det å treffe en mer passende. For oss har det vært fint, så får andre gjøre det de vil.
Jeg svarte @ mjau på hennes spørsmål, og mer enn dette sier jeg ikke.

(kvinne 47 år fra Akershus) to. 22 feb. 21:59 Privat melding

Ok, så da var døra på gløtt og vel så det, parallelt med det dere drev med. Mao ikke veldig forpliktende. Det er vel det mange er redd for, at hvis h*n har et uforpliktende forhold til en, kan h*n ha det til flere.

(kvinne 61 år fra Østfold) to. 22 feb. 22:02 Privat melding

Dette vet vi to best tror jeg nok, og du får nå bare synse i vei. Åpenhet om alt er cluet i enhver form for forhold. Voksne folk begge, så dette gikk helt supert. 🙂🤗

(kvinne 47 år fra Akershus) to. 22 feb. 22:07 Privat melding

Synser selvf i vei. Syntes bla at det du skrev om ikke å ha flere crashet med det du har skrevet før om at han avsluttet med deg fordi han hadde møtt en annen.

(kvinne 47 år fra Akershus) to. 22 feb. 22:11 Privat melding

Hihi, fine greier, subjekt 🙊

Skjult ID med pseudonym Kiara to. 22 feb. 22:15

Er det ikke mulig å være kjærester, uten forventning om 24/7 og sosial kvelningsdød av hverandre? Min siste eks jobbet bare natt og kveld, og det var jo gheltelt perfekt.😁 For begge.😄

(kvinne 61 år fra Østfold) to. 22 feb. 22:17 Privat melding

Skjult ID med pseudonym Hønemor to. 22 feb. 22:17

Det var da voldsomt til lyst til å henge seg på og stille spørsmålstegn til ruskesara's tidligere handlinger her da @des?

Skjult ID med pseudonym SusieQ to. 22 feb. 22:21

Det er drømmen og målet, Kiara. Men ååå så vanskelig å finne DEN! Ikke på nett sannsynligvis

Skjult ID med pseudonym Kiara to. 22 feb. 22:23

Nesten umulig tror jeg, SusieQ🙂

(kvinne 47 år fra Akershus) to. 22 feb. 22:36 Privat melding

Jo, det tenker jeg at er fullt mulig, Kiara. Hvis en mann hadde ønsket å dele seng med meg med jevne mellomrom, lage mat med meg, gå ut med meg, gå turer sammen med meg, gjøre alt jeg forbinder med kjæresteforhold, men IKKE definere forholdet vårt som det, hadde han ikke vært noe for meg. Å åpne hjemmet mitt og sengen min, meg selv og følelsene mine for en som vurderer andre damer parallelt, er helt, helt uaktuelt. Hvis det steget fra alle de tingene som er med og kjennetegner et kjæresteforhold, TIL et kjæresteforhold er for langt, vil nok jeg føle at jeg er mer i et 'venter på noe bedre-forhold'.

(kvinne 47 år fra Akershus) to. 22 feb. 22:37 Privat melding

Hva var det som var så voldsomt med det, Høne?

Skjult ID med pseudonym Mjau to. 22 feb. 22:38

Mja. Jeg skjønner at det jeg tenker jeg er ute etter blir vanskelig å definere. Og at det på "papiret" kan høres enkelt ut, men i virkeligheten antakeligvis mer å håndtere. Fordi vi er mennesker... Og mennesket er uforutsigbart. Men jeg tror jo at en slik relasjon, når du ikke er på søken, kan være fint. Vær skjeen min. Jeg lager frokost til deg. 🤗 Joda... Over tid så vil det jo antakeligvis gli over av seg selv, spesielt hvis det er spesifikke hindre som setter stopper for det. Eller... Hvis ikke. Hva om man etterhvert faktisk fant hverandre i en slik greie. Når alt av krav og forventinger er lagt vekk og du tillater å la et menneske komme innpå deg på en råere måte. Hva skjer oppi hodene våre da, kobles vi til hverandre på en annen måte... Vil du se meg for den jeg egentlig er.
Jeg bare tenker. 😌

Skjult ID med pseudonym Kiara to. 22 feb. 22:41

Joda, jeg tror det er fullt mulig å finne en som vil være kjæreste. Noe annet er helt uaktuelt for meg også. Det det kan virke som, er at det er nesten enten eller på intensitet. Man kan være kjærester, trofaste, eksklusive, dedikerte og seriøse, uten at man MÅ kvele hverandre og snakke om samboerskap i første runde. Tror jeg. For meg hadde det ikke vært en jeg tenkte på som elsker eller noe useriøst, bare fordi vi ikke var samboere og så hverandre hver dag. Jeg har inntrykk av at det er målet for mange.

Skjult ID med pseudonym Kiara to. 22 feb. 22:43

Mjau, jeh har også tenkt at jeg skulle ønske jeg fikk til noe slik. At det kan utvikle seg følelser i en slik relasjon er jeg rimelig sikker på, men da har jeg inntrykk av at det gjerne er bare den ene. Jeg kjenner ikke nien som har greid det der, uten at det blir følelser i bildet. som har snakket om det i hvert fall.

Skjult ID med pseudonym SusieQ to. 22 feb. 22:43

👍@kiara

Skjult ID med pseudonym Hønemor to. 22 feb. 22:48

Det var en oppservasjon @des

(kvinne 47 år fra Akershus) to. 22 feb. 22:51 Privat melding

På samme måte som jeg 'oppserverte' selvmotsigelsen? Fair enough👍

Skjult ID med pseudonym RettVest to. 22 feb. 23:33

Går i bølgedaler innsatsen. Selv om en fast venn med fordeler har dukket opp noen ganger så er jo den følelsen av å være to mye bedre.
Klart det ikke frister når huset står på hodet og man mangler den lille energien mellom hus, barn og jobb og den helt spesielle personen i livet. Stresse hjem fra jobb og gjøre sine hoser grønne hos en vakker kvinne.

Men merkelig nok når denne spesielle personen dukker opp i livet så våkner kroppen til livets lyster igjen.
Alt går plutselig på skinner og man merker ikke at det som før tok en evighet å gjennomføre hjemme blir nå gjort unna i en fei...
Forelskelse gjør noe merkelig med kropp og sinn...

En sann herlig følelse å være to

Skjult ID med pseudonym my to. 22 feb. 23:42

Mjau
Det er fullt mulig, det du kan tenke deg. Og det finnes helt sikkert en som er laid back på kjæreste-greier, av samme grunner som du. Det rare er at man kan begynne å elske dem i den rollen de har, nettopp fordi dette jo ikke skal være forpliktende eller varig, og den kjærligheten er fri for forventninger eller frykt for tap, for de er jo bare til låns for denne mellomperioden, og etterhvert kan den bli veldig lang, og da er de jo egentlig på overtid, og likevel henger dere ved..mens du begynner å lure på om du ikke burde avslutte... men blir hengende ved..😊

(kvinne 61 år fra Østfold) to. 22 feb. 23:45 Privat melding

@my...nemlig 🙂🌹

(kvinne 38 år fra Telemark) fr. 23 feb. 00:01 Privat melding

Det var fint beskrevet, my. ☺️

Skjult ID med pseudonym Lone fr. 23 feb. 00:07

Sånn som my beskriver det ønsker jeg at det skal være. En dag av gangen, få krav, forventninger, bare se hvor det leder...
For en ting er om ting er uavklart hva dette leder til; det kan jeg leve med, det er jo slik det i de fleste tilfeller er.
Noe annet er om det er _avklart_ fra en eller begges side at noe mer er uaktuelt; da hadde jeg ikke giddet å investere særlig mye, så tror ikke det hadde funket særlig så bra.

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt fr. 23 feb. 00:46

@Descalzo

Det var da voldsomt til trang til å definere dette da. Hvis en fyr KUN holder på med deg, er ikke det bra nok? Eller er det bedre at han jatter med å kaller det et kjæresteforhold? Som at det på en måte liksom skulle forhindre noen som gjerne kan rote med flere samtidig fra å nettopp rote med andre?

Slike skruppelløse mannfolk og kvinnfolk gir blaffen i om du kaller det for elskere eller kjærester for å si det sånn...
Eneste en slik definering er godt for er for at DU skal føle deg bedre. Ikke DU som i du du, men DU som i den personen det gjelder, bare for å presisere.

@tråden ellers

Syns ikke dette høres så spesielt ut. Er ikke de aller fleste som er single i denne situasjonen?
Det kan kanskje være vanskelig for noen å kalle det å være kjærester selv om du måtte mene en er det, fordi enkelte elementer den andre forbinder med å være kjærester ikke er til stedet.

Noen kaller det å være glad i hverandre, gjøre ting sammen, ha sex sammen for å være kjærester.
Andre mener det bare er elsker/friends with benefits fordi de mener noe mer mangler, som f.eks interaksjon med eventuelle barn/familie til den andre parten.

Alle punktene som må hukes av for at noe defineres som et kjæresteforhold er forskjellig fra person til person.

Skjult ID med pseudonym maryandthe fr. 23 feb. 07:45

I går var jeg på kino og så Siste resept, om og med Per Fuggeli. En tankevekkende film om et flott menneske, og ikke minst om kjærligheten til kjæresten og menneskene rundt seg. Gå og se den - anbefales❤️. Ps det gjør litt vondt i hjertet etterpå da😇

(kvinne 47 år fra Akershus) fr. 23 feb. 08:27 Privat melding

Det var da voldsomt til voldsomt behov for å bruke 'voldsomt' da😂

ET spm fra meg ble definert som 'voldsom lyst' igår. Skal gi dere voldsom lyst jeg, tenker jeg!😁

Og, Piapia: 'nedlatende'? Virkelig?

Skjult ID med pseudonym Mjau fr. 23 feb. 09:07

Kiara, du sier: "At det kan utvikle seg følelser i en slik relasjon er jeg rimelig sikker på, men da har jeg inntrykk av at det gjerne er bare den ene."

Og likevel er dette er det som skjer oftest når jeg dater, selv om intensjonen er seriøsitet fra begge parter. 🙈 Skjevfordelingen av interesse er mest sannsynlig der fra starten av, men vanskeligere å se for man vil så gjerne, men blir tydelig ganske fort. Og så... The End.

En eneste gang siden jeg ble singel har jeg opplevd at en mann jeg traff via en datingside ble oppriktig interessert i meg og ga jernet for å møte meg igjen. Interessen min var litt lunken i starten, men så våknet jeg liksom til og kjente på en økende interesse. Jeg tror det utelukkende skjedde fordi han klarte å kakke hull på skallet mitt ved å stå litt på. Samtidig som han var en person som var helt fantastisk tilstede når vi var sammen, og jeg har aldri følt meg så vakker og unik som når jeg var sammen med han.
Når det er sagt, så er det likevel noe som gjør utgangspunktet for dette litt spesielt: Selv om vi traff hverandre via nett, så visste han hvem jeg var fra før (dette var altså lokalt). Jeg visste ikke hvem han var. Det vil si at han hadde allerede fattet en interesse for meg, tenkt på meg og grep nå sjansen da han så at jeg "markedsførte" meg som singel. Så, det var skjedd et forarbeid her som man ellers går glipp av ved klassisk nettdating. Dette, etter min mening, viktige mentale forarbeidet skjer ikke like dypt via en skjerm og noen linjer tekst, som via fysiske møtepunkter der ute, eksempelvis via venner, sosiale settinger/aktiviteter etc. Så når vi møtes for første gang etter litt chatting på nett, så er det så mye jobb som skal skje på få timer å komme dit man bør være for å ta en riktig vurdering. Dvs vi må bevege oss litt videre fra den fysiske tiltrekningen som ofte er inngangsporten. Det sier seg selv at sjansen for klare å gjøre et sjukt godt inntrykk på 1. date blant ørten andre spennende og ikke minst vakre kvinner er tøft. Og det er jo ikke annerledes for menn vil jeg tro.

Skjult ID med pseudonym Mjau fr. 23 feb. 09:34

Når jeg nå er i refleksjonsmodus...
Will Smith, altså. My man. 😍 Kloke ord som treffer meg midt i brystet. Ja, så griner jeg igjen da. Skal ikke så mye til. 😂

"You can´t make no one happy..."
https://youtu.be/Mgc3D2RFTSo

(kvinne 61 år fra Østfold) fr. 23 feb. 09:45 Privat melding

@ Mjau. Jeg skjønner deg så godt, og aldri før har jeg følt meg så levende og ivaretatt som med denne mannen. Han har fått meg til å føle meg veldig bra.
At noen i tråden her prøver å snakke det ned, forandrer ikke på noe, og vår avtale var at hvis vi skulle bli kjent med noen i mer passende alder, så avsluttet vi før det kom til dating. Så fant vi tilbake til hverandre igjen.

Skjult ID med pseudonym Alice fr. 23 feb. 09:55

Will Smith er en klok mann. Alltid. Og hot🔥Wifey er forsåvidt like klok. Og like hot.

Skjult ID med pseudonym Mjau fr. 23 feb. 10:00

Og dét i seg selv, Ruskesara... Er livskvalitet. Selv om det ikke ble for evig og alltid. Jeg rett og slett digger mennesker! Og jeg jobber med dem. 😍 Jeg er notorisk ute etter å holde på BRA folk som jeg blir kjent med, om det er via (nett)dating eller i andre settinger. Med den tankegangen har jeg derfor de siste 4-5 årene blitt mer oppmerksom på hvem som tilfører livet mitt god energi og hvem som ikke gjør det. Kvalitet foran kvantitet. Jeg har gode venner som også er ganske forskjellige som mennensker. Men det som går igjen som er rød tråd er at de alle er genuint rause, som vil andre vel og de er ofte også tydelig i sin tale. Ærlige. Ikke "two-faced".

Skjult ID med pseudonym Alice fr. 23 feb. 10:06

Signerer mjau, på alt i den siste der🙌

Skjult ID med pseudonym Alice fr. 23 feb. 10:09

Alt trenger ikke vare evig for å være verd det, eller vakkert nok. Leve. Her. Og nå. Ta det med seg videre på den «bærbare harddisken» på skuldrene, lagret under gode minner og livskvalitet. Når, og hvis det ender før livet ebber ut. Det er godt nok. Mer enn godt nok.

(kvinne 61 år fra Østfold) fr. 23 feb. 10:18 Privat melding

Ikke sant, @Alice. Livet går fort, og jeg vil leve sånn det er best for meg å gjøre.
Vil sitte på gamlehjemmet og minnes gode mennesker som kon og gikk i livet mitt, fremfor alt jeg ikke tillot meg å gjøre. Og denne mannen er virkelig en av de herligste menneskene jeg vet om. ❤️

(kvinne 61 år fra Østfold) fr. 23 feb. 10:20 Privat melding

@Mjau, bra folk tar man vare på, og de negative, energityvene lar man seile sin egen sjø 😊

Skjult ID med pseudonym Kiara fr. 23 feb. 11:03

Ja... det er sant, Mjau. Veldig vanlig at den ene er mer interessert.😐

Jeg tenker at det ikke er noen som vet hvor lenge noe vil vare, uansett hvilke intensjon man er sammen på. Det viktige er vel å være ærlig og enig om hva intensjonen er. Det er stor forskjell på å date noen via nett, og date noen man møter i virkeligheten og blir litt interessert i før man dater.

(mann 32 år fra Oslo) fr. 23 feb. 14:16 Privat melding

@TS: Høres for meg ut som du har helt rett mindset for å lykkes. God helg!

Skjult ID med pseudonym California fr. 23 feb. 15:25

Mjau 
Nei. Jeg synes ikke du er selvisk. Dette er et problem man møter hele tiden i den daglige hverdag.

Selv jobber jeg i politiet og jeg må hele tiden være ute på oppdrag landet rundt. Flesteparten av de saker man hører/leser om i fra media, er bare en brøkdel av det som faktisk skjer.

Jeg har to havarerte forhold bak meg pga. jobben.

Selv føler jeg at jeg setter så stor pris å være nær min kjæreste. Det elsker jeg. Når jeg har en sånn jobb jeg har, så reiser jeg mye, og så mye at det sliter på forholdet.

Jeg trodde at det var en fordel at dama ikke så meg 24 timer i døgne, så lenge det kommer penger i kassa.

Det er faktisk ikke så lett bestandig. Hvordan kan man være perfekt? Jeg er åpenbart ikke det.

(kvinne 47 år fra Akershus) fr. 23 feb. 15:48 Privat melding

California, det finnes damer som takler det der, been there...

Skjult ID med pseudonym Kiara fr. 23 feb. 18:05

Seriøst, jeg tror det er mange damer som kan fikse å bo med en som reiser jeg. Det avgjørende er hvordan tiden man tilbringer sammen er, og at man faktisk kan stole på hverandre når man ikke er sammen. Og selvfølgelig om du er politi, om du har skikkelig uniform. De nye er jo ikke så pene.

Skjult ID med pseudonym Mjau fr. 23 feb. 18:12

Jeg hadde taklet det. Å ha en kjæreste som er vekk en del. 😄

Skjult ID med pseudonym Kiara fr. 23 feb. 18:17

Jeg ønsker det😂

Skjult ID med pseudonym Mjau fr. 23 feb. 18:33

Okei. Jeg og! 😂

(kvinne 61 år fra Østfold) fr. 23 feb. 18:43 Privat melding

Jeg også 😂

Skjult ID med pseudonym maryandthe fr. 23 feb. 19:07

Jeg også - men hvor er fyren?!😂

Skjult ID med pseudonym RettVest fr. 23 feb. 19:15

Han har vært så lenge hjemmefra at han har glemt hvor han bodde 😂😂😂

Skjult ID med pseudonym Kiara fr. 23 feb. 19:20

Det virker som menn flest vil ha så mye nærhet, at det blir umulig.

Skjult ID med pseudonym SusieQ fr. 23 feb. 19:51

Er redd det ikke er geografisk nærhet det snakkes så mye om 🤣

Skjult ID med pseudonym Kiara fr. 23 feb. 22:36

Ikke emosjonell heller😄😂

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt fr. 23 feb. 23:38

Skjønner ikke hvordan det er noe problem. Om en ønsker en fyr som er vekk en del, så er det ikke verre enn at en bor hver for seg og treffes en gang hver 2. eller 3. uke da. :P

Skjult ID med pseudonym Kiara fr. 23 feb. 23:39

Problemet er å finne mannen, Pow... Han MÅ ikke reise altså, det holder med hvert sitt bosted. Nå er jeg veldig kjælen, så jeg tenker hver annen uke er bra. 😁

(mann 45 år fra Oslo) lø. 24 feb. 00:01 Privat melding

Det var ikke mange herrestemmer i koret her, men koker man tråden ned til kraft, så finner man kanskje en litt «bortgjemt» gruppe single:

>>
Jeg er godt fornøyd med tilværelsen slik den er i dag.
Jeg har ingen «vikarierende motiver» for å gå inn i et forhold (bioklokke, gloddigging etc. )
Man trenger ikke samboerskap og svigerforeldre for å definere et forhold.
Jeg både (teknisk) trenger og (sinnsmessig) ønsker tid for meg selv.
Ingen vet hva fremtiden bringer, et eventuelt brudd følger av inkompatibilitet, ikke omstendighet.
Og singlemedaljen har en bakside - jeg vil selvsagt ha det beste av to verdener.

Så.

Jeg ønsker meg en fullblods _kjæreste_ som har det på akkurat samme måte.
>>

Det er jo ikke annet enn drømmetilværelsen, er det vel?

(mann 45 år fra Oslo) lø. 24 feb. 00:14 Privat melding

@ Subjekt,

personlig vil jeg ikke ty til ytterligheter når jeg ønsker å beskrive nyanser. Dette handler jo nettopp om å «ønske» og samtidig ikke «måtte». Det ligger vel et anstrøk (eller mer) av å «trenge» i det å ønske?

Skjult ID med pseudonym Kiara lø. 24 feb. 00:15

Feil, Subjekt. Du skjønner ingenting. Man kan ha 100 % kjærlighet, selv om man ikke sitter oppå hverandte 100% av tiden. Våre forfedre satt ikke akkurat å så hverandre dypt i øynene hele tiden, og ikke var det kjærligheten som bandt dem sammen. Det var jo ofte bare flaks om dey var kjærlighet med i bildet. Nød og avhengighet gir ikke kjærlighet.

Skjult ID med pseudonym Tvilsom lø. 24 feb. 00:23

Kiara, du tenker altså at før i tiden så var vi 100% avhengige av hverandre, men kun 50% av tilfeller var det kjærlighet inne i bildet? Mens nå, nå er det omvendt?

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt lø. 24 feb. 00:26

@subjekt

Er ikke det en bra ting? At folk er sammen fordi de ØNSKER å være sammen, ikke fordi de føler at de MÅ.

Skjult ID med pseudonym Alice lø. 24 feb. 00:27

Er det mulig å få i eske istedenfor? Pretty please?

Skjult ID med pseudonym Kiara lø. 24 feb. 00:32

Jeg vet ikke noe om tall på mange det var som elsket hverandre, men var du gift hadde du ikke lengre noe valg, og oftest måtte begge bidra med sitt for at familien skulle overleve. Det var ikke romantikk og kjærlighet det handlet om. Jeg tror dor så vidt mange er sammen nå til dag også, fordi de er avhengige mer enn kjærlighet. Det å trenge hverandre og bli knyttet til hverandre, kan skje på et helt annet plan enn rent praktisk og økonomisk. Tilknytning er ikke avhengig av at den ene måker snø for den andre, som står og baker kake til snømåkeren.

Skjult ID med pseudonym Tvilsom lø. 24 feb. 00:58

Vel, her tror jeg vi er... 100% enige Kiara.

Jeg kan ikke si det bedre enn denne gamle dama:

https://www.youtube.com/watch?v=6kUoTS3Yo4g

Attachment says: I love you, therefore I want you to make me happy.
Genuine love says: I love you, therefore I want you to be happy.

Skjult ID med pseudonym Bigluv lø. 24 feb. 01:06

Jeg tror; kjærligheten er veldig abstrakt.
For mange.
Har du ingenting; å klokke inn...
Da er det vel egentlig, bare; å klokke ut!
Mener jeg.
Så, kan dere føle, og mene; akkurat hva dere vil.
Kjærlighet handler om offer, og prioriteringerer.
Pose, og sekk Ja!!! 😝😝😝.
Jeg hadde nøyd meg, med en smule, jeg da... 💖.
🤣🤣🤣.

Skjult ID med pseudonym Alice lø. 24 feb. 06:34

Skjult ID med pseudonym Mjau lø. 24 feb. 08:25

Subjekt, nå er du dyster. 😂
Men klart at verden har forandret på mange måter har forandret seg! Heldigvis. Det betyr jo ikke at vi ikke trenger hverandre. Men behovet springer kanskje ut i fra noe annet enn det å gå inn i noe fordi du måtte for å klare deg, overleve. Eller fordi det var forventet av samfunnet, av familien.
Sånn sett sikkert vanskeligere å finne noen i dag fordi stort sett har vi bare har oss selv å spille på. Her er jeg. Og er det nok, lissom.

Skjult ID med pseudonym Mjau lø. 24 feb. 09:13

Patent: God beskrivelse av den "bortglemte" gruppen.

Skjult ID med pseudonym Kiara lø. 24 feb. 10:48

Kanskje det, eller så kan det jo være slik at mennesket trenger noe annet enn en perosn som gjør tjenester for seg. Men det er et par punkter som må på plass før man kan se det.
1) Man må komme over bitterheten mot forrige partner, som ikke verdsatte de man kom med av vilt på bordet og ved til bålet. Den partneren som fant deg ikke tilstrekkelig, til tross for ditt strev.
2) Man må lære at egen verdi ikke bare henger sammen med det man gjør, men den man er. Det er nå en gang slik at noen har blitt avskåret fra å gjøre det de kan på grunn av sykdom eller skader. Det gir en interssant reise i å se hva mennesket er utover det det gjør. Kjærlighet forsvinner ikke nøevendigvis om en partner mister funksjonalitet.
3) Kjærlighet er i mange former, og det er heldigvid mænå mulighet til å søke kjærlighet. Jeg slipper å ta til takke med en mann som tror det er nok at han føler at han elsker meg. Jeg kan kreve at han forholder seg til meg og mine behov, fordi jeg trenger ikke jatte med og takke å bukke fordi jeg mister mate på bordet om jeg ikke er tar i mot det som passer han. Jeg ser jo og forstår at veldig mange av dere menn sliter med dette. Forum flommer over av den slags, og du har en morsom variant der du pakker inn dette i filosofi, tanker du finner hos tenkere og fine fremmedord. Men til syvende og sist handler det om en ting. Man risikerer i kjærlighet å bli forkastet av den andre, selv om vi gir det fineste, skjøreste og viktigste vi har å by på. DET er så jævelig å oppleve, gjør så vondt og er så knusende, at vi kan komme til å gjøre alt for å unngå å risikere det igjen. Dette er ikke noe nytt, og mennesket har ikke mistet en millimeter av evne til å elske. Tvert i mot tror jeg, for vi er de første generasjonene som har lov til å elske og har eksistensielt rom for å spekulere rundt det og velge som vi vil. Derfor har vi sannsynligvis både større evne og erfaring i å utøve kjærlighet. Men frykten og angsten er også større, for vi kan letter miste. Likevel har vi ikke belegg for å si at mister kjærligheten lettere nå enn før, for før var du bare forpliktet til å leve med den som ikke elsket deg lengre. I et fengsel.
Nei... Det du bestiller og viser at du vil ha Subjekt, er en eiendom. Ikke kjærlighet. Du vil bestemme hva du skal ha respons på og hva som skaø trigge kjærligheten og holde den der, også omfang. Alle andre behov og former devaluerer du konsekvent til ikke kjærlighet og noe uverdig fjas. Det er ren tap-posisjon det.

Skjult ID med pseudonym Piapia lø. 24 feb. 11:28

Des: jeg slettet innlegget mitt fordi det var ikke pent. Jeg mistet impulskontrollen og er ikke stolt av det. Har man ikke noe konstruktivt å bidra med så bør man la være å kommentere og det er ikke alltid nødvendig å dele sine tanker om andre. Jeg mener det jeg skrev, men burde ha holdt meg for god til å skrive det.

Skjult ID med pseudonym my lø. 24 feb. 12:29

Hmmm. Er det virkelig så jævlig å bli forkastet? Hva får meg til å føle meg knust og såret? *stikker tommelen dypt nedi kulehullet og vrir godt rundt.. kjenner etter.. hva frembringer smerten?
Savnet? Vel, han døde jo ikke da, ville bare ikke ha meg.. Han lever godt videre et annet sted; elsker jeg ham høyt nok, unner jeg ham dét.
Skuffelsen? Ja, jenta mi. Livet er akkurat så mange skuffelser som du har forventninger. Eller, faktisk færre, så det ekke noe å grine over. Du får heller orientere forventningene din bort fra Love actually og ut på gaten eller inn på jobben. Han hadde også forventninger du ikke innfridde, og ble kanskje skuffet. Og her er kjernen i smerten.
Er det følelsen av å ha blitt veid og funnet for lett? Ikke god nok, faktisk. Forkastet, bokstavelig talt. Jeg?! Ingen kaster meg uten at helvetes pinsler skal risse seg inn i dem. Jeg er faen meg god nok, svarer jeg Stolt. For størst av alt er krenkelsen.
På det stadiet. Jeg vil ikke vokte meg for å dele kjærlighet med en mann igjen.
Krenkelsen, derimot, får seile sin egen sjø.

Skjult ID med pseudonym my lø. 24 feb. 14:57

Det må da være mulig å gjøre begge deler; å være en delmengde av hverandres liv? Trikset er vel «bare» å finne en som vil ha samme størrelse på delmengden som en selv. Bare.. bare..

Skjult ID med pseudonym my lø. 24 feb. 15:04

Noe sånt no’

(kvinne 61 år fra Østfold) lø. 24 feb. 15:22 Privat melding

Gjør det @subjekt, og spe på med de opp/ned smilene. 🤭🤗🙃🙃

Skjult ID med pseudonym OSL lø. 24 feb. 15:59

Du løser dette med å ha en ‘friend with benefit’ Men kan bli vondt når du blir glad i ham og vil ha mere samtidig som han finner ei som vil ha hele pakken. Så jeg tror det kan bli risikosport.

Skjult ID med pseudonym Mjau lø. 24 feb. 16:11

Ja... Det innebærer helt klart en risiko.
Men det er vel ingenting i livet som er helt risikofritt. Kanskje bortsett fra visst du velger å sitte i sofaen og heller drømme og lengte. Men da kommer jo risikoen med å angre seg inn i døden på ting man ikke gjorde eller tok sjansen på. Ikke noe særlig det heller.
Så det blir jo en personlig vurdering om en eventuell smerte er verd å gå gjennom for noe som for en periode kan gi meg veldig mye fint som jeg tar med meg på min vei gjennom livet.

Skjult ID med pseudonym Alice lø. 24 feb. 16:18

Det blir som det blir, og er som det er. Jg velger meg fordomsfri, og velger å flyte med. Livet er for skjørt til noe annet.

Skjult ID med pseudonym my lø. 24 feb. 16:28

Spør man gamliser som er på slutten av livet, angrer de ikke på hva de har gjort, men på alt de ikke gjorde.
Ikke faen om jeg skal jeg la være å leve, av frykt for å måtte oppleve kjipe følelser. Det er for feige bomullsdotter.
Og alle veit jo det: Feige bomullsdotter ser veldig rare ut
☁️
👀
_|_

Skjult ID med pseudonym frøken-o lø. 24 feb. 17:39

@El-Born : Takk for tipset selv om jeg er usikker på om jeg bør se den ) Jeg har selv de siste par årene tenkt om det / dette faktisk er verdt det. Om en kanskje heller bør tenke og innse at det kanskje ikke er noen der ute for akkurat meg )) Slå seg til ro med det rett og slett

Skjult ID med pseudonym Bigluv lø. 24 feb. 17:50

Jeg er så enig med deg, i mangt, og meget My! 💖👍😉.

Skjult ID med pseudonym Kiara lø. 24 feb. 18:58

Må gjerne bruke fremmedord og filosofer for min del, Subjekt. Men det er mye hyggeligere når du har internalisert kunnskapen, slik at kunnskapen kan brukes til å diskutere og ikke bare til å dosere for oss andre at det vi ønsker, bare er en egoistisk, utilstrekkelig amputert variant av kjærligheten. At vi har mistet evnen til og med... Det blir litt trettende i lengden...

Risiko er bra det; det er da man får den største gevinsten når man lykkes. Og hormonrushet😍

Skjult ID med pseudonym Kiara sø. 25 feb. 06:26

Tja... Jeg tror ikke det er et problem med flere vinkler her, men som du påpeker er det jo en offentlig plattform og man må tåle å bli kritisert. Du også.Det at vårt ståsted i følge deg viser kjærlighetens endelikt, går igjen rett som det er i kommentarene dine i mange tråder. Det er forsåvidt greit, men dubtar drt som en perosnlig fornærmelse eller svarer ikke opp når det du mener er betimelig kritikk blir besvart. DET er det som er trettende.

Skjult ID med pseudonym GuriMalla sø. 25 feb. 08:21

Hun skrev vel strengt tatt ikke at DU var trettende, men DET. Altså det at du tar motargumenter som en personlig kritikk.
Akkurat slik som du gjør nå i grunn. 😀

Skjult ID med pseudonym my sø. 25 feb. 08:32

*Skrenser inn fra siden på mitt vanlige vulgære vis, slik bare overmøblerte bitcher kan*
Jeg skjønner ikke hva du skal ta selvkritikk på, subjekt, annet enn å være irriterende tålmodig i din forklaring på hvorfor du har like stor rett til å tømme litt av hjernen her, som alle andre.
Og hallo, Kiara! Til en forandring tar han det ikke som en personlig fornærmelse å bli motsagt. Det burde jeg vite.
Og en ting til: Ingen trenger å svare på noe som helst, men alle står fritt å svare på alt.
Sug heller på dette vakre bildet fra nord, til morgenkaffen der’s, og avtal en date for videre utesking av hvorfor ingenting går. Sweet silly people.

Skjult ID med pseudonym GuriMalla sø. 25 feb. 09:18

😘

Skjult ID med pseudonym my sø. 25 feb. 09:35

Vel, subjekt, jeg tar gjerne en topersonssamtale med deg en dag. Jeg samler på gode samtaler, og får for få av dem fordi «tenkerne» mine er for langt unna.

(kvinne 61 år fra Østfold) sø. 25 feb. 10:06 Privat melding

Signerer @my og @Honey her., og jeg liker å lese det du skriver, subjekt. Det var unødvendig å slette innlegg. 😊

Skjult ID med pseudonym Mjau sø. 25 feb. 10:17

Flott med flere innfallsvinkler, og det som skrives tolkes individuelt. Ingen kan i grunn snakke på vegne av andre enn seg selv, og en reaksjon på noe betyr ikke at det er den gjengse mening, verken på forum eller der ute. Så stå for det du mener, visst det virkelig er din oppriktige mening.
Når det er sagt, så synes jeg dette ble en fin tråd hvor jeg har fått flere gode innspill og det setter i gang refleksjoner. Bra!

(mann 45 år fra Oslo) sø. 25 feb. 11:00 Privat melding

Jeg synes innleggene i forums alle tråder i hovedsak tjener positivt. Vi trenger litt (mer) filosofi, et par fremmedord (som lar seg forstå ut fra kontekst), humor, tant og fjas, en og annen nutcase og et par skrutvinger for å holde ting på plass.

Deltar man her, så må man tåle det som følger, og det synes som de fleste gjør det. Så har vi vel et par litt skjøre figurer som alle behandler deretter. Mye bra her inne.

Personlig synes jeg et av problemene på forum dreier seg om åpningsinnleggene. De er litt for ofte upresise (uavhengig av om åpningsinnlegget er langt eller kort). Det jeg finner litt trettende, er når trådens første 30 svar dreier seg om avklaring/oppklaring/tolkning av åpningsinnlegget.

Skjult ID med pseudonym my sø. 25 feb. 11:11

Jeg lærer mye om meg og andre i den tolkningsrunden også. Dette er jo bare tidsfordriv, så det er like greit å se eksempler på andres virkelighetsoppfatning i forhold til den egne. Dessuten er det ingen garanti for at forum gir et representativt utvalg meninger eller erfaringer. Idet du ønsker deg «presise» åpningsinnlegg, får vaffal jeg pipelyd.

(kvinne 61 år fra Østfold) sø. 25 feb. 11:28 Privat melding

Det er bedre med kort åpningsinnlegg, og så presisere i første innlegg. Blir så mye å scrolle på Tlf ellers 🙂

(mann 45 år fra Oslo) sø. 25 feb. 11:32 Privat melding

@ Honey,

Der kom poenget godt frem.

Vi er ikke uenige. I "upresis" ligger det en antakelse om en "utilsiktet" tve-/mangetydighet. Jeg har ikke noe problem med åpne spørsmål.

(mann 45 år fra Oslo) sø. 25 feb. 11:34 Privat melding

@ Ruskesare,

helt klart, veldig bra med to "førsteinnlegg" slik du beskriver.

(kvinne 61 år fra Østfold) sø. 25 feb. 11:35 Privat melding

Det er sant det du sier der, @Honey, om at noen vil at alle skal være enige, og at det ikke er interesse for å lese andres synspunkter sånn egentlig.

Det aller verste er dog når enkelte finner alle mulige grunner for å gå rett på person,så fort de får kjangs, og spør og graver om ting som ikke vedrører noen andre, eller tråden som sådan. Spørretimen på personlige ting bare for å prøve å lage bråk. Sånne har jeg ikke tenkt å gidde å bruke tid på. :)

Skjult ID med pseudonym maryandthe sø. 25 feb. 11:36

Personlig faller jeg fort av når svar blir for lange, sånn som også profiler blir noen ganger, blablabla - selvfølgelighet. Hva med å fatte seg i korthet? Stemning for forum i tweet form?😉

(mann 45 år fra Oslo) sø. 25 feb. 11:47 Privat melding

@ …and the Jesus Chain

Kort fjas er en himla viktig ingrediens på forum. Men lange svar er et pluss i boka mi. De krever langt mer av forfatteren, og levner lite rom for å gå tilbake på påstander eller hevde seg misforstått. Rett og slett en hardere form for debatt, og mye mer interessant, men tilhører vel helst de veldig seriøse trådene.

Som et eksempel hadde@ Kiara og @ Blabla for litt siden en diskusjon med (i hovedsak) gode, passe lange innlegg fra hvert sitt ståsted. Det var en ren fornøyelse å observere fra tribunen selv om det krevde en del av leseren også.

(mann 45 år fra Oslo) sø. 25 feb. 12:01 Privat melding

Jeg må ha uttrykt meg upresist, jeg gir opp.

(kvinne 61 år fra Østfold) sø. 25 feb. 12:04 Privat melding

Jeg skjønner godt hva du mener @patent. Inni mellom bør man skrive litt lengre innlegg, som får folk til å måtte anstrenge seg litt. Bare kort fjas alene er ikke nok til å få et bra forum.
Vi trenger litt av alt. :)

Skjult ID med pseudonym Kiara sø. 25 feb. 13:23

Jeg skulle hatt premie for all støtten jeg generer til menn som blir offer jeg... Det har ikke vært lite i min tid på forum. Forøvrig viser vi hvem vi er når vi skriver mye over tid, ikke til å komme unna det.

En dialog greier du om du vil, Subjekt, men det er jo nødvendigvis ikke enkelt i seg selv når man er grunnleggende uenige. Selvfølgelig har du din fulle rett til å fortelle oss som ønsker å ha et forhold hvor det er plass for avstand, at vi da bare byr på 60% kjærlighet. Men da er jeg i min fulle rett til å svare deg. Slik er det med den saken. Siden jeg nå kjenner forumstilen din, vet jeg jo at du tar det personlig og blir offer om noen faktisk griper tak i det du skriver. Jeg vet jo også med meg selv at menn som tar offerrollen ved motstand, irriterer vettet av meg. Derfor bør jeg vel slutte å svare slike. Beklager at jeg påfører deg slikt ubehag. Håper all sympatien det generer, gjør opp.😉 Jeg bør egentlig finne meg en masochist, så jeg kan få utløp for all irritasjon livet kan trigge, til hans glede. 😂

Skjult ID med pseudonym maryandthe sø. 25 feb. 17:24

Bra band😎