Alle innlegg Sukkerforum

Nettdating, hot or not?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym hannhoinn ma. 26 feb. 09:13

Vært singel altfor lenge og også vært her på sukker i varierende grad. Har fundert innimellom på en slags "to be or not", altså være her eller ikke. Har jeg mistet troen på å finne ny partner? Slettes ikke, men å finne henne på nettdating tja tanken har streifet...

Trudde faktisk det skulle være enklere å finne noen på nett oddsene burde vært i de singles favør. Men det jeg har erfart på nettdating er at ønskelisten til oss alle blir lengre å mer spesifikk, noe jeg ser som at oddsene blir mere redusert enn hva vi normalt ville lagt til grunn ute i real life. Jeg har vært aktiv selv på nettdating med meldinger, flørter og hjerter. Forsøkt flere ulike tilnærminger. En feks med komplimenter utifra bilder, fikk til svar at jeg var overfladisk. Javel vi sitter på nettdating, kan kun se bilder og lese tekst. Utifra dette skal vi finne noen å samhandle med. Ja jeg skjønner begge parter må finne en viss mystikk vi ønsker å utforske. Men jaggu ikke lett når profilen, bildene, teksten og første melding må være politisk korrekt, passe innenfor meeto, ikke for seksuell, litt flørtede osv osv...

Skjult ID med pseudonym hannhoinn ma. 26 feb. 09:16

Ja jeg får meldinger selv også. Halvparten av disse skriver i melding en eller to at de er overvektige og forhåndsdømmer meg til å ville ha en slank kjæreste... Hvorfor de skriver dette vet jeg ikke men særlig sjarmerende er det jo ikke. Liker damer med former også jeg, alle har en form for utstråling i real life. Utstråling går ikke bare på vekt men helheten. Men jeg ønsker ikke en kjæreste som ser ned på seg selv og har ett dårlig selvbilde. Det tror jeg ingen ønsker. Mange blir skeptisk når jeg skriver jeg har vært singel i nesten 10år uten forhold underveis. Hva er feil med meg liksom? Man blir dømt for det meste. Men i disse 10årene har jeg prioritert å jobbe med meg selv for å finne meg selv etter ett langt forhold. Samt pusset opp hus over 3år og prioritert mine 2barn. Hvorfor er det negativt? Noen få har jeg skrevet x antall meldiger med inntil de plutselig skriver: du virker som en herlig type med gode holdninger, håper du finner ei som fortjener deg. What? Ikke rart jeg blir forvirret....

Leste en nyhetssak der ungdom ble oppfordret til å gi litt mere faen. Og det tror jeg vi voksne bør også. Ta en sjanse, gi folk en sjanse og jeg tror vi blir overrasket. Noen ganger blir vi sikkert brent eller gjør noe feil. Hva så? Men å sitte avventende skjer det fint lite av. Ja så var ikke hun det jeg så etter men kanskje ble det en ny bekjent, ny samtalevenn eller en ny turkamerat.

Har jeg gitt opp? Nei jeg er her fortsatt. Men jeg tror å justere litt på ønskelisten å gjøre den litt rommere vil være på sin plass. Selv har jeg justert den mange ganger og kommer sikkert til å gjøre det flere. Men om nettdating er noe for meg er fortsatt ett stort spørsmålstegn for meg. Hvorfor? Jo jeg finner ikke balansen for å treffe blinken.

(mann 42 år fra Nord-Trøndelag) ma. 26 feb. 09:30 Privat melding

Det jeg skulle skrive som svar til deg var: da vi var unge var alt lett. Ingen bekymringer, ikke hus og barn. Vi gjorde rett og slett som vi ville akkurat da vi tenkte det. Mens nå så er vi blitt eldre med forpliktelser, hus, barn enten på heltid eller deltid, jobb osv. Nå er det ikke bare en kjæreste som skal ha plass men egentlig 2 dagligliv som skal sammenflettes til 1. Det vil være både utfordrende og komplisert. Mine, dine og kanskje vårt/våre barn kommer i bildet. Mange faktorer som skal klaffe. Med dette i bildet blir nok blinken din både litt mindre og kanskje litt lengre unna.

Men å gi litt faen tror jeg flere bør hive seg på. Ta noen sjanser og se hvor det bærer. "Better to haved loved and lost than never tried love"

Skjult ID med pseudonym maryandthe ma. 26 feb. 10:24

not😉

Skjult ID med pseudonym my ti. 27 feb. 07:57

Det skal sterk rygg til for å bære nettdating til fulle. Hvis en som start ikke tør å svare på eller sende meldinger, eller snakker seg selv ned i meldingsutveksling, virker innsatsen heller motvillig. Hvorfor er folk på nettdating da? Fordi det er «in» liksom?

Min erfaring er at majoriteten av mennene er seriøst ute etter alt annet enn et langvarig forhold, og ser på Sukker som honningkrukken de kan forsyne seg av.
Jeg gir ikke opp nettdating likevel, er bare blitt mer kritisk her, og mer flørtete irl - der de ekte mennene er.
Kan være hannhoinutenbainn har påtruffet sånne som meg også. Vi roper ikke akkurat hurra i første melding :)

Skjult ID med pseudonym hannhoinn ti. 27 feb. 12:06

Utifra det du skriver "my" så tror jeg mye ligger i at vi setter oss i båser og setter andre vi vurderer også i båser. Dvs førsteinntrykket vi leser låser seg fast i personen. Nettdating blir som komplisert baking. Du kan følge oppskriften til punkt å prikke men ikke sikkert resultatet blir perfekt..

(kvinne 47 år fra Akershus) ti. 27 feb. 12:50 Privat melding

Brente kaker styrer jeg unna, ække desperat. Hvis man er trygg på seg selv, er det ikke skummelt å servere en rar kake. Kakemix og krem på boks er for pyser.

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt ti. 27 feb. 14:44

Enklere på nett? Haha, good joke...
Nei, det er overhodet ikke enklere på nett. Du har mulighet til å komme i kontakt med et større antall enn du vanligvis ville gjort gjennom ordinære nettverk ja, men det betyr ikke at det er enklere for det.

Det er faktisk mye vanskeligere enn der ute blant folk. Er du passelig god på sjekking IRL burde en holde seg IRL.
Er du som meg, som er totalt evneveik, så er nettdating den eneste sjansen en har. Sier vel egentlig litt om hvor liten sjanse jeg har. :P