Alle innlegg Sukkerforum

Hva faen gjør jeg nå...

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Tyren ma. 5 mars 17:01

Jeg stod på som få, med et utgangspunkt så som så. Det endte greit, og jeg sitter på OK papirer. Prøvde å være fornuftig, så fremover... fikk jobb, og ville bygge meg hjem. Kjøpte noe gammelt rask til under 200.000,- .. billig ?? Nei, det var dyrt... men etter mange mange timer og kr ble det på stell, et pågangsmot av de sjeldne måtte til.

Et pågangsmot iblandet litt ungdommelig naivitet, har dratt meg inn i flere prosjekter ...

Det ble også hytte etterhvert.... ville ha ha et familiested, bygde og gnudde i et villniss, der ingen trodde det var muligheter... men bra ble det.

Har styret og rigget både privat og i næring... gått på smeller med sykdom og svik...

To barn jeg fikk.. men mor hoppet av lasset, tidlig på.... man kan vel skylde seg selv, men for meg var det å ikke klare å få det til samt følelsen av svik, en kjempesmell...

Barn annenhver uke, og få å spille på... det er ikke lett å få til en harmonisk setting...

Skjønner ikke hvordan folk får det til, stort sett virker de å være likesæle..

Strebet og strebet.... så satt han her, 10 år etter skilsmisse... utslitt på arbeidsavklaringspenger.. med knuste drømmer, og eiendommer som bare vil ha vedlikehold... Men hvorfor gnikke og gnu... ingen bryr seg likevel.

Når man tror man har fått sin kvote, så kommer det verste... den ene yndlingen vil bo fast hos sin mor, bare komme når det passer og hun har lyst...

FAEN..... hva kunne jeg ha gjort annerledes...

I dag kom eiendomskatten også.. over 10.000,- kr tilsammen...

Skal jeg bare gi faen i alt... selge "all dritten".. å reise min vei...

Hmm... nei.. det går vel ikke... man får vel gnu litt til!

(mann 46 år fra Oslo) ma. 5 mars 17:08 Privat melding

Wow, må si du er en stayer - og seig som få vil jeg tro. Kudos!

Men har du tatt opp dette med yndlingen før, eller er det bare jeg som blander tråder?

Skjult ID med pseudonym Tyren ma. 5 mars 17:11

Patent.. nei. det er luftet noen uker tidligere ja..

Skjult ID med pseudonym Turn of.. ma. 5 mars 17:15

Du er nok ikke alene om å slite for å få det til...men det går seg til, og barn er barn..en dag vil de være hos mor, neste hos far.. det vil alltid være forandring til de flytter ut for godt...
Og selge: vel hvis du sliter deg ut og ikke trives med det...så er jo det en tanke...men liker du derimot å gnu litt..så tror jeg at du skal beholde det du har slitt for å få...

Skjult ID med pseudonym Tyren ma. 5 mars 17:15

Men hold nå smatta de da Ruskesara, og stikk den virvelvind pekefingersnuta de inn en annen tråd!!!!

(mann 46 år fra Oslo) ma. 5 mars 17:21 Privat melding

Now now, children, play nicely : )

Jeg tenker vel at nettopp forum kan være et fint sted å lufte tanker, og kanskje lufte dem på nytt etter en stund, slik som nå? Vi trenger kanskje hverandre mer enn vi tror? Bare tenker høyt.

Skjult ID med pseudonym maryandthe ma. 5 mars 17:22

Jeg bor selv i en normalt stor leilighet - har tanker om noe større og kjøp av hytte.... men så går det opp for meg; hva skal jeg med alle tingene - jeg mener, enda flere materielle ting? Hvorfor? For hvem? Så down size er mitt tips til deg. Håper du føler deg bedre - med tid og stunder. Hilsen en feberhet, sofaliggende, influensaridden mary😓

Skjult ID med pseudonym maryandthe ma. 5 mars 17:28

Moi? Eller Ts?

Skjult ID med pseudonym maryandthe ma. 5 mars 17:31

Jepp, akkurat... jeg leser av Ts at å kvitte seg med ting, all jobb og ansvar som følger med, kan være et alternativ ? Tenk alle kule reiser og opplevelser han kan tilby ungene sine? Som et eksempel....

Skjult ID med pseudonym Lady ma. 5 mars 17:41

Og nok en sytetråd fra TS. Gjesp....

Skjult ID med pseudonym Bigluv ma. 5 mars 18:06

Tyren, jeg kjenner på mange av de samme følelsene, som deg. 👍.
Det er godt, å høre at du er kommet, langt, og videre.
Det er like vel noen offer, og nederlag, man må tåle, underveis.
Det fremstår for meg, som om du klarer å snu det meste.
Det er noe dritt bli delt en dårlig hånd.
Og svik, er jo gjerne, en av tingene man
Minst venter seg.
Det er ikke lett kost, det du deler med oss.
Takk!
Du har nok mye mer, enn du gir utrykk for.
Kanskje det går an å prate litt,med yndlingen for å orientere seg...?
Det er nok en veldig tøff påkjenning det der.
Men, vi er jo ikke så heldige, at vi kan råde over alt i livet vårt.
Og da er det vel faen greit, å være trist og vemodig, et lite stykke...
Det er faen umulig å finne mening, og
glede i alt.
Du er nok mye mer, og veldig engasjert, i motsetning til det å være seg innfinnende, og likegyldig.
Ta tak i det du selv kan påvirke, og det du selv har innflytelse på.
Stå på, du virker som en flott Tyr! 😉👍.

Skjult ID med pseudonym GuriMalla ma. 5 mars 18:14

Jeg henger meg på ruskesara. Når livet butter har man to valg. Kose seg med misnøyen eller brette opp ermene og gjøre det beste ut av det. Se mulighetene.
Det er helt greit å deppe en stund når en opplever kjipe ting. Det gjør alle. Men så må en faktisk ta seg selv i nakken for å få en bedre tilværelse.
Det er ingen som gjør det for oss. Vi er selv ansvarlige for egen lykke.
Utnytt de positive egenskapene som det høres ut som du har. At du er handy og driftig og får til ting der andre ser begrensningene.
Selg unna hytter og hus og skaff deg noe mer lettvint hvis det er det som er best for deg nå. Eller lei ut?
Gjør en avtale med banken og få hjelp til å lage en plan som gjør hverdagen levelig. Omskoler deg til annen type jobb hvis det kan være en mulighet? Skaff deg en ekstrajobb for å spe på inntekten. Gå igjennom loft og garasje og se om du har ting som kan selges på Finn. Det er utrolig hva en kan gjøre penger på.

Jeg tror at for at du skal få gode hverdager så må du rette blikket opp og frem og se mulighetene. Hvis det føles uoverkommelig så er det ingen skam å skaffe seg litt hjelp til det. Det er jo livet ditt dette. Du har bare dette ene.
Vedr ungenes valg så husker jeg du fikk mange konstruktive innspill på det i en tidligere tråd.

Skjult ID med pseudonym Zara ma. 5 mars 18:18

Føler med deg Tyren. Stor klem fra meg og beste ønsker for tiden fremover. Håper du får noen skikkelige oppturer <3

Skjult ID med pseudonym Turn of.. ma. 5 mars 18:58

Det er helt normalt å ha sorg når barna flytter ut... det er faktisk helt forferdelig når siste flytter ut..men etter en stund blir man vant til det...og begynner å like friheten det er...og når barna da kommer hjem for å skal bo i to uker...så er man faktisk glad når de bestemmer seg for å reise igjen... det er en helt naturlig prosess.. og en løsrivning fra foreldrene... Det igjen betyr ikke at du ikke er glad i de... det betyr at du slipper taket og lar de få utfolde seg å bli voksen med egne ønsker og behov og frihet til å velge...og det skal de....og du mister de aldri de vil alltid komme hjemom.. til eldre de blir til oftere kommer de...og da mener jeg ikke ungdomstiden men når de etablerer seg...Og du må nok finne deg i å sitte på sidelinjen å bite negler å håpe at det går bra...😊😊

(mann 46 år fra Oslo) ma. 5 mars 19:52 Privat melding

@ Tyren, tyren skal du hete…

Du stiller jo et spørsmål i trådtittelen, men svarer for så vidt selv i innlegget, så jeg vet ikke hva jeg skal tenke. Men om du vil ha en diskusjon på tema (for det er vel flere i ditt innlegg), så tør jeg stille et spørsmål: Du sier du føler deg sveket, skjønner, men _føler_ du deg bitter, kan du smake (en eventuell) bitterhet i munnen? (Eller ser du på dette sviket som en objektivt gyldig sannhet uten at du knytter sterke følelser til sviket i seg selv?) Og hvis dette er relevant, er det der skoen i virkeligheten trykker? Bare undrer.

For øvrig er jeg ikke ubetinget enig med de som hevder at man har å løfte blikket, ta seg selv i nakken og fucking move on. Jeg har sett nok mennesker som sitter fast. Bom fast. De trenger noe mer enn velmente selvsagtheter. Men det er kanskje litt på siden i dette tilfellet, hva vet jeg.

Skjult ID med pseudonym frøken-o ma. 5 mars 20:00

Heier som bare f på deg Tyren og beundrer deg fordi du blåser i selvreklame og viser din sårbare og kanskje etterhvert bitre side ) Har sagt det før, kommer du til Oslo tar jeg gjerne et par øl og ei lang ‘ikke løsningsorientert’ samtale med deg. Tror kanskje det hadde vært greit å komme seg bort en tur.. man tenker lettere da enn å gå i ring hjemme )) Klem herfra sofaen til deg 🌹

(mann 46 år fra Oslo) ma. 5 mars 20:59 Privat melding

"Har du vurdert å selge hytta"?

Etter egne uttalelser, så synes det val rimelig klart. Men om tema her er "ordning och reda" så ble det plutselig uhorvelig uinteressant.

Skjult ID med pseudonym Tyren ma. 5 mars 21:10

Takk til de som kom med "hyggelige"/velmente tilbakemeldinger 🙂 ✌️

Man må gjøre det beste man kan ut av ting, ganske god på det jeg, utifra forutsetninger innabords og utaskjærs 😃

Også er det slik at noen ryker på litt mer enn andre 🙃 Og noen er født slik og andre sånn... osv osv...

Noen ganger må man jo gå noen runder med seg selv...

Hva skal jeg gjøre.. Nå er det slik at jeg har brukt enormt med tid og krefter på å bygge meg rede her og også der. Med den motivasjon, at her skal det bli så fint og nyte livet med mine... Hadde jeg visst hva som kom, hadde jeg svimt av sporenstreks 😛

Noen ganger kan man føle at det alltid kommer et spark i trynet så fort man har kommet seg på kne... Terskelen er ikke så lav her, som det kan høres ut for enkelte 😆

Eiendomskatten ble betalt, så det var ingen trigger til noen håpløshet her det 😉

Men tanken slo meg... hva faen holder jeg på med, her har halve livet gått, hvor jeg der igjen har brukt halvparten av tiden til å rigge meg til...og her sitter jeg helt alene 😀 Hva er det jeg egentlig holder på med... hva er det jeg ikke får til .. Og hva er oddsene for at jeg kommer i mål..

Det er mye og mange man ikke får gjort noe med, men når rettferdighetssansen står høyt i kurs, kan det til tider være jævlig vanskelig å la være å prøve ( min største last) 🙈

Kanskje jeg bare skulle vært vågal... solgt det som var , reist på jordomseiling 😎

Det kunne blitt suksess, og det kunne regelrett blitt katastrofe...

Ps! jeg deler tanker, det må ikke ses på som tusen spørsmål som stilles med forventninger om svar ...

Skjult ID med pseudonym Hønemor ma. 5 mars 21:15

Oddsene for å komme i mål? Hva er målet?

(mann 46 år fra Oslo) ma. 5 mars 21:21 Privat melding

@ Des, ja gjerne, det er godt mulig at det er jeg som er pirkepinnen her på bruket.

@ Tyren, høres ut som sunne betraktninger sett med mine øyne. Beklager om jeg kom til å grave, men synes bare det er interessante sprøsmål som dukker opp. U the Man, ikke mange som kan vise til slike bedrifter som dine - rock on!

Skjult ID med pseudonym Tyren ma. 5 mars 21:22

Patent, den hytta med brygga ut i skogsvannet, det er mitt lille paradis, så den blir det siste jeg kommer til å kvitte meg med... Når jeg har barn/ ungdom må jeg jo også ha husrom deretter(uansett hvor mye tid de velger å tilbringe her), så å selge det, er vel heller ikke det smarteste trekk i min verden... Noen leiligheter har jeg, de kunne jeg gitt meg i kast med å selge, men de gir sårt tiltrengte inntekter i den fasen jeg er nå. Og det kontor/lager jeg kjøpte, som jeg driver total renovering på, ja det har jeg som ambisjon at skal være sentrum/ base for mitt levebrød, bare jeg kommer meg noe mer ovenpå 🙏

Eller.. så var det det valget med å gi faen i alt og reise avgårde da 😎 ...

MEN, hadde det vært noe for en introvert faen som meg 🤔

Skjult ID med pseudonym Lone ma. 5 mars 21:23

Synes du skal reise, jeg, Tyren. Reise langt vekk, få ting litt på avstand, i perspektiv, se hvordan andre lever, lære.
Husker at du skreiv for ei stund tilbake noe om at du vurderte å reise vekk neon måneder, på hytte, uti ødemarka, vekk. Tenkte da "NEI! Det må du IKKE finne på!".
Nei, du bør gjøre det stikk motsatte, tenkte jeg da; reise, oppleve fremmede kulturer, møte masse nye mennesker, dra til sør-Amerika, Afrika, Asia el.a. Dét tror jeg nemlig ville gjort sinnet ditt godt.
Det sies at å reise mykgjør sinnet. Det tror jeg du trenger. (Og jeg selv sikkert også :/)
Å dra bort i ødemarka, isolere seg for en lengre periode, tror jeg bare vil gjøre deg "stivere" til sinns.

Skjult ID med pseudonym Lone ma. 5 mars 21:27

Reise bort, ikke for godt altså, men for en lengre periode. 6-8 måneder eller noe sånn. Være lenge nok borte til at du virkelig klarer å få ting ordentlig på avstand, sånn mentalt:/

Skjult ID med pseudonym Tyren ma. 5 mars 21:30

Du er nok inne på noe der Lone... Jeg må nok finne en middelvei.

Tenkt mye på det med å reise ut ( og ikke inn), men er redd for at jeg vil føle meg ensom på ferden, med min personlighet..

(mann 46 år fra Oslo) ma. 5 mars 21:33 Privat melding

@ Tyren,

Jeg kan ikke se profilen din, men ei hytte som funker som paradis må holdes på : ) Og så er det jo noe med at når yndlingene blir større, så ser de _helt_ annerledes på alt dette, og vil søke mot den forelderen som viser/har vist best refleksjon, størst storsinn og har tatt de største byrdene/ofrene etc. på sine skuldre. Den dagen skal du ha vaffal den hytta klar for, eller?

@ Des,

eller for å si det på en annen måte, jeg synes du har en enestående evne til å drite i hva folk faktisk spør om, er opptatt av, føler på, men heller lesser på med spørsmål som om du sitter som formann i en Congressional hearing – sjelden relevante og kun semantisk pissing som du ikke forstår at går rett i veggen og deretter tilbake på deg selv.

Jeg er sikkert ikke bedre, men jeg får nå tillate meg å betrakte med de øyne jeg har fått utdelt.

Du er en av grunnene til at jeg ikke gidder delta spesielt mye her lenger, for du er så utmattende at satans sjøl vil foretrekke å koke i egen gryte. Men jeg skal bli, for du skal faen ikke få gleden. Du holder igjen som best du kan, med det er ikke godt nok for meg.

Skjult ID med pseudonym Lone ma. 5 mars 21:36

Du føler deg ensom der du er nå i dag også, har du vel nevnt tidligere...?

Skjult ID med pseudonym Tyren ma. 5 mars 21:36

Gud velsigne deg patent.... Der fikk du virkelig sagt noen sannhetens ord til "Magica"

Skjult ID med pseudonym Tyren ma. 5 mars 21:38

Lone, joda... men hvis man tar av på et slikt prosjekt, er det jo jævlig tragisk om man skulle føle det feil etter første uke 🙂

Skjult ID med pseudonym Hønemor ma. 5 mars 21:39

Det kommer du garantert til å gjøre vil jeg tro. Det må kanskje sees på som en del av prosessen .

Skjult ID med pseudonym Lone ma. 5 mars 21:41

Kan ikke gi opp etter ei uke;)
Sikker på at du hadde klart deg heelt fint! Husk at folk er stort sett veldig hyggelige, vennlige og imøtekommende. Hvis du er det selv.

Skjult ID med pseudonym gameover ma. 5 mars 21:45

Er vi ikke hyggelige? 🤓

Skjult ID med pseudonym rumpabar ma. 5 mars 21:46

Masse lykke til uansett hva du gjør. Kjipt når det står på, men dette kommer du gjennom. Det som er fint med oss mennesker er at det går litt tid så «glemmer» vi😊

(mann 46 år fra Oslo) ma. 5 mars 21:47 Privat melding

@ Des,

hold fast ved disse tankene dine du, det gir en egen lykkefølelse for slike enkle mennesker som undertegnede.

Skjult ID med pseudonym rumpabar ma. 5 mars 21:55

Har du en hobby. Noe som gjør det glad. Sett av mer tid til det og gi litt mer f.... i burde ting. Pleie av seg selv hjelper👌

Skjult ID med pseudonym rumpabar ma. 5 mars 21:56

deg glad

Skjult ID med pseudonym Tvilsom ma. 5 mars 22:00

Det høres ut som du har en liten midtlivskrise @Tyren.

Det er vel bare å sale om og gå litt bananas, prøve noe nytt. Enten det i ditt tilfelle betyr å kjøpe en Harley og dra på tur, dra og hjelpe flyktninger i Syria eller å bytte fra Ali kaffe til Friele, stort eller smått, lykke til med det.

Jeg må si jeg misunner deg litt av å ha en sånn krise. Den kan jo gi motivasjon til mye rart. Så, jeg håper du nyter det så lenge det varer.

(mann 39 år fra Buskerud) ma. 5 mars 22:28 Privat melding

Syntes du er tøff jeg tyren. Tror det du skriver er tanker mange av oss kan ha. Det betyr jo ikke at alt er svart hele tiden. Men vil tørre å påstå at samtlige her inne har et savn og om ikke alle så mange har til tider litt svarte tanker. All lykke til! Finn ut noe du har lyst til og ta tyren ved hornene. (Ohhh)

(mann 46 år fra Oslo) ma. 5 mars 22:33 Privat melding

Santonse has spoken - I salute! Tyren ved hornene heller enn seg selv i nakken i dette tilfellet.

(mann 46 år fra Oslo) ma. 5 mars 22:47 Privat melding

Men @ Santonse/Tyren

svarte tanker ja.

Altså, jeg har aldri følt meg mer berettiget til straffrihet for overlagt drap som alle de gangene mine barnemdøre har "slitt seg" og løpt av gårde, men så kommer til slutt ordene fra the Serenity Prayer tilbake (og ikke tenk AA i denne sammenheng). I mine øyne er det sant som du sier Santonse, og godt at noen setter ord på det også.

Saken er (min oppfatning) at hvis man ikke kan vende tilbake til the Serenity Prayer som "tilstand", så taper man hånd for hånd for hånd.

>>>

God, grant me the serenity to accept the things I cannot change,
Courage to change the things I can,
And wisdom to know the difference.

-- Reinhold Niebuhr
>>>

Skjult ID med pseudonym Tvilsom ma. 5 mars 23:10

Enig om Serenity Prayer @patent.

Jeg tror vi alle sammen til tider sliter litt med en eller flere av disse tre enkle tingene, men det er fint å ha slik visdom å støtte seg med.

(mann 46 år fra Oslo) ma. 5 mars 23:55 Privat melding

Klokeordfra den klokeste (mitt syn) på forum.

Samtidig kan vi (også) tenke på at vi løfter hverandre gjennom slike, men også gjennom å lufte jorden rundt.

Vi trenger hverandre uansett.

(mann 46 år fra Oslo) ti. 6 mars 00:13 Privat melding

Kommer ikke med mindre Tyren og Bigluv stiller!

(mann 46 år fra Oslo) ti. 6 mars 00:18 Privat melding

I min verden er det et klart skille mellom "og" og "og/eller".

(mann 46 år fra Oslo) ti. 6 mars 01:04 Privat melding

Driver også med koding som hobby, men da skriver det ikke slik.

Jo, for det er det, skulle gjerne møtt Bigluv, Mækstuff, Tyren, en haug av folk. Også My, Kiara, deg selv etc., men det er ikke min tekopp.

Skjult ID med pseudonym subjekt ti. 6 mars 14:17

Jeg foreslår at du tar deg en tur på biblioteket, Tyren. Om ikke annet kan du lese en avis og kikke på damene. 😇

Skjult ID med pseudonym RettVest ti. 6 mars 21:37

Det fleste har nok falt fra både lave og store høyder med dertil nedslag som måtte stå til langt nedpå minustallet.

Men mennesket av natur har en egen trang til å ikke gi opp.
Kravler opp igjen, flyr som en kråke i stormen og ender opp med noen skrubbsår både visuelt og mentalt.

Men som det uvitende mennesket vi er så lenge det finnes håp så prøver vi atter en gang.
Kan jo ikke skade å prøve en gang til.
Kan det bli værre en sist?