Alle innlegg Sukkerforum

Bøygen med følelser

Vis siste innlegg
(mann 47 år fra Telemark) fr. 23 mars 12:41 Privat melding

Tittelen «Bøygen» er valgt helt bevisst,for i Peer Gynt så var Bøygen en skapning som en støtte mot når han famlet rundt i mørket. Jeg fikk en tidligere veninne til å lese korrektur på profilen min her ,og hun sa : «Du har da SÅ mye bra egenskaper,men du burde skrive at du er veldig følsom,til tross for at du overhodet ikke klarer snakke om følelser» Jeg tenkte da at ,nei,det vil jo skremme evt interesserte skrikende langt av gårde. Etter litt ettertanke forsto jeg at dette er kanskje hele årsaken til at alle forhold jeg prøver på visner bort. Og jeg har møtt på den hver gang. Hun blir som oftest veldig engasjert men jo mere intens hun blir på å få vite mine innerste tanker jo hardere blir skallet. Dette blir et større og større problem,da jeg jo egentlig er både veldig snill tenkende og følsom. Har prøvd det de fleste ville foreslått ,opptil flere psykologer,men det virker på samme måte der. Denne bøygen støter jeg på hver eneste gang og den er lik for meg å kjenne på,bare en vag udefinerbar mørk masse som sperrer veien. Hvordan i all verden skal jeg få knekt det knallharde skallet. ?!

Skjult ID med pseudonym my fr. 23 mars 12:55

..eller finn deg en med samme skall, og som har vett til å la deg komme ut/frem/opp når du er klar, og som som gir akkurat passe faen til at du blir utfordret nok til å bli hengende ved enda en stund.

Det er kanskje en grunn til at du trenger mer tid. Pass deg for andres velmenende råd. Det er slett ikke sikkert de passer deg.

Skjult ID med pseudonym my fr. 23 mars 12:56

PS glem ikke at Bøygen sa «Gå utenom»

(mann 47 år fra Telemark) fr. 23 mars 12:56 Privat melding

Spørsmålet er bare : Finnes det noen som holder ut lenge nok.

Skjult ID med pseudonym GuriMalla fr. 23 mars 13:07

Har du snakket med psykologen om bøygen? Tror jeg ville startet der. Få hjelp av profesjonelle til å sette ord på og komme til bunns i hvorfor du gjør som du gjør og hvordan du evt kan jobbe for å endre det.

Skjult ID med pseudonym Kiara fr. 23 mars 13:22

Greier du å vise følelser? Smile? Le? Uttrykke at du er lei deg? Vise at du er glad i noen? Vise at du er sint? Føler du følelsene dine?

Hvor dypt skal man snakke om følelser? Hvor mye må man snakke om dem? Jeg tror på at man skal føle og kunne forholde seg til følelser, og det hjelper å sette ord på dem. Men, selv er jeg drittlei av folk som til stadighet skal snakke om følelser, bare for å snakke om dem.

Jeg støtter My. Finn noen som er lik deg, og ikke lytt ukritisk til andres råd. Det er ikke feil ved deg, at du ikke greier å åpne deg ut fra andres behov. Når du føler skallet blir hardere og hardere spm du beskriver det, er det kanskje fordi noen presser grensene alt for hardt. Da må den andre backe ut litt rett og slett.

(mann 47 år fra Telemark) fr. 23 mars 13:22 Privat melding

Det er jo nettopp der Bøygen kommer. Har liksom ikke ord.

(mann 47 år fra Telemark) fr. 23 mars 13:24 Privat melding

Ble litt feil her Klara,Svarte egentlig GuriMalla. Jada. Jeg kan både le og smile. Masse. Men det er når en kommer på de dypere nivåene.

(mann 47 år fra Telemark) fr. 23 mars 13:24 Privat melding

At det blir vanskelig. Søren da.

Skjult ID med pseudonym Kiara fr. 23 mars 13:29

Hva blir vanskelig da? At du ikke greier å si jeg elsker deg, eller at du selv ikke vet hva du føler og greier å sortere og fordtå hva som skjer? Hvorfor atferden blir som den blir? Eller er det at du trekker deg unna og stenger den andre personen ute, når du begynner å bli glad i noen? Behandler dem dårlig på et vis?

(kvinne 42 år fra Oslo) fr. 23 mars 13:29 Privat melding

Innsikt er første steg i erkjennelse.
Erkjennelse er første steg for å endre.
Endring er krevende, og det innebærer mange valg , vilje og evne.

Under "evne" går også både gjenkjennelse av adferd, tanker og følelser, egne og andres... innsikt og forståelse, av seg selv og den andre i situasjoner altså.
Så er det evne til å plassere (ta sitt) ansvar for situasjonen(e), og så endre vante/innlærte/automatiske måter å reagere, tenke, handle, dersom du ønsker, har nok vilje og våger.
Å våge er også et valg. Ofte.
Å lære seg å trives eller pushe seg utenfor komfortsonen, er noe man må trene på. Det er ikke gjort på en to tre.

Men åpenhet i prosessen, om hvordan det er for deg og hva du prøver å jobbe med, og hva den andre kan bidra med eller være til hinder med, er nok avgjørende for andres forståelse, vilje og utholdenhet.

Det som er krevende, er ofte givende. Også i relasjoner, og nærhet til andre. Det kan være et godt insentiv, gulerot, rosin i pølsa osv...

Men dette er du langt fra alene om. De fleste (kanskje) er guarded, på noen områder.
Trygghet i seg selv, eller med et annet menneske, er ikke noe som kommer gratis, umiddelbart eller tilfeldig, heller.
Ting tar ofte tid, og litt innsats.

Bare noen tanker rundt dette med bøygen,..altså. ☺
Spør deg selv; hva er du redd for? Når du velger å lukke døra og innsikten inn i deg.
Vurder om det virkelig er så farlig...? 🤔
Hvis, svaret er "kanskje ikke". Ta sats! Og se hva som skjer.. 😏????

(mann 47 år fra Telemark) fr. 23 mars 13:43 Privat melding

Tror dere har rett der. Det er som om hjernen min blir slik de gamle dataskjermene så ut. Tom ,med bare en blinkende tekstmarkør. Mister liksom alle bevisste tanker. Noe som er stikk motsatt av hvordan jeg egentlig er ellers. Og da føler de seg nok utestengt,har jeg hørt. Mistet faktisk min største kjærlighet på det en gang i tiden. Og det er så fortvilende når ordene bare ikke er der.

Skjult ID med pseudonym Furia fr. 23 mars 13:45

Jeg vet ikke helt, men å tørre å ta små skritt er kanskje lettere? En psykolog burde kunne hjelpe deg med det, men da krever det at du tør å gjøre det. Eventuelt at psykologen hjelper deg med å se hvordan du tenker og handler.

Jeg har vært sammen med en som var sånn. Han ble bare mer og mer avstengt. Tror det største problemet var at han aldri ville snakke om ting som var ubehagelig, og de støter man jo på fra tid til annen i et forhold. Forferdelig slitsomt når den andre bare stenger deg helt ute, og man aldri får løst noe. Blir temmelig ensomt i et forhold av det.

(mann 47 år fra Telemark) fr. 23 mars 13:45 Privat melding

Det du skriver Sassy,å utfordre tankene går nok når en faktisk HAR noen klare tanker om noe. Men det er bare borte.

(mann 47 år fra Telemark) fr. 23 mars 13:49 Privat melding

Som sagt så har jeg forsøkt psykologer. Fire fem stykker. Og alle har sagt det samme ,at jeg må fortelle hva jeg vil snakke om. Men det er jo nettopp det. Har ingenting å si, og derfor kan jeg heller ikke ta tak i det selv.

Skjult ID med pseudonym Turn of.. fr. 23 mars 13:53

Det kan hjelpe å si ordene høyt for seg selv, mange ganger..og venne deg til å høre deg selv si det...er lettere å si det til andre ettervert da...og når du finner den rette så blir det ikke vanskelig for da mener du det med hele deg...

Skjult ID med pseudonym Furia fr. 23 mars 13:55

Jo, du har jo det. Det du skriver her i denne tråden er det du vil snakke om. Hvis du bare sier at du ikke har noe å snakke om så får du heller ikke hjelp.

Du kunne jo formidlet noe av det du har skrevet her. Eventuelt til og med skrevet det ned til en psykolog.

Det er nok vanskelig for oss å hjelpe. Slike ting sitter gjerne dypt og kan være en frustrerende dans der man ofte danser rundt i ring hvis man prøver å løse det selv 😛
Det kan nesten virke som du prøver å beskytte deg mot et eller annet, og derfor blir det bare blankt.

Skjult ID med pseudonym Lone fr. 23 mars 13:55

Det jeg festet meg mest ved i dette åpningsinnlegget, var det du skreiv om venninna di.
Det var venninna di som sa at du burde skrive at du er veldig følsom. Jeg tenkte da at, siden hun åpenbart er klar over at du er det, så må du vel ha vist deg som følsom, vist tydelige følelser, eller på en eller annen måte ha «formidlet» dine følelser overfor/til henne. Da kan du jo ikke være så «håpløs» (ikke les håpløs så negativt, fant bare ikke et bedre ord) på det, da?.. eller?
Så hvorfor klarer du det med venninna di og ikke andre? Fordi... du er trygg på henne? ikke redd for å bli avvist av henne? Fordi du har kunnet ta ting i ditt tempo, hun ikke har pushet deg?

Skjult ID med pseudonym GuriMalla fr. 23 mars 13:56

Du har jo sagt det her i denne tråden. Du kunne jo skrevet ut det du har skrevet her og levert psykologen. Si at du har problemer med å fortelle og sette ord på ting. Psykologen har erfaring nok til å kunne lirke deg videre da vil jeg tro. Men de må jo ha NOE å ta utgangspunkt i

Skjult ID med pseudonym my fr. 23 mars 13:56

Næ.. vi er nok tilbake til start. Finn en med samme skall, eller en som er tøff nok til ikke å hive deg, bare fordi hun ikke «har» hele deg. Finnes mange sånne. Kanskje du bare har oppsøkt feil damer - for å kompensere for din egen psyke. Funker ikke det, vettu. Ikke på det feltet😂😂😂

Skjult ID med pseudonym Kiara fr. 23 mars 13:56

Hmm... men du skriver bra om det her da. Begynn å skrive? Systematisk, over tid... Og vær klar på overfor en ny at du ikke er glad i å snakke om følelser. Prøv å finne ut hvordan du uttrykker følelser og hvordan du setter pris på at andre viser kjærlighet tik deg. Les de fem kjærlighetsspråkene osv. Det er jo bare å plage seg selv å prøve og finne løsningen ved å fortsette å snakke med hjerne i frigir. Vil du finne en løsning, se etter andre veier enn de som har vært feil.

Skjult ID med pseudonym Franke fr. 23 mars 13:58

Så 4-5 psykologer kunne ikke hjelpe deg, og så spør du forumet på Sukker.no.

Skjult ID med pseudonym GuriMalla fr. 23 mars 13:58

Og en eller annen her inne skrev en gang noe om de ulike formene for kjærlighetsspråk. At vi formidler kjærligheten vår på ulike måter og i ulike former. Og snakker man ikke samme kjærlighetsspråk kan det lett bli kræsj. Så sånn sett kan det jo være smart å finne ut hva slags språk en selv snakker og gjerne finne noen som er påsamme sted

Skjult ID med pseudonym Kiara fr. 23 mars 13:59

Det er noe som heter affektfobi. Tror det er at man får angst av sterke følelser, og derfor "forsvinner" for å unngå dem. Les om det. Tror det forøvrig er ganske utbredt fobi.

(kvinne 42 år fra Oslo) fr. 23 mars 14:00 Privat melding

Aha, vi snakker black out, altså. Blank.
Er det vedvarende og ikke bare i situasjonen, så er det potensielt mange grunner til det.

Da må du først finne ut hvorfor du "shutter ned", på dette området, og ikke andre ...kanskje.
Har det alltid vært sånn? Eller er det noe du kan identifisere som mulige årsaker?
Kanskje du skal teste mindfullness, av noe slag? Eller noe som du tror kunne være selvutviklende/forløsende, eller gi deg noe innsikt i dette?

Blir jo litt vanskelig for folk som ikke kjenner deg å forstå særlig mye...så input blir jo av mer overordnet eller generell karrakter.

Men du er uansett ikke alene om å få svart skjerm når det kommer til følelsesprat eller tanker. Ei heller å ikke forstå/vite hvorfor det er slik.

..Du får jo nesten bare grave i deg selv, om det er meningsfyllt/viktig for deg, å finne svar...og at computern virker over hele linja. 😉

Eller finne ei som ikke er så opptatt av føleri, følera...?? 😄

Vel, vel...

Har ikke mer for øyeblikket, eg da tror eg.🙃

Skjult ID med pseudonym my fr. 23 mars 14:01

Dagens tillitserklæring, kan vi vel slå fast, Franke.😇

Skjult ID med pseudonym Kiara fr. 23 mars 14:01

Franke... du skal ikke se bort fra at det kan være nyttigere med forum.😉 Vi er ikke bundet av noe etisk og faglig tilsnakking, og synser og mener på en utrolig konstruktiv måte.😁

Skjult ID med pseudonym Furia fr. 23 mars 14:02

Noe av problemet kan også være at damene blir for intense og at det blir for mye for deg.
Mulig det hadde vært lurt å formidle når du treffer ei ny dame. Om hun er ei bra dame så vil hun forstå at hun ikke skal mase på deg, men det krever selvsagt at du også prøver.

Skjult ID med pseudonym Kiara fr. 23 mars 14:12

Nå skal jeg snart ta lamemlåret ut av ovnen og kjøre til fjells på singeltur, men før jeg gjør det... Et siste innspill:

Slutt å tenke på at det er en feil ved deg at du reagerer slik. Det gir problemer for deg, men aksepter at inntil videre ER det slik. Derfor: Finn en dame som takler det. Prøv å finn ut hvilke situasjoner som trigger det, og ha åpen dialog med damen om saken, fra dag 1. Da kjenner dere igjen situasjonen, du kan få time out, hun skjønner hun må slutte å pushe, hun føler seg ikke avvist og reagerer med sine følelser i full alarmberedskap, situasjonen blir mindre stressfylt for begge, dere kan flytte fokus på noe annet enn dypet av deg, og ... Det vil være mulig å bygge en tillit og forståelse mellom dere som kan skape endring. Slike ting man ikke fikser i møte med en partner, er vanskelig å endre ute i samarbeid med en partner. For det er der problemet trigges. Lykke til! Og kom tilbake og fortell oss når koden er knekt😄 Jeg tror ikke du sliter med et helt uvanlig problem her, og akkurat nå har du den store fordelen at du har ord for det. Godt forståelig skriftlig formidlet. Jeg hadde en eks som lettest formidlet seg på papir, og noen ganger var det noe han måtte for at vi skulle greie å ha dialog i vanskelige situasjoner. Godt, gammeldags brev skal ikke undervurderes

(mann 47 år fra Telemark) fr. 23 mars 14:19 Privat melding

Takk Klara. Litt av greia er dessverre at jeg sliter med å skrive det ned. Liksom forakter ordene som står der på papiret. Så det har vært prøvd. Tror muligens du Sassy er inne på noe. Har veldig mange koplinger mellom kjærlighet og tap,men da er spørsmålet bare : Høna eller egget. ?

Skjult ID med pseudonym Kiara fr. 23 mars 14:21

Slite er virkelig, virkelig langt fra å ikke greie. Forakte ordene som står der er helt iinnafor, men seieren blir da å overvinne angsten og tørre å vise det til noen som betyr noe.

(kvinne 42 år fra Oslo) fr. 23 mars 15:20 Privat melding

Høna eller egget er ikke nødvendigvis "bare" spørsmålet, da, @Redgick70 ...😏

Men da har du jo likevel noe å snakke med psykologen (eller noen andre egnede/relevante) om, kanskje...? 🤔😊

Brent barn, osv... og viktigst av alt. Hva ønsker du deg når det kommer til dette? Hvordan ønsker du å være/klare å være på sette området? Hva er målet? Hva er realistisk?
Hvordan kan du nærme deg deg målet?

Ps: mål er flyttbare underveis 😉

Baby steps..er også steps. 👣

Kanskje denne venninna di har mer å komme med?

Eller noen ukjente. Ofte er det lettere å snakke med noen du ikke har en privat relasjon med om følelser og vanskelige sårbare ting.
Det finnes grupper også...for sånt.

Av og til er det mange veier til Rom. Eller veier som leder inn på andre veier...????????🚣🚜🚲🚶

Men å utfordre deg selv i ulike relevante settinger er bevistgjørende og alt som gjør deg mer "i kontakt med" ditt indre følelsesliv bidrar...gjerne? 👤🃏

Skjult ID med pseudonym maryandthe fr. 23 mars 18:34

Ingen trenger å se/ lese det du skriver... gjør det bare for deg sjøl - er nå det jeg tenker uten å ha lest alle innlegg - men NOE må du være villig til å jobbe med, ofre, gi slipp på - hvis du selv ønsker forandring - kommer ikke av seg sjøl. Lykke til😉

Skjult ID med pseudonym my fr. 23 mars 18:49

Du kan jiffte deg med meg, geek. Jeg er dritgod på ikke å si «Jeg elsker deg» og sånt.
.. hoi, heksebrygget begynner å virke, kjenner jeg😅

(kvinne 61 år fra Østfold) fr. 23 mars 18:54 Privat melding

Hva var det i brygget ditt?? 😂😂

(mann 47 år fra Telemark) fr. 23 mars 18:58 Privat melding

Hehe ,høres ut som bra greier det brygget. Skal bare bade småjentene mine først.

Skjult ID med pseudonym Delfi fr. 23 mars 19:08

Ta det helt med ro! I det du velger involvere en psykolog er neppe skallet så hardt som du liker å tro!

Skjult ID med pseudonym my fr. 23 mars 19:16

Jeg sa jo det, Ruskesara; Heksebrygg. Virker langt utover meg selv.
Kult. Da blir jeg jaggu gift, jeg òg. Dere er alle invitert til festen. Bare ikke spør hva vi føler da, for da får dere deng.

Skjult ID med pseudonym Kloss lø. 24 mars 03:13

Jeg er mann og har det på akkurat samme måte selv. Spesielt under press forsvinner ordene og jeg stenger av. Kan bli fullstendig tett i hodet og omtrent ute av stand til å verbalisere noenting.

Felles for damer og psykologer er at de fryktelig gjerne vil at du skal uttrykke følelsene dine ved å PRATE om de. Og så ligger det gjerne en del press bak den oppfordringen idet det kommer opp, noe som fører til den tilstanden hvor du er minst istand til å få tilgang til følelsene.

Du har mange flere måter å uttrykke følelser på enn ord. Berøring, tegning, musikk, dans, bevegelse, handling, lukt, smak. Har du en sang du liker som representerer en følelse du ikke kan beskrive med ord? Ok, nå er det ikke meningen at du skal smøre deg inn med gjørme og danse naken rundt i skogen for å finne følelsene dine, men det finnes andre måter enn å prate så fælt om det.

Når du sier «liksom forakter ordene som står der på papiret», så uttrykte du akkurat en følelse. Dermed er du følsom og klarer også å sette ord på følelsene dine. Hvis det er den følelsen du fant, så er den du har å jobbe med - du kan ikke forkaste den og si at den ikke var dyp nok. Du er egentlig veldig flink til å billedligjøre og sette ord på følelsen av å ikke ha noen følelser 😉 ville du vært villig til å forsøke om du fikk noen andre teknikker å prøve enn at noen sitter og ser kommanderende på deg og ber deg uttrykke følelsene dine?

(mann 47 år fra Telemark) lø. 24 mars 06:51 Privat melding

Har vel tenkt mye av det samme som du skriver nå ja

(mann 47 år fra Telemark) lø. 24 mars 08:09 Privat melding

Tårer,f.eks kommer kun med musikk.

Skjult ID med pseudonym subjekt lø. 24 mars 08:22

Men i en relasjon er det samtalen som skaper den viktigste forståelse av hverandre. Vi kan dele opplevelser som musikk og natur og gjennom disse føle nærhet og samhørighet med hverandre, men vi kommer ikke utenom samtalen. Det er i samtalen korta legges på bordet. Men det å beskrive hva man føler er en prosess som gjør oss sårbare. Jeg tror det er derfor ordene kan utebli. Det er ikke fordi vi ikke kan formulere oss, det er fordi vi ikke vil vise oss i all vår nakenhet. Fordi nakne følelser er som nakne kropper. De kan studeres og undersøkes, kritiseres og veies. Å blottlegge seg krever mot og tillit. Det er jo typisk at vi menn sliter med denne greia. Til damenes frustrasjon og noen ganger sorg.

(mann 47 år fra Telemark) lø. 24 mars 08:30 Privat melding

Vil/kan. Skulle gjerne gjort,tør også,hadde jeg bare hatt ord. Tror det er noe underliggende som stenger dem bort. For jeg tenker det ikke inni meg en gang

Skjult ID med pseudonym Franke lø. 24 mars 08:47

Det er ikke noe ‘vi’ her. Å snakke om følelsene jeg ikke utvikler er blitt til en hobby nå. Den siste dama som ville møte meg sa at hun ikke hadde opplevd maken til motstand. Det hadde hun for så vidt sikkert rett i, men jeg likte henne bare ikke godt nok. Man utvikler følelser når det er meningen å utvikle følelser. Og man snakker om dem når man kjenner på dem. Ikke på kommando eller for å gjøre andre fornøyd.

(kvinne 38 år fra Telemark) lø. 24 mars 09:20 Privat melding

Du kan jo si noe om følelser. Du sier jo noe her, Redgick70 (som andre i tråden også har påpekt). Når du ikke har press på deg eller står ansikt til ansikt med kvinnen og må "svare for deg", så virker det jo som det kommer både ord og tanker. Right? Så det er kanskje noe annet som ligger under og sperrer for det verbale når du "males opp i et hjørne"? Kan det ha med erfaringer å gjøre og hvordan respons du har fått på det å vise følelser? Hva er det som egentlig er mest ubehagelig i en slik setting? Er det tanken om at du kan skuffe henne og få en negativ reaksjon... Ubehaget av at du ikke har kontroll på situasjonen... Hvordan man håndterer og reagerer kan ha sitt utspring i tidligere erfaringer (helt fra barndommen) og nærmest utarte seg som en ryggmargsrefleks. Noen av oss har aldri lært og verbalt sette ord på følelser og da kommer det heller ikke naturlig. Dette er jo noe vi må lære barna våre fra de er små.

(mann 47 år fra Telemark) lø. 24 mars 09:28 Privat melding

Ja,og dette innbilte jeg meg naivt nok at psykologen kunne ta tak i. Siste gangen fikk jeg til og med skrevet en bestilling via fastlegen hvor det sto nesten nøyaktig det du skriver. Så kom jeg dit da- og psykologen spurte : «Ja,hva vil du snakke om da ?» arrrrgh !

Skjult ID med pseudonym subjekt lø. 24 mars 09:39

Det er du sjæl som må gjøre jobben. Psykologen kan ikke snakke for deg. Men han kan gi deg respons på det du forteller og han kan gripe tak i noe du sier og dermed hjelpe deg å få en retning på din fortelling, om deg selv. Men du må selv åpne porten, først.

(mann 47 år fra Telemark) lø. 24 mars 09:43 Privat melding

Ja ,og det var det som sto i bestillingen.at han måtte spørre. Grave.

Skjult ID med pseudonym my lø. 24 mars 09:49

«Jeg finnes, ergo føler jeg»

Jeg syns det kan bli litt mye mas om alle følelser vi skal føle og fortelle at vi føler til andre som vil føle med eller mot det vi føler, helt til det bare er følelsen av å ville kaste opp som sitter igjen.

Det kan da ikke være så vanskelig å bare være til? Skal du måtte forklare deg og stå til rette for alt du gjør, hele tiden?

Jeg skjønner godt at noen får «afasi» når det kommer til å snakke om følelser. For det handler jo om å utlevere seg og deler av sin sårbarhet, ikke sant?
Det finnes nemlig mange av disse «hvafølerdu» som senere bruker kunnskapen om den andres følelser mot ham eller henne i noe av det nedrigste du kan oppleve av hersketeknikk. Har du fått den et par ganger, vil hjernen automatisk gå i beredskapsmodus hvis du blir bedt om å «føle» litt overfor en annen du bryr deg om. Og slik er det, til den dagen du gir jamt faen i hva andre måtte prøve seg på med dirty tricks, for du innser at de har ikke noe våpen i dine følelser. Din sti er ren og deres hånfulle fingre peker tilbake på dem selv.

Så bare schlappa. En dag slutter du å være så selvbevisst at du bryr deg mer om hva damene syns, enn hva du syns om deg selv.

Dæven. Visste ikke at tankerekken skulle føre meg hit.

(kvinne 47 år fra Akershus) lø. 24 mars 10:04 Privat melding

Jeg er enig, my. Jeg skjønner godt at enkelte kan gå helt i lås, og synes det er trist at de som har det slik blir behandlet som en feilvare. "Husj, inn i psykiatrien med deg, og ikke våg å komme ut før feilen er fikset"! Kanskje du bare har truffet "feil" type damer tidligere, Redgick? Skal man ikke utvikle seg sammen i et forhold da, istedetfor å ende opp der hvor den ene opplever at h*n ikke strekker til? Hva hadde skjedd om du hadde sagt til disse damene at du ikke ønsket et forhold hvor det ble snakket så mye om følelser? Hadde DE gått helt i lås da? Eller "eksplodert"? Er det bare du som har vært utenfor komfortsonen, eller de også?

Jeg har vært i et forhold hvor vi ikke snakket så.mye om følelser, og det ga han uttrykk for mange ganger, at han aldri hadde hatt så.lave skuldre sammen med noen. En annen ville snakke om følelser "hele tiden", og tappet meg fullstendig.

Skjult ID med pseudonym subjekt lø. 24 mars 10:05

Tror det er vesentlig å greie å snakke om de litt dypere sidene ved seg selv, i en relasjon som tar mål av seg å være et kjærlighetsforhold. Klart åpenhet kan misbrukes og utnyttes, men uten åpenhet vil forholdet uansett gå til helvete.

Skjult ID med pseudonym maryandthe lø. 24 mars 10:08

Er vel ikke bare ift damer du har denne utfordringen, Red?

(mann 47 år fra Telemark) lø. 24 mars 10:09 Privat melding

I guess, det er stort sett da det kommer opp

Skjult ID med pseudonym my lø. 24 mars 10:12

Jeg er ikke uenig, subjekt, men det er noen som maser på det så jævlig fra starten av allerede at det helt tar pusten fra enkelte av oss.

Skjult ID med pseudonym Furia lø. 24 mars 10:20

Nå er det vel ikke så svart-hvitt at enten så skal man snakke om følelser hele tiden eller så skal man det ikke.

Men jeg tror folk er ulike på det der. Noen har behov for å snakke mer og andre ikke. Det betyr ikke at noen av delene er mer rett eller galt.

Allikevel kan det lønne seg å kunne klare å sette ord på ting uten å gå helt i lås. Noen skrev noe om at man kunne finne andre måter å vise følelser på, men man må også kunne snakke om ting. Det er ikke alltid det hjelper å sette på en sang akkurat.

Slik som enkelte skriver her så skulle man tro at målet var å leve i en slags Aune Sand-film med føleri og følera dagen lang. Det er kanskje ikke det som er målet, men å kunne uttrykke ting uten å gå i vranglås hver gang.

Og hvis man ønsker å jobbe med det; hvorfor skal da andre komme og fortelle at det ikke er viktig så det trenger du ikke?

(kvinne 47 år fra Akershus) lø. 24 mars 10:22 Privat melding

Hvis alt butter: spør en svenske, og/eller ta deg en vaffel!????????

(kvinne 47 år fra Akershus) lø. 24 mars 10:23 Privat melding

Det skulle da være to.tomler opp🙊

(kvinne 38 år fra Telemark) lø. 24 mars 10:26 Privat melding

Det jeg har lært den tiden jeg har vært singel er at jeg har innsett at jeg har mine egne greier å håndtere og ta kontroll over når jeg etablerer nye relasjoner. Ting jeg ikke ante noe om. En ting har ofte gått igjen og det er at jeg har hatt et sterkt avklaringsbehov- og gjerne tidlig i en relasjon. For jeg håndterer dårlig å stå i usikkerhet, og det har med tidligere opplevelser i forhold å gjøre. Og det å tidlig avklare, presse fram et svar på et spørsmål om følelser og hvor han er på interesseskalaen, er ikke alltid like forenelig med den andre part, da menn gjerne hopper på "følelsestoget" på et annet sted en kvinner. Nå generaliserer jeg, men erfaringen min sier at dette er det noe i... Mitt behov for avklaring har ikke noe med den andre part som person å gjøre, men at jeg trenger en bekreftelse for å føle meg trygg, for å klare å åpne opp mitt skall.
Når det er sagt- det ER mulig å ta tak i ting, noe jeg har gjort. Har fått en annen ro og føler meg ikke like stresset. Men det kan ta tid. Og det tenker jeg er greit å erkjenne.

Skjult ID med pseudonym my lø. 24 mars 10:28

«Og hvis man ønsker å jobbe med det; hvorfor skal da andre komme og fortelle at det ikke er viktig så det trenger du ikke?«

Jeg tar ikke for gitt at folk vet hva de snakker om, ikke en gang når det kommer til hva som er best for dem. Derfor er det alltid rom for innlegg som peker en annen retning enn den spørgeren har vist. Om ikke annet, så setter det temaet i et annet perspektiv.

Skjult ID med pseudonym maryandthe lø. 24 mars 10:33

Så ellers er du som en åpen bok, Red?😉

(mann 47 år fra Telemark) lø. 24 mars 10:35 Privat melding

Hehe. Ser hva du sier maryandthe. Nei jeg er nok ikke direkte det,men ikke umulig å lese heller tror jeg.

(mann 47 år fra Telemark) lø. 24 mars 10:36 Privat melding

Mange av de tingene jeg har sagt her er slikt som jeg har blitt gjort oppmerksom på av andre. Svært lite selvbevisst

Skjult ID med pseudonym Alice lø. 24 mars 10:47

Skjult ID med pseudonym Alice lø. 24 mars 10:53

Kjøpte nytt vaffeljern på salg igår, og leste testen idag😏

Skjult ID med pseudonym Alice lø. 24 mars 11:28

Mange gode innspill til Ts her. Min egen erfaring er at jeg lærer mest om meg selv, uansett relasjoner. På hvilken som helst skala i livet. Blir noen små og større aha-opplevelser; alle like viktig. Så bare det å si ting, og/eller spørre høyt, kan gi en selv de svarene man (ofte) trenger/ønsker. Svar andre gir, kan gi deg selv og egne tankerekker klarere/tydeligere svar/løsninger du i utgangspunktet ikke tenkte på, eller «overså». Muligens.

Skjult ID med pseudonym Kloss lø. 24 mars 18:48

Det er ikke jobben til en terapeut å gjøre jobben for deg. Det som derimot er jobben deres er å gi deg verktøy som gjør det mulig for deg å nå målet ditt, og vise deg hvordan du bruker de. Hvis problemet er at du låser deg når noen sitter foran deg og ber deg snakke om følelsene dine så hjelper det ikke å gå til noen som gjør akkurat det. Det du kan få hjelp til er å angripe problemet fra en annen vinkling, se ting i et annet lys. Finn noen som gjør det. Kognitiv terapi er vel den mest anerkjente terapiformen utenom tradisjonell psykoterapi som ofte gir gode resultater. Istedenfor å bare sitte å prate om ting jobber du mye mer med konkrete oppgaver, spørsmål og verktøy som hjelper deg å komme videre fra der du står fast. Så har du ting som f.eks Gestalt, NLP og Psykosyntese som alle har både gode verktøy men dessverre også en del humbug og useriøse aktører.

Skjult ID med pseudonym my lø. 24 mars 18:53

Kloss
👍

(kvinne 47 år fra Akershus) lø. 24 mars 19:01 Privat melding

Nemlig!???? Det fikk meg til å.tenke på alle nedlatende kommentarer jeg har lest om terapi/terapeuter på dette forumet....

(kvinne 47 år fra Akershus) lø. 24 mars 19:01 Privat melding

Mine tomler funker ikke idag...

Skjult ID med pseudonym my lø. 24 mars 19:29

👎🤙🤞🤟👍... lalla la ladi da.
Hehe

Skjult ID med pseudonym my lø. 24 mars 19:29

:loveugesture: wut?

(kvinne 47 år fra Akershus) lø. 24 mars 19:41 Privat melding

🐾

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt lø. 24 mars 23:04

Bare finn ei som ikke må snakke om følelser hele tiden da. Slikt kan være utfordrende nok selv for de som ikke har samme problemene som @TS.

Du kan ihvertfall være glad for at du i det minste har noen følelser, i motsetning til meg. Eller, jeg blir sulten da, det er forsåvidt en følelse. :P

Skjult ID med pseudonym my sø. 25 mars 00:08

Og trøtt og kald, kanskje.

Skjult ID med pseudonym Alice sø. 25 mars 00:56

Boom👊Tenkte denne var passende å dele her inne. Jeg vil ha en Will Smith, hvis jeg skal ha noen. Med sånt mindset, thank you.

https://www.facebook.com/Ashton/videos/10154941131162820/

Skjult ID med pseudonym Alice sø. 25 mars 00:58

And another one

https://bit.ly/2uh6x1F

Skjult ID med pseudonym Alice sø. 25 mars 01:03

I would go to his church🙏