Alle innlegg Sukkerforum

Utroskap.

Vis siste innlegg
(kvinne 55 år fra Sogn og Fjordane) to. 3 mai 17:19 Privat melding

Hvorfor ? finner kvinner/menn seg i utroskap fra partnere.

(mann 45 år fra Oslo) to. 3 mai 17:23 Privat melding

Mener du å faktisk finne seg i, eller tenker du på å fortsette å prøve "after the fact"? For det er en vesensforskjell der vil jeg mene.

(kvinne 55 år fra Sogn og Fjordane) to. 3 mai 17:27 Privat melding

Finne seg i....

(kvinne 55 år fra Sogn og Fjordane) to. 3 mai 17:29 Privat melding

Er det helt greit lissom?

(mann 45 år fra Oslo) to. 3 mai 17:30 Privat melding

Skjønner. Da snakker vi nok om problemstillinger som er såpass triste at jeg ikke ønsker å mene noe om det.

Skjult ID med pseudonym Tyren to. 3 mai 17:39

Det er nok endel som er vel "naive" ja, hvis de ikke skulle fatte misstanke..... men nå er det jo så tabu å være sjalu, så det kan være de frykter å bli satt i den båsen 😃

Skjult ID med pseudonym Tyren to. 3 mai 17:40

Men det er mye jeg ikke fatter at folk finner seg i, mye doble standarder, og lite speil hos noen...

Skjult ID med pseudonym Furia to. 3 mai 17:42

Det kan jo være flere grunner til det. Å finne seg i kan det skjule seg mye bak tror jeg.

(kvinne 55 år fra Sogn og Fjordane) to. 3 mai 17:45 Privat melding

Kanskje? Har en følelse av at økonomi spiller en stor rolle og det å stå alene plutselig?

(kvinne 47 år fra Akershus) to. 3 mai 17:47 Privat melding

Hvis "finne seg i" er det samme som at livet går videre som før, skjønner jeg ingenting. Grove tillitsbrudd MÅ da gjøre noe, et eller annet, med mennesker?

(kvinne 55 år fra Sogn og Fjordane) to. 3 mai 17:50 Privat melding

Det er det jeg lurer på å...hva gjør det med de som opplever at partneren ligger rundt...

Skjult ID med pseudonym Hønemor to. 3 mai 17:55

De hardner til vil jeg tro🤔

Skjult ID med pseudonym Kiara to. 3 mai 18:16

Enig med Paten der. Dey å prøve igjen, er utenfor min forståelse. Likevel kjennner jeg flere som har fåtr det til. De som lever i et forhold med en kronisk utro, er triste skjebner. Vet ikke hva som holder tilbake, men det er ikke mennesker som utstråler lykke.

Skjult ID med pseudonym CPU to. 3 mai 18:30

Hvem som finner seg i det er vel sjeldent vil jeg tro. Er du redd for livet uten partneren så er du nok villig til å strekke deg lenger.

Men uansett så må man uansett stille seg spørsmålet, kan du stole på han/henne igjen, og vil forholdet kunne repareres. Er det nei på en av disse, så er det å komme seg vekk ASAP.

Skjult ID med pseudonym my fr. 4 mai 08:17

Ser de på det som utroskap lenger, eller er de over i et annet skap, som de er blitt omforent om hvor skal stå? Hva vet vi egentlig om hvilket skap som hører hjemme hvor?
Og hva er best? «Skap!» eller «Skap deg!»
På forum; det siste, tror jeg.

Skjult ID med pseudonym perla fr. 4 mai 09:31

Hvis jeg har kommet dit at jeg "finner meg i det", så vil jeg ikke kalle det utroskap lenger. Og da er jeg det selv og, helt sikkert.

Helt poengløst å fortsette, sånn egentlig.

Skjult ID med pseudonym Coma fr. 4 mai 11:03

Kjenner ei som (etter noen glass vin) har fortalt at mannen hennes har vært utro mange ganger.
Akkurat henne har jeg ikke stilt spørsmålet "hvorfor går du ikke?!", fordi jeg vet at de har en svært krevende familiesituasjon (bl.a. et sterkt utviklingshemmet barn som krever tilsyn 24/7, samt "mine, dine og våre barn".

Men jeg vet også av kvinner som "finner seg i" litt av hvert fordi de ikke vil miste det fancy huset, Tesla'n, 5 utenlandsturer i året samt å kunne bruke egen lønning som lommepenger (dvs. det meste brukes på luksus hver måned...negler, øyevipper, klær, hudpleie, sko, vesker etc.).

Aldri om jeg hadde "prostituert" meg på den måten. Så om slike damer sutrer smeller det fra denne kanten iallefall. Null respekt (mannen inkludert seff).

Skjult ID med pseudonym my fr. 4 mai 11:09

Finnes sånne fortsatt?

Skjult ID med pseudonym Coma fr. 4 mai 12:16

Oh yes, @My. 3 av dem her i byen jobber sammen med en nær venninne. Ironisk nok jobber de i et yrke hvor man skulle tro at "de nære ting" betydde mest, men den gang ei. Parallelt med at de sutrer over forholdet på hjemmebane, så bruker de glatt 2000 kr på et par sko i lunsjpausen.

Skjult ID med pseudonym my fr. 4 mai 13:52

Hadde de bare brukt penga på et hotellrom med deilig toyboy, så...

(mann 37 år fra Vestfold) fr. 4 mai 16:27 Privat melding

Er vel ikke nok spenning og sex i heimen da vel 🤔

Skjult ID med pseudonym Furia fr. 4 mai 17:05

Selv om det er lite action i senga så løser det ingenting å være utro. Temmelig dårlig unnskyldning også.

Skjult ID med pseudonym Furia fr. 4 mai 17:05

*lite action i senga hjemme.

Skal ikke være enkelt å få det rett.

Skjult ID med pseudonym Leiplei fr. 4 mai 17:10

En jeg kjenner drev og fiska i meldinger til meg ifht uforpliktende sex. Dama var aseksuell må vite. Men han elska Hu jo så kunne jo ikke gå fra Hu. Jeg bare øh.. Kanskje du skulle prate litt med dama du? Joda, har gjort det sier han men får ikke sex. I mine øyne så får du enten klare deg uten sex eller gå fra kona. Jeg er faen ikke noe reservefitte ass... 😜

Skjult ID med pseudonym CPU fr. 4 mai 17:10

Er jo mange jenter, ihvertfall de uten jobb eller dårlig betalt jobb, som er "prostituerte". Altså penger, materielle goder som råder, og at det gjør at dem strekker seg langt for å ikke miste det. Gjelder også de som har et forbruk som er bare helt vilt. Hold seg unna disse, selv om du er milliarder for den saks skyld.

Skjult ID med pseudonym Coma fr. 4 mai 17:18

Enig @Furia

@hans: Det vel kanskje rimelig begrenset hvor "spennende" ting kan være etter 7 års samliv eller mer? Trygt og godt? Ja. Spennende? Næsj.

Hvem mener du har ansvaret for å opprettholde sexlivet i et forhold?

Skal en mann som bare ligger å klør seg på pungen fra kl 16 - 22 forvente at madammen stiller nybarbert og i stay ups etter å ha gjort husarbeid og lagt barna?

Men det kan jo forsåvidt være spennende å se hvilke sykdommer man catcher etter at partner har vært utro 🙄

(mann 37 år fra Vestfold) fr. 4 mai 17:30 Privat melding

@Coma..
Det er helt opp til hva man gjør med forholdet det. Om man "pleier" og "dyrker" forholdet iløpet av mange år så bør det vel være både trygt godt og spennende...
Men om du går etter tankegangen som du nevner så burde man vel aldri hatt noe forhold ever...

Skjult ID med pseudonym Coma fr. 4 mai 17:34

@hans
Jepp...but it takes two. Og utroskap løser iallefall ingen ting.

(mann 37 år fra Vestfold) fr. 4 mai 17:37 Privat melding

Sant sant

Skjult ID med pseudonym Alice fr. 4 mai 17:41

I just can’t even.

De som tror at utroskap skjer pga kjedelig sex, well I got news for u. Duh?!

Muligens i noen tilfeller en av ca utallige grunner. Egoet er den største. Utroskap er mer enn sex med en annen enn partner, og den gjør mer skade enn folk tror. Pga alt rundt. Altfor komplisert å diskutere med en setning her og der.

Skjult ID med pseudonym Furia fr. 4 mai 18:01

Ja, det er litt mer komplekst enn som så. Stort sett er det ikke bare én grunn til at forhold skranter heller. Det er flere ting eller mange ting.

Manglende sex kan også være et symptom på andre ting som ikke fungerer. Altså kan man ikke alltid bare piffe opp sexlivet uten å ta tak i det andre grumset først.

Men parforhold er komplekse greier. Det krever jobb og atter jobb.

Skjult ID med pseudonym Alice fr. 4 mai 18:04

...og noen er bare utro, sånn for å tilføye. uansett hvor bra forholdet er. utroskap skjer ikke bare i 'ulykkelige' parforhold. de skjer også i de 'perfekte' og lykkelige.

men det er mye; "min kone forstår meg ikke".

Skjult ID med pseudonym Delfi fr. 4 mai 19:10

Antakelig fordi alternativet ikke er særlig til utvei, noen har det dessverre sånn. Utroskap er vel egentlig bare en konsekvens, som mange andre konsekvenser, av noe annet. I tillegg til at vi ikke er disponert, i utgangspunktet, for denne greia vi har pålagt oss selv...»till death do us part» er å be om bråk (rent biologisk), men gir vi evolusjon tid til å virke, så vil det komme seg.
Jeg vet om en fisk som har utviklet tungen til å ligne på en mark, nå kan den bare ligge på bunnen å nyte late dager mens maten svømmer inn av seg selv...evolusjon er fantastisk (ikke ment å være bilde på noe annet som ligner på en mark...).

Skjult ID med pseudonym Mialee fr. 4 mai 19:54

Merkelig. Prøver å lagre et innlegg her (som ble langt, men innenfor ordgrensa), men det vil ikke sendes. Må jeg dele opp innlegget? 🤔 Tullete i så fall...

(mann 33 år fra Oslo) fr. 4 mai 22:08 Privat melding

For dem er dum

Skjult ID med pseudonym Mialee lø. 5 mai 15:59

Jeg får dele opp innlegget da... 🙄

Utroskap er ødeleggende. Var sammen med en som var notorisk utro åresvis. Det gikk flere år før jeg skjønte omfanget av det. Folk som ikke kjente meg godt nok visste hva som foregikk, men vanskelig for utenforstående å "gripe inn". Alt kom ikke for en dag før mine nærmeste venninner skjønte hva jeg ble utsatt for. Selv om jeg ikke visste, så "visste" jeg vel på et vis. Jeg hadde det overhodet ikke bra og det var også andre ting i forholdet som bidro til at jeg var ganske langt nede. Det hjalp ikke på å få vite om utroskapen, men det var helt nødvendig. Men med 2 små barn og midt i en høyskoleutdanning... Det var ikke lett å skulle ta valget om å gå. Så jeg tilga. Og ble sviktet igjen. Jeg var da så langt nede at jeg klarte ikke forholde meg til det som skjedde. At jeg gjennomførte utdanningen min med 2 små barn, og gikk ut med ganske god karakter skjønner jeg ikke den dag i dag at jeg klarte. Jeg tror jeg bare satt alle følelsene mine utenfor meg selv og overlevde en del år slik. Men så kom det til et punkt hvor jeg skjønte at jeg hvis jeg ikke tok ansvar for meg selv, så ville det ikke gå bra, og det ville gå ut over ungene. Så jeg tok grep. Og begynte å bygge meg opp mentalt igjen. Og det gjorde jeg først og fremst via trening og støtte fra nære venner.

Skjult ID med pseudonym Mialee lø. 5 mai 15:59

(fortsetter)

I løpet et et og ett halvt år var jeg blitt et ganske annen kvinne, både mentalt og utseendemessig, og jeg kunne se meg i speilet på morgenen og tenke "Vet du, du er ei BRA dame, du". Noe jeg ikke hadde klart på åresvis. Og derfra begynte min mentale prosess med å forlate han jeg hadde fått 2 nydelige barn med. Det tok noen måneder (og nok et svik som kom for en dag) før jeg sa takk for meg. Det gikk noen måneder i "twilight zone" der jeg bare eksisterte og begynte å klare og puste ordentlig igjen. Uten at jeg tok stilling til noe som helst. Vi leide en ekstra leilighet det første halve året etter bruddet, og jeg og han flyttet ut og inn annenhver uke, for å lage minst mulig stress for barna. Men jeg kjente fort hvilken vei det gikk for meg, jeg var svært ferdig med dette forholdet. Etter et halvt år flyttet jeg for meg selv, og har aldri sett meg tilbake. Har aldri angret på at jeg gikk. Hadde jeg ikke gjort det, hadde jeg mistet meg selv fullstendig og jeg aner ikke hvordan det hadde gått med meg. Når det er sagt; familieterapi ble utprøvd, uten suksess. Gnisten min var slukket og det var ingenting igjen å lage nytt bål av.
Det er rart med det... Når han skjønte at jeg faktisk var fullstendig på vei ut av forholdet, så gjorde han alt for å få meg tilbake.

Skjult ID med pseudonym Alice lø. 5 mai 16:21

Sterk lesning, Mialee. Takk for at du deler. I see you, and I hear ya ❤️