Alle innlegg Sukkerforum

Den Store Kjærligheten

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Nettpoeten sø. 1 feb. 21:01

For oss som har innsett at den store Kjærligheten er noe gudommelig (enten man er religiøs eller ei) og kjenner at det noe som er mye større en seg selv. Ja vi søker inten mindre. Og heldigvis så vet jeg at det har skjedd her inne. Da vet vi at det også vil skje oss. Kanskje har dere som meg, vært så heldige å oppleve den, og dere vet at man kan om man er heldig kan man oppleve den kanskje opptil 4-5 ganger i løpet av et liv.

Vi bør være åpne og se om faktisk det var akkurat hun, eller han som vi nettop ikke klikket oss inn på fordi vedkommende ikke så attraktiv nok ut i øyblikket og på akkurat det frosen halvsekundet.

Grunnen til at jeg skriver dette er at jeg har alltid hoppet over profiler uten bilde eller profiler hvor jeg ikke umiddelbart synes jenta er attraktiv... Skal prøve å forbedre meg :-)

Hva synes dere. Skal vi starte en:" Vi som vil oppleve Den Store Kjærligheten igjen" gruppe ?

Skjult ID med pseudonym Nettpoeten sø. 1 feb. 21:12

Ja, nå vet jeg hvorfor jeg alltid MÅ lese korrektur etter at jeg i rasende fart ( 200 tegn i minuttet) hamrer ned det jeg tenker... Men, men overse det...

Skjult ID med pseudonym Pixie sø. 1 feb. 21:17

En sånn gruppe er jeg gjerne med i :-)

Skjult ID med pseudonym lars sø. 1 feb. 21:31

er det mulig å lage grupper i sukker?

Skjult ID med pseudonym Ærlighet sø. 1 feb. 22:09

Jeg også vil være med.

Skjult ID med pseudonym juni ma. 2 feb. 11:46

Jeg er absolutt med på tankegangen!
:-)

Skjult ID med pseudonym Tulla ma. 2 feb. 12:37

Blir gjerne med jeg og.

Skjult ID med pseudonym Nettpoeten ma. 2 feb. 16:33

Heisann. ser ikke ut som om det er mulig å lage grupper her. Inne, men det er jo fort gjort å lage på et annet sted. >Skal se hva jeg får til...

Skjult ID med pseudonym :-) ma. 2 feb. 16:35

Kan ikke denne tråden være gruppa da mon tro :)

Skjult ID med pseudonym Tja ma. 2 feb. 16:49

Synes ikke man skal nøye seg med noen man ikke er umiddelbart tiltrukket av!

Skjult ID med pseudonym Smily:o) ma. 2 feb. 16:53

jepp jeg vil være med på å finne den :o))))

Skjult ID med pseudonym mart1s ma. 2 feb. 17:12

Er det ikke en viss fare for at dette kan bli pratet ihjel ?
At magien blir litt borte ?

Dessuten...
Det nytter ikke å lete etter Den Store Kjærligheten.
Den kommer gjerne når du minst venter det. Når du har gjort deg fortjent til den !

Skjult ID med pseudonym Smily:o) ma. 2 feb. 17:19

Hahahaha .. ok ?? Hva må man gjøre for å gjøre seg fortjent til den da ?

Skjult ID med pseudonym Diamond ma. 2 feb. 17:22

Kjærligheten kommer når man er rede for den, både du og den andre. Man kan noen ganger tro at man er klar, den bevisste tanke, men sjelelig er man ikke klar. Det handler vel om å være ærlig med seg selv. Da må man lytte til sitt indre, hjertet sitt.
Jeg tror livet selv gir deg det du trenger, ønsker deg og har best av. Ikke alltid lett å forstå. Mange ganger vil vi ha ting slik og slik...men så blir det helt annerledes.

Skjult ID med pseudonym Clueless ma. 2 feb. 20:14

mart1s:

"Gjort deg fortjent til den"????

Tror du det er en premie som blir utdelt?
En gevinst du kan innkassere?

Noe man maa gjoere seg umake for aa faa ha i livet ditt?

Nei du min venn... ;-)) - Love kommer aa gaar som den velger. Fortjent eller ei.

(kvinne 59 år fra Møre og Romsdal) on. 4 feb. 08:45 Privat melding

Jeg fester disser ordene til denne tråden også jeg!! SMIL

KJÆRLIGHET:

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.

Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
Kjærligheten tar aldri slutt

Skjult ID med pseudonym Perle62 on. 4 feb. 10:52

Det er derfor jeg er her, og jeg satser på at de fleste andre har samme forventning. Om man fortjener kjærligheten? Nei, ikke alltid, men om man ikke er villig til å ta løpefart, satse og hoppe i det når den dukker opp forsvinner den. Da har anledningen du hadde gått fra deg. Tror det viktigste er å være åpen for det som kommer, anledningen og personen som dukker opp kan se annerledes ut enn forventet :)

Skjult ID med pseudonym vibe on. 4 feb. 16:29

Jeg tror endel her inne (ikke alle selvsagt) ikke er i stand til å se kjærligheten når den er der. Jeg er ikke sikker på meg selv engang. Eller de/vi er ikke i stand til å utvikle følelsen fordi det krever jo noe av en selv - det krever åpenhet samt evne og vilje til å "se" andre mennesker; å se selve individet man treffer. Som nettpoeten er inne på.
Særlig tror jeg dette gjelder de som treffer mange og som oppfatter seg selv (med rette for noen antagelivis) som attraktive for mange. De "ser" ikke andre. Jeg har i alle fall merket veldig objektivisering fra menn som er attraktive, men føler meg mer "sett" av menn som er hakket mer anonyme. Kanskje de siste har større vilje siden de ikke opplever like mange muligheter?

Jeg lurer på om noen av de som har vært her i mange år føler at de har mistet denne evnen, aldri hatt den, eller har den men bare ikke enda? Kjærligheten finnes, det er det vel ingent vil om. men kanskje ikke for alle, og da mener jeg at den ikke finnes for dem som ikke er åpne og romslige nok.

Skjult ID med pseudonym Melody on. 4 feb. 20:17

@vibe: "Jeg føler vel at jeg er på " grensen" når det gjelder å oppfatte signaler fra menn, er ikke åpen nok, gir ikke folk sjansen kanskje...har vært for lenge alene tror jeg..og har alltid trives med det... har ikke vært her inne lenger enn fra i høst og første gang på nett fra sist sommer....så dette er vel kanskje det siste jeg gjør for å prøve å finne en mann, eller håpe at han finner meg ?..

Må nok innrømme at jeg ikke har så stor tro på dette heller...men jeg er nå her og svarer på de få brevene jeg får....har ikke sendt så mange selv...er nok for kresen, hva nå enn det betyr....og så tror jeg ikke alle er forundt å oppleve den store kjærligheten heller jeg da...

Skjult ID med pseudonym vibe on. 4 feb. 21:46

Melody,
nei jeg tror heller ikke alle er forunt å oppleve den store kjærligheten. Men jeg tror at det ofte ikke er fordi de aldri møtte den rette, men fordi de selv ikke hadde det inni seg; om de møter den "rette" vil de ikke ense at det er den rette som står foran dem.
Og så er det en litt selvforsterkende effekt - hvis man ikke har det i seg, så er det ikke så lett å trigge det hos noen andre.
Jeg har fundert på hva som foklarer det. Det kan ha med forventninger å gjøre; at man venter på en berusende forelskelse man har hørt om, men ikke selv er i stand til det. For noen tror jeg rett og slett ikke er i stand til å la følelene ølpe av med seg.
Så er det de som bruker opp følelsen - som har flere forhold, og får mange trøkker - og da blir man kanskje litt oppbrukt, eller litt bedøvet og ikke så sensitiv til beruslelsen som når det kun har skjedd en gang eller to.

Melody, jeg tror at hvis man jobber for å utvikle bånd, se det positive i andre og ikke lete etter drømmemannen men å bestemme seg neste gang man er i et forhold, at dette er Ham, så øker man sjansene for at det er nettopp Ham. Jeg mener ikke at man skal fake og lure seg selv, men i steden for å tenke finn fem feil, fokusere på personens gode kvaliteter.
Men å alltid være alene er ikke noen tragedie i mine øyne heller. Man må først ha det bra med seg selv.

Skjult ID med pseudonym Melody on. 4 feb. 23:14

Takk Vibe, fornuftige ting du sier synes jeg. Må jo le litt, " flere forhold"....og "neste gang man er i et forhold"..etc.. har ikke hatt mer enn to korte forhold på 20 år (1 og 2 år)...vet ikke hvorfor det har blitt sånn, hadde jeg det, ville jeg vel ikke vært alene nå.
Er ikke godt vant som du skjønner, he he. :-)) Blir vel for vant til å være alene og når man har det så bra , blir man nok ekstra kresen også....MÅ ikke ha en mann, hvis du skjønner..."og sånn går nå dagan" :-).

Skjult ID med pseudonym Goliat to. 5 feb. 17:20

Hei. Jeg også vil være med i denne gruppen. Er her på sukker for å finne kjærligheten i mitt liv.

Skjult ID med pseudonym vibe sø. 8 feb. 00:34

Melody,
jeg synes faktisk du høres ut som en med de beste forutsetnigner for å finne kjærlighete. Du har et par forhold bak deg, men har ikke "brukt deg opp". Men når du sier at du har et 1 og 2 års forhod på 20 år, vil det si at du er 20, eller at du kanskje er noen og 30 og har hatt disse foholdene i.l.a. de 20 årene du har vært "voksen"?

Jeg "blomstret sent" (men godt), og har hatt fire "ordentlige forhold", men flere latterlige (som jeg ikke skjønte da..). Skulle gjerne vært halvparten foruten, men har da lært mye underveis som jeg føler kommer til nytte. Men jeg har en stor vennekrets/kontaktflate, og en ting er sikkert; det er de med få forhold som ser ut til å fortsatt finne "den ene".

En veninne på 37 hadde kun hatt dating (1-2 mnd varighet) før hun møtte ham hun nå er gift med. De møteess på byen. En annen på 34 møtte en (på suker) som hun nå har kjøpt hus med. Jeg kjenner også en som ikke hadde hatt noen da hun var 26 (og da er det litt vanskelig å være jomfur også), mend et gikk fint det - da hun møtte en som "så" henne.
Ingen av disse hadde altså noen sinne vært i en "treffe svigers"-fase før. I tillegg har je et par mannlige kolleger som traff sine kjærligheter da de var over middagshøyden. Dvs - det erikke noe som helst stigma egentlig ved å ha vært mye single; snarere tvert i mot - du er mer mottakelig for de stor følelsene når de kommer. Tror jeg da.

Fordelen er at de har alt å gi, og selv om de har fått seg non trøkker underveis, og ingen fortid spom belaster eller belemrer. Så Melody, jeg håper du er "out there" - dvs gjør de tingene du trives med, er åpen for å bli kjent med nye, så vil du jo berike tilværelsen samtidig som du gjør det litt lettere for kjærligheten å komme til deg.

Skjult ID med pseudonym TanteSofie sø. 8 feb. 13:24

Jeg kopierer to av vibes tidligere innlegg:

"Jeg tror endel her inne (ikke alle selvsagt) ikke er i stand til å se kjærligheten når den er der. Jeg er ikke sikker på meg selv engang. Eller de/vi er ikke i stand til å utvikle følelsen fordi det krever jo noe av en selv - det krever åpenhet samt evne og vilje til å "se" andre mennesker; å se selve individet man treffer. Som nettpoeten er inne på.
Særlig tror jeg dette gjelder de som treffer mange og som oppfatter seg selv (med rette for noen antagelivis) som attraktive for mange. De "ser" ikke andre. Jeg har i alle fall merket veldig objektivisering fra menn som er attraktive, men føler meg mer "sett" av menn som er hakket mer anonyme. Kanskje de siste har større vilje siden de ikke opplever like mange muligheter?

Jeg lurer på om noen av de som har vært her i mange år føler at de har mistet denne evnen, aldri hatt den, eller har den men bare ikke enda? Kjærligheten finnes, det er det vel ingent vil om. men kanskje ikke for alle, og da mener jeg at den ikke finnes for dem som ikke er åpne og romslige nok."

"[...]nei jeg tror heller ikke alle er forunt å oppleve den store kjærligheten. Men jeg tror at det ofte ikke er fordi de aldri møtte den rette, men fordi de selv ikke hadde det inni seg; om de møter den "rette" vil de ikke ense at det er den rette som står foran dem.
Og så er det en litt selvforsterkende effekt - hvis man ikke har det i seg, så er det ikke så lett å trigge det hos noen andre.
Jeg har fundert på hva som foklarer det. Det kan ha med forventninger å gjøre; at man venter på en berusende forelskelse man har hørt om, men ikke selv er i stand til det. For noen tror jeg rett og slett ikke er i stand til å la følelene ølpe av med seg.
Så er det de som bruker opp følelsen - som har flere forhold, og får mange trøkker - og da blir man kanskje litt oppbrukt, eller litt bedøvet og ikke så sensitiv til beruslelsen som når det kun har skjedd en gang eller to.

[...] jeg tror at hvis man jobber for å utvikle bånd, se det positive i andre og ikke lete etter drømmemannen men å bestemme seg neste gang man er i et forhold, at dette er Ham, så øker man sjansene for at det er nettopp Ham. Jeg mener ikke at man skal fake og lure seg selv, men i steden for å tenke finn fem feil, fokusere på personens gode kvaliteter."

Skulle gjerne hørt fra menn her inne, gjerne også dem som ser på seg selv som attraktive. Er dette vissvass for dere?

Skjult ID med pseudonym Scorpio65 sø. 8 feb. 17:14

HVa er den "store kjærligheten"?

Er den der når man får "åndenød" og blir "mo i knærne" av visuell stimulans?
Er den der når man blir fylt av en intens ro og inderlig glede innvendig ved å være i nærheten av partneren?
Er den der når man har full tilit til at partneren lytter og tar deg på alvor uansett hvor "dumme" dine handlinger/utsagn er?

Jeg har opplevd det jeg trodde var den store kjærligheten ved flere anledninger, men er av forskjellige årsaker singel pt.
Min "forholdshistorikk" inneholder alle ytterpunkter, fra det å være en forbruker av kvinner i ung alder til det å ha hatt to langvarige forhold på hhv. 7 og 14 år i løpet av de siste 25 årene.

Min oppfatning er at den store kjærligheten er noe som manifisterer seg over tid...
For meg betyr det alle de ovennevnte punktene. Fra det fysiske begjæret som oppstår/trigges av en visuelle tiltrekning til roen, gleden og tilliten man nyter ved å ha lært en person å kjenne så godt som det er mulig.

Konklusjonen må da bli, i hvertfall for min egen del, at man kan ikke finne den store kjærligheten.
Man kan finne noen som har et potensiale for å bli det og så er det "beinhard" jobbing derfra og ut....

Hilsen en selverklært romantiker med stor arbeidskapasitet....;-)

PS. Av egen erfaring så vet jeg da også at det er lett å "lure" seg selv til å tro at man har funnet "den store kjærligheten"...

(mann 53 år fra Oslo) sø. 8 feb. 17:23 Privat melding

Vel morsomt at jeg fikk skapt litt debatt om DSK. Som en over her skriver, man må våge og tørre, ta løpefart og satse... da plutselig ser man at jøss, her er jeg hjemme, This is IT.

Det er ikke noe man gjør seg fortjent til... Den kommer plutselig og kanskje som det også blir nevnt her, når du minst venter det, men man må uansett ha vissehten om at det kommer til å skje, for da gjør det nettop det.

Skjult ID med pseudonym loverboy sø. 8 feb. 17:30

Enig...

Skjult ID med pseudonym loverboy sø. 8 feb. 17:40

Enig...

(kvinne 52 år fra Oslo) sø. 8 feb. 22:25 Privat melding

Tror "den store kjærligheten" handler om en innstilling, en holdning, som får utslag mer eller mindre, i forhold til de mennesker man møter. Selv håper jeg nesten at jeg slutter å lengte etter "den store kjærligheten", fordi jeg går og tror den vill serveres meg eller ikke serveres. Men aner at det handler mer om meg selv og hvordan jeg er i møte med andre.

Skjult ID med pseudonym tullebukk on. 11 feb. 19:28

Joda. Kanskje trikset er å ikke gå og vente på den, men vite med seg selv at man ikke nøyer seg med mindre. Da akns man riskiere å bli gammel alene, for enmulighet er ho å treffe noen man har god kjemi og match med og så kan kjærligheten vokse seg stor og sterk..

Skjult ID med pseudonym lilla on. 11 feb. 21:42

kjærlighet handler om å velge den som passer godt nok for deg..
ikke den som er perfekt for deg

resten handler om vilje, innsats og en stor porsjon forsakelse..

hadde folk skjønt det hadde sukker gått konk......

Skjult ID med pseudonym marini on. 11 feb. 21:48

@ Diamond skrev:
"Kjærligheten kommer når man er rede for den, både du og den andre. Man kan noen ganger tro at man er klar, den bevisste tanke, men sjelelig er man ikke klar. Det handler vel om å være ærlig med seg selv. Da må man lytte til sitt indre, hjertet sitt.
Jeg tror livet selv gir deg det du trenger, ønsker deg og har best av. Ikke alltid lett å forstå. Mange ganger vil vi ha ting slik og slik...men så blir det helt annerledes. "

--------------------------------------------------------------------------------
Veldig godt skrevet :-) Min sannhet i fem setninger!

Skjult ID med pseudonym vibe on. 11 feb. 22:53

lilla,
tror du treffer spikeren på hodet.

Skjult ID med pseudonym Morpheon to. 12 feb. 03:30

Gjengir et lite, nydelig dikt av Gunnar Reiss Andersen; Til Hjertene:

Glem aldri henne
du aldri møtte
som kanskje møter deg
etter døden

Glem aldri henne
som kanskje ventet
på å få møte deg
hele livet

Glem aldri henne
som har din lengsel
Glem aldri henne
for den du elsker

Glem aldri henne
For hun alene
er det du elsker
i den du elsker

Skjult ID med pseudonym Sugarcane to. 12 feb. 13:24

Faktis litt enig med mart1s her, ikke alle fortjener å møte den store kjærligheten!
Mange har nok møtt den store kjærligheten allerede, men er fyllt med grums og gjør mange feiler. Mange har nok med vridd hjerte sendt sin kjære på dør eller sett vantro i sin elskedes ansikt! Vi gjør mange feil, vi faller for fristelser som vi i etterkant angrer i det stille. Vi unnskylder oss selv med at det nok ikke var den store kjærligheten allikevel etter som det gikk som det gikk.
Men allikevel husker vi den veldige forelskelsen, intenst deilige elskoven, bølgelengden og harmonien og den gode spenningen. Vi minnes også duften og det søte som fikk oss til å smile smørblidt! Men så legger vi en skygge over det og prøver å komme oss videre. Vi treffer nye sexy og artige mennesker som er så kjekke, men det er noe som skygger for. Kan det være oss selv og vår mistro til egoet vårt. Stoler vi ikke på oss selv lenger, hvordan kan vi da stole på vår tilkomne og slippe kjærligheten løs?
Noen av oss kommer aldri til å finne den store kjærligheten, det kan være det var hun som gikk ut døra den gangen jeg var dum..
Vet ikke om alle fortjener den store kjærligheten nei, men det hadde vært fint om vi fant den lell..

Skjult ID med pseudonym vibe to. 12 feb. 23:19

Nydelig dikt Morpheon!

For å sitere Olav H. hauge - "Det er den draumen me ber på at noko vedunderleg skal skje, at det må skje" ...
Men når det skjer, så er det sikkert flere som ikke får det med seg, og man har det jo ålreit, og det kan jo hende det er noe mer vidunederlig rundt neste sving og hvis jeg hopper på nå, så går jeg jo glipp av det.
Så da fortsetter man å vente og drømme - hele livet - om at "noko vedunderleg skal skje".