Alle innlegg Sukkerforum

Det er lett finne ny kjæreste etter fylte 40!

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Blåmann ma. 9 juli 21:49

Bare gjør som da du var i 20 åra:
- vær åpen for de fleste
- følg hjertet og ta sjansen når den byr seg
- ikke tenke for mye før du tar kontakt
- når du har fått kontakt og det er kjemi, fortsett «optimistisk» til det evt. ryker.
- lev i dag og ta det meste på sparket

Enig?

Hvorfor stopper det da opp for mange når vi vet dette?

De fleste her inne har sannsynligvis vært igjennom felles barn og skilsmisser, noen begge, til og med i flere runder. Er det da frykten for neste havari som stopper oss fra å gi litt f og kjøre på?

Jeg merker på meg selv (og andre) at alt skal være så innmari «riktig» før man liksom skal slippe seg løs og bli forelsket. Jeg kjenner at dette fort blir kunstig og mister litt av gleden.

Jeg tror oppskriften er å gjøre som i 20 åra - å slippe seg løs fra det «perfekte»

Hva tenker folket?

(kvinne 51 år fra Akershus) ma. 9 juli 21:55 Privat melding

Jo, det kan du si. Hadde det bare vært så enkelt. Men en stor forskjell er at da hadde jeg ikke tre voksne sønner som står og rister på hodet og sier: «Det DER var ansvarsløst, mamma!!». Har opplevd det, skjønner du. Og de hadde helt rett.

Skjult ID med pseudonym ZeZe ma. 9 juli 22:05

Tenker at dette var godt reflektert 😁

Skjult ID med pseudonym Kiara ma. 9 juli 22:11

Ingen kan late som de ikke har de sårene og erfaringene de har. De er der om man liker det eller ikke, og må hensyntas. Dessuten er det færre å velge i, og hormonnivået er lavere. Instinkt.

Skjult ID med pseudonym Ertaberta ma. 9 juli 22:11

"The passion is in the risk"❤

Jeg vil absolutt si at jeg følger den oppskriften. Og gir meg ikke!

Skjult ID med pseudonym Coma ma. 9 juli 22:15

Var enklere før tilgangen og utvalget ble for stort. Nå surrer alle rundt, "ghoster", "bencher" og gudene vet hva.
Kan ikke huske at det var så jævla kyniskt når jeg var 20 -30 altså.

(kvinne 39 år fra Akershus) ma. 9 juli 22:16 Privat melding

Jeg vil heller elske, enn aldri å ha elsket, derfor tenker jeg at man av og til må tørre å satse, enn å angre på at man ikke turte, fordi man frykter å bli såret/ brent. Men om det er lett/ vanskelig... det har vel mye med tilfeldigheter/ flaks osv...

Skjult ID med pseudonym ZeZe ma. 9 juli 22:30

Hormonnivået lavere? Har ikke jeg merka noe til av de over 40 😏 mer hormonnivå enn noen gang spør du meg ☺️

Skjult ID med pseudonym Mækstuff ma. 9 juli 22:32

Det er basic sciense at det synker med alderen, Zeze.

Skjult ID med pseudonym Kiara ma. 9 juli 22:32

Sant å si stiger testosteronet hos kvinner, og synker hos menn.

Skjult ID med pseudonym Mækstuff ma. 9 juli 22:34

Etter fylte 30 går det ned hos menn.

(kvinne 51 år fra Akershus) ma. 9 juli 22:39 Privat melding

Jeg er i utgangspunktet enig, Drømmeren, og sånn tenkte jeg også dengang og forhåpentligvis kanskje litt ennå. Men etterhvert handler det ikke bare om en selv. Det er en utfordrende balansegang mellom flere hensyn. Ikke rart det er en omtrent uoverkommelig oppgave. Men lysten og viljen er der ennå. Det er min rettesnor. Innimellom alle andre snorer.

(kvinne 39 år fra Akershus) ma. 9 juli 22:44 Privat melding

Ja, sikkert litt naiv tankegang, men av og til må man bare prøve å ikke tenke så mye... og jeg tenker altfor mye hele tiden... Men skjønner at det ikke alltid går an å gjøre som man selv vil når man har barn og andre å ta hensyn til.

Skjult ID med pseudonym Kiara ma. 9 juli 22:44

Jeg har elsket, og kommer aldri til å ta til takke med noe mindre. Og jeg er ikke villig til å ta inn noen i mitt og mine barns liv, uten at det er noe jeg virkelig tror på. Føles det som en risiko, er det ganske enkelt feil.

Skjult ID med pseudonym Blåmann ma. 9 juli 22:48

Interessante betrakninger..... og høyst gjenkjennbare..... likevel vet vi at de holder oss tilbake.... hva taper vi ved å slippe løs mer?

(kvinne 51 år fra Akershus) ma. 9 juli 23:03 Privat melding

Blåmann, hvis betraktningene er høyst gjenkjennbare, stusser jeg over at du stiller det spørsmålet.

Men som sagt - lysten og viljen er der ennå. Sammen med erfaring.

Skjult ID med pseudonym ZeZe ma. 9 juli 23:09

Fysiologisk sett kanskje, men har aldri opplevd en mann over 40 gi de signalene ☺️☺️

Skjult ID med pseudonym Coma ma. 9 juli 23:09

@Blåmann
Tja, personlig har jeg etter det siste bruddet hatt en langvarig sorgprosess, med ulike faser. Det har tatt mye energi og glede. Ikke var forholdet langvarig, men det ble "dråpen" etter å ha opplevd en hel del crap på kjærlighetsfronten i de siste årene.

Skjult ID med pseudonym Leiplei ma. 9 juli 23:11

Jeg var aldri sånn i 20 åra og det forklarer kanskje hvorfor jeg er singel også som 40 åring

Skjult ID med pseudonym Blåmann ma. 9 juli 23:13

@Bacalao: jeg er interessert i å høre hva andre mener om dette. Jeg har sagt mitt:)

Skjult ID med pseudonym Tvilsom ma. 9 juli 23:39

En ting som spiller nok inn angående viljen til å ta risiko er hva man har eller føler at man har.

For min egen del:
I 20 årene følte jeg at jeg ikke hadde noe særlig å tape og hadde alt å vinne. Jeg ønsket meg kjærlighet, 2,1 barn, hund, jobb og felles fremtid med lykkelige hverdager blandet med enda lykkeligere feiringer. Gjerne en Volvo også for å gjøre bildet perfekt.

Nå ønsker jeg meg jo fortsatt kjærlighet, men resten er jo på plass allerede. Minus Volvo'en og hunden da, men det bryr jeg meg ikke om lenger.

Dette er jo som å kjøpe en lottobillett. Hvis gevinsten er stor men innsatsen kjennes liten, så kjøper man.
Når prisen stiger, da må sannsynligheten for gevinst økes for at man vurderer å kjøpe.

Så blir da spørsmålet: Hvis man satser på noe helt nytt, hvor galt kan det i grunnen gå? Vil man måtte betale en skyhøy pris, eller vil livet bare finne en ny måte å forholde seg til en ny situasjon?

Skjult ID med pseudonym Kiara ma. 9 juli 23:40

Jeg var heller aldri slik i tyveårene. Da hadde jeg mann og unger... Når jeg møter noen jeg syner er verd å satse på, er jeg faktisk åpen for det. Det skjer bare så sykt sjeldent.

Skjult ID med pseudonym Mækstuff ma. 9 juli 23:44

Jeg lurer på om dette er en kjent problemstilling ellers i verden, eller om det er spessielt for oss Nordmenn? Vi visst ungkarsstatistikken har jeg hørt.

Skjult ID med pseudonym Mækstuff ma. 9 juli 23:45

Topper *

(kvinne 51 år fra Akershus) ma. 9 juli 23:46 Privat melding

Det kan gå bra, Tvilsom. Men det kan også gå veldig galt. ‘Veldig’ avhenger av hvordan man bl.a innretter seg praktisk har jeg lært the hard way.

Skjult ID med pseudonym Kiara ma. 9 juli 23:48

Tror Japan har litt høyere svore på jomfrustatistikken, og da er de kanskje mange enslige også? 🤔

Det viser bre at likestilling krever noe av begge kjønn. Vi kan velge, og da blr det slik.

Skjult ID med pseudonym Kiara ma. 9 juli 23:50

*score

Skjult ID med pseudonym Mækstuff ma. 9 juli 23:55

Apropos likestilling. Leste en sak som gjaldt tittel helsesøster(pleier), som skal skifte til noe mer kjønnsnøytralt. Men jordmødre skulle ikke endre tittel.
Burde det hete Nordmennesker også? Og hva er motsatt av ungkar?

Skjult ID med pseudonym Hønemor ma. 9 juli 23:57

Peppermø

(kvinne 42 år fra Oslo) ma. 9 juli 23:57 Privat melding

mø?

(kvinne 42 år fra Oslo) ma. 9 juli 23:58 Privat melding

ah! 😄

glemte peppern

Skjult ID med pseudonym Kiara ma. 9 juli 23:58

Jordmor er jo en eldgammel tittel, og ikke er det mange menn som er det. Den kvinnelige utgaven av ungkar, er trasiajonelt jomfru. Nå kalles vi singel.

Skjult ID med pseudonym Mækstuff ma. 9 juli 23:58

Møy

(kvinne 42 år fra Oslo) ti. 10 juli 00:00 Privat melding

eg har sett ungkarskvinnen, på TV.

Hvis kvinner alltid har vært nordmenn, hvorfor kan ikke menn være være helsesøster?

-egentlig?

(mann 47 år fra Oslo) ti. 10 juli 00:01 Privat melding

For meg stopper det i vesentlig grad opp fordi jeg IKKE er enig. Kriteriene du nevner gjelder ikke automatisk for meg lenger etter 47 års fartstid.

Skjult ID med pseudonym Mækstuff ti. 10 juli 00:01

Godt poeng!

Skjult ID med pseudonym Mækstuff ti. 10 juli 00:01

Til Sassy

Skjult ID med pseudonym Blåmann ti. 10 juli 00:08

Da er det kanskje slik at om man har barn og "alt det der" fra før så har man egentlig ikke så mye å tape tross alt?

Faktisk (mye) mindre å tape nå enn i 20 åra? Da var jo alt på spill, med et ukjent menneske som den andre forelderen, våkenetter, kjøring av unger hit og dit, stram økonomi og gjerne en karriere på toppen + mer hormoner😄

Som 40 + er plattformen bedre (store barn, bedre økonomi, bedre tid etc.) Har man da egentlig kun en ting å risikere, nemlig frykten for å mislykkes?

Spørsmålet blir da; er det kun denne frykten vi frykter?

(mann 45 år fra Oslo) ti. 10 juli 00:08 Privat melding

Her er det kanskje noen «grunnsetninger» det kan være greit å ta med seg.

// Hva gjelder før/etter 40:

I ung alder skifter man «beite» oftere – ungdomsskole til videregående til universitet/hva enn, deretter jobbarenaer hyppigere enn når man blir eldre. Det er også en helt annen utforskningstrang i ung alder, og terskelen for å «bli med» på/til hva det enn skal være, er nok større. Her snakker vi i i all hovedsak «det virkelige liv», noe som utgjør en vesensforskjell all den tid du gjør deg opp en (første) mening der og da – i praksis kunne man ha 20 dater på en kveld uten noen som helst «kleinfaktor».

En annen ting er at ting er nytt og uprøvd i ung alder. Dette har vel to utslag, det ene være at terskelen er lavere for å gå inn i et forhold av den grunn alene at det er «ting å oppdage» mer enn «den andre qua person». Det andre være at man mest sannsynlig ikke har blitt brent i noe vesentlig omfang. Man har trolig ikke gått gjennom barnefordelingssaker, skiftetvister, samlivsoppbrudd eller andre tunge prosesser som senere vel gjør at man blir mer aktsom.

Disse forholdene skulle for meg tilsi at de yngre av begge kjønn er mer risiko-/satsningsvillig i ung alder samtidig som den sosiale arena IRL er mer skiftende og antatt langt mer omfattende.

// Hva gjelder om det er lett eller vansker per se – uavhengig av alder:

Befinner man seg på den (objektivt sett) nedre del av sexy-skalaen, så vil man oppleve at de fleste ikke er interessert. Tilsvarende for den øvre del vil man oppleve at irriterende mange er interessert. Utbudet av «interesserte» er selvsagt langt større for de objektivt sett attraktive, men antakelig utgjør det ingen forskjell i praksis. De mest attraktive vil nok søke blant andre svært attraktive, og da er man like langt. Ser inntil videre ikke at forskjellen er vesentlig.

(For egen del har det alltid vært fryktelig enkelt å få seg kjæreste. Dette alene fordi jeg ikke driver med «savn» og «lengsel» og «skulle så gjerne» - alt det pisset der. Jeg vil i utgangspunktet ikke ha noen kjæreste, og de gangene jeg blir mindblown-to-death av en kvinne, vel, så er det enkelt.)

(mann 45 år fra Oslo) ti. 10 juli 00:10 Privat melding

Terskelen for å skulle bli med er nok lavere - helst.

Skjult ID med pseudonym Kiara ti. 10 juli 00:26

Hvis du tar utgangspunt i at frykt er eneste drivkraft og motivasjon Blåmann, kan du velg gå ut i fra at du er inne på noe. Det kan også være at man har så mye og livet er så fullt av drt man trenger, barn, ting, venner, muligheter, familie, at den som skal inn i livet faktisk må trigge en ganske sterk motovasjon for å få plass. Da er det ikke frykten for å miste som er driveren, men tilværelsens uutholdelig letthet og tilfredstillellse som bremser. En person spm skal inn i midt liv, har bare en grunn til å komme inn her. Det er at han tilfører livet mitt noe, og begynner det ved å skape en forelskelse og et hormonbrus. Deretter vil det vel bpkne noe frykt etterhvert, men DEN kommer ikke før langt dere fremme når bånd er skapt og fortsatt ikke testet. Vi i min situasjon trenger ikke ta noen, bare fordi vi må.

Skjult ID med pseudonym Blåmann ti. 10 juli 00:33

@Kiara: interessante tanker. Altså, man må ha noen som tilfører noe _utover_ det man alt har. Enig - det er for meg starten! Alle som jeg vurderer vurderer jeg ut i fra nettopp det. Dermed må vi vurdere og gruble, sile og analysere før vi slipper oss løs. Med andre ord - vi er like langt!

Skjult ID med pseudonym Kiara ti. 10 juli 00:48

Tja... Vi er jo like langt, til vi møter noen som trigger nysgjerrigheten og hormonene. 😉 Er det noe jeg har sluttet med, er det å være så velsig analytisk da. Har begge lyst, har vi lov. Med mindre en er opptatt. Da er jeg strikt.

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt ti. 10 juli 01:06

Jeg hadde ikke noen færre krav som 20-åringer kontra i dag.
Hvorfor skulle jeg det?

Skjønner at rådet er godt ment, men det inneholder alt for få kritiske vurderinger.

Folk er mer tilfreds med å være single, mer tilfreds med å ikke ha en stor familie enn tidligere.
Og det ser en over hele verden (kanskje med unntak av Afrika), men fødelsraten faller som en stein.

Erna Solberg var jo ute her og klaget over at det ikke ble født mange nok i Norge.
Men er ikke det like greit da? Så blir en til slutt kvitt arbeidsledighet, fattigdom og pensjonsproblemer fordi det er færre folk i landet. :P

Skjult ID med pseudonym Mækstuff ti. 10 juli 01:11

Folk er mer tilfreds med å være single? Har du vært her inne?... :P

Skjult ID med pseudonym Kiara ti. 10 juli 01:45

Hadde jeg møtt en på.min alder som var der han var for 20 år siden i hodet, hadde jeg ikke ville hatt han. Det er ganske mye jeg har opplevd siden den gang, og jeg er faktisk ikke den personen jeg var da.

Skjult ID med pseudonym Hønemor ti. 10 juli 01:46

Er det lettere etter fylte 40?

(kvinne 42 år fra Oslo) ti. 10 juli 01:57 Privat melding

er dette en slags "ignorance is bliss" -forkynnelse...?

(mann 47 år fra Oslo) ti. 10 juli 02:37 Privat melding

Det var vanskelig i tjueåra, det er vanskelig i førtiåra. Det eneste er at kriteriene er ganske annerledes.

(kvinne 43 år fra Hordaland) sø. 15 juli 20:12 Privat melding

@Tvilsom
Volvoen er jo dritviktig!!!! 😂

(kvinne 43 år fra Hordaland) sø. 15 juli 20:18 Privat melding

Besides, 40 årene er som 20 årene bare med litt mer erfaring 😉
Det er mye opp til oss selv hvordan det blir, alt sitter i hodet.
Er selv passert 40 men fremdeles 20i hodet. I flg folket kommer jeg tydeligvis aldri til å bli eldre 😂😂
God helg!!

(kvinne 43 år fra Hordaland) sø. 15 juli 20:19 Privat melding

@Rosalinn
Hei på deg og takker for det 🤓😉

(kvinne 43 år fra Hordaland) sø. 15 juli 20:25 Privat melding

Og ja litt sånn typisk meg det her, haha 😂

Skjult ID med pseudonym Tvilsom sø. 15 juli 21:30

@xMJx, det ble jo Volkswagen i stedet, det er vel den nye "Volvo" i denne sammenhengen 😉

Velkommen til forum

(kvinne 43 år fra Hordaland) sø. 15 juli 21:39 Privat melding

@Tvilsom
😋 Volvo 4 life her, men VW får duge 😉
Og takk for det 👍🏻 virker som en kul gjeng her 😁