Alle innlegg Sukkerforum

Mine, dine, osv.

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym mams on. 11 feb. 15:05

Hallo! For en vidunderlig vakker iskald dag da! (Vestfold)

Er ganske ny i gamet, og klar for å se om det kan vente en eller annen drømmeprins på meg der ute.. Har vært lenge alene, prioritert ungene og hverdagslivets utfordringer.
Jeg lurer på følgende; Hvordan stiller dere menn dere til det faktum at det sitter unger i ryggsekken til damene? Er det noen som har erfaringer i å innlede nye forhold hvor det finnes opptil flere barn involvert.. Ønsker at dere svarer ærlig.

Skjult ID med pseudonym HrMetikk on. 11 feb. 15:09

Helt ærlig så kommer det veldig ann på dama og hvordan hun og barnefaren takler situasjonen.

Jeg har hatt ett forhold til en kvinne med to barn og ett godt forhold til barnefaren, det syntes jeg ikke var noe problem. Ble glad i ungene også. Dette gjorde det litt ekstra vanskelig når det tok slutt, men det vil ikke skremme meg fra å innlede ett eventuelt nytt forhold til en kvinne med barn.

Men jeg har venner som har hatt forhold til med foreldre der det har vært full krig og kaos, og da er det jammen ikke lett å komme inn utenfra og skulle gå inn i rollen som steforelder.
Hvis jeg hadde vært i den situasjonen ville jeg ihvertfall blitt nødt til å ta en vurdering om dette er noe jeg virkelig orker.

(mann 48 år fra Østfold) on. 11 feb. 15:40 Privat melding

Synes temaet skal gjelde begge veier. For min del sitter ryggsekken på mannen..

Skjult ID med pseudonym mams on. 11 feb. 16:56

@ Arve1968, helt greit det da.. Fint årstall å bli født i forresten..

Det hadde vært fint om flere kan dele sine erfaringer. Jeg for min del ville nok holdt det nye bekjentskapet for meg selv og ikke introdusert ungene, før jeg følte meg trygg på at mannen virkelig var interessert.

Skjult ID med pseudonym Scorpio65 on. 11 feb. 17:06

Hei Mams.

Det sies at etter at barn har passert en 5-6 år i alder så er mulighetene for å kunne innta en fullverdig foreldrerolle sterkt redusert. Jeg har opplevd å bli introdusert for barn på begge sider av denne aldersgruppen, og må nok si meg enig i det.

Jeg har fire barn, alle sammen er nå voksne og har flyttet ut. Det første barnet fikk jeg som et resultat av en sommerflørt i ung alder. Senere traff jeg en dame som var gravid, vi giftet oss og fikk ett barn sammen. Vi skilte oss når dette barnet var 8 år gammelt. Etter at vi skilte oss så traff jeg en dame som jeg ble samboer med, hun hadde et barn på 4 år fra tidligere, vi var samboere i 14 år.

Alle mine barn oppfatter meg som pappa og, på tross av manglende blodsbånd, så oppfatter jeg dem som mine barn.
Jeg har i ettertid også blitt introdusert for ei jente på 10år hvor jeg og mammaen var kjærester i noen måneder. Der var det heldigvis en god tone mellom mor og far så det gikk "smertefritt" å komme inn i den settingen, men jenta og jeg var klar på at jeg ikke var pappaen hennes. Vi kom aldri i en situasjon hvor det var naturlig at jeg utøvde en foreldrerolle, men jeg tror at det også hadde gått "greit".

Det er ingen tvil om at dette emnet er viktig og min erfaring er at man skal ta barna på alvor og respektere at det mangler blodsbånd, ergo blir man aldri mor eller far. Men barna må også godta at den nye partneren har en rett, og et ansvar, for å bestemme over barnet i gitte situasjoner. Hvor lang tid det tar før det er naturlig at partneren trer inn i en slik rolle er nok veldig individuelt og avhengig av forholdet mellom barna, de genetiske foreldrene og den nye partneren.

Velkommen hit og lykke til med "jakten"....;-)

Skjult ID med pseudonym Diamond on. 11 feb. 17:08

@mams

Jeg er kvinne, har vært gift og har to barn. Begge er tenåringer og bor nå sammen med faren.
Jeg er ikke så hissig på menn som har små barn. Da mener jeg barn under 15 år.
Av erfaring tør jeg påstå at hvis det er krangel og bråk mellom personen og ex'en, så er de rett og slett ikke ferdig med hverandre følelsesmessig.
For meg er det viktig at mannen har et rolig og godt forhold til ex'en. Samarbeidet om barna fungerer bra og er fleksibelt.
Da ligger forholdene til rett for å etablere et nytt seriøs forhold.

Skjult ID med pseudonym Goliat on. 11 feb. 17:17

@ mams.
Jeg har ikke noen erfaring i å innlede et forhold med en dame som har barn i fra tidligere forhold. Men jeg har ingen motforestillinger mot å innlede et forhold til en dame med "bagasje". Så lenge det er et godt forhold og godt samarbeid med barnefaren ser jeg ikke problematisk på dette. Det som imidlertid er viktig for meg er om vedkommende har lyst til å ha flere barn siden jeg selv ikke har noen..... BTW. Jeg også er født i 1968. Er absolutt enig i at det er et fint årstall. He he.

Skjult ID med pseudonym lilla on. 11 feb. 17:24

diamond..
din erfaring med at krangel om barn mellom ekser må bety at de ikke er ferdig med hverandre
er helt det motsatte av min..

Skjult ID med pseudonym mams on. 11 feb. 19:28

Hei igjen! "Problemet" mitt er jo at jeg har flere barn enn gjennomsnittet, og opplever at når jeg sier jeg har 4 stk (med samme mann, tvillinger til slutt) :):) skygger de fleste banen. Og dermed drøyer jeg litt med å fortelle det, og skjønner jo at det er dumt. Men sånn er det akkurat nå. Hadde jeg møtt en mann med 4 barn, ville jeg også kanskje blitt litt skeptisk, men jeg er mest opptatt av om han aksepterer at jeg har fått 4 unger og gått fra eksmannen min.. Vi er absolutt ferdig med hverandre, og samarbeider veldig godt - men fram til nå har han ikke måttet forholde seg til at jeg har en ny.. Har jo masse tid når ungene er hos pappan.. som jeg kan bruke til det jeg har lyst til.

Skjult ID med pseudonym Ærligheten on. 11 feb. 19:43

Til Mams:
For meg spiller det liten rolle. Jeg har barn fra før og er faktisk på jakt etter en jente som selv har barn. Tror det er lettere å forstå hva det vil si å ha barn når man faktisk har det selv. Dessuten ønsker jeg heller ikke flere, og hypotesen min er at damer som alt har barn ikke nødvendigvis er like klare for å få flere. I og med at det er 100% uaktuelt for meg å få flere barn med en pot ny kjæreste. er dette min "strategi".

Med tanke på at du allerede har 4 barn, og kanskje ikke vil ha flere er sannsynligvis lurt å satse på en som alt har barn. Da får du en som forstår deg, og din setting, i tillegg slipper du unna evt. mas om flere!:-)

You go girl!

Skjult ID med pseudonym mart1s on. 11 feb. 19:54

Noen venner av meg klarte mine/dine/våre veldig greit.
Han hadde fire fra før, hun hadde to, og så fikk de tvillinger sammen !
Måtte bare nevne det, det går an :-)

Skjult ID med pseudonym Smily:o) on. 11 feb. 20:02

Selvsagt går det ann .. ( lever i en evig opptemistisk tro:o))
Jeg har et barn og ønsker å treffe både de med og uten barn ,og jeg føler meg heller ikke ferdig med barn.
Kunne fint ha fått en eller to til :o))
Men jeg har en tendens til å komme over de som ikke har barn og som ikke vil treffe noen med .... eller så treffer jeg de med barn som ikke ønsker fler ... hmmm...

Skjult ID med pseudonym mams on. 11 feb. 20:03

Kjære ærligheten! Så deilig å høre de ordene der da.. Selvfølgelig vil jeg ikke ha flere barn, det kom jo flere enn jeg hadde planlagt gitt.. Men nå må jeg tenke på meg selv, og jeg har ikke lyst til å være alene resten av livet. Problemet som sagt, er jo at menn f.eks. her inne skygger banen, selv om jeg er både vakker og ven..

(mann 48 år fra Oslo) on. 11 feb. 20:23 Privat melding

Jeg har sagt det før: jeg ønsker ikke å gå inn i noen farsrolle, verken i forhold til egne barn (som jeg ikke har eller kommer til å få) eller andres. Jeg skulle ønske at folk var mer ærlige mht. sine meninger om dette. Jeg støter av og til bort i damer som gir inntrykk av å være svært interessert i et forhold på mine premisser (der barn ikke inngår), men så viser det seg etter hvert at de primært er ute etter et forplantnings- eller kjernefamilieprosjekt.

Best uten barn! Og det står jeg for...:)

Skjult ID med pseudonym HeltEnkelt on. 11 feb. 20:57

Rett som det er er vi veldig enige, Mr.X.
Og det kunne jeg selvfølgelig ha sagt til innboksen din hvis du ikke hadde blokkert meg.

:)

Skjult ID med pseudonym Ærligheten on. 11 feb. 21:08

Til Mams og Mr.X. Hhv Thanks! og: Jeg tror at mange tror at de andre forventer at de skal ønske seg barn. Og når alle går rundt å tror dette blir det til at mange krysser av for at de vil ha flere barn. Det blir som å helgardere fordi "alle andre gjør det". Etterhvert som jeg har blitt eldre og mer moden har jeg lagt vekk mange av de "jeg gjør som jeg tror de andre vil jeg skal gjøre" tankene. Det har kun medført en ting: større fremgang på de fleste plan. Når det kommer til ærlighet er det plattformen i alle forhold. Og det begynner med en selv. Først når man er tro mot det innerste av seg selv gjør man det som er riktig for en. Så støtter deg der Mr. X.

Jeg ønsker heller å dedikere tid til ny partner fremfor å få flere barn:-) Egoistisk? Javel....;-)

Skjult ID med pseudonym mams on. 11 feb. 22:32

Men for å hanke dere inn litt, så var det erfaringer rundt nye forhold med mine, dine, og våre som var tema her. Ikke det at noen velger å ikke ville ha barn.
Jeg må innrømme at jeg bekymrer meg litt rundt hvordan dette oppleves for barna, og det er vel grunnen til at jeg har vært så lenge alene. Dette med at mamma og pappa har nye kjærester..

Skjult ID med pseudonym Scorpio65 on. 11 feb. 23:04

Dine bekymringer er høyst legitime, og fremgangsmåten avhenger veldig av alderen på barna.
Jeg ville nok vært ærlig fra starten av, men holdt barna utenfor inntil man var "etablert" som i et parforhold.

Barn har en utrolig evne til å omstille/tilpasse seg, så så lenge du finner den rette partneren så tror jeg ikke du vil få noe problem.

Skjult ID med pseudonym Scorpio65 on. 11 feb. 23:07

A walk in the park, med andre ord....;-)

Skjult ID med pseudonym mams on. 11 feb. 23:33

Liker deg scorpio :)