Alle innlegg Sukkerforum

Tålegrense

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Tyren sø. 16 sep. 21:52

Når dere er blitt interessert/ glad i noen, strekker dere da grensene for hva dere tolererer, før dere kutter vedkommende ut

Skjult ID med pseudonym Ertaberta sø. 16 sep. 21:55

Stor forskjell på interessert i og glad i, mange måneder som skiller. Interessert i - gidder ikke finne meg i noe, finnes flere fisker i sjøen. Glad i - kommer helt an på hva det dreier seg om

Skjult ID med pseudonym Hønemor sø. 16 sep. 22:01

Når mener du grensene skal settes da? Ingen vits i å sette de etterpå?

Forsto ikke helt helt hva du mente nå @tyren

Skjult ID med pseudonym Hønemor sø. 16 sep. 22:02

Jeg som leste feil. Det sto strekker.. jeg leste trekker

Skjult ID med pseudonym Hønemor sø. 16 sep. 22:08

Som sånn erta. Er det mye greier i starten er det ikke mye å strekke på. Er det dårlig kommunikasjon, vas frem og tilbake er jeg ute.

Er det en mann jeg har blitt glad (forutsetter lite kamelspisin og vas i starten og god kommunikasjon) kommer det helt ann på hva det er. Er det noe som går på vårt forhold inkludert Tillitsbrudd er det ikke noe som strekkes.

Skjult ID med pseudonym Lady sø. 16 sep. 22:16

Jeg ser ingen grunn til å strekke grensene for hva jeg kan akseptere. Det handler om selvrespekt.

Skjult ID med pseudonym Bigluv sø. 16 sep. 22:16

Et dilemma det der Tyren! 🤔
Å strekke grenser, er vel ikke enstydig, med verken negativt, eller positivt utfall.
Er jeg glad i noen, så er jeg gjerne det gjennom tykt og tynt.
Og også uavhengig.
Likevel så vil en person jeg er glad i, også gjøre ting, som jeg ikke er glad i, eller som jeg også nødvendigvis ikke tollerer.

Skjult ID med pseudonym Supermann sø. 16 sep. 22:17

Fra den rette aksepterer jeg det meste. Kanskje til og med alt. Hvis jeg vet at ting er gjensidig.
Vi gjør alle feil. Før eller siden.
Og anledning kan fort gjøre den mest rettskaffne til tyv hvis situasjonen er rett. (eller feil.)

Skjult ID med pseudonym Hønemor sø. 16 sep. 22:28

Men man er jo den rette av en grunn. For min del er han ikke den rette om jeg må strekke strikken for hva som tolereres mange ganger. Jeg er rimelig løs i grensene da. Men som sagt.. det må i tilfelle være noe som ikke går på meg personlig. Er det saker som går på å sette spørsmålstegn ved hans karakter er det noe. Går det på noe han har gjort tidligere som i utgangspunket ikke tolerere, kan det plutselig aksepteres pga hans ærlighet.

(mann 45 år fra Oslo) sø. 16 sep. 22:41 Privat melding

Til det selvutslettende. Jeg tåler alt - har det vist seg.

Skjult ID med pseudonym Bigluv sø. 16 sep. 22:42

Det vil bestandig være en kostnad knyttet til det å være glad noen.
Akkurat i hvilken grad du er glad i noe, kan det også defineres hvor mye du er villig til å gi, og også hva du er villig til å ofre.
Det handler vel til syvende og sist om din egen overbevisning.

Skjult ID med pseudonym Hønemor sø. 16 sep. 22:44

Jeg kommer aldri til å være glad i noen mere enn jeg er i meg selv. Iallefall ikke en annen mann som til nå er helt ukjent for meg. Å strikke strikken langt og lengre er selvutslettende. Det kommer ikke til å skje. Da er jeg heller alene inn i solnedgangen altså

Skjult ID med pseudonym Bigluv sø. 16 sep. 22:53

Fornuftig Høna! 😊

Skjult ID med pseudonym Tyren sø. 16 sep. 22:58

Jeg gjør nok det. Jeg har vanskelig for å slippe, hvis jeg først har fått "smaken".

Det er ihvertfall mye lettere og være rasjonell og klar på ting, når man råder andre enn seg selv 🙃

Skjult ID med pseudonym Ertaberta sø. 16 sep. 22:58

Det Hønemor sa

Skjult ID med pseudonym Hønemor sø. 16 sep. 23:14

Jeg tenker at om msn strekker strikken uendelig flere ganger forbi sin egen toleransegrense er man ikke glad i personen men i følelsen av å ha noen der. Redselen for at vedkommende ikke skal være der lenger.
Hva er poenget med å være i et forhold der du ikke er deg selv? Er det rettferdig ovenfor den andre?
Og om den andre ikke bryr seg om det.. er du da i et sunt forhold?

Skjult ID med pseudonym Fiol ma. 17 sep. 08:44

Jeg tøyde grensene mer før, for da var jeg veldig opptatt av at den andre skulle like meg, og glemte mer hva jeg selv ønsket. Men nå begynner jeg å bli mer bevisst på hva jeg selv vil ha og ønsker, finner jeg meg i mindre nå enn før.
Og jeg har nok også vært redd for hvis jeg ikke går med på ting, så mister jeg den andre personen, men da mister jeg jo meg selv samtidig, og er ikke så redd for å miste den andre personen, for jeg vet at jeg er bra nok til at noen vil elske meg som jeg elsker dem en dag.

Skjult ID med pseudonym Hønemor ma. 17 sep. 08:49

Akkurat sånn @fiol 💋

Skjult ID med pseudonym sør ma. 17 sep. 09:49

Er det noe som er intr strekker en seg litt og er en glad i noen litt lengre. Var mye mer tollerang før, men mest av alt må en være glad i seg selv og ha sine egne grenser for hva en kan tåle. Å utslette seg selv for andres ego er gjort men aldri mer.

Skjult ID med pseudonym Coma ma. 17 sep. 11:17

Jeg har selv vært i et "hektforhold" som ble veldig destruktivt.

"Du er ofte mer lei deg en glad når du kommer fra xxxxxx, det synes jeg du skal tenke over", sa en kollega av meg i den perioden. Jeg klarte uansett ikke å komme meg ut av den vonde sirkelen i tide. Jeg skulle liksom vise at jeg var en stayer, ikke ei som ga opp så lett. Det måtte jeg betale en høy pris for.

Jeg håper virkelig at jeg ikke ender opp i en slik relasjon igjen. "Skrot er skrot!", som jeg bruker å si. Om ting begynner å skurrer de første månedene, så er det ikke noe som vil bedre seg etter hvert. Tvert imot. Note to self.

Skjult ID med pseudonym Fiol ma. 17 sep. 11:20

Akkurat sånn har jeg også hatt det @coma... og man vil jo ikke gi opp, for man tror jo at det kan bli bedre, men det blir det jo aldri. Og det betaler jeg også en høy pris for ennå, og ser at jeg har vanskeligheter med å gi meg selv helt til noen nå.

Skjult ID med pseudonym Writern_67 ma. 17 sep. 13:57

Strekker ikke en mikrometer på noe som helst.

Skjult ID med pseudonym rumpabar ma. 17 sep. 14:01

Nå var du rund i kantene Writern_67

Skjult ID med pseudonym Writern_67 ma. 17 sep. 14:44

Jeg er rund i kantene, Rumpa. De runde kantene strekkes imidlertid ikke i noen som helst retning.

Skjult ID med pseudonym rumpabar ma. 17 sep. 15:04

Da skjønner jeg. Ingen vits i å strekke strikken lenger da.

Skjult ID med pseudonym Bigluv ma. 17 sep. 15:06

Jeg ser på meg som tolerant.
Jeg forventer det samme, fra en evt. Partner.
En intolerant partner derimot.
Det er jeg over hodet ikke forenlig med.

Skjult ID med pseudonym Verdande ma. 24 sep. 19:03

Ja . . . . .

. . . . . heldigvis - og dessverre . . .