Alle innlegg Sukkerforum

Uføretrygdet - sånn generelt

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym GuriMalla sø. 23 sep. 16:37

Jeg har grublet litt på den nå og tygd på om jeg har forutinntatte holdninger og lar dette styre om jeg tar kontakt.
Jeg støtter veldig det Coma skrev tidligere i dag om at det kan være både utfordrende og i noen tilfeller også ødeleggende å leve med noen som har depresjoner, angst og andre utfordringer. Men jeg tenker at det handler mer om personlighet og hvordan man takler de utfordringene man har, snarere om man er uføretrygdet.
Det er liksom ikke en automatikk i at når du er uføretrygdet så er du mer utfordrende å leve med. Det er så veldig personavhengig hvordan du håndterer livet, uansett om du er i jobb eller ikke.
Tankene jeg får når jeg skriver med menn som er uføretrygdet er 1) er du økonomisk ca der jeg er slik at vi kan gjøre de tingene vi ønsker, reise etc? 2) har du fysiske handikapp som legger store begrensninger på livet og hvordan takles de? 3) er du aktiv i livet eller sitter du bare og venter på at jeg skal ha tid til å være sammen med deg? Vi har jo ulike hverdager siden jeg er i jobb på dagtid.

Disse tankene har jeg. Mulig de er basert på forutinntatte holdninger. Men dersom man har det rimelig greit økonomisk, lever et aktivt og meningsfullt liv, og håndterer praktiske utfordringer som rullestolen eller synshemmingen gir så jeg er like åpen for dialog med de som med andre, hvis personen ellers virker fin.
Det er det dette handler om. Hvordan folk står i livene sine. Du kan være både handikappet og alvorlig syk, men likevel stå stødig i livet og utstråle trygghet.
Da fenges jeg.
Og motsatt kan man utstråle negativitet og offerholdning, både som arbeidsfør og ufør. Det er like usjarmerende uansett.

Skjult ID med pseudonym Vårsol sø. 23 sep. 17:06

Jeg er ganske enig med deg, GuriMalla.

Jeg har datet i lengre tid en som var uføretrygdet. Det var ikke noe problem, nettopp fordi han fylte dagene sine med meningsfulle ting, og at vi dermed ble likeverdige og like opptatte i hverdagen.

Men vi fikk litt utfordringer på det økonomiske planet. Jeg er ingen rik kvinne, men det ble slitsomt at han stadig nevnte at ting vi skulle gjøre sammen var for dyrt. En liten periode spanderte jeg alle kafébesøk, kino osv, men det ble så skjevt tilslutt. Han følte det også ugreit å ikke kunne betale for seg, og heller aldri spandere på meg.

Ergo: Jeg er åpen for å gå inn i forhold med en uføretrygdet mann, men han må kunne fylle hverdagen med givende ting, vi må være økonomisk likeverdige og han kan ikke stadig sutre over egen situasjon.

Skjult ID med pseudonym rumpabar sø. 23 sep. 17:15

Jeg synes dere er rause jeg damer🤗
Jeg er nok litt forutinntatt og fordomsfull. Begynner å tenke begrensning og økonomi dessverre. Samtidig tenker jeg at hvis jeg møter en veldig flott dame som er ufør så fordufter fordommene rimelig fort. Men her inne driver jeg vindusshopping på høyt nivå. Ikke mye som skal til for å ekskludere en dame🙈

Skjult ID med pseudonym GuriMalla sø. 23 sep. 17:29

Jeg tenker også begrensning og økonomi, og ulempen med nettet er jo at utvalget er så stort så det er så lett å ekskludere og gå videre. Dumt

(mann 54 år fra Sogn og Fjordane) sø. 23 sep. 17:29 Privat melding

Jeg tror @vårsol er inne på noe her, likeverd. Skal man få ting til å fungere må det være en form for balanse, ikke hele tiden, men at det utjevnes over tid. Trygdede personer har nok litt litt mindre midler og vil nok aldri helt klare å utjevne forskjellene. Det vil ikke si at de ikke fortjener et forhold og kjærlighet, de må bare finne seg en som er fullstendig klar over forskjellen og har midler nok til å ikke la dette bli et problem. Det er min tanke i alle fall.

Skjult ID med pseudonym GuriMalla sø. 23 sep. 17:32

Men der også vil det jo være ulikheter. Noen kan jo sitte med en del verdier i bolig eller ekstra forsikringsutbetalinger og slikt, og vi som klikker videre med vår forutinntatthet går jo glipp av denne informasjonen.

(mann 48 år fra Rogaland) sø. 23 sep. 17:45 Privat melding

Skjult ID med pseudonym GuriMalla sø. 23 sep. 18:25

Nei, det er ikke en ytelse som kommer lett. Bør ihvertfall ikke være det. For å få innvilget full uføre så skal du være 100% arbeidsudyktig til ethvert yrke, og det skal jo noe til.
Nå har det imidlertid blitt endringer på dette. Det er mer fleksibelt nå. Kronikere dom feks reumatikere som fungerer dårlig i vinterhalvåret men godt i vår-og sommermånedene skal nå kunne jobbe når de har helse til det og slippe når kroppen streiker, og det er et gode. De fleste ønsker jo å bidra til fellesskapet.

Skjult ID med pseudonym Lind sø. 23 sep. 18:28

Oss og dem... Nå er det jo slik at alle kan bli syke og uføre. For å snu på det: Tror du at du kunne vært et godt kjæresteemne selv om helsa hadde sviktet?

Skjult ID med pseudonym GuriMalla sø. 23 sep. 18:34

Spør du meg?
Jeg vet en del om sviktende helse. Har vært rimelig invalidisert i store perioder tidligere pga heftige prolapser, så det kunne like gjerne vært jeg som endte opp som ufør.
Poenget mitt med innlegget er ikke å stigmatisere uføre, tvert imot.
Jeg mener uføre er som alle andre, selvsagt, men reflekterer litt rundt holdningene jeg og samfunnet forøvrig har overfor denne gruppen mennesker. Kall den gjerne «de»
Jeg tror jeg ville vært en god kjæreste for mange, men sikkert ikke alle hvis jeg ble syk. Jeg har et generelt positivt livssyn og er svært selvstendig, og det tror jeg ville kommet godt med.

Skjult ID med pseudonym GuriMalla sø. 23 sep. 18:43

Men igjen, hva som er årsaken til at en er ufør er jo vesentlig. Hadde jeg blitt lam fra halsen og ned så skjønner jeg jo at mye potensielt kjærestemateriale forsvinner. Det krever mye av en partner og legger en del begrensninger på livet til begge. Det handler likevel ikke om at jeg har mindre verdi som menneske. Er jeg tungt deprimert og sengeliggende store perioder så er jeg ingen god kjæreste å leve med. Jeg ser jo den.
Men er jeg selvhjulpen rullestolbruker med en stå-på-holdning så vil jeg påstå at jeg kan være dn god kjæreste til tross for rullende bein. Men for noen ville det vært ekskluderingsgrunn, og det er helt fair.

Skjult ID med pseudonym Lind sø. 23 sep. 18:54

@GuriMalla Spørsmålet mitt var ikke rettet bare til deg, men takk for fint svar uansett :)

Skjult ID med pseudonym Coma sø. 23 sep. 19:39

En rullestolbruker trenger vel ikke å være uføretrygdet. Men da kommer det mer "praktiske" inn i tankene mine med en gang, og ikke minst hvordan et sexliv med vedkommende vil bli.

Jeg kan ikke se for meg å innlede et forhold med en som trenger hjelp til personlig hygiene og som ikke kan få ereksjon uten hjelpemidler.

De som er uføretrygda er det av en grunn (får jeg håpe). De er såpass invalidiserte at de ikke klarer å stå i en jobb. Dette vil selvsagt påvirke hverdagen til alle i nær relasjon med vedkommende. Noe annet ville vel være temmelig merkelig, eller hur?

Ellers er det en falitterklæring av staten Norge å uføretrygde folk i ung alder pga psykisk sykdom. "Åja...Du er 23 år og har angst? Ja, da skal du selvsagt ha angst i 55 år til og leve på trygd. Værsågod og lykke til!". Helt horribel.

De fleste har en restarbeidsevne. Det mangler mange "hender" i bl.a. eldreomsorgen. NOE burde alle kunne bidra med, og det skulle vært en helt annen ording enn den vi har i dag. Det går bare ikke an at snart "halve Norge" går på trygd.

Skjult ID med pseudonym GuriMalla sø. 23 sep. 19:42

Det mangler ikke «hender» i eldreomsorgen. Det mangler kompetente hoder med hender. :kjepphest:

Skjult ID med pseudonym GuriMalla sø. 23 sep. 19:44

Og restarbeidsevnen vil bli lettere å bruke nå med den nye ordningen 👍

Skjult ID med pseudonym Coma sø. 23 sep. 19:53

Selvsagt trengs det kompetanse også. Men de som besitter kompetanse pr. i dag springer rævva av seg og må gjøre masse "bambus". Disse ville fått frigjort tid hvis noen andre kunne bistå med slike oppgaver.

Mange eldre trenger rett og slett litt selskap også. Noen som leser for dem, drikker kaffe med dem, hjelpe til med stort og smått som ikke krever en høgskoleutdanning.

Skjult ID med pseudonym GuriMalla sø. 23 sep. 19:56

Coma. Enig i at behovet for «selskapsdamer» er der, men de økonomiske rammene for slikt er ikke der. Det måtte isåfall blitt på frivillig basis og det ønsker de færreste.

Skjult ID med pseudonym Coma sø. 23 sep. 19:59

@Kiara
Ja, jeg er en av dem som bruker det jeg har på jobb, stort sett fra 08:30 - 17. Jaggu ikke mye igjen av "meg" etterpå. Men ser ikke noe annet alternativ.

Skjult ID med pseudonym Coma sø. 23 sep. 20:03

@GM
Burde vært noen incentiver der, a la "arbeid for trygd". Du får utbetalt et grunnbeløp. Vil du ha mere må du "klokke inn" et sted. Fortrinnsvis mener jeg da i meningsfylte jobber som øker kompetansen (og ergo selvtilliten). Kanskje kan den vonde sirkelen brytes.

Skjult ID med pseudonym Coma sø. 23 sep. 20:11

@Kiara
Enig, jeg er ganske "ufør" etter jobb, så det må være aksept hos en evt. partner på at det ikke er party-party mandag - fredag kveld 😝

Skjult ID med pseudonym GuriMalla sø. 23 sep. 20:12

Huffda. Lørrdan altså?

Skjult ID med pseudonym rumpabar sø. 23 sep. 20:13

Hva med freddan da Coma😱

Skjult ID med pseudonym Coma sø. 23 sep. 20:17

Freddan kan det godt være "hæla i taket", men ikke ut på by'n! *knegg* 😉

Lørdagene er jeg stort sett operativ, men må posjonere ut energien min da også. Kan ikke dra på kjøpesenter/shopping + ut på by'n samme dag, nei 😊

Skjult ID med pseudonym GuriMalla sø. 23 sep. 20:18

Svake mennesker, assa

Skjult ID med pseudonym rumpabar sø. 23 sep. 20:31

Mer guts på Gurimor🙃

Skjult ID med pseudonym Coma sø. 23 sep. 20:39

Akkurat @Kiara 😘

Skjult ID med pseudonym GuriMalla sø. 23 sep. 20:44

Smart. Jeg går og går til det er bråstopp.

Skjult ID med pseudonym GuriMalla sø. 23 sep. 20:49

😁

Skjult ID med pseudonym Lurerpå ma. 24 sep. 01:24

Jeg er uføretrygdet, men jobber noe på toppen. Er veldig aktiv på mange forskjellige områder. Og trygda er overhodet ikke så lav. Kommer an på hva en har tjent. Men møter meg selv i døra her og trekker meg litt når jeg finner profiler hvor de skriver det. Jeg har ikke skrevet det, i. o. m jeg jobber litt.

Skjult ID med pseudonym Bigluv ma. 24 sep. 01:48

Det er vel flere uføre, som også jobber...
Og som føler at det gir dem glede, å jobbe.
Det er vel ikke uvanlig? 🤔
Eller, tar jeg helt feil?
Når det kommer til inntekt, så ser jeg det som meget suspekt, å ha forventninger til en partners inntekt.
Uten et gitt grunnlag.
Det er jo fullt ut mulig å være litt kynisk.

(mann 47 år fra Akershus) ma. 24 sep. 04:58 Privat melding

Folk i dag er for opptatt av status og penger og glemmer menneske i sin helhet

Skjult ID med pseudonym GuriMalla ma. 24 sep. 07:01

Årsaken til at jeg tenker på den økonomiske faktoren er ikke at jeg er verken kynisk eller opptatt sv status. For meg handler det om muligheten for felles opplevelser. Jeg er veldig glad i å reise, og har nå bedre mulighet til det både tidsmessig og økonomisk siden ungene er store. Reising er noe som betyr mye for meg og er viktig i mitt eventuelle forhold. Da er det greit om en partner har mulighet til å være med.
Og det @Lurerpå sier er et poeng. Mulig mange av oss har en forestilling om økonomien ved uførhet som ikke stemmer. Med det nye regelverket kan en jo også jobbe noe ved sidens v uten at det blir trekk i utbetalingene.

(mann 47 år fra Akershus) ma. 24 sep. 07:17 Privat melding

Tror jeg skulle ha råd til å finne på ting sammen med deg GuriMalla med tanke på hva jeg har i gjeld og hva jeg får utbetalt. Har heller ikke stort pengeforbruk 😉

Skjult ID med pseudonym subjekt ma. 24 sep. 07:17

Økonomisk ulikhet er et problem. Jeg har jobbet mye, men med lite lønn fordi kunst ofte ikke kaster noe av seg. Jeg har erkjent at mang en kvinne som ellers er spennende og kunne vært en bra partner for meg, har en livsstil jeg ikke har økonomi til å dele. Det er umulig å trylle bort denne forskjellen.

Skjult ID med pseudonym subjekt ma. 24 sep. 07:41

Samtidig er det mange nok som ikke tenker på den måten. Det er jo egentlig bare leger, advokater, arkitekter, bedriftsledere, og den typen damer som slik sett er uaktuelle. En akademikerdame er fremdeles innanfor, de har jo ofte andre verdier som å diskutere litteratur og den slags, tror jeg🙃

Skjult ID med pseudonym Lurituri ma. 24 sep. 22:18

Den var interessant... så hvis man tilhører disse yrkesgruppene kan man ikke diskutere litteratur «og den slags»? 😂😂😂