Alle innlegg Sukkerforum

Tror dere på eviglang kjærlighet?

Vis siste innlegg
(kvinne 39 år fra Akershus) ti. 9 okt. 08:49 Privat melding

Ja, tror dere på det? Jeg vet jo at det går an og ser jo de som har vært sammen i flere tiår og fortsatt like forelsket. Men hva tror dere er hemmeligheten bak suksessen? Er det tilfeldig at de klarer det? Flaks? Tror dere at dere finner det selv? Hvorfor er det sånn at noen ser ut til å finne "drømmemannen" gang på gang, mens andre går evig single?

Skjult ID med pseudonym Bigluv ti. 9 okt. 09:02

Ja, Klart jeg gjør.
En god kombinasjon av de tingene du nevner.
Hemligheter røper jeg ikke. 😎
Dette gidder jeg ikke i lengden.
Det er bare å finne den jævla kjærligheten fort som fan, før den forsvinner. 😁

Skjult ID med pseudonym Bigluv ti. 9 okt. 09:05

Sa du evig?
Ingenting varer evig...
Eller...? 🤔

(kvinne 41 år fra Hordaland) ti. 9 okt. 09:22 Privat melding

For et par uker siden sto jeg på Flesland og ventet på et fly. Kom i snakk med en eldre mann som ventet på samme flighten, konen kom på krykker så han skulle inn å hente henne, og han virket oppglødd og forventningsfull der han sto. Jeg klarte ikke å dy meg, og spurte hvor lenge de hadde vært gift. 50 år, sa han med et fornøyd glis. Hva er hemmeligheten, spurte jeg, og han svarte uten å nøle; Du må bestemme deg for det. Du må bare bestemme deg for at det er han du vil dele livet med, og holde på det. Han fortalte at kona hadde fått stoffskifteproblemer for noen år tilbake, og medisinen hadde gitt henne kort lunte, og det ble temmelig varmt om ørene på han en periode. Men, som han sa, det var ikke hennes skyld, og det var henne han hadde valgt på godt og vondt. Og mannen så nesten småforelsket ut, der han trippet og smilte lett og tett, og ga en smått desillusjonert, fremmed kvinne i førtiårene råd om eviglang kjærlighet. Flyet landet, og da han småløp mot hallen ga han meg et siste råd. Når du møter en mann du liker, så legg merke til hvordan han behandler moren, hvordan han omtaler henne, er det ikke med kjærlighet og respekt, så tenk deg om en gang eller to. Han vil behandle deg med samme takt og tone som han viser henne, når forelskelsen går over.

Jeg sier ikke at mannen har rett, eller delte den eneste veien til eviglang kjærlighet, men det gjorde inntrykk på meg, så jeg tok det med meg og blir litt glad hver gang jeg tenker på det. Jeg forventer ikke forelskelse livet ut, men kjærlighet, det hadde vært godt å dele til siste åndedrag.

Skjult ID med pseudonym Hønemor ti. 9 okt. 09:26

Eller hvordan han omtaler sine ekser

Skjult ID med pseudonym Ertaberta ti. 9 okt. 09:28

Mer det. Finnes menn som ikke har kontakt m mødrene, av ulike årsaker, og som er fantastiske kjærester og ektemenn. Kjenner noen.

(kvinne 43 år fra Rogaland) ti. 9 okt. 09:37 Privat melding

@zaline - Nydelig fortalt. Jeg henger meg på den drømmen om å få dele en sånn kjærlighet med noen, til siste åndedrag... :)

(kvinne 39 år fra Akershus) ti. 9 okt. 09:58 Privat melding

Akkurat det med moren, har jeg hørt før. En jeg kjenner hadde fått samme tips fra psykologen sin at hun måtte legge merke til hvordan menn behandler og hva slags forhold han har til sin mor. Hun tenkte på det, men skjønte ikke hvordan hun skulle finne ut av det, fordi man spør jo ofte ikke om det på de første datene.
Og jeg tenker at det er jo fint hvis han har et bra forhold til sin mor, men hvis han er veldig "mammadalt" så kan jeg ikke se at det kan bli særlig bra det heller, for hvordan skal man klare å ta "plassen" til hans mor da og ikke føle seg som en evig toer.

(kvinne 41 år fra Hordaland) ti. 9 okt. 10:22 Privat melding

Jeg har tenkt på dette etter jeg snakket med den eldre mannen.
En mann som omtaler moren i respektfylte vendinger selv om hun har sviktet som forelder, selv om han ikke har noe kontakt med henne fordi han har lært å ta vare på seg selv og egne behov, forteller meg at han er reflektert og i stor grad har jobbet seg gjennom traumene fra barndommen. Det å ta ansvar for egne følelser i voksen alder, å håndtere emosjonell smerte på en annen måte enn å spy ut edder og galle hver gang moren kommer opp som tema, er et et godt tegn, og gir indikasjoner på at når jeg sårer og skuffer han, kan han komme meg i møte og gi uttrykk for det på en ok måte, og ikke bare snakke drit om meg bak ryggen min, eller bygge opp et uanselig drittlager inne i seg selv, som en dag renner over.

Jeg tenker at måten vi omtaler de som har såret oss mest, eller de som er oss nærmest, forteller hvordan vi håndterer vonde følelser og setter pris på det gode. Sønner som tar gode mødre for gitt, mammadalter som er FOR knyttet, og de som ikke klarer gi slipp på det det dårlige mødre har gjort, er krevende partnere. Det går selvsagt andre veien også. En kvinnes forhold til faren forteller sitt. Historien i seg selv forteller mindre, enn hvordan hun forteller seg selv historien i dag, og hva det innebærer for mannen hun er i en relasjon til.

Nå er det ikke slik at mannen sa at menn som behandlet og omtalte moren sin på en dårlig måte ikke kunne elske, han sa jeg skulle tenke meg om, fordi en ting er det å falle for en nyforelsket mann som kun ser det beste i deg, noe annet når han plutselig ser hele bildet, og jobben begynner. Jobben med strekke seg mot hverandre, og komme hverandre i møte. Det er svært vanskelig å ta i mot korrigeringer, tåle motstand og ubehag, men det er nødvendig i en langvarig relasjon om begge skal ha det godt.

Om han kan være ærlig om det som er vondt eller føles feil, uten at ordene er ladet med barndommens negative følelser og strategier, så er det større sjanse for at jeg vil komme han i møte, og lytte, se hans smerte, og ta det på alvor. Før jeg begynner å snakke om meg og mitt og hvordan dette føles for meg. For at et forhold skal vare, så tror jeg det må det være en gjensidig tillit til at den andre VIL deg vel, og begge må få litt plass til å uttrykke sine behov for korrigeringer, så vel som kjærlighetserklæringer.

Nå er ikke dette noen fasit, men det jeg tenker og føler om saken her og nå, kan forandre seg når jeg blir eldre og klokere.

(kvinne 41 år fra Hordaland) ti. 9 okt. 10:36 Privat melding

Takk! @Veslemøy

(kvinne 41 år fra Hordaland) ti. 9 okt. 10:37 Privat melding

Nå har jeg faktisk hatt noen forhold der kommunikasjonen har vært upåklagelig, og det har vært masse rom for kjærlighet og respekt, men det varte ikke likevel....der var det nok JEG som måtte gå i meg selv og jobbe mer med issusene, og ikke peke på mannen. Tror mange går i fella der, de spør seg selv hvorfor de hele tiden velger feil partnere, i stedet for å ta ett oppgjør med egne forventninger, behov og ubevisste triggere.

Skal jeg være ærlig, så tror jeg ikke jeg var helt klar over hva jeg egentlig ønsket for mitt liv, og så tilpasset jeg det den mannen jeg forelsket meg i sine ønsker for seg og oss, og over tid så skar det seg. For en ting er å elske noen, noe annet å elske livet som det er. Om en av partene må gi avkall på for store deler av seg selv for å tilpasse seg et Oss, vil det ikke vare over tid, uansett hvor mye kjærlighet det er. Det er iallefall min erfaring som meg selv, ikke sikkert det gir mening for så mange andre, jeg er ikke helt innafor normen.

(kvinne 43 år fra Rogaland) ti. 9 okt. 10:42 Privat melding

Selv takk @zaline, for at du deler så sjenerøst - o kloke kvinne :)

(kvinne 41 år fra Hordaland) ti. 9 okt. 10:47 Privat melding

@Kiara, er helt enig. Jeg vil heller ikke ha en mann som sier alt rett, og er en tikkende bombe emosjonelt sett. Bedre med en som er ærlig når han er sint, dvs om moren gjør noe kjipt og han banner og steiker litt, enn en som glatter over alt, og er konfliktsky. Og det er også noe annet med enkelthendelser, og gjentakende atferd, tenker jeg.

Har møtt nydelige menn med mammaissues, som er klar over det og forsøker gjøre noe med det, så det er ikke slik at det alltid er enten eller, heller.

Syntes egentlig det var herlig å få råd fra en helt vanlig, eldre mann på den måten, han var jo ikke noe psykolog eller kjærlighetsveileder. Setter det ikke i stein, men har reflektert litt over det i ettertid.

(kvinne 39 år fra Akershus) ti. 9 okt. 10:48 Privat melding

@zaline jeg kjenner meg veldig mye igjen i det du skriver. Mannen får absolutt ta sin skyld i hvorfor det ikke fungerte, men det er alltid to for tango, og jeg vet at mye var min skyld også, og har innsett at han og jeg var rett for hverandre da vi møttes, men behovet mitt har endret seg i takt med at jeg har endret meg og jobber mye med meg selv for å finne ut av hva jeg ønsker i en eventuell ny partner.

(kvinne 41 år fra Hordaland) ti. 9 okt. 10:49 Privat melding

@Veslemøy, oi, takk, det var sterke ord. Føler meg ikke særlig klok, ikke i kjærlighet iallefall ;) Men takk igjen!

(kvinne 41 år fra Hordaland) ti. 9 okt. 10:55 Privat melding

@Luna, ja det er alltid to om det, det er jeg enig i. Og det med å vokse fra hverandre, det kjenner jeg igjen, det skjedde med meg og faren til mine voksne barn. Vi var rett for hverandre da vi var ungdommer, men tjueårene sendte oss i hver vår retning, og til slutt ble avstanden for stor.

Det høres ut som en god ting å jobbe med deg selv og finne ut hva som føles rett der du er i dag. Jeg tenker en del på hva slags liv jeg ønsker, fordi jeg vil finne en som vil noe tilsvarende.

(kvinne 39 år fra Akershus) ti. 9 okt. 11:09 Privat melding

@zaline, men hva om man møter feks en mann som ikke liker å reise, men du liker å reise, så vil det bli et problem,siden du vil møte noen som vil det tilsvarende. Jeg skjønner jo at man bør være til en viss grad på samme side i livet for å få det til å fungere, men om man er villig til å kompromisse/tilpasse seg hvis man skulle møte noen å falle pladask, men så lever han et helt annet liv enn det du hadde tenkt.

Skjult ID med pseudonym Ertaberta ti. 9 okt. 11:20

Det med reising er alltid interessant. Har inntrykk av at mange menn liker det, og da har de jo råd til det også.
Jeg liker det, men har ikke råd, så der forsvinner det en del fine menn😏

(kvinne 43 år fra Rogaland) ti. 9 okt. 11:38 Privat melding

Kjærligheten har vel aldri vært lett å bli klok på @zaline, men noe sier meg at du er definitivt på rett vei :)

(kvinne 43 år fra Rogaland) ti. 9 okt. 11:43 Privat melding

*spor

(kvinne 51 år fra Oslo) ti. 9 okt. 11:55 Privat melding

Hvis man finner drømmemannen gang på gang, kan det vel umulig være drømmemannen? 🤔

(kvinne 41 år fra Hordaland) ti. 9 okt. 11:55 Privat melding

@Luna, det handler mer om at begge trives i livet man får sammen, om f.eks den ene reiser mye og den andre er igjen hjemme. Om begge synes situasjonen fungerer fint slik det er, så er det jo ikke noe problem. Problemene oppstår først når den ene må gi avkall på noe som føles viktig. F.eks at den som reiser liker det best når hun deler opplevelsene med kjæresten, og når hun vet han hater det så blir det ikke det samme, så hun gjør det heller alene. Eller, om han som er igjen savner henne mye mer enn hun savner han, om han helst ville hatt henne der hos seg, lage mat sammen, ligge på sofaen og kose og putle på i hagen og vite at det var like topp for henne som han, og at hun ikke enten var fraværende i praksis, eller fraværende i tankene om turer hun ønsket dra på. Poenget i nevnte eksempel er at de ikke kan gi hverandre det den andre ønsker mest, om de er ærlige mot seg selv og den de er. De kan elske hverandre, men savner mye som er viktig for de i et forhold.

Det handler forøvrig ikke om interesser i seg selv, han kan fint elske fotball uten at det er en greie for meg, men om hva slags liv man ønsker seg. Jeg ønsker alenetid, egentid, og mye nærhet når vi er sammen. Jeg er ikke flink til å rapportere hjem når jeg har det gøy med venner, men legger bort telefonen når jeg er med han. Jeg er kosete og kjærlig, trenger mye fysisk nærhet, men tvangskosing er ikke det sammme. Jeg er familiemenneske, digger barn og omgir meg med de så ofte jeg kan, passer ikke med en mann som synes barn er slitsomt. Jeg er et skapende, grublende menneske, og kun likesinnede, reflekterte menn skjønner greia med hyperfokus og flyt, behovet for inspirasjon og kontemplasjon, melankolien som muse osv. Det handler mer om de store linjene, enn detaljene, kan vi begge være oss selv sammen, og føles oss fri i det? Kan vi dele noe av det viktigste, knytte bånd der vi begge føler oss på vårt beste? Er det det, så kan det være mange forskjeller i interesser og personlighet, uten at det lugger for min del.

Mange slår seg til ro med det de må ofre for tosomheten, og de fleste må vel til en viss del forsake enkelte ting de ønsker seg for å få et forhold til å fungere. Og det er jeg innforstått med. Men jeg vil ikke gi avkall på de tingene som definerer meg, det som gir meg energi, glede og mening, fordi jeg er ett menneske som ikke kan gjøre slikt, uten å visne. Mannen jeg vil ha er også slik. Vi forstår hverandre der, selv om mange andre ikke gjør det :)

(kvinne 39 år fra Akershus) ti. 9 okt. 11:57 Privat melding

@javel67... det var derfor jeg skrev "drømmemannen". Men det er jo en sannhet i at noen hopper fra det ene forholdet til den andre gjennom hele livet før man omtrent har rukket å puste mellom.

(kvinne 39 år fra Akershus) ti. 9 okt. 11:59 Privat melding

@zaline... det har du rett i, har vært i et forhold der jeg omtrent har visket meg selv ut, og aldri igjen, jeg skal ha mine interesser, behov etc for meg selv, samtidig som jeg kan bygge et fint liv med felles interesser med min neste partner in crime.

(kvinne 41 år fra Hordaland) ti. 9 okt. 12:07 Privat melding

@Javel67, tja, man kan ha mange drømmer? Våkner gjerne opp en stund, før man faller i staver igjen.

Når en mann kaller meg Drømmekvinnen, spør jeg om han kjenner til Freud. Og at jeg foretrekker Jung, og våkne menn. Digger drømmere, så lenge de holder seg til kunst og litteratur, og ikke blander meg inn i det.

(kvinne 41 år fra Hordaland) ti. 9 okt. 12:11 Privat melding

@Luna, ja, det er klokt å ikke miste seg selv i et forhold, selv om det kan være vanskelig når man blir skikkelig forelska. Tenker du har lært mye av det du har erfart og vil velge annerledes nå, fingrene krysset for at du får det kjærlighetsforholdet du ønsker deg. :)

(kvinne 39 år fra Akershus) ti. 9 okt. 12:30 Privat melding

Takk @zaline...Ja jeg har lært masse, og kunne ikke vært foruten noe. Jeg tror jeg også jeg er i ferd med å finne meg selv og vite hva slags type mann jeg ønsker. Det eneste som er litt skremmende, men også spennende, er at de jeg blir betatt av nå, er helt annerledes enn de jeg ble betatt av i begynnelsen av 20 årene. Vet og tenker at det er jo normalt, i og med at man utvikler seg, men det er kanskje de jeg burde ha sett etter i 20 årene, så hadde det kanskje gått veien, men man lærer så lenge man lever. Jeg lever under mottoen: I never loose, I either win or learn!

Skjult ID med pseudonym Trygg ti. 9 okt. 12:33

@Kiara ferdig bearbeidet mann? Der satte du ord på alle kvinnelige relasjoner jeg har hatt hahahahaha. IKKE faen om jeg skal forandre meg eller bearbeides 😋. Dagens desidert største latterkule👍.

(kvinne 41 år fra Hordaland) ti. 9 okt. 12:37 Privat melding

@Luna, ved å velge å lære av det som går skeis, har du større sjanse for å endre utfallet neste gang, helt klart.

Jeg likte mottoet ditt, mitt er mer "vinn med ydmykhet, tap med verdighet", hehe.

(kvinne 41 år fra Hordaland) ti. 9 okt. 12:43 Privat melding

@Veslemøy, ja, jeg håper jeg er på rett spor nå, vært en del avsporinger underveis ;)

(kvinne 43 år fra Rogaland) ti. 9 okt. 12:58 Privat melding

Avsporinger er da også et spor - det er hvertfall min erfaring :)

(kvinne 41 år fra Hordaland) ti. 9 okt. 13:15 Privat melding

Ja, om man ser på det som læring, er det spor overalt bak meg, litt som ståa i Bergen i rushen ved første snøfall. Men hadde vært greit å holde meg på skinnene lenge nok til at jeg fikk følelsen av å være på vei et sted :)

(kvinne 43 år fra Rogaland) ti. 9 okt. 13:23 Privat melding

Jupp, læring er stikkordet @zaline. Jeg har hvertfall troen på at mine "avsporinger" vil føre meg på et mer ønsket spor...sånn smått om zen;)

(kvinne 51 år fra Hordaland) ti. 9 okt. 13:24 Privat melding

Først: @zaline. Nydelig historie du fortalte. Og du skriver så fint og klokt om kjærligheten :) Selv har jeg foreldre som har vært gift i over 50 år og som fortsatt er beste venner og kjærester. Så selv om jeg ikke har vært like heldig/flink selv, og kanskje også hatt litt andre idealer, så vet jeg at eviglang kjærlighet fins. Tror også at jeg har bedre forutsetninger for å ville kjærligheten nå som jeg har levd og lært en stund :)

Skjult ID med pseudonym Trygg ti. 9 okt. 13:26

Ser den @Kiara bare fikk meg til å briste ut i rå latter, så klarte ikke å dy meg.🤫😀

(kvinne 41 år fra Hordaland) ti. 9 okt. 13:33 Privat melding

@Veslemøy, "sånn smått om zen" var et herlig uttrykk, stjeler det med meg videre. Om vi ser på forhold som gikk skeis som avsporinger, så har jeg lært mye, og er takknemlig for hver eneste en av de. Selv der det gjorde fælt vondt når det skar seg.

@sjølv, tusen takk for gode ord, utrolig fint å høre om foreldrene dine, det er noe slikt jeg kunne tenke meg. En bestis og kjæreste for livet. Ja, vi har vel alle våre idealer, men det er som du sier bare godt å vite at livslang kjærlighet finnes.

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt ti. 9 okt. 13:37

I og med at jeg ser med egne øyne at den eksisterer, så er det litt vanskelig å ikke tro på den.
Hvor vidt jeg finner den selv er derimot et helt annet spørsmål.

Skjult ID med pseudonym Hoppetussa ti. 9 okt. 13:44

Jeg trodde på det før, nå har jeg begynt å lure 🤪 Men da jeg ser eldre mennesker som går og leier hverandre så får jeg tilbake troen. Innimellom.

(kvinne 43 år fra Rogaland) ti. 9 okt. 13:45 Privat melding

Det var allerede ditt @zaline :)

(kvinne 41 år fra Hordaland) ti. 9 okt. 14:08 Privat melding

@ Veslemøy, herlig!

Skjult ID med pseudonym Ertaberta on. 10 okt. 12:27

For meg er det relevant å se på hvordan folk snakker om og med mennesker med funksjonsnedsettelser💞

(kvinne 41 år fra Hordaland) on. 10 okt. 12:47 Privat melding

Likte veldig godt det første du skrev, Alice. Vakkert og klokt. Det er AKKURAT det jeg vil ha, det du skrev om partnerskap. Kjente jeg ble både rørt og oppglødd når jeg leste det, fordi det treffer så godt.

For egen del er jeg opptatt av hvordan mann behandler barn og dyr, og omtaler andre mennesker generelt sett. Sier en del om verdier, noe som er viktig for meg. Betyr ikke at han alltid må si det rette og være perfekt i ord og handlinger, jeg er en som plumper uti og sier ting som både er dumt, lite gjennomtenkt og hakket for emosjonelt ladet, så det ville være dumt å kreve mer av mannen enn jeg klarer å levere selv.

Skjult ID med pseudonym rumpabar on. 10 okt. 17:01

Pokker så klok du er da Alice😚
Var bra sagt altså. Synd ingen sa det til meg før😂

Skjult ID med pseudonym rumpabar on. 10 okt. 18:09

Sikkert ikke første og sikkert ikke siste nei🙈

Jeg var villig til å gå i den krigen jeg, men det var vist for sent. Synd damer og menn ofte ikke snakker samme språk.

Og det er ingens skyld før jeg får så hatten passet😅

Skjult ID med pseudonym Supermann on. 10 okt. 18:19

De som vinner den virkelig store gevinsten i kjærlighetens lotteri, tror jeg som oftest er de som på ett eller annet vis klarer å bruke tilstrekkelig tid.
Og da mener jeg tiden fra betatthet/forelskelse til fullbyrdelse i form av sex.

Tiden som faktiskt trengs for faktiskt å stikke av med toppgevinsten er nok altfor lang.
For hvem vil, eller tør, vente kanskje i årevis?
Jeg har ihvertfall ikke sjans.

Det er nok ikke tilfeldig at de sivilisasjonene som har hatt måteholdenhet ikke bare som ideal, men faktiskt og absolutt krav, er de som gjennom historien har hatt størst suksess.

Tror jeg at jeg kommer til å vinne toppgevinsten?
Nei. har ikke håp om det lengre.
Men rasker jo av og til med meg enkelte "premier" jeg setter veldig stor pris på.
Og det kan jo hende at jeg tilslutt ramler borti ei hvor tingene stemmer tilstrekkelig til at ting kan vare fordi vi bare passer sammen.

Skjult ID med pseudonym rumpabar on. 10 okt. 19:58

Det er så hyggelig når noen tar bryderiet med å stikke innom å ønske andre en god kveld.

Skjult ID med pseudonym Bigluv on. 10 okt. 20:02

Enig Rumpa! 😊
Er vel ikke brydderi det?