Alle innlegg Sukkerforum

en sjanse????

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym barelillen ti. 17 feb. 01:09

Det lyste gult i innboksen min,og da jeg åpnet hadde jeg fått mail fra en ganske så interessant person.....

Vi var fra omtrent samme sted ,omtrent jevngamle,så jeg ble litt nysgjerrig...Jeg leste profilen hans,fikk meg en god latter eller to og syns han skrev veldig bra,med en stor porsjon humor og ikke minst selvironi.
Jeg ble selvfølgelig enda mer nysgjerrig på hvem han var. Han hadde bilder,men så ikke kjent ut for meg.
Selvfølgelig svarte jeg på mailen hans.

Nå er saken den: han ble veldig overrasket over å få svar tilbake, FORDI i profilen hans står det: Skadet meg i en stupulykke i 2002,så med andre ord "hunk on wheels", han er med andre ord vant til å ikke bli gitt en sjanse,fordi han sitter i rullestol.

Så spørsmålet mitt er nå, er det noen her som gir personer med handikap en "fair" sjanse,på lik linje med oss såkalt "normale"??????

Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg har ikke møtt mange mennesker i mitt liv, med en så positiv innstilling til livet og som "tenner" meg så mye på det mentale plan som han.

Skjult ID med pseudonym malin ti. 17 feb. 01:18

Er det snakk om vennskap så syns jeg ikke eventuelle handikap er noen hindring, men når det gjelder noe som muligens skal utvikle seg til ett kjærlighetsforhold er jeg desverre mer dømmende.

Jeg skammer meg over megselv når jeg skriver dette, men jeg ville nok ikke gitt denne personen en fair sjanse på lik linje med andre nei...

Men om du gjør det kan jeg ikke si annet enn at du må være ett flott menneske som virkelig ser personens indre verdier fremfor det ytre:)

Skjult ID med pseudonym barelillen ti. 17 feb. 02:30

I dette tilfelle var det faktisk han som dømte meg, fordi jeg liksom var "out of his league" rent utseendemessig. Og dermed så var det han som fikk passet sitt påskrevet om hvem som var mest dømmende av oss to ihvertfall;-)

Skjult ID ti. 17 feb. 02:47

Tøft. Du er et bra menneske.

Skjult ID med pseudonym barelillen ti. 17 feb. 03:24

Jeg tror ikke jeg er noe bedre enn andre,men jeg prøver å sette meg inn i hans situasjon. Det her er noe som faktisk kan skje med hvem som helst av oss, og så lenge hodet fungerer som normalt,så har man jo fortsatt like mye behov for kjærlighet,enten man kan løpe eller ikke. Drømmene og ønskene om en å dele livet med er jo fortsatt der.....Selvfølgelig er det jo mye som må vurderes,for å inngå et forhold med en som ikke er funksjonsfrisk setter jo visse begrensninger, men jeg tror det likevel kan berike livet ditt på godt og vondt. Når man har opplevd å få snudd livet så til de grader på hodet,så setter man også mye mer pris på livet. Jeg tror man blir flinkere til å sette pris på det man har og man forstår mye bedre at man bare har en tilmålt tid her på jorda.

Skjult ID med pseudonym wendy ti. 17 feb. 08:47

@barelillen

du har skjønt det! Min påstand er at vi alle har vår krise i livet som forandrer oss som menneske. For noen kommer denne tidlig, og har tøffe fysiske konsekvenser, som mannen du nå har "møtt". For andre kommer den ikke før de mister noen som står dem nær, kanskje ikke før man er ganske voksen selv. Uansett hva man møter på her i livet- det handler 10% om hvordan man har det, og 90% om hvordan man tar det. Morgendagen vet vi lite og ingenting om, det eneste vi er sikre på er her og nå. Det i seg selv reiser store og filosofiske spørsål om menneskets sårbarhet og ønske om uovervinnelighet (den debatten får vi ta en annen gang). Jeg tenker helt klart det at hvis du mener og tror denne personen kan tilføre deg noe som ingen andre kan, dere trives i hverandres selskap, du kan heve deg over de fordommer som måtte komme pga hans handikap, at dere elsker hverandre osv, så er det ingenting i veien for at dere kan få et kjempefint liv sammen. Den største utfordringen sitter nok i hodet ditt... Overvinne sin egen stolthet og menneskefrykt.... Klarer du det, er du mer enn god! Og da applauderer jeg valget ditt! Lykke til!

Skjult ID med pseudonym loppa ti. 17 feb. 09:36

Jeg har ingen problemer med en som er rullestolbruker, så lenge det som er under topplokket fungerer.
Vi har ingen garantier her i livet, i morgen kan det være deg eller meg som blir utsatt for en ulykke som tvinger oss til å sitte i en stol.
Utfordringene vil sannsynligvis stå i kø, men da er det om å gjøre å finne de riktige løsningene, og de er som regel der, hvis man bare er litt kreativ.
Lykke til, barelillen :-)

(mann 50 år fra Østfold) ti. 17 feb. 09:37 Privat melding

I det virkelige liv så er det vanskelig å si hvilke kriterier jeg bruker for å sile personer jeg vil være interresert i. Noen kriterier har jeg vel der, men der vil det gå mye på "kjemi" og "kravlisten" blir absolutt ikke fulgt.

Her på nett så vil jeg sile mye sterkere og ville nok i utgangspunktet ikke tatt kontakt med noen som så ut til å være f.eks. handicappet, eller f.eks ha en høyde på 1.65 eller lavere ;-)

Men det finnes mange herlige personer som jeg ikke ville tatt førstekontakt med, som dersom de tok kontakt med meg så ville jeg selvsagt vurdert om de så interresante ut allikevel, selv om de ikke oppfylte alle punkter i "kravlisten".

Skjult ID med pseudonym macky ti. 17 feb. 09:48

@barelillen..hatten av för dig!
Jag hade aldrig tagit kontakt med en som var handikappad,styggt att säga men är en allt för dömande person.
Det är ju sånt som kan hända oss alla men jag skulle aldrig orka uppsöka "problemet"
Hade varit en annan sak såklart om du var i ett förhållande och det skedde då.
Du verkar vara en fin människa,önskar jag hade lite av det...Lycka till och det menar jag verkligen:))

Skjult ID med pseudonym pølsevev ti. 17 feb. 21:02

Kunne godt tenkt meg en blind partner.

Skjult ID med pseudonym barelillen ti. 17 feb. 21:17

Jeg må innrømme at før jeg begynte å chatte med denne personen,har jeg ikke i min fjerneste tanke tenkt at jeg noen gang skulle treffe en person som ikke er funksjonsfrisk.Om jeg kunne hatt et forhold til en, er ikke noe jeg har hatt behov for å ta stilling til tidligere. Men etter å ha mailet og snakket utallige timer i telefon,fått svar på alt jeg har lurt på( og det var ganske så mye fant jeg ut) så ble jeg ikke skremt (er faktisk ganske overrasket over meg selv der) jeg ble bare enda mer nysgjerrig på hvem han var. Så på selveste valentine møttes vi, og kjemien var absolutt tilstede....Jeg fikk se med mine egne øyne hvor handikappet han er, (og det er faktisk ikke så rent lite,i min målestokk ihvertfall) ting som for meg er den selvfølgeligste ting i verden, må han ha hjelp til... Men kline,DET kunne han...Treffe han i morgen igjen,og jeg gleder meg masse,masse ;-)

Skjult ID med pseudonym vibe on. 18 feb. 00:28

barelillen,
hatten av for at du er åpen og fordomsfri. Leser jo iblant om handicappede folk som har fått seg kjæreste og etablert seg, og t.o.m. fått barn. Så om det går veien, finnes det nok et miljø der dere kan treffe andre som har støtt på liknende utfordringer som dere eventuelt vil møte. Slike skjebnefellesskap vil ofte være en styrke. Ressursmessig så bor dere jo i et land der mye vil kunne legges til rette gjennom et bra velferdssystem slik at en partner kan være kjæreste og ikke pleier.

Man bli selvsagt ikke automatisk noe geni av å være utsatt for en ulykke, men jeg tror at endel som har vært utsatt for dramatiske skift i livet som dette, og som har begrenset aktivitetsmuligheter, utvikler andre sider som kan gjøre dem til svært interessante og kloke personer. Men det er uansett viktig at du også glemmer hans handicap og ikke blir sammen med ham av medfølelse eller godhet, men ser ham som en jevnbyrdig. Også ved konflikter - at du tør å ta opp ting, ta din plass og risikere å såre ham "selv om han sitter i rullestol". Det høres jo ut som dere har et godt utgangspunkt med god kommuikasjon og god klining:)
Lykke til!

(mann 48 år fra Oslo) to. 19 feb. 18:47 Privat melding

Fint, Wendy....:)

Skjult ID to. 19 feb. 20:34

Nå er jeg en av dem med en funksjonshemming her inne på sukker. Jeg fortalte litt om det i profilteksten tidligere, men fjernet det da jeg ikke fikk noen respons eller henvendelser. Når jeg ikke har hatt det i profilen har det vært null problem med å få kontakt med folk og jeg får både hjerter og post fra mange. Jeg forteller det selvfølgelig ved en senere anledning når kontakten er blitt såpass god at jeg vet folk plutselig ikke vil sette svart hjerte, og ja, det er skjedd når jeg har sagt det FOR tidlig.

@ Vibe
Er enig med deg om å ikke bli sammen med noen av medfølelse og godhet. Ingen har lyst til å bli særbehandlet og føle seg som en stakkars, men det er uansett viktig å ikke glemme handicapet. Det er en del av personen og det funker dårlig å late som det ikke er der. Akkurat der er små barn bedre enn voksne, da de spør og er nysgjerrige uten å ville såre, mens mange voksne heller bare later som ingenting.

Skjult ID med pseudonym barelillen fr. 13 mars 02:39

Nå er det hele 4 uker siden jeg laget dette innlegget og min "hunk on wheels" og jeg har tilbrakt mye tid sammen,og jeg må bare si at et finere menneske enn han kan jeg ikke si jeg har truffet så altfor ofte.....Han fenger meg bare mer og mer på alle områder,så jeg er langt på vei til å falle "head over heels",og det er jo bare helt vidunderlig herlig..Han opptar tankene mine så og si 24-7, så "wheels" eller ikke "wheels", jeg er sinnsykt glad for at jeg møtte nettopp HAN!!!

Skjult ID med pseudonym jenny fr. 13 mars 02:54

så bra barelillen :)
Men det viser jo bare det at de fleste av oss nok er litt for raske til "dumpe" andre bare ved å lese en profil.
Man bør nok la fler få en sjanse :)

Skjult ID med pseudonym barelillen fr. 13 mars 03:20

@jenny

Jeg tror bare rett og slett at mange ikke tør å være åpne nok for "forslag"(les:faktisk litt redde for å kanskje møte den rette), og at man av den grunn kanskje ender opp med å avvise noen som kunne vært drømmemannen/dama...

(mann 48 år fra Østfold) fr. 13 mars 03:49 Privat melding

Barelillen,, ALL RESPEKT til deg :)))) Du inspirerer. Ikke bare fordi du skriver om dette, men du fortsetter å fortelle hvor BRA det er. Funksjonshemning kan være så mangt, men ikke nødvendigvis en hemnig i rett forstand. Det er hva man gjør det til. Vi har alle vår skavanker på den ene eller andre måten. Noe er synlig noe er ikke. Men de er der :) Du gir også håp til de som kanskje sliter med sine hemninger om at det faktisk er mulig og komme videre. Selv jobber jeg mye med dans og i danseforbundet. Og dere skal se hvor mye handicapdans det er. Hvilken glede som finnes. Og ikke minst hvor mange RÅE stol dansere det finnes :)
Og man har vel sett paraolympics... De aller fleste der knuser meg lett i sine grener :P

Så Lillen og din Honk on Wheels,, Gratulerer og lykke til :))

Skjult ID med pseudonym barelillen lø. 14 mars 03:18

Lykkeønskninger er godt å få med seg på veien,så takker og bukker og legger de trygt ned i lomma;-)

Skjult ID med pseudonym kvinne30+ lø. 14 mars 03:41

@barelillen

Det er litt rørende å lese hele denne historien og veldig flott å høre at det går bra mellom dere. Mailet en fyr for en god del år siden som også var funksjonshemmet, men han satt ikke i rullestol men hadde fått en hodeskade pga en ulykke som 18 åring. Det ble ganske kortvarig prat på nettet før jeg fant ut at vi ikke matchet pga interesser og personlighet. Jeg hadde litt dårlig samvittighet fordi jeg ikke fortalte dette, og han trodde sikkert det var pga hans funksjonshemning men det var det ikke. Det kan jo faktisk skje med oss alle at vi kan råke ut for en ulykke.

Da er det godt å høre slike solskinns historier og håper virkelig dette bare er starten på noe helt fantastisk. Lykke til med kjærligheten..:)

Skjult ID med pseudonym barelillen lø. 14 mars 04:25

@kvinne30+

Jeg forstår den der med den dårlige samvittigheten.

Jeg var fryktelig spent da jeg skulle treffe han første gang.Tusen tanker som svirret rundt i hodet mitt,tenk om,tenk om,tenk om...Jeg likte han så vanvittig godt fra alle telefonsamtalene våre,og var faktisk veldig redd for at jeg ikke skulle takle det jeg kom til å se.Mest fordi jeg allerede "visste"at kjemien var der (aldri opplevd det før jeg faktisk har truffet noen IR før) ,så jeg var veldig usikker på hvordan jeg kom til å reagere,og det var vel også den reaksjonen han fryktet mest. At jeg ikke skulle takle/like det jeg så. Fordi han har rulleben og at armene hans langt ifra virker som de egentlig skal så ,har han noen "merkelige "måter å gjøre ting på, som jeg nå syns er fryktelig sjarmerende,og de er jo en del av HAN.Jeg klarer ikke å se for meg han som den han engang var. Og det er jo heller ikke meningen at jeg skal.
Han er veldig åpen om handikappet sitt og lot meg få være med på "alt" allerede andre gang jeg traff han.Han er helt avhengig av hjelp til mye,av-og påkledning,dusjing,dobesøk,kateterisering,matlagning,helt ned til noe så "enkelt"som å vaske sine egne hender...MEN,det er ting han har assistent til,han er veldig bevisst på at en kjærste ikke skal gjøre disse tingene,selv om jeg har fått prøve meg, fordi JEG vil ha muligheten til å KUNNE gjøre det. For meg har det vært veldig viktig, selv om det er tidlig i "forholdet", å vite hva jeg har å forholde meg til om jeg "velger" et liv med han....MEN jeg kan bare si at ingen ting av det her skremmer meg. Jeg digger han for den han er, og om det ikke skulle gå veien for oss, så har det ingen ting med handikappet hans å gjøre, selv om jeg vet at det helt sikkert kan bli tøft til tider.

Skjult ID med pseudonym søtnos lø. 14 mars 09:50

@barelillen

Jeg blir rørt og varm om hjertet. Ikke fordi du har truffen en mann "on weels" i seg selv, men måten du beskriver dette på. Hvordan du ser alt "med litt nye øyne", innstillingen din og holdningene dine skinner herlig igjennom. Takk for at du deler med oss:) Dette bidro til en god start på lørdagen:)

Masse, masse lykke til med sukker-mannen din!
klem søtnos

Skjult ID med pseudonym Smily:o) lø. 14 mars 10:20

Tar av meg "hatten" for deg , biteliten ...
Vet ikke om jeg kunne gjort det samme ...
Jeg ville aldri dratt fra en kjæreste om ulykken skulle vært ute og han skulle blitt sittenede i en rullestol. Men da er det allerede et forhold og noe grunnleggene der . Tror man trenger masse støtte i en sånn situasjon .. mer en hva som er normen.
Men det å date en persom som trenger hjelp til veldig mye vet jeg ikke om jeg ville begitt meg ut på .
Er bare ælig her :o))

Skjult ID med pseudonym dømmende lø. 14 mars 12:05

Trist å si det men jeg er nok en alt for dømmende person, jeg hadde aldri kunnet gå inn i eit forhold med en som har så sterkt handikapp, jeg tenker på meg selv og da også barna mine. Hva vi liker å gjøre og ikkje kunne gjort lenger..

Og jeg er avhengig av å kunne kjenne mannen min, at han tar på meg, kjærtegner meg ol... En ting er om mannen skader seg etter at vi har vært sammen, da må begge omstille seg og gå gjennom forandringen sammen.. men å innlede eit forhold til en som er pleietrengende hadde jeg desverre ikkje gjort.

Men all ære til deg, flott at ikkje alle er like trangsynte som meg på dette punktet. Lykke til videre :)

Skjult ID med pseudonym Johanna lø. 14 mars 12:21

Jeg håper denne historien får leve lenge her på sukker. Den gir håp og tro i en ellers kynisk cyberhverdag. Jeg vet ikke om jeg vil dyrke godheten til "barelillen" fordi om den er sjelden vare her på sukker. Har mere lyst til å dyrke romantikken i historien og tenke at kjærlighet gjør alt mulig.....så vi må tørre å tro på kjærligheten hvis sukkerlivet skal gi mening.

Skjult ID med pseudonym barelillen lø. 14 mars 12:47

Jeg må si at jeg var faktisk litt skeptisk til den fysiske biten,og hvordan det ville bli,fordi jeg er en veldig fysisk person selv....Kjærtegning er ikke noe problem,selv om han ikke kan massere meg..hihi, men det har jeg ikke vært særlig bortskjemt med i tidligere forhold heller...Den seksuelle biten er jo også en issue,det blir litt annerledes,men langt mer fysisk kos i tillegg ,+ at jeg må jobbe litt mer (som jeg absolutt ikke har noe imot, liker å ta litt styring nemlig )og ingen har faktisk klart å gi meg så mange o....... som han. Det var vel kanskje den seksuelle biten jeg fryktet aller mest, for å leve resten av livet mitt uten seksuell tilfredsstillelse tror jeg ikke jeg kunne klart.

Skjult ID med pseudonym barelillen lø. 14 mars 13:10

@johanna

Målet mitt med denne tråden var heller ikke å bli sett på som "god", men å sette fokus på at ikke alle har like mye å komme med fysisk eller rent utseendemessig. Jeg har aldri falt for rent utseendemessig såkalt "kjekke" gutter, jeg har mine kriterier på utseende ( sjarm og blå øyne,av alle ting) Kropp trodde jeg kanskje jeg hadde noen ubevisste krav til,men ser jo nå at det er av underliggende betydning. Og jeg tror at det din utvalgt har mellom øra er nok til å gjøre personen vanvittig vakker og tiltrekkende. Jeg har allerede opplevd fra mange hold å bli "advart" mot å inngå et forhold til han, fordi det liksom skal begrense mitt liv. Jeg ser ikke på han som en begrensning, men heller en enormt stor berikelse, og ikke noe noen sier eller argumenterer om, kan få meg til å endre oppfatning av det. Det er jeg som er heldig som har fått han inn i livet mitt. Og jeg håper fra dypet i mitt hjerte at han har kommet for å bli. Han er helt unik på alle områder.:-)

(kvinne 40 år fra Oslo) lø. 14 mars 13:18 Privat melding

Jeg blir så rørt av hele denne historien, jeg :)

Skjult ID med pseudonym Johanna lø. 14 mars 13:22

@barelillen

Mitt innlegg var ment som en støtteerklæring altså. Jeg ville vel egentlig bare underbygge det du har sagt og slå et slag for kjærligheten. Jeg blir også bare rørt av de gode og varme følelsene som ligger mellom linjene i det du skriver.

(kvinne 38 år fra Akershus) lø. 14 mars 13:43 Privat melding

@johanna

Jeg skjønte hva du mente,Johanna og takker for den. Tråden min endra seg ganske fort her til kred til meg som ikke var dømmende. Det var jo ikke det som intensjonen min da jeg laget den, jeg ville bare sette fokus på at vi er altfor flinke til å dømme andre mmennesker uten grunnlag. Det er jo igrunnen laget mange tråder her om kriterier man har når man leter etter en partner, så ville vel i et naivt forsøk prøve å åpne andres øyne. Og har jeg bidratt til at bare ett menneske har åpnet sine øyne,så har jeg oppnådd det jeg ønsket. Det er helt garantert utrolig mange flotte mennesker her inne,som kanskje ikke får noen sjanse til å vise hvem de er, fordi de har et eller annet ved seg som ikke er helt A4. Jeg er ihvertfall utrolig glad for at jeg var "åpen" for forslag;-)

Skjult ID med pseudonym Johanna lø. 14 mars 14:13

@lillenine

Det er utrolig viktig det du gjør med å ha laget denne tråden. Vet ikke om andre har lagt merke til det, men i perioder etter at det har gått tråder som forteller om noe positivt og gode følelser virker det som negativiteten på forumet blir svakere for en stund. Egentlig veldig enkelt, vis vilje til å se noe positivt i noe tilsynelatende negativt og du kan bli positivt overrasket, forbli negativ og la sjansen gå fra deg..... Jeg er så glad for at du tok sjansen, lillenine, ønsker dere masse lykke til!

(kvinne 38 år fra Akershus) lø. 14 mars 14:31 Privat melding

@Johanna

Man kommer langt med positive tanker,ja ;-) Og livet blir så mye lettere og herligere av det....