Alle innlegg Sukkerforum

Tilfeldig?

Vis siste innlegg
(kvinne 39 år fra Akershus) sø. 4 nov. 10:51 Privat melding

Jeg har grublet litt på det i det siste. Når jeg ser tilbake på menn jeg har vært sammen med/datet, så ser jeg et helt klart mønster. Og så, tenker jeg at det er litt rart, fordi det er jo ganske tilfeldig hvem man møter på, spesielt på nettet. Men er det så tilfeldig egentlig? Jeg tror underbevisstheten spiller en stor rolle på hva slags type mennesker man endet opp med å møte.
Og jeg ser jo at det ikke har fungert til nå, og må jo gjøre noe for å prøve og endre det, ved å kanskje utfordre seg selv og gå ut av komfortsonen.
Går dere ut av komfortsonen når det kommer til dating? Eller ender dere opp med det "kjente og det vante"? Eller ser dere på alle dere møter som helt tilfeldig?

Skjult ID med pseudonym FrkBeist sø. 4 nov. 11:04

Ikke noe mønster her, men jeg ser at utseendemessig, så er det en likhet. Det er i hovedsak to typer jeg liker.

Skjult ID med pseudonym på date sø. 4 nov. 11:13

Faller ned på at det ikke er en tilfeldighet hvem man tiltrekker seg. Sannsynligheten for at det er noe du skal lære, eller at du skal bli gjort oppmerksom på med deg selv, er tilstede i min verden. Jeg har sett mønsteret, og jobber med meg selv rundt problemstilllingen min, og håper at den rette vil dukke opp. Litt desillusjonert om dagen da.....i så henseende. Men, men. Er en mening med alt.

(kvinne 39 år fra Akershus) sø. 4 nov. 11:16 Privat melding

@pådate... Det tror jeg du har mye rett i, og når jeg ser tilbake, så har jeg lært noe hele tiden. Og jobber også med meg selv for å ikke gjenta de samme mønsterene, men det skjer jo veldig underbevisst, så ikke så enkelt.

Skjult ID med pseudonym Supermann sø. 4 nov. 11:19

De få jeg har truffet fra nettet har stort sett vært dårlig match.
De jeg får treffer jeg stort sett rl. De liker meg og vil ha rimelig umiddelbart.
Ser ingen grunn til å gå utenfor noen komfortsone.
Hvis jeg ikke umiddelbart og liker, snur jeg på hælen. Eller ikke. Kommer an på.

Skjult ID med pseudonym Micke sø. 4 nov. 11:25

Tenkte på det i går jeg; da min aller første kjæreste fra da jeg var 15 år tok kontakt med meg og spurte om jeg hadde noen gamle bilder fra den gangen. Han er veldig samme typen som veldig mange av de andre jeg har vært sammen med oppigjennom; inkludert han siste jeg har datet nå en stund - både utseendemessig og som person... Så ja; er vel sånne type menn jeg liker da - og kan jo ikke si at det er en dårlig ting og at jeg må se etter noe helt annet; for de forholdene har jo vart lenge og har vært veldig bra... De er egentlig ganske motsetninger av meg selv i måten de er på; men ser jo også at noe veldig likt også.... Så vi utfyller nok hverandre på en bra måte; og tydeligvis så liker jo de sånne type jenter som meg også...

(kvinne 39 år fra Akershus) sø. 4 nov. 11:33 Privat melding

De jeg går for er ikke så like utseendemessig, men det er noen trekk personlighetsmessig som går igjen, som jeg ønsker å endre, men sikkert enklere sagt enn gjort.

(mann 38 år fra Rogaland) sø. 4 nov. 11:35 Privat melding

Er noen grunnverdier som går litt igjen i tidligere kjærester, og som jeg ser etter.

Personer jeg har datet har nok mer variasjon siden det å finne damer som vil på date er fullstendig lotto og ikke vokser på trær, så da tar man avogtil noen sjangser.

Skjult ID med pseudonym sør sø. 4 nov. 11:36

@ på date.. Tenker akkurat det samme som deg. Men en overskyet søndag så spør jeg hvor mye mer må jeg lære🤔😊

(kvinne 39 år fra Akershus) sø. 4 nov. 11:37 Privat melding

@sør... Man blir aldri utlært har jeg lært😀

Skjult ID med pseudonym Lone sø. 4 nov. 11:40

Ser egentlig ikke noe mønster, hverken mht type personlighet eller utseende. Vidt forskjellige typer.
Det eneste de har hatt til felles, er at de har hatt utrolig snille mødre.

Skjult ID med pseudonym Coma sø. 4 nov. 11:45

Ingen likhet utseendemessig på de jeg har vært betatt av. Og de fleste har vært "working class hero's"; vanlige mannfolk med ordinære jobber (om det skulle bety noe i denne sammenhengen).

Mønsteret er at jeg ikke finner en med samme moralske kompass som meg selv. At det er så vanskelig å møte en mann som ikke er så helvetes relasjonsskadd(?) at han ikke evner å oppføre seg normalt, være ærlig og ha integritet er egentlig bare latterlig. Men jeg ler ikke.

Aner ikke om det er tilfeldig. Det er svært sjelden jeg blir interessert i noen, men når det skjer så blir det altså ingen happy ending.

Venter bare på han som står stødig i seg selv, som er trygg på hva han vil og står for det han sier.

Skjult ID med pseudonym Micke sø. 4 nov. 11:45

Noen ganger så er det kanskje en selv det "er noe galt med"; at "feilen" ikke nødvendigvis alltid ligger hos den andre, og at det ikke alltid er den man er sammen med som er "spikk pina gal"... Hvis det er et mønster; det at det er de samme tingene som ødelegger som går igjen i forhold til forhold, så kanskje man burde gå litt i seg selv også... 🙄

Skjult ID med pseudonym rumpabar sø. 4 nov. 11:48

Ser noen mønster som gjerne går igjen på de jeg har hatt forhold med, men har prøvd å være litt åpen angående dating.

Hjelper det... Nei

(kvinne 39 år fra Akershus) sø. 4 nov. 11:49 Privat melding

@micke.. det er jo det jeg sier, at man må jobbe med seg selv, og ingen jeg har vært sammen med er spik spenna gærne heller da😀.

Skjult ID med pseudonym Hønemor sø. 4 nov. 11:54

ikke noe mønster. Bortsett fra i at de jeg har hatt et forhold til har speilet noe i meg på vært sitt vis i personlighetstype. Så det er vel fellesnevneren.
Jeg er så kjedelig at det er ingen side hos meg som er så dominerende at det trekker til seg en spesiell type.

Hva er fellesnevneren @luna?

Skjult ID med pseudonym Micke sø. 4 nov. 11:55

@Luna
Ja, man burde vel stoppe opp litt innimellom og se litt innover i seg selv; kan jo hende det er noe man kan gjøre litt annerledes selv... Tenker jo at jeg ikke er verdens enkleste å være sammen med; og ser også at jeg bærer en del av skylden for at det gikk som det gikk når ting har gått i stykker...

(kvinne 39 år fra Akershus) sø. 4 nov. 11:59 Privat melding

@micke, har aldri sagt at jeg ikke har vært skyld i når ting har endt. Men det tar to for tango. Og de fleste jeg har vært sammen med har vært fine mennesker, så har ikke sagt at det er noe galt med dem heller, men et visst mønster går igjen, og det er jo en selvfølge at man må gå i seg selv, for hvem ellers skulle man gått etter, eksene sine🤔

(kvinne 39 år fra Akershus) sø. 4 nov. 12:00 Privat melding

@hønemor tror ikke jeg skal gå så dypt inn i hva fellesnevneren er her, bortsett fra at mennene jeg har datet har endret seg i takt med at jeg har endret meg.

Skjult ID med pseudonym sør sø. 4 nov. 12:03

@ Luna79 Nei en gjør ikke det, og jeg ser hvertfall likhetstrekk med de mennene som har vært i mitt liv. Må gå ut av komfortsone for at ting skal bli bra ift menn. Om ikke blir det bare mer dårlig lærdom🤭😉

Skjult ID med pseudonym rumpabar sø. 4 nov. 12:06

Så lenge det er i takt så går det vel bra

(kvinne 39 år fra Akershus) sø. 4 nov. 12:06 Privat melding

Hehe ja @sør, det gjelder å bruke det man lærer riktig, ellers så blir det ikke bedre. Veldig enkelt å si det i teorien, men ikke alltid lett å følge i praksis 🤪

(kvinne 39 år fra Akershus) sø. 4 nov. 12:07 Privat melding

@rumpabar, jeg nærmer meg han som fortjener meg, men er ikke i mål ennå...

Skjult ID med pseudonym FrkBeist sø. 4 nov. 12:07

@Micke Jeg tror du er inne på noe, om det er et repeterende mønster. Om "alle" er like, så er det nok en selv... Altså at en selv påvirker omgivelsene likt, så de responderer på samme måte.

Skjult ID med pseudonym Coma sø. 4 nov. 12:08

Med hånden på hjertet så vet jeg ærlig talt ikke hva jeg skulle endre med meg selv.

Er en omsorgsperson som liker å ta vare på han jeg er glad i. Jeg har et stabilt humør og en forutsigbar væremåte. Er en person man kan stole 100% på.
Jeg nekter rett og slett å ta på meg noe ansvar for galskapen jeg ufrivillig har blitt en del av de siste årene.

Skjult ID med pseudonym rumpabar sø. 4 nov. 12:11

@Luna
Vet han om det. Venter han på deg eller mener du at du sorterer egne tanker og begynner å finne ut hva du vil ha?

Begge deler er jo egentlig fint😊

Skjult ID med pseudonym Lady sø. 4 nov. 12:12

De fleste velger det som er "familiar". Derfor går noen på tryne gang på gang. Man kan ikke forandre andre men kun sin egen innstilling og ja det syns på utsiden...Noen ganger bør man rydde litt i kofferten:) Your thoughts will heal you or kill you.. Marisa Peer

Skjult ID med pseudonym Micke sø. 4 nov. 12:15

Jeg tenker iallefall at det er enkelte ting med meg selv jeg må prøve å endre i et nytt forhold; for jeg tiltrekkes jo av visse typer menn, og de er ikke "feil" for meg; det har bare ikke holdt over tid. Noe handler om modenhet og det å "bli voksen"; og det å endre hvordan man ser på ting og er i forhold til den andre...

(kvinne 39 år fra Akershus) sø. 4 nov. 12:16 Privat melding

@rumpabar... Han vet det ikke enda. Bare jeg som sorterer tankene mine på hva jeg vil ha.

(kvinne 43 år fra Rogaland) sø. 4 nov. 12:22 Privat melding

Lærer om meg selv stadig vekk, men en lærdom blir stadig tydeligere.
For å si det som RuPaul....

"If you can't love yourself, how in the hell you gonna love somebody else!"

(kvinne 39 år fra Akershus) sø. 4 nov. 12:23 Privat melding

Enig @veslemøy, kjærligheten ligger hos en selv.

Skjult ID med pseudonym Micke sø. 4 nov. 12:29

Hmmmm.... tror vel det er mulig å være glad i andre selv om man ikke er særlig glad i seg selv... Men det handler vel litt om det å greie å være like glad i seg selv som man er i den andre; ellers blir det jo ikke akkurat noe likeverdig forhold.... Og ofte så innfinner man seg jo med det man selv tenker man fortjener...

Skjult ID med pseudonym Haugtussa sø. 4 nov. 12:31

I ettertid ser jeg at det har vært et mønster i personlighetstrekk hos de menn jeg har hatt forhold til.
Og ser at det ble spessielt tydelig der jeg gikk raskt inn i et nytt forhold etter brudd.
Opplevde å få mer av det som var årsak til brudd i tidligere forhold.
Så tenker at det er viktig å ta seg god tid før en går inn i noe nytt.
Man trenger tid til å analysere hva som gikk galt. Og hvorfor.
Ta seg tid til å nullstille seg å finne trygghet i seg selv.
Om en forventer at andre skal gi en denne grunnleggende tryggheten og fylle "tomrommet" , så kan det fort bli en evig karusell-reise der en hopper av med jevne mellomrom for så å hoppe "på" igjen.
Uten å tatt seg tid til å finne ut av hvorfor man egentlig hoppet av i utgangspunktet

(kvinne 39 år fra Akershus) sø. 4 nov. 12:36 Privat melding

@haugtussa det har du helt rett i, og det prøvde jeg på like etter bruddet, men det funket dårlig merket jeg. Så nå dater jeg fordi det er gøy og ser på det som en læringsprosess, på å se hva som kan fungere for meg, men jeg er ikke klar til å bli superseriøs med noen på lenge ennå.

Skjult ID med pseudonym Haugtussa sø. 4 nov. 12:45

@Luna
Om man dater kun for gøy, for å døyve følelse av ensomhet, eller for å få tilfredstilt eget behov for bekreftelse, så tenker jeg det er viktig å være svært tydelig på det ift den en dater.
Ellers kan fort de man dater føle seg skuffa og "brukt".
Viktig å være bevisst på ikke å "leke" med andres følelser!

(kvinne 39 år fra Akershus) sø. 4 nov. 12:51 Privat melding

@haugtussa... Nja, ikke helt sånn, og innrømmer nok at det var litt sånn i starten, at jeg datet for å fylle et tomrom, men nå syns jeg det er litt deilig å være alene og trenger ikke noen mann på død og liv.
Men jeg går uansett all in, og det har vel vært omvendt at jeg har vært lett å lede, så hvertfall rebound fyren min i vinter brukte meg for alt det var verdt. Og lærte mye av det.

Skjult ID med pseudonym Hønemor sø. 4 nov. 12:55

Enig med haugtussa. Om man dater for gøy og/eller for å lære så bør man også selge seg ut med det.

(kvinne 39 år fra Akershus) sø. 4 nov. 13:01 Privat melding

Feil ord, ikke bare for gøy/læringsprosess... Men jeg har lært mye av det som har vært, og så lenge jeg ikke blir lei av det, så er jeg åpen for å date hvis det skulle dukke opp noen interessante. Og dukker drømmemannen opp, så er jeg ikke imot det.

Skjult ID med pseudonym Coma sø. 4 nov. 13:04

Enig med @haugtussa jeg også.

Du setter ord på "den typiske mannen" jeg har møtt de siste 5-6 årene.

Skjult ID med pseudonym Hønemor sø. 4 nov. 13:13

Jeg er nok kanskje "hard" med tanke på hvem jeg evt skulle finne på å date. Jeg lytter til det han sier og ikke hva jeg håper han mener. De erfaringene jeg har hatt der jeg evt har gått på en "smell "har jeg oversett det. Så det tar jeg på min egen kappe.

(kvinne 39 år fra Akershus) sø. 4 nov. 13:51 Privat melding

Jepp, noen ganger hører man det man håper på ja, og da er det lett å gå på en smell, og tar det på min kappe, men som feks rebound fyren jeg datet i vinter var en mester på smoothtalking og sa alle de riktige tingene, og jeg trodde på all den shiten, så det tar jeg ikke på min kappe.

Skjult ID med pseudonym FrkBeist sø. 4 nov. 13:59

Jeg legger ikke så mye i det når jeg treffer mye. Tenker mer at veien blir til når man går, og er nok mer ute etter "fine øyeblikk" i første fall og se hva det blir til etter hvert. Er nok veldig avslappet til det hele...

Skjult ID med pseudonym Hønemor sø. 4 nov. 13:59

Det slaget har vel en del vært borti @luna. Også jeg. Og det var ikke noe gøy. Så derfor er det kjekt at det er noe sammenheng mellom ord og handling. Om ikke, er det ikke noe jeg kan forholde meg til sånn seriøst.

(kvinne 39 år fra Akershus) sø. 4 nov. 14:01 Privat melding

Prøver å være avslappet jeg også @frkbeist, men har gått på et par smeller der når jeg begynner å like dem for tidlig. Så lærer å holde igjen😀

(kvinne 39 år fra Akershus) sø. 4 nov. 14:04 Privat melding

Jepp, har lært at action speaks loader than words @hønemor.💪

Skjult ID med pseudonym Hønemor sø. 4 nov. 14:08

Hvorfor skal man holde igjen om man liker noen man har møtt? Om man liker hverandre er det jo bra. Det er jo nytteløst tenker jeg å holde igjen om man først gjør.
Men klart.... om det er en slags ukritisk "liking" så kan man jo gå en runde med seg selv. Og ta en runde med hva det egentlig er med bekjentskapet man liker.

Tenker du å holde igjen fordi du vil avklare om han liker deg før du vedkjenner deg at du gjør @luna? Eller hva tenker du er strategien i forhold til det å holde igjen?

(kvinne 39 år fra Akershus) sø. 4 nov. 14:15 Privat melding

@hønemor... Jeg tenker at det er en balansegang, og noen ganger har jeg sikkert vært for på og vil ha en avklaring før jeg åpner opp helt i redsel for å bli såret. Men har lært at jeg må være litt mer avslappet... Balansegang.
Men nei, jeg venter som regel ikke på at den andre skal gi meg bekreftelse først eller ikke, for jeg liker jo dem/ikke liker dem uavhengig om de liker meg eller ikke.