Alle innlegg Sukkerforum

Er jeg kresen?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym :) lø. 21 feb. 01:57

Nå har jeg vært på en del dater. Men hver gang så har jeg ikke lyst til å gå videre med dem. Og den siste jeg har nå, (holder på fortsatt) men må nok si nei der og. Det er faktisk en jeg har lyst til å bli sammen med, men hvor jeg ikke klarer å få fram følelsen i meg for henne. Det er faktisk første gang jeg har skjønt hva ungkaren mente når han sa at han ikke kunne gifte seg med noen av dem, hvis noen fulgte med på den sesongen. Han sa vel mere enn han burde (er ikke poenget), men det er det å ville noe, men ikke kunne føle det, rar følelse det der, har aldri hatt den før. Har man fri vilje liksom?:P hehe
Mange andre som har opplevd det samme? Har liksom aalltid vært enten eller for meg.
Er det mange som blir sammen med en uten å føle noe, fordi man føler en viss kjemi når man henger sammen?
Og er det mest vanlig at det er jenter som gir avslag eller menn, på dater. Jeg har erfart at det virker som jenter har lyst på forhold uansett. Veit ikke helt, men er alltid jeg som har sagt nei, og alle jeg har vært med har alltid hatt lyst til å gå videre. Noen som erfarer det samme. Er jeg for kresen?
Så hvem er egentlig mest kresne av gutter og jenter, når det gjelder å skulle gå vidsere etter et par dater?

Skjult ID med pseudonym yes lø. 21 feb. 09:22

Kjære venn, hva er det inne deg som ønsker å være sammen med henne?. Kan du ikke være venn med henne en stund da, å se.
Hvis det er noe i deg som ønsker å være sammen med henne, så ville jeg da ikke, bare gå. Men vær ærlig med henne å si som det er.

Har du datet, mange her inne på sukker?

Skjult ID med pseudonym framtid lø. 21 feb. 10:10

Nææ...kresen eller ikke.. Jeg mener det er som regel ikke mange som virkelig ER kresen. Det har bare med følelser å gjøre. Både når det gjelder damer og menn.. Jeg tror enn må bare følge følelsene og de er ikke så lett å styre. Enn kan jo seff si at enn kunne prøvd lenger med noen, men føler enn ingenting ved første møte, så tror jeg det er vanskelig å snu..selv om sikkert noen har opplevd det også. Enn bør føle noe, mener jeg da...og jeg er mann

Skjult ID med pseudonym shorty lø. 21 feb. 10:10

Vet du hva ? jeg har det akkurat som deg! Jeg har datet en del, masse hyggelige gutter både herfra og andre. Men jeg får bare sånn venne følelser for disse. Jeg vet ikke hva det er ,men blir ikke fasinert utover det! De vil ofte treffes igjen,men jeg ser ikke poenget...Jeg må jo innrømme at det blir ofte bare en eller to møter...og ikke noe hanky panky heller...da det ikke er det jeg er ute etter....

Hva skjer? hvorfor er det så vanskelig å bli forelsket?

Skjult ID med pseudonym framtid lø. 21 feb. 10:17

@shorty.. Tror ikke det er noe vanskelig..Du har bare ikke truffet den rette gutten enda.. Sånn kan ta tid...Er jo flere og flere single for tiden.. Tror ikke det alltid har med noen annet enn for ikke har truffet den rette personen.. Så enkelt er det vel.. Kanskje enn bør se på typer menn enn møter..Prøve å ta noen sjanser og date personer du ikke normalt ville møtt??

Skjult ID med pseudonym dm lø. 21 feb. 10:18

Det er så mange vanlige mennesker i verden. Og vanlige mennesker blir ikke facinert av hverandre. Alle vil ha det spesielle.

Skjult ID med pseudonym framtid lø. 21 feb. 10:23

følelser er vanskelig å styre.. Enten kommer de eller så kommer de ikke... Tror det er viktig å bare ta ting de kommer. Ikke tenke på det å møte den rette, men å slappe av og kose seg som singel.. Da tror jeg det er lettere å møte noen..

Skjult ID med pseudonym shorty lø. 21 feb. 10:29

@ framtid
Jeg har faktisk tenkt sånn som deg...truffet folk jeg normalt kanskje ikke ville ha møtt. Nå begynner jeg å tro at det er faktisk en grunn til at jeg kanskje ikke ville ha møtt de!
Prøver å være åpen...Good things will come to those who wait :)

Skjult ID med pseudonym framtid lø. 21 feb. 10:35

@shortty - Klart det gjør det.. Har møtt mange damer jeg også. Noen har jeg fått litt følelser for og noen ikke. Har ikke kommet meg noe videre med noen av de. Ingen krise..Ser det som deres tap :) Noen må jo det også.. Prøve å trives i hverdagen, så kommer det en dag da jeg treffer noen. Skal på date i dag, men uten forhåpninger..vi tar det som det kommer... Er ikke alltid lett å tenke positivt, det er jo noen alle må jobbe med seg selv med.. Ikke bare noe som kommer naturlig for alle.. Jeg må jobbe med det..Det tar tid, men har iallefall blitt bedre enn jeg var :) Se seg i speilet og si til seg selv...Livet er ikke så verst da.. I dag skal bli en bra dag..:)

Skjult ID med pseudonym Sugarcane lø. 21 feb. 11:13

Jeg er kresen
Har vært på noen dater fra sukker med noen søte damer. Ønsker meg en kjæreste. Men det er vanskelig å finne den rette. Er ærlig her nå og det hender jeg finner ei dame med interessant profil, hun er gjerne litt tilbakeholden i begynnelsen før det løsner..
Problemet er vel når man etter å ha møttes finner utav det skorter på kjemien og at man er så veldig forskjellige på vesentlige felt og da er det bare å trekke seg unna. Det er lettere for de mindre kresne å finne seg partner. Personligheten er veldig veldig viktig for meg.

Skjult ID med pseudonym framtid lø. 21 feb. 11:16

er en mindre kresen en som har mindre følelser for en dame enn en som er kresen?? Forstår ikke det helt hva det er å være kresen eller ikke kresen.. Er ikke det bare følelser eller ikke følelser. Skulle ønske jeg kunne styre de, men jeg klarer det ikke da..

Skjult ID med pseudonym :) lø. 21 feb. 12:50

Kresen, er kanskje feil ord, men vanskeligere for å føle noe kanskje? Er kanskje ikke noe ord på det. Nei det er liksom ikke bare følelser og ikke følelser, er som jeg sa, har pleid å være enten eller. Men det er en slags mellomting, men tror det beste jeg kan gjøre er å ikke ta kontakt med henne på 3 dager, hvis jeg ikke tenker på henne, mens jeg gjør mine ting, så er det nok ikke noe for meg.

Skjult ID med pseudonym :) lø. 21 feb. 12:53

@yes
Hva er poenget med å være venn? Da blir det jo bare vennskap ut av det, føler jeg. Det er vel det at jeg har ganske bra kjemi med henne. Ler av mye likt, men allikavel så klarer jeg ikke å få fram de riktige følelsene for henne.

Kommer jo ann på hva du defienerer som mange da?

Skjult ID med pseudonym Zitelle lø. 21 feb. 12:59

Huff, dette synes jeg er vanskelig å si noe bra om. Er forvirra når det gjelder kresenhet, eller bevisst selektiv som jeg velger å kalle det :-)

Noen ganger tenker jeg at timing is everything!

Andre ganger tenker jeg at jeg må senke kravene, forså å bråsnu og si til meg selv at den tanken (selvsagt) er helt ute på viddene!

Så en dag tenker jeg at jeg finnes ikke kresen! Den dagen HAN dukker opp, faller ting til ro, og ordet kresen mister sin betydning.

Ofte tenker jeg at det handler ikke om kresenhet, men noe så enkelt som ulike mennesketyper som liker eller ikke liker hverandre.

Så kan jeg tenke at den dagen jeg selv er "åpen" for noe virkelig bra, vil ting starte og rule. Tar meg selv i å totalt ha sluttet å flørte!

Så dette med tid. Hvor fort skal jeg like? I løpet av 1 sekund? 10 sek? 10 timer? 10 dager? Jo eldre jeg blir, jo mindre vet jeg...

Og etter å ha fundert litt, kommer jeg til at det er bare å slappe av, enjoy the ride og være vital og ekte. Og for egen del tror jeg det også handler om å våge å hive seg litt utpå og kjenne litt på følelsene. Det ER forskjell på tiltrekningsfølelsen, betattfølelsen, sjarmertfølelsen, forelskelsesfølelsen, gladifølelsen osv. Jeg har mest singelfølelsen jeg da. Singelfølelsen kan jo ubevisst nesten bli en vane? Og om denne singelfølelsen virkelig forplanter seg i kroppen, må det nok en mann som RØSKER litt i meg for å vekke meg! Kanskje tross alt litt bedre enn at jeg går siklende omkring med skranglete eggestokker og man eater blikk.....? ;-)

Skjult ID med pseudonym HrMetikk lø. 21 feb. 13:03

Hvis man ikke klarer å få følelser for noen andre, da skal man kanskje ikke se bort fra at man underbevisst ikke ønsker noen kjæreste?

Skjult ID med pseudonym :) lø. 21 feb. 13:10

Ehh, så hrmetikk, du klarer å bestemme følelsene dine?
Har jo hatt følelser for jenter så klart.

Skjult ID med pseudonym HrMetikk lø. 21 feb. 13:24

Bare en teori;)

Jeg forelsker meg selv ikke lett (lenger), men etter å ha datet en del i det siste har jeg en på gang hvor det kribler litt og tankene går til henne med jevne mellomrom. Men om man aldri får noen følelser for noen, og dater ganske mange så har jeg en mistanke om at man egentlig ikke ønsker en kjæreste, men en knullevenn.

Følelsene er det ingen som har kontroll over, det samme kan sies om underbevisstheten.

Skjult ID med pseudonym Smily:o) lø. 21 feb. 13:34

Jeg tror at i noen tillfeller kan følelsene dukke opp etterhvert ....Som jeg får sterkere følelser etter sex er inne i bilde.
Så hvis du vil gjerne føle noe ,så gi det litt tid. Kanskje det kommer.

Må si at av 20 dater på 20 mnd har jeg blitt betatt 3 ganger ...
Og den ene gangen kom de følelsene etter vi hadde hatt noen dater og jeg hadde sagt at vi kunne bare bli venner.. og da når vi gjorde ting sammen som venner ble det plutselig mer enn det fra min side .... Men da var det selvsagt for sent.. Så vær litt forsiktig med hvor mye du sier til den du er usikker på.

Skjult ID med pseudonym wendy lø. 21 feb. 13:59

@HrMetikk:
bra sagt..

Jeg kaster meg på og ymter at man ikke kan bli gladere i noen annen enn en er i seg selv.... men at samtidig er det en fare for å bli så glad i seg selv at det ikke er plass til noen andre.

Et argument som jeg alltid tar opp i "kresen eller ei"- debatten, er hvorvidt grunnlaget for å ønske seg en kjæreste er basert på en egotripp eller et ønske om å leve i harmoni med et annet menneske. Er redd veldig mange sitter med "fjernkontrollen" i hånda og leter etter _den_ kjæresten som kan gi _meg_ alt jeg trenger, og livet _mitt_ blir bare helt komplett for han/hun skal tilfredsstille alle krav jeg måtte ha og tilføre hverdagen min alt jeg ønsker meg. Nesten som en Genie in a bottle....
Nå ble det kanskje litt vel satt på spissen her, men.... Poenget mitt er fokuset. Jeg mener det er superviktig å kjenne seg selv på godt og vondt, og vite hva man kan bidra med inn i et annet menneskes liv. Dette gjelder først og fremst gode ting, men også hva man ikke er stolt av. Det er jo en del av pakka?? Hva kan jeg tilføre dette mennesket, på hvilken måte ser jeg for meg at forholdet skal være dynamisk, spennende, utviklende osv.... Kort sagt- hva og hvordan kan _jeg_ investere i dette?? Som en proaktiv tankegang heller en en utbytte/risikovurdering som står og faller på (noen ganger feiltolkede) signaler fra den andre (som i begynnelsen av en relasjon ikke alltid er representative).

Som mange har nevnt før, det handler om kjemi, følelser og forelskelse. Og det fjerde og vanskeliste ordet; kjærlighet.
Det er vesentlig å vite, skjønne, godta og benytte seg av forskjellen mellom disse.

Skjult ID med pseudonym vibe lø. 21 feb. 14:35

Mange interessante refleksjoner her som jeg kjenner meg igjen i, som fra Zitelle, HrMetikk og Wendy. Men ingen kommenterer DMs innlegg her. Det er så mange som vil ha en "spesiell", men selv er ganske vanlig. Eller som vil ha de mest attraktive uten selv å være spesielt attraktiv i forhold til mengden. Kan dette gjelde deg TS og noen andre her? At det som skal få deg til å falle er om du treffer drømmedamen men at du enten ikke kjenner henne igjen når du ser henne, eller at hun er way out of your leage?

Skjult ID med pseudonym tro lø. 21 feb. 15:13

Kanskje noe til ettertanke..

http://www.aftenposten.no/amagasinet/thuen/article2936092.ece

Skjult ID med pseudonym Sugarcane lø. 21 feb. 16:07

Er vel ofte slik at man dater ei og annen og håper at denne daten skal være den som gjør meg bergtatt! Jeg har jo vært der et par ganger før at jeg har følt på den store kjærligheten, spenningen, harmonien og samhørigheten og opplevd at det allikevel ikke funket! Når jeg nå skal ha meg kjæreste vil jeg ikke at følelsene skal være lunknere enn de før har vært! Men så er det alltid et eller annet som gjør at jeg ikke blir betatt! Det har ikke bare med utseendet å gjøre, men mer helheten! Den i andres øyne mest alminnelige grå mus kan for mine øyne være det vakreste som finns! Det som andre oppfatter kjedelig kan jeg oppfatte som den største fornøyelse! Så når noen over her snakker om attraktivitet på et såkaldt høyere nivå enn man selv befinner seg i, så gjelder det så absolutt ikke meg! Hvis noen skal rangeres så vil jeg heller rangere de prinsessene hun nevner på et langt lavere nivå! Grunnen er den at noe av det mest uattraktive jeg ser er andre som ser sine medmennesker som noen undermennesker og som på basis av sitt beundrende selvego klassifiserer seg over de andre.. Det er sikkert mange som også gjerne vil ha de mest "attraktive" uten å være spesielt attraktiv selv ja! Men heldigvis opererer vi med forskjellige preferanser på hva som er attraktivt eller ikke.

Skjult ID med pseudonym HrMetikk lø. 21 feb. 16:21

Meget riktig Sugarcane, og her befinner vel også guttas svar på "bad boys" seg gjennom at vi i ung alder i stor grad henger oss etter de samme bimboene alle som en.
De fleste av oss lærer etterhvert at disse jentene (mye pga deres erfaringer tidlig i livet) ikke er noe særlig egnet som partnere i all deres narsissistiske selvdyrkelse. Selv har jeg hatt null tenning på disse prinsessene i ganske mange år nå.
Så de som mange mener er mest attraktive (av begge kjønn), er også i mine øyne helt uinteressante som annet enn "eye candy".
Har ikke interesse av å bli kjent med dem en gang, jeg vet hvordan de er. Kjenner en del av denne typen på vennebasis fra før.

Gi meg en oppegående, SØT, jente som er litt ukonvensjonell. Da snakker vi attraktivitet på høyt nivå i mine øyne.

Skjult ID med pseudonym vibe sø. 22 feb. 16:03

Det er nå engang slik at noen tiltrekker mange og andre ingen. Som Cameron Diaz versus den overvektig litt langsomme jenten i køen hos NAV for å sette det på spissen til dere som viser til at smaken er ulik. Og m alder så vil det ikke være bare utseendet men også andre elementer som er beslektet m statussymboler som kjennetegnes såkalte vinnere (samfunnsmessig veltilpasset, populær, mange venner, god økonomi, sunne interesser etc) Er dere sikker på at ikke de du liker også blir likt av endel andre uten at vi snakke om glamdamene fra videregående? Tror svært mange lurer seg selv ved å ikke innse at de sikter for høyt el løper etter de samme damene el mennene som alle andre.

Skjult ID med pseudonym sunway77 sø. 22 feb. 16:18

jeg vil bli tatt med storm,og har troen på at det skjer en vakker dag:-) bare holde alle stier åpne:-)
jeg har og prøvd å være åpen å slappe av å se hva som skjer..men har ikke jeg rette følelsene og han presser på,så får jeg nok å trekker meg vekk...
de jeg virkelig har ønsket å bruke tid med,har trukket seg på samme måte som jeg bruker å gjøre selv:-) ikke lett det derre...
men da tenker jeg at det ikke var noe å hente uansett,sturer ikke av den grunn.
må bare tro at noe bedre vil dukke opp:-)

Skjult ID med pseudonym smil sø. 22 feb. 16:58

Tror det er forskjell på hva klaff mentalt - og på klaff følelsesmessig og fysisk. Utfordring er vel å finne noen som kan matche alle de 3 områdene :-)
... det er vel det å finne noen som speiler litt av samme livsinnstilling, samtidig som kjemien er der. Har prøvd en av hver - og ingen av de to funker i lengden :-)
... når så personlighetsprofilene våre er 100% subjektiv vurdering - ja da kan det jo saktens være en utfordring å finne noen som faktisk har samme livsinnstilling også - i tillegg til utstråling :-)

Skjult ID med pseudonym Sugarcane sø. 22 feb. 20:28

Jeg sikter høyt og håper inderlig at jeg finner ei dame som skjønner hva det betyr. For meg betyr høyt hverken status eller det jeg kaller bimbofakter (Damer som ser seg i speilet og forventer seg glatte typer)! Det jeg ber om er på høyeste strå, nemlig ei jordnær dame med gode personlige egenskaper som vet å sette verdi på det som virkelig betyr noe her i livet! Trenger ikke ei brushøne som sprer om seg med titler. Refererer til Janis Joplins ironisk mente sang "oh lord want you buy me"!
Jeg trår inn i villmarken og forventer meg ei som er fornøyd med min gode armkrok! Mitt største ynk hadde blitt om jeg endte opp med ei shoppoholiker som med streng hånd forventet seg at barnet skal styres i retning liv som universitetszombie!
Way out of league hypocritz?

Når det er sagt vil jeg samtidig berolige dere med at jeg nok desverre hører til det mer ekstreme mindretall!

Skjult ID med pseudonym mulig sø. 22 feb. 20:47

Jeg er ikke den som blir fort forelsket. Tror jeg holder litt igjen fordi jeg er "redd "f or å miste friheten jeg har som singel... og å innvolvere barna i noe som kanskje ikke vil vare....
Kresne er vel vi alle, må jo ha noen krav til en partner.
Jeg tror menn er tøffere enn oss jenter til å ta en utfordring når det gjelder å forsøke seg i et nytt forhold :-)

Skjult ID med pseudonym jente fr. 27 feb. 08:41

mulig har kanskje rett i at menn er tøffere til å ta en utfordring og bare prøve i steden for å tenke så masse hele tiden.

Skjult ID med pseudonym Avslappa fr. 27 feb. 10:39

Tja, er nok ikke det at vi er helt tanketomme, eller kun fokusert på _en_ ting, men vi viser kanskje forvirringa litt mindre enn kvinner gjør.

Kresendebatten er til en viss grad umulig å ha. Det som for en er et mindre irritasjonsmoment er for en annen den totale dealbreaker'n. Noen forelsker seg over en lav sko, andre møtte den rette som 16 åring og sammenlikner fortsatt alle opp mot denne personen 20 år senere.

Har selv opplevd lynnedslaget og den sakte fra-venn-til-kjæreste, mener ikke det ene forholdet var bedre/verre enn det andre, men de var selvsagt ulike. Det plutselige gjør at du må oppdage alt om den andre rimelig raskt, mens et forhold som vokser ut av venneskap (eller kollega etc.) begynner jo med endel info som basis...

Vet ikke om jeg helt tror på lynnedslaget lenger, kjemisk roer ting seg ned etter 25 og det er nesten 10 år siden for meg ;-)

Skjult ID med pseudonym .... fr. 27 feb. 13:46

Jeg tenker aldri slikt på venner eller kolleger! Jeg har et klart skille på vennskap/kolleger og kjæresteemner! Hvis det var slik at vi valgte kjærester utifra venner, hvordan takler vi da at kjæreste har venner av det motsatte kjønn! Med dette mener jeg at vi burde skille klart mellom venner/kolleger og mulige kjæresteemner! Ellers risikerer vi mye utroskap i framtiden og vennskap som blir til uvennskap!

Skjult ID med pseudonym marini fr. 27 feb. 14:59

Smil satte fingeren på noe jeg også mener er vesentlig. Han/hun snakket om at de fleste ønsker at et forhold skal klaffe på tre nivåer, fysisk, følelsesmessig og mentalt. Kvinner knytter seg kanskje ikke så lett til en mann som mangler noen av disse faktorene. Er han en villmann i sengen, men ser ut som en Zombie ved middagsbordet, er ikke det særlig interessant i lengden. Sitter han og holder deg i hånden, er romantisk og bærer deg på gullstol, mens det fysiske skal foregå i mørket under dynen, er ikke det holdbart i lengden heller. En mann man "tenner" på mentalt, og kan ha verdens mest interessante diskusjoner med, og som man har fysisk kjemi med, er ikke så lett å knytte seg til, hvis han aldri viser følelser.

Jeg tror de man kaller "mindre kresne" er villig til å godta at de ikke får ALT. De såkalte kresne vil ha ALT, og håper at de får ALT, og får de ikke det, vil de heller være alene. Her på Sukker finner man mennesker i begge ender av "kresenhetsskalaen", og mange ligger i midten. Dette bidrar til mange frustrasjoner både hos de kresne og hos de mindre kresne. Jeg forstår ikke vitsen med å la seg overraske av at noen er kresne, og kritiserere mennesker for å være det, det må da være lov til å gjøre sine egne valg i livet. På samme måte skal man ikke kategorisere de mindre kresne som desperate, de har kanskje bare veldig mye å gi. Mitt motto er: Man velger sitt eget liv!
Jeg velger mitt, du velger ditt :-)

Skjult ID fr. 27 feb. 15:25

Jeg tror ikke man kan spørre om menn eller kvinner er mest kresne, er nok personavhengig. Men, det er jo en kjensgjerning at kvinner klarer seg bedre alene enn menn, så det er mulig at kvinner er mest kresne.

Skjult ID fr. 27 feb. 15:29

"det er jo en kjensgjerning at kvinner klarer seg bedre alene enn menn".....ja vel, ja... Enkel konklusjon. En konklusjon bygd opp med kjempeargumenter i bunnen.

Skjult ID med pseudonym juni fr. 27 feb. 15:39

Jeg har ikke alltid vært den som ikke har vært interessert i videre kontakt, men det har likevel oftest vært slik når jeg har datet noen fra nettet.
For meg tror jeg det har med nettdatingen sin noe snevre fokus å gjøre, og kanskje også min noe snevre fokus. Man treffes fordi man har lyst til å se om man kan være kjæresteemne for hverandre eller ikke. Da er det vanskelig å avtale å treffes videre dersom treffet bare var sånn helt ok og generelt bare ganske hyggelig, selv om jeg oftest har erfaring med at den virkelige fasinasjonen og bettattheten av en person først kan komme etter å ha kjent denne personen over flere måneder.
Og å vente å se om den fasinasjonen kan komme sånn etterhvert er det sjeldent jeg får lyst og motivasjon til å finne ut av. Og ikke minst, hvordan søren skal jeg kunne klare å kommunisere det til han jeg treffer?

Jeg kan jo ikke si:
"Du, jeg er litt sånn treig når det gjelder å finne ut av hvordan jeg egentlig føler det ovenfor en person, så fint om du gidder å gjøre venneting sammen med meg et par tre måneder, fram til jeg finner ut om jeg blir betatt eller ikke."
;p

Skjult ID med pseudonym Lionking fr. 27 feb. 15:41

I denne byen (Oslo) er det helt umulig å ikke bli både kresen og forvirret..... jeg kan være på dealern med ei jente/dame, men samtidig ser jeg ti stykker hver gang jeg er på t-banen som er enda mer attraktive (men selvsagt uoppnåelige/utilgjengelige). Neida, jeg er faktisk ikke 19 år, men 38, og det viktigste er selvsagt kjemien... men for egen del kommer jeg ikke unna at den fysiske attraksjonen må være sterk for at jeg skal kunne inngå en relasjon. Sukk.... it´s hard to be a nissemann ;-)

Skjult ID med pseudonym Zitelle fr. 27 feb. 15:47

Juni sier:
"Jeg kan jo ikke si: Du, jeg er litt sånn treig når det gjelder å finne ut av hvordan jeg egentlig føler det ovenfor en person, så fint om du gidder å gjøre venneting sammen med meg et par tre måneder, fram til jeg finner ut om jeg blir betatt eller ikke."

Men noen ganger tror jeg det hadde vært drita bra å kunne ha muligheten til å si nettopp det, Juni!
Og andre ganger kan man virkelig mene det å få noen som venn uten noe mer "finne ut av" i ettertid også kan vise seg å være gull :-)