Alle innlegg Sukkerforum

Om destruktiv kresenhet og livsløgner

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym GoesAround lø. 21 feb. 16:09

Livet er kort, ungdommen kommer aldri tilbake, det er forståelig at vi mennesker tyr til benektelse eller ulike livsløgner for å glemme de harde realiteter. Inntil en viss grense er dette en styrke og bidrar til at vi mestrer livet bedre. Men det kan også vippe over og bli ødeleggende, og dersom vi luller oss inn i troen på vår egen ubegrensede holdbarhet og evige ungdom kan vi gå glipp av de muligheter livet byr på. Rett og slett fordi vi ikke forholder oss til livets begrensning.

Siden jeg er mann er det uheldige trekk ved kvinnenekulturen jeg er mest opptatt av. Det er som kjent lettere å se splinten i sin søsters øye enn bjelken i sitt eget. ;-)

Uansett har jeg lyst til å pirke borti et par vedtatte kvinnelige sannheter.

Sannhet 1:
Om du så må vente til du er 40 før du finner den rette, er dette bedre enn å ta til takke med en av dem du har truffet så langt i livet.

Til dette tillater jeg meg å si:
Selv om det selvsagt er ønskelig at det skal føles rett for deg når du går inn i et forhold, er det kanskje noe med deg dersom du går år etter år uten at en eneste av de menn du treffer føles rett? Eller er det kanskje slik at slike menn finnes, men at du sjelden har sjans på dem for annet enn sex? Hvor stor er i så fall sannsynligheten for at en av disse skal falle for deg etter at du har passert 40? Som kvinne har du opplevd noen fantastiske år tidlig i livet og hatt mange flere å velge blant enn jevngamle, tilsvarende attraktive menn. Hvis du ikke har greid å finne en mann som var deg verdig i denne gylne tiden, er vel ikke sannsynligheten så stor for at du skal finne ham senere, når dine beste år er tilbakelagt.

Men om vi så for argumentets skyld skulle tenke oss at det usannsynlige skjedde og du faktisk endelig fikk sjans på drømmemannen, er du nå så sikker på at han er verd å ha ventet bort den beste delen av livet på? Det er ikke bare at de årene dere får sammen er færre, dere er heller ikke helt unge lenger, det kroppslige forfallet har begynt, og selv om dere vel ikke kan kalles gamle ennå, er det ingen vei tilbake til ungdommens sult, livslyst og overskudd. 40-årene kan være en fin alder, men helst sammen med den man har opplevd gjennom 20- og 30-årene. Slik at man ikke har gått glipp av de beste år i den andres liv. 40-årene kan bli plagsomme dersom man liksom krampaktig skal være som 20-åringer igjen og prøve å oppleve hverandre på den måten.

(innlegget fortsetter i selve tråden)

Skjult ID med pseudonym GoesAround lø. 21 feb. 16:10

Sannhet 2:
De beste mennene er alltid opptatt.

Min innvending: Gresset er alltid grønnere på den andre siden. Hvis du lider av den holdningen. Det er ingen grunn til å tro at det er færre flotte single menn enn flotte single kvinner. Men det kan vel være at en del av disse flotte single mennene er like kresne som en del av de flotte single kvinnene, og da sitter vi der på hver vår tue og skuer utover og finner ingen som er oss verdig.

Sannhet 3:
Menn kan deles inn i to, a) good guys, som er greie å ha som venner, men som mangler det som gjør dem spennende som elskere, og b) bad guys, som er spennende gutter, men vanskelig for ikke å si umulig å få som kjærester

Til dette har jeg lyst til å si:
Det finnes selvsagt enkelte menn som bare er tvers igjennom snille og ufarlige, men de fleste menn har i seg begge disse mulighetene. Man spiller dem bare ut i ulike settinger. "Bad guy" er ikke en type menn, men en innstilling, nemlig den innstilling en mann har idet han står overfor en kvinne han vet med sikkerhet at han ikke ønsker mer enn sex med. I møte med en slik kvinne er han sterk og usårbar og har dette lille fandenivoldske som mange kvinner faller for. Der ulykksalige er at den samme mannen kan oppfattes som en good guy (og ergo diskvalifisert som kjæresteemne) når han står overfor en jente han virkelig er forelsket i. Dette er en av livets små ironiske finurligheter, lagt ut som en av mange snubletråder for å gjøre lykken enda litt vanskeligere å finne.

Skjult ID med pseudonym Lionking lø. 21 feb. 16:24

Meget godt og treffende skrevet, TS! Her er du inne på noe av kjernen ved kynismen og overfladiskheten i dagens "sjekkemarked". Håper den kvinnelige delen av Sukker-debattantene kommer med mange og saklige innspill her... Dette bør bli en interessant tråd.

Skjult ID med pseudonym HrMetikk lø. 21 feb. 16:30

Her er du inne på noe vesentlig ja. Det er nok ikke heldig for verken menn eller kvinner at kjønnsmarkedet i Norge i stor grad fungerer etter disse litt dysfunksjonelle prinsippene.
Vi trenger hverandre like mye nå som før likestillingssamfunnet oppstod, men jeg vil tørre å påstå at den oppmerksomheten kvinner får tidlig i livet nok gjør mange kvinner får ett selvbilde som nok ikke er helt i overenstemmelse med virkeligheten.

Menn oppfører seg på mange måter som før. så vi må ta litt av skylden selv. Vi får håpe smafunnsevolusjonen retter opp denne skjevheten i løpet av de neste generasjonene.

Skjult ID med pseudonym Smily:o) lø. 21 feb. 16:40

Om "sannhet 1"
Det er jo ikke bare "å finne" man må også "bli funnet" ...
Jeg har falt for /blitt betatt av noen i mitt liv som ikke har falt for meg ...
Så når man sier at man ikke har funnet den rette er det bare for at ikke følelsene har vært gjensidig.
Har møtt noen menn som jeg kunne tenke meg en fremtid med , men som ikke er klar for hva det vil si.

Skjult ID med pseudonym Smily:o) lø. 21 feb. 16:43

"Sannhet 2"
Det går jo ann å håpe at de skulle bli single igjen av en eller annen grunn ;oP

Skjult ID med pseudonym stjerne lø. 21 feb. 16:57

Bare for å forstå dette rett, må jeg spørre om det her er snakk om kvinner som aldri har vært i et langt forhold,aldri vært gift ,samboere, eller har barn for den saks skyld...og ikke oss som har passert de 40 * og håper på andre omgang????

Skjult ID med pseudonym Scorpio65 lø. 21 feb. 16:58

Jeg vil nok påstå at det kan ta lenger tid før "syklusen" kommer helt rundt.
Vi gutta har i løpet av de siste generasjonene blitt fortalt og blitt opplært til å bli følsomme menn, komme i kontakt med vår feminine side. Om dette har gjort oss enklere å leve med vet jeg ikke men vi er i hvertfall ikke hulemenn lenger....;-)
Dessverre så virker det nå som om en del kvinner har kommet så langt, eller kort, i evolusjonen at de har passert behovet for den empatiske, sympatiske mannen...

Er enig med TS om at mannens "modus" avhenger av innstillingen til situasjonen.
Det er sjelden jeg stormer inn på en date og slår meg på brystet mens jeg tramper kraftig i gulvet for å markere meg selv.
Men det har vært andre, mer naturlige settinger, tilfeller hvor "primalskriket" har kommet frem for å si det slik....;-)

Skjult ID med pseudonym Ace lø. 21 feb. 17:00

Bra skrevet TS.. Mye sannheter.
Opplever at største problemet i dagens "sjekkemarked" er at man ikke tar seg tid til å kjenne personen man møter godt nok til å avgjøre om det er potensiale eller ikke. Man har sine maler man går etter, og overser ofte andre kvaliteter personen har som i lengde kan bety mere. Dette gjelder begge veier, både for min egen del og de jeg møter.
Har heldigvis tatt meg i det, og prøvd å blitt kjent med nye mennesker for å finne ut mere om dem, se hva de virkelig står for. Personer som man i utganspunktet ville oversett på byen, men etter å ha blitt kjent med dem er utrolig fine mennesker som man gjerne vil bli bedre kjent med..

Skjult ID med pseudonym Goliat lø. 21 feb. 17:45

@ GoesAround

Du har startet en veldig interessant tråd. Jeg bøyer meg i støvet. Hatten av for deg.

Skjult ID med pseudonym jente lø. 21 feb. 23:42

Velskrevet og reflektert, TS.

Skjult ID med pseudonym vibe sø. 22 feb. 15:51

Dette var det klokeste innlegget jeg har lest på lenge. Har fundert på dette selv, særlig når det gjelder venninner som stiller helt urealistiske krav til fyren, men ikke i nærheten av de samme til seg selv. Men det er også slik at mange kvinner har det så bra alene at om fyren de kan få ikke svarer til forventningene så kan de m god grunn si "takk, men nei takk". Jeg vil forøvrig utvide det hele til å også gjelde menn i stor grad. Menn som skal ha mye yngre damer til tross for at de selv har forfalt og på måte holder seg særlig bra. Jeg tror det hele dessverre vil lede til at en større del av befolkningen vil forbli single.

Skjult ID med pseudonym verdadera sø. 22 feb. 17:23

Til din sannhet 3
Dette gjelder nok en del jenter - kanskje helst de unge. Selv ser jeg absolutt fordelen av en bra fyr. Skulle jo gjerne hatt egen familie en gang - og da vil jeg sette pris på en som kan være en god pappa også. Bad guys er neppe det... Foretrekker dessuten helt klart en fyr som får litt stjerner i øya når han ser på meg framfor en som snur seg arrogant unna ;-) Tror det er mange av oss jenter som mer enn gjerne skulle hatt de gode gutta, men om det er så at mange jenter vil ha bad guys, så er det jammen mange gutter som vil ha en barbie også...

Skjult ID sø. 22 feb. 18:31

Passerer snart tretti, er mann og har aldri hatt noen i hele mitt liv. Føler ikke at jeg har gått glipp av noe, eller at jeg har levd hele min ungdom og 20 årene som singel og at det betyr noe. Når jeg ikke er singel lenger, den dagen det skjer, kommer jeg ikke til å tenke tilbake på de årene som ung og føle jeg gikk glipp av noe. For når jeg opplever det, så er det nåtiden som teller og ikke fortiden.

Om jeg ikke er ungdom lenger når jeg opplever det er irrelevant.

Så om noen ikke finner sin rette før fylte 40 år(selv om de har prøvd før) så spiller det ingen rolle. Det finnes mennesker som finner sin rette og er enda eldre. Alder har ingenting å si. Man får like mye glede ut av det uansett.

(mann 50 år fra Oslo) sø. 22 feb. 19:13 Privat melding

Jeg hadde tatt en runde ekstra med hvorfor ei dame på 40 ikke hadde noen langvarige forhold bak seg. Det er en ting å starte 2. omgang, noe helt annet å kun ha sittet på innbytterbenken...

Skjult ID med pseudonym bingo ti. 24 feb. 00:20

Punkt 3. Helt fantastisk observert og skrevet ned!

Nå gjenstår bare å få jentene (det gjelder også dere over 30!) til å være ærlige med seg selv og innse nettopp dette.

Skjult ID med pseudonym YepsiPepsi ti. 24 feb. 02:23

@GoesAround
En flott tråd du har startet. Har tenkt spesielt på dette med at man ikke får ungdommen sammen når man møter den rette i 40-årene.

Skjult ID med pseudonym Kråkemor ti. 24 feb. 15:23

Om sannhet 1:

Kun den som kjenner dine rynker har full glede av ditt vakre ansikt.

Skjult ID ti. 24 feb. 16:16

Angående sannhet 1:
Dette er det mest tøvete jeg noen gang har hørt at vi damer er kun verdig å finne noen i vår ungdom og at etter at vi har fylt 40 år så kan vi bare gå i grava. Nå lever vi i 2009 og da har det blitt like vanlig at damer på 40 år som menn finner seg noen yngre, og det med at både kvinner og menn skal finne kjærligheten og leve ungdomstiden ( den beste tiden ifølge TS sammen ) er jeg totalt uenig i. Det finnes alltid noen unntak og enkelte av begge kjønn som forfaller allerede ved 30 års alder rent fysisk sett og også mentalt. Når damer har blitt 40 år er vi på vårt beste når det gjelder sexlivet, men det kan jo ikke sies om menn ettersom der er jo sannheten enn helt annen. Dere hadde den beste tiden når dere var ungdommer.

Den beste tiden er heller etter fylte 30 år når man har modnet begge to og sitter med livserfaring og er begge tryggere på seg selv og livet. Da har man kommet så langt at man vet hva man vil i livet og man slipper å slite i forhold med dårlig økonomi pga utdannelse, småbarn m.m. De som traff hverandre veldig unge så er det veldig få av de som fremdeles er sammen, og mange av de sliter med baggasje og det er oftest der utfordringen ligger ettersom der begge har for mye baggasje når de finner hverandre rundt 40 år og begge har sine barn fra tidligere forhold. Det kan ødelegge mye romantikk at de ikke har tid til å være kjærester og kun foreldre for sine egne barn. Det er flere enn kun paret som kommer inn i bildet her og det kan ofte lage komplikasjoner. Dette er noe jeg selv har sett i fra det virkelige liv og vennepar. Flere av de har sagt at det hadde ikke vært så vanskelig hvis det ikke var barn inn i bildet og et par exer som hadde sitt å si i forhold til barneoppdragelse m.m.

For de som da treffer hverandre når man er 40 år og ingen av de har barn så vil jeg påstå at mulighetene er en helt annen enn de som har barn fra før. Man har en flott tid og kan faktisk bli gammel sammen, og jeg må si at det vil jeg heller oppleve enn det å kun leve sammen i begges beste tid som TS kaller det. For noen kan den tiden være et mareritt. Dessuten for egen del når den tid kommer vil jeg heller ha en partner som har vært ærlig og åpen i forhold til å møte kjærligheten og ikke kun har vært i forhold fordi han ikke liker å være singel eller fordi han har måtte være det pga barn eller økonomi. En evig romantikker vil heller være singel enn å ta til takke med hva som helst.

Skjult ID med pseudonym Galderknut on. 25 feb. 01:28

Hm..... Dere passet som hånd i hanske, veldig forelsket og masse lidenskapelig glød. Men det utviklet seg til et mer vennskapsforhold sier du! Hvor ble det av lidenskapen da?

Heldig er dem som opplever at forelskelsen og lidenskapen varer livet ut! Det er vanlig at spenningen forsvinner etterhvert som tiden går og man blir mer trygg på hverandre. Det er normal utvikling det! Men det at spenningen forsvinner og at man blir mer trygg skal gjøre forholdet sterkere. Hvis vi jakter spenning kommer vi nok aldri til å bli riktig fornøyd med partner, for spenningen forsvinner etterhvert som man lærer seg hverandre bedre å kjenne. Jeg syns f.eks at sexen blir bedre og bedre med partner etterhvert som man blir tryggere på sin partner. Jo nærmere man kommer hverandre i et riktig kjærlighetsforhold jo bedre lidenskap og sexuell nytelse vil jeg si. Livet inneholder ups and downs, man bør være tålmodig og leve seg gjennom de periodene. Elsker man noen er man villig til å gi av seg selv, mer enn å kreve av den andre:)

Lykke til med kjærligheten alle på sukker;)

Skjult ID med pseudonym mann on. 25 feb. 09:21

@ midwife

Dette var deprimerende lesning synes jeg. Når det konkluderes med at du ikke elsket en mann du var i lag med i 11 år, så tror jeg sjansen for at du nå vil finne en mann du_virkelig_elsker er liten. Synes det blir for lite realitetesorientert å snakke om at "den rette" plutselig skal dukke opp da, fordi da høres det ut som om du ikke har tilbakelagt de urealistiske våte tenårings-drømmene. Og om du skulle oppleve lidenskap med en ny mann.....hvordan skal du da kunne tro på følelsene dine, å klare å bedømme om det her er "ekte" eller bare noe som vil gå over etter en tid..?

Skjult ID med pseudonym Scorpio65 on. 25 feb. 10:31

@Mann
Er enig i at det kan være trist lesning, men ikke deprimerende.
Tirst fordi at man tar en revisjon på forholdet og konkluderer med at det ikke var det man trodde/innbilte seg at det var når man var midt oppe i det.

@Midwife
Jeg er uenig med Mann i at det er urealistisk å tro at du skal finne en ny partner som kan vekke lidenskapen/kjærligheten din.
Det høres ut som om du har reflektert en del over hva det var dere hadde, og er i stand til å kjenne igjen signalene fra forrige gang du gikk inn i et forhold. Du høres også ut som om du ikke har den "angsten" for å være singel som du hadde i begynnelsen av 30-årene. At du har vært singel i 3 år er ikke nødvendigvis negativt, det betyr bare at du har forventninger til fremtiden.

@ts
Sannhet 1:
For meg blir det feil å anta at "livet" er slutt når man passerer 40, uavhengig om du er kvinne eller mann.
Ja det fysiske forfallet har til en viss grad satt inn, men har man ikke da også blitt voksen nok til å se forbi det ytre...
Du nevner at "ungdommens sult, livslyst og overskudd" er borte og det er mulig det, men de fleste har jo f. eks. et helt annet materialistisk overskudd når de er 42 kontra 22. I tillegg vil jeg vel påstå at de fleste vet bedre hva det er de virkelig har lyst på her i livet når de passerer 40 enn 25. Ja, sulten min var nok større som 20-åringen enn det den er nå, men når du har gått sulten en stund så er det greit å føle seg litt mett etterhvert. Jeg føler vel at det er et privilegie....

40 er de nye 30.... ;-)

@Kråkemor
Enig med deg, men det er jo litt spennende å få høre historien i etterkant også....

Skjult ID med pseudonym Emma on. 25 feb. 11:31

@TS:
Alle dine sannheter stemmer også på de fleste single menn jeg møter.

Sannhet 1: De aller fleste av begge kjønn har prøvd seg i forhold (korte eller lange) som ikke fungerte. Det er ekstremt sjeldent noen har levd kun som single og bare hatt løse, seksuelle forbindelser fram til de har passert 40 år. Like mange menn som damer som er kresne. Hvor lenge man har vært single, eller hvor lenge man har ventet på Mr/Mrs Right varierer. Det finnes noen mennesker som aldri nøyer seg med noe annet enn det beste, men de har som regel en nokså forskrudd virkelighetsoppfatning. De aller fleste single er vel bare redd for de forskjellige utfordringene et kjærlighetsforhold gir, og for å prøve å sikre seg mot mulig smerte setter de opp mange kriterier for å unngå å måtte forholde seg til potensielle problemer. De aller mest kresne er nok de aller reddeste også. Innerst inne.

Sannhet 2: De beste mennene er alltid opptatt. De beste kvinnene er alltid opptatt. Om man vurderer det i et langvarig kjærlighetsforhold-perspektiv. Som single må man vel bare innse at man er single fordi man ikke har fått det helt til tidligere. På noen punkt kommer vi alle litt lenger ned på den skalaen i forhold til dem som klarer å være i lange forhold, uansett hvor bra vi er som mennesker ellers.

Sannhet 3: Kvinner kan deles inn i to: a) de litt mindre pene som er kjedelige som kjærester og ikke et misunnelsesobjekt for de andre gutta, og b) de vakre (blonde) med veldreid kropp som gutta gjerne vil ha, som er et trofé og en våt fantasi, men som vet sin verdi og er vanskelig å bli kjæreste med, og som i tillegg er slitsomme å forholde seg til fordi de forventer en mann som spanderer på seg. Stereotypier altså, både din sannhet nr. 3, og mitt svar til den.

Folk som tenker slik som du beskriver blir nok aldri fornøyd fordi man ikke åpner opp for å bli kjent med en som kan vise seg å være den rette. Men om de en dag klarer å endre seg og får til et forhold, så tror jeg gledene blir like store enten man er 30, 40, 50 eller 60. Litt annerledes kanskje. Men like store.

Skjult ID med pseudonym Gutt on. 25 feb. 12:13

Det er faktisk veldig spesielt å se hvordan kvinner som er intelligente, har observasjonsevne i normal forstand og som fremstår som oppegående, kan være passert 30år og ikke forstå at det er ikke likt for menn og kvinner på sjekkemarkedet og at det aldri har vært det. De har vært på jorden i 30år og tror at det er like vanskelig for begge kjønn...det er faktisk helt utrolig.

Flertall av menn velger ingenting, de kompromisserer når de får sjangsen med den jenta som viser dem "nåde".

Menn kan ikke dra til Cuba og bli omringet av Manolos, eller gå på Salsakurs på Bislett og bli tatt til de er blå i ræven av Ricardos. Menn kan ikke dra på språkreiser i 20årene og få seg kjæreste og sex når de skulle føle for det på reisene sine. Norske menn er ikke ettertraktet av syd-europeiske eller tyrkiske eller øst-europeiske kvinner, det er norske hunnkjønn. De blir foretrukket uansett hvor de reiser, i inn eller utland. Den norske mannen må leve med å høre fra tidlig alder hvor lite spennende og interessang han er iforhold til Italienere, spanjoler og grekere osv.

Det finnes forresten et spansk basert forum der Spanske/Italienske gutter skryter av sine "erobringer" av skandinaviske jenter, med flere 1000 bilder og filmsnutter av hva de har fått norske/svenske jenter til å gjøre og samtidig så gjør skryter de av hvor lett det er osv. Jeg skal ikke linke til forumet, men jeg har sett jenter jeg har studert med dukke opp der...jenter av typen "jeg stemmer SV og menn er griser, og norske menn er urkjedlige".

Jeg kjenner gutter som er kjekke, veltrente og empatiske, glad i barn og tjener godt, men de får bare høre at de ikke har det "lille ekstra" og dermed ikke er interessange. Men jeg kjenner ingen veltrente pene kvinner som ikke får oppmerksomhet av menn og som ikke er ettertraktet. Resultatet blir at disse guttene reiser til andre land, der det ikke er så enormt fokus på at "degoser" er så spennende eller at det å være snill er kjedlig osv. Der jenter blir glad for at en gutt er snill osv. Det høres kanskje veldig dramatisk ut men jeg tror faktisk ikke at det er så enormt mange hvite heteroseksuelle menn i 30årene igjen i Norge om 10-15år, det er mange gutter som ikke trives alene rett og slett fordi de ikke får den oppmerksomheten som kvinner som lever alene får.

Så hva sier jeg? Sannheten : De fleste menn velger ingenting, det er kvinnen som velger.

Skjult ID med pseudonym Mann on. 25 feb. 12:19

@ Gutt

Mesteparten av innlegget ditt, spesielt det første avsnittet, er jeg veldig enig i. Utrolig, men der har kvinner virkelig skylapper.

Skjult ID med pseudonym Emma on. 25 feb. 12:31

@Gutt: Det finnes ingen objektiv sannhet. Du må gjerne ha en sannhet som er riktig for deg, men den er ikke riktig for meg. Hvem du kjenner og hva de forteller å ha opplevd er fullstendig uinteressant og ugyldig i debatten. Det er kun dine egne erfaringer og følelser som kan være et gyldig argument for meg om jeg skal ta dine bombastiske utsagn seriøst. Jeg synes det er trist at du har følelsen av at du aldri har fått velge fritt, at det alltid er kvinnen som har valgt. Men det betyr ikke at det er almengyldig at de fleste menn velger ingen ting, og at det er kvinnen som velger.

Skjult ID med pseudonym Torch on. 25 feb. 12:46

@ Gutt

Det der gjelder ikke bare i Spania og Italia, men også i Australia hvor mange nordmenn studerer. Husker at jeg overhørte noen australske menn snakke om norske kvinner mens jeg var der nede for noen år siden. Temaet var kort fortalt "all Norwegian girls are whores". Lite hyggelig å høre, i og med at jeg ikke akkurat deler det synet og har søstre og venninner som jeg bryr meg om, men da jeg begynte å snakke med dem kom det fram at de var fra Brisbane/Gold Coast området og forsynte seg grådig av frisinnede norske jenter der nede. De synes at australske jenter også var ganske lette på tråden, men at norske jenter var helt ekstremt enkle å få i senga. Men det bryr vel ikke norske jenter seg om antar jeg, siden det er i utlandet og vennene deres her hjemme ikke trenger å få vite noe. Med mindre de senere dukker opp på et slikt forum som du snakker om da Gutt...

Forøvrig enig med innlegget ditt. Norske menn blir i dag sosialisert og lært opp til å være snille og vennlige gjennom hele oppveksten - i barnehage og skole (hvor det jobber flest kvinner), av (velmenende) foreldre og av media. Aggresjon, dominanse, konkurranse og maktbruk er stort sett kun tillatt på idrettsbanen. Jeg påstår ikke at det er utelukkende negativt, men det er klart at det påvirker resultatet, nemlig hvordan de blir som voksne: "Snille, kjedelige og uinteressante".

Skjult ID med pseudonym Gutt on. 25 feb. 12:55

Hehe Emma overså glatt at jeg kan fint kan linke til forum i andre land som OMHANDLER hvor sykt lett det er for dem å få norske og svenske jenter til å gjøre hva de vil, det er for meg helt utrolig at det blir liksom ja.."det er din sannhet". Så jeg bare finner på alt sammen...det er menn som blir sjekket opp på utesteder og menn som er i mindretall på utesteder...det er menn som får flest meldinger på sukker osv..hehe jada..sånn var det...det var sannheten hehehehe..helt utrolig.

Emma hvor skrev jeg at jeg sliter? det har jeg aldri gjort bortsett fra når jeg er hyggelig mot skandinaviske jenter, da får null respons..skrur jeg på en annen tone så får jeg akkurat det jeg vil.

Skjult ID med pseudonym Gutt on. 25 feb. 12:58

Torch, det gjelder vel i de fleste land der menn er mørkere og mer frempå enn norske menn. Når jeg kjeder meg så har jeg surfet på sånne forum som jeg nevnte og det er faktisk skremmende ofte jeg ser bilder/filmer av jenter jeg har sett/vokst opp med eller skrevet med på sånne sider som dette. En jente kalt meg for gris men jeg har ihvertfall ikke en film av meg selv der jeg blir besudlet av "spennende mørke menn".

Skjult ID med pseudonym Galderknut on. 25 feb. 13:54

Jeg syns "gutt" er inne på noe vesentlig her nå! Norske kvinner er utrolig frisinnet når det gjelder andre og fremmede kulturer, da skal de vise hvor greie og medgjørlige de er! Menn har i alle år trodd at kvinner gjør seg kostbare og derfor ikke er så lett å ha med å gjøre, kanskje det ikke er sant, kanskje de ikke gjør seg kostbare, kanskje de bare syns norske menn er kjedelige i sin godhet og offervilje! Er dette et resultat av 30 års likestillingskamp hvor gutter i hele sin oppvekst får høre at de ikke er bedre enn jenter (heller tvert om). Samtidig som jenter blir fostret med at dem kan bli hva de vil, gjøre hva de vil og ikke trenger å "bøye" seg for menn (dvs godta noe som helst fra norsk mann)! Samtidig som instinktene river i disse damene, da er det lett å ta seg en språkferie i et eller annet macho-land sånn at de får smakt på litt ekte vare...

Resultatet blir vel at flertallet av norske gutter etterhvert mister all respekt for norske jenter (normalt).

Men når det skal være sagt angående kresenhet, så ville jeg ikke hatt ei slik dame som har realisert alle sine sexuelle fantasier på sine back-pack reiser jorden rundt! Hva er vel spennende med ei som har ligget med halve jordkloden?

Skjult ID med pseudonym Gutt on. 25 feb. 14:03

Men det jeg lurer på er hvorfor akademiske feminister som er imot kvinneundertrykking er så tiltrukket av kulturer og menn som ser på hvite kvinner som griser og hendinger som de kan gjøre hva de vil med? Hvorfor er det så stort å dra til land der kvinner blir sett på som dyr og hvorfor blir norske kvinner så seksuelt tiltrukket av de mennene som ser på dem som griser og horer, når de kjemper politisk her hjemme via de typiske selvhatende partiende. Hvorfor elsker rødstrømper, feminister og ottar kvinnehatende brune menn? Jeg har aldri forstått det.

Skjult ID med pseudonym Galderknut on. 25 feb. 14:09

En ting vet jeg for sikkert og det er at det er ikke sunt å analysere så mye over realitetene her i livet! Kanskje all den fokuseringen på at de skal være sterke, tøffe osv her til lands gjør at de føler de må rømme lande for å gi næring til den kvinnelige siden de har gjemt i skapet når de befinner seg her i moderlandet!

Kanskje det er på tide å bli munk? Er vel mindre pinsomt å avgi munkeløfte og leve i pakt med et løfte enn å leve som en munk og være på håpløs jakt etter kvinnen i sitt liv;)

Skjult ID med pseudonym HrMetikk on. 25 feb. 14:30

@Gutt

La FRP demagogikken ligge da vær så snill, det finnes mer egnede forum for slikt.

Når det gjelder dette med å falle for menn som ser på norske kvinner som "horer og griser" kjenner jeg personlig ingen jenter som noen gang har hatt noe positivt og si om de lokale mannfolka etter ferier i land som Egypt, Tyrkia og Marokko.

At latinske menn kan sjekke er vel også en liten overdrivelse. Mange håpløse tilfeller der nede også.
Men at norske kvinner er lette på tråden etter en del alkohol, er vel ikke noen nyhet.
Det gjelder både på "dænsbænd" gallaer, nachspiel og sydenreiser m, m.

Jeg har selv reist mye, og møtt mange jenter fra Norge og andre steder jeg har reist sammen med og blitt kjent med der nede.
Det har blitt mer på meg enn de lokale danseløvene for å si det sånn ;)

Så påstanden om at kvinner generelt ligger med det meste i utlandet får jeg ikke til å stemme med egne erfaringer.

Skjult ID med pseudonym juni on. 25 feb. 14:43

Gutt:

Jeg vedder stortåa mi på at grunnen til at du aldri har forstått det, er fordi det ikke et snev av sannhet i det du skriver.

:p

...og jeg ber ellers om unnskyldning for å ha trådd over en grønn grense, men det er ikke morsomt å bli så til de grader stigmatisert som kvinne som det Gutt gjør nå!

Jeg tror du feiltolker kvinner som ønsker å ha et internationalt, globalt fokus, jeg.

Du tenker: siden noen kvinner ut i fra en politisk eller personlig overbevisning har et internationalt og _globalt_ fokus, så er de dermed selvfølgelig hemmelig seksuelt kåte på kvinnehatende brune menn.

Det er min påstand om deg slik jeg tolker det du skriver.

Skjult ID med pseudonym juni on. 25 feb. 14:59

... og siden jeg først ble så til de grader provosert:

Hvem bryr seg vel katten om kvinnehatende brune menn, når det finnes så veldig mange "sexy og deilige" kvinnehatende hvite, etniske norske menn å forsyne seg av??

... søren klype, altså :p

Skjult ID med pseudonym HrMetikk on. 25 feb. 15:03

@juni

Det er definitivt ett snev av sannhet i det Gutt og andre her skriver om norske kvinner, men jeg synes de drar det for langt.
Synes i tillegg politikk ikke hører hjemme her på forumet.

Kjønnsrollene har blitt endret såpass fort her i landet at endringene i de sosiale konvensjonene ikke har klart og holde følge.
Det skaper selvsagt litt problemer, og det er liten tvil om at Norge nærmest har blitt ett mannevondt samfunn der kvinner er indoktrinert til å føle seg bedre enn menn. Så langt er jeg enig med gutta over her.
Men det finnes heldigvis mange jenter som ikke er som de som er beskrevet over her, og poenget med å date må jo være å finne nettopp disse kvinnene. Og henfalle til bitterhet er ihvertfall lite konstruktivt.

Skjult ID med pseudonym Gutt on. 25 feb. 15:12

Det er det som jeg synes er så utrolig, de ser det ikke selv. De forteller oss hele livet hva som er galt med oss og hvorfor, de kan gjerne stikke fingern i magen vår når vi er på jobb og si ja her har du lagt på deg litt ja, men om vi gjør det så er det seksuell trakassering selv om vi sier noe positivt.

Muslimske menn har mange ganger uttalt seg til media at de synes norske jenter er horer, det er noe jeg oppvokst med å høre. På ungdomsskolen der jeg gikk så var de norske jentene bare sammen med utlendinger og norske gutter ble stemplet som "kjedlige".

Men ifølge Juni er det bare tull, det er norske menn som reiser til disse landene og har seg med arabiske kvinner og i Oslo er det norske gutter som er sammen med innvandrer jenter, ja slik var det.

Skjult ID med pseudonym juni on. 25 feb. 15:23

HrMetikk:

Men der er jeg også enig, ser du. Vi har fått et bittelitt rart samfunn, siden kvinnefrigjøringen faktisk har fått et godt og veldig stort fokus hele tiden helt siden 70-årene. Men dersom man feks. følger med på skoledebattene, så ser man at det er noen føring ute og går som igjen ønsker å fremelske (jeg skriver fremelske i mangel av et annet kanskje mer passende ord) gutters måter å forholde seg til tilværelsen på.

Vi trenger stadig fokus på både menn og kvinners situasjon, fordi slik jeg opplever det, så har vi noen grunnleggende forskjeller som går på mer enn det at noen har utovertisser og noen har innovertisser.

Jeg vet ikke om jeg har tolket hverdagen for unge mennesker riktig, men av og til virker det som at noen unge jenter mener de kan få absolutt hele pakka for seg selv. De skal få ta den utdannelsen de vil, de skal kunne kle seg akkurat så utfordrende de vil, og de skal helst bli kurtisert på absolut beste måte av guttene, ved å bli spandert på, bli behandlet som prinsesser og samtidig regne med at de kan bli både advokater og dommere. De vil ha godene fra det gamle kjønsmønsteret, og de vil samtidig ha de godene som kvinnefrigjøringen har gitt dem.

Gutter var ment å skulle klare seg selv i den tiden kvinnefrigjøringen holdt på, fordi guttene/mennene jo var vinnere uansett.... men så viste det seg jo til slutt at begge kjønnene trenger en likeverdig oppbakking.... hele tiden og paralelt. Og skolesystemet har i hvertfall nå begynt å ta det innover seg...
Så noe er faktisk på gang... og i mellomtiden er det jo fint om vi bruker tiden på å elske hverandre, i steden for å hate hverandre ;-)

(kvinne 51 år fra Oslo) on. 25 feb. 15:25 Privat melding

Gutt:

Bare fortsett å fabulere du, hvis du har glede av det...

:p

Skjult ID med pseudonym juni on. 25 feb. 15:52

ups... der ser jeg det dumme av å glemme å krysse av for å være anonym, får plutselig debatten inn på profilen min i form av meldinger i steden for her på forumet....

Du-som-sendte-meg-en-melding: dersom du sender meldingen din her på forumet, så skal jeg svare, jeg :-)

hilsen oktobersol...

p

Skjult ID med pseudonym HrMetikk on. 25 feb. 16:01

@juni

Meget godt formulert juni;)

Jeg må legge til at jeg personlig synes det er forholdsvis uproblematisk å forholde seg til dette, men jeg foretar også en svært bevisst siling i mine egne forhold når det kommer til om det potensielle kjæresteemnet har ett reflektert forhold til kjønnsrollene i dagens norske samfunn. De konservative eller de som vil ha i både pose og sekk forkastes omgående.

Så får det heller være at jeg blir stemplet som en gnien kvinnehater i en annen tråd her ;)

Til gutta: Skjerpings til dere også. For det første er det ikke noe poeng i å være så generaliserende ovenfor norske kvinner.
For det andre bør dere bestrebe dere på å finne de som ikke er som den relativt store minoriteten som beskrives ovenfor her.
De finnes i stort antall, har ingen problemer med å finne reflekterte jenter og kvinner med gode verdier.

Skjult ID med pseudonym juni on. 25 feb. 16:50

HrMetikk:

:-)

Skjult ID med pseudonym vibe on. 25 feb. 19:06

Gutt,
synd du opplever det sånn - men det er nok både pluss og minus for både menn og kvinner på sjekkemarkedet. Noe som ofte er til kvinnens ulempe er at det er lett å få sex, men det er ikke lett å få kjæreste som vil forplikte seg.
I den alderen kan man nesten si at kvinner har lettere tilgang på sex (menn villigere enn kvinner), mens menn har lettere tilgang på kjærelighet (kvinner villigere enn menn). Men hvis alle løper etter de samme kjekkasene eller babesene, så blir det jo lite på de som som ikke får sjanse.

Torch,
hva med de australske guttene da - er de noe bedre? Nå er vel ikke Australia kjent for å være det mest siviliserte eller progressive samfunnet, men blir irritert av å lese om menn som har seg til høyre og venstre og etterpå snakker nedsettende om damene som bare gjorde det samme som dem selv.

Skjult ID med pseudonym Torch on. 25 feb. 19:37

@ vibe

Nei, de er ikke noe bedre. Jeg synes ikke det er noe verre for en kvinne å ligge med 50 menn, enn for en mann å ligge med 50 kvinner. Derimot er jeg fullstendig enig med en del av de andre her inne, deg også virker det som, at det er veldig mye lettere for de fleste kvinner enn menn å faktisk ha de 50 partnerne. Men det er bare slik verden er, og ikke noe jeg egentlig gidder å diskutere siden det uansett ikke vil endre virkeligheten. Ville imidlertid ikke likt å høre at en jente jeg måtte date hadde hatt flere titalls partnere før meg, tror jeg haddde hatt vanskelig for å føle meg særlig spesiell i hennes øyne da. Det har ikke noe med logikk å gjøre, bare følelser, og følelser hat man jo ikke alltid kontroll på. Så bedre å ikke spørre, og forhåpentligvis holder også en eventuell fremtidig kjæreste med en slik fortid sitt tidligere knullerace for seg selv.

La meg bare si at jeg ikke ble venner med de australske gutta, snarere tvert i mot. Trodde jeg gjorde det klart i innlegget mitt over at jeg ikke deler deres syn. Men de hadde ingen grunn til å ljuge, for de snakket seg imellom og visste ikke at jeg var norsk før jeg brøt inn i samtalen dems. Og Gutt har et poeng i at mange (men definitivt ikke alle) norske jenter har seg mye med menn som egentlig ser på dem som horer. Det gjelder ikke bare i utlandet. Han har dessuten definitivt et poeng i at maktforholdene på sjekkemarkedet definitivt ikke er likt fordelt. Det var det jeg sa meg enig i. Men jeg for min del er ikke bitter på kvinner av den grunn, og ærlig talt er det da heller ikke dere kvinner sin feil at kjøttmarkedet er slik det er.