Alle innlegg Sukkerforum
Skjult ID med pseudonym Vårsol fr. 18 jan. 01:00

Er du redd for å åpne deg, og gi deg hen til et annet menneske, altså en ny kjæreste?

Hva frykter du, i så fall?

(mann 28 år fra Finnmark) fr. 18 jan. 01:03 Privat melding

Nei, greier man ikke å åpne seg kommer det ikke til å fungere 🤷‍♂️

Skjult ID med pseudonym Lone fr. 18 jan. 01:03

Så klart, det er dritskummelt.
Å bli avvist.

Skjult ID med pseudonym Lone fr. 18 jan. 01:11

Blitt avvist i dag, ikke ålreit. Litt vondt i magen, uro, forvirret, vemodig. Men, men, sånn er det. Får bare prøve å «resette» seg igjen.

Skjult ID med pseudonym Sukkerert fr. 18 jan. 01:12

Nope

Skjult ID med pseudonym Vårsol fr. 18 jan. 01:12

Og hva er det verste som kan skje, dersom man blir avvist?

(mann 28 år fra Finnmark) fr. 18 jan. 01:14 Privat melding

Aldri noe særlig å bli avvist. Vond og dårlig følelse blir man sittende med. Men d kunne vært så mye værre

Skjult ID med pseudonym Vårsol fr. 18 jan. 01:15

Jeg leste ikke innlegget ditt før jeg postet det siste, Lone.

Jeg skjønner at det er sårt, men alternativet, som er å ikke tørre å satse, er jo ikke veldig fruktbart.

Skjult ID med pseudonym Bigluv fr. 18 jan. 01:16

Nei!
Jeg eier ikke redsel for en kjæreste, eller åpenhet!
😘

Skjult ID med pseudonym Lone fr. 18 jan. 01:23

Avvisning av noen en ikke er likegyldig til gir jo selvfølelsen et skudd for baugen.

Skjult ID med pseudonym Bigluv fr. 18 jan. 02:46

Ekke det fan livet a?
Skarru ha skuddsikker vest Lone?
🤔

Skjult ID med pseudonym Solfugl fr. 18 jan. 06:53

Et avslag vil kunne være smertefullt, men uavhengig av seier eller ikke er jeg aldri redd for å gi meg hen; å snakke om sårbare ting.

Eller... det kan være vanskelig å uttrykke det hvis jeg ikke er interessert. (Det er sikkert fordi jeg har egne minner fra tidligere da jeg var veldig sårbar for sånt.)

Jeg orker ikke steder preget av konkurranse der man flørter om kapp med hverandre. Der kommer jeg ingen vei siden der ((som regel)) er umulig å oppsøke - eller selv uttrykke - det som griper meg.

Skjult ID med pseudonym FrkBeist fr. 18 jan. 07:43

Jeg er ikke redd, men det er nettopp derfor jeg ikke gjør det så ofte heller.

Skjult ID med pseudonym Hønemor fr. 18 jan. 07:54

Er ikke redd for å føle. Er ikke redd for avvisning. Mere redd for å ikke føle jeg.

Skjult ID med pseudonym Sukkerert fr. 18 jan. 08:23

Det er fullt mulig å føle mye etter første møtet, hvis møtet bekrefter og forsterker kontakten som har vært i forkant.

Oppstemthet, glede og håp, er ikke dét fine følelser å kjenne på da? Ser ikke helt at det skal være rart/feil å tenke at man skal kjenne etter de følelsene.

Men, det er vel akkurat den bremsen, sammen med frykten for å åpne opp, fortelle om private ting (Det er selvfølgelig grenser for hvor åpen man bør være på et tidlig stadie) og frykten for at det ikke "betalte seg" å vise tillit, som gjør at mange knapt kommer til første date, og ihvertfall ikke særlig mye lengre.

Tenker at avslag er vondt hvis man bygger opp ubegrunnede forventninger i forkant, og lett flyter vekk fra fakta om at ingenting er sikkert, før det er sikkert.

Skjult ID med pseudonym Vårsol fr. 18 jan. 11:42

Hvis man ikke tør å åpne opp, får den du møter heller ikke sjansen til å bli kjent med den virkelige deg. Så den sjansen må man jo egentlig bare ta, tenker jeg.

Samtidig er det jo episoder fra livet man sikkert kan drøye litt med å fortelle. Men hvis begge holder tilbake, og ingen vil gi av seg selv, er det jo dødfødt fra starten av, tenker jeg.

Eller?

Skjult ID med pseudonym Solfugl fr. 18 jan. 12:22

@Vårsol 11:42:14
Absolutt. Det er dødfødt.

Skjult ID med pseudonym Vårsol fr. 18 jan. 13:03

Krembolle:
Nå er jo ikke jeg akkurat et kjærlighetsorakel, men jeg tror det finnes mange årsaker.

Én ting er å holde tilbake/ikke gi seg hen/satse. En annen ting er at enkelte har en lang liste med krav/checkliste til ny partner, som de ikke på noen måte viker fra. En tredje og fjerde ting kan være at man enten møter for mange og går i surr/ikke får fordøyd inntrykkene, eller er for skeptisk til i det hele tatt ville møte noen.

Vi har alle våre kriterier, og det må vi jo få ha. Set er jo tross alt snakk om å finne det mennesket som skal ha en av de viktigste plassene i livet.

Jeg har krav til by, tiltrekning og villighet til å satse. En kvinne jeg vet om er besatt av at mannen må være nærmere to meter høy, og ha så så bred brystkasse. Hun treffer mange hyggelige menn, men hver gang blir det avslag fordi hun ikke synes han har bred nok brystkasse. Hun har kanskje kjørt seg litt fast?

Men vi har alle vårt. Dessverre, og heldigvis!

Skjult ID med pseudonym Hønemor fr. 18 jan. 13:06

Jeg har bare rett og slett ikke møtt han jeg.

Skjult ID med pseudonym Vårsol fr. 18 jan. 13:08

Hvem leter du etter da, Hønemor?

Skjult ID med pseudonym Hønemor fr. 18 jan. 13:11

Veit ikke hva han heter.

Skjult ID med pseudonym Vårsol fr. 18 jan. 13:21

Nei, du er vel ikke synsk du heller, Hønemor? 😉

Skjult ID med pseudonym Solfugl fr. 18 jan. 13:24

@Krembolle
I mitt tilfelle er kanskje årsaken at jeg er en person som blir sett på som rimelig rar. Rar i betydning annerledes i livssyn og måte å tenke på. Kan ikke si noe særlig om det nå, men det dreier seg om beskuelse av hverdagen som magisk/hellig. Som kjærester må vi kunne kjenne dette igjen i hverandre.
For så vidt har jeg det bra med meg selv, så jeg har ikke hunger etter kjæreste, men det er en drøm. Og jeg er også glad i drømmer 🙂
Hvis ikke jeg var temmelig åpen allerede på første møter i datingverdenen (samt på profilen) ville jeg trenge 10 liv for å kunne finne den rette 😜

(mann 42 år fra Oslo) fr. 18 jan. 13:24 Privat melding

snakker dere om de første møtene eller når man går et par steg framover.
En ting er å svare ærlig på spørsmål man får innledningsvis, en annen ting er å åpne opp om alt mulig rart.

Som Vårsol skrev, det er episoder eller hendelser man ikke bare sier rett ut, og du gjerne vil kjenne personen bedre før du kan fortelle alt.

Skjult ID med pseudonym Solfugl fr. 18 jan. 13:27

@Hønemor 13:06:36
Så enkelt kan det også sies.
Har bare rett og slett ikke møtt henne.

Skjult ID med pseudonym Vårsol fr. 18 jan. 13:30

Jeg mener bare at det, i de første møtene, bør være en interesse for å bli kjent og også selv åpne opp, og ikke bare sitte og vurdere om den andre er bra nok og tilfredsstiller hele checklista med krav om høyde, skulderbredde, hårfarge, hobbyer, karriere, økonomi, klesstil, spanderingsvilje osv.

Skjult ID med pseudonym Solfugl fr. 18 jan. 13:37

@Krembolle
Haha. Akkurat den kommentaren ventet jeg på i dette øyeblikk.

Skjult ID med pseudonym Solfugl fr. 18 jan. 14:09

Men kremboller er kvinnelige så du må være det.

Skjult ID med pseudonym Coma fr. 18 jan. 14:17

Jeg er redd som faen. Ikke bare for å kle meg naken i bokstavelig forstand, men også i overført betydning.

Når jeg først kommer dit at jeg faller for noen, så faller jeg ganske så hard. Og knytter meg til personen på et følelsesmessig plan. Der er jeg veldig sårbar. Jeg er nok ingen "tabula rasa" lenger i møte med en ny mann, har opplevd for mye misbruk av tillit til det. Jeg MÅ ha det lille forbeholdet i meg selv som en beskyttelse.

Skjult ID med pseudonym Solfugl fr. 18 jan. 14:32

Coma
Å oppleve misbruk av tillit kan jeg bli mere irritert av enn såret. Ubehagelige saker uansett.

Skjult ID med pseudonym Solfugl fr. 18 jan. 14:34

Krembolle
Det er da vel melk i kremboller??

Skjult ID med pseudonym Solfugl fr. 18 jan. 14:54

Kanskje vi sporer av litt fra trådtemaet her nå? Kan jo prøve å ro oss litt i land.
Jeg gir meg hen til melk uten frykt, og du liker ikke melk fordi du selv er kvinne.
Eller ble det litt usaklig?

Skjult ID med pseudonym Sukkerert fr. 18 jan. 15:00

Lurer egentlig mer på hvorfor Kb trodde at fuggærn var kvinne, jeg.
Maskulin skrivemåte, og typisk gutteløkkeskrift, vel?🤔

Skjult ID med pseudonym Høy Libido fr. 18 jan. 15:10

Åpen i forhold til hva da? Åpenhet er en balansegang som så mye annet.

Skjult ID med pseudonym Coma fr. 18 jan. 15:27

Vi må skille på det med å være "åpen for å møte noen utenfor ens egne kriterier" kontra det å blottlegge sine innerste tanker i en nær relasjon.

Jeg oppfattet innledningsvis at tråden handlet om når du har kommet dit at du kan definere det hele til å være et kjæresteforhold. Det er gjerne da man blir hudløs når følelsene er påkoblet så til de grader. Dvs. undertegnede prøver å ikke gjøre det lenger, skru følelsene på max for tidlig. Lett å få 3.grads forbrenning.

Skjult ID med pseudonym Høy Libido fr. 18 jan. 15:48

Dersom man allerede har møtt noen så burde det være enklere og enklere å åpne seg, ville det ikke? Det er ikke ofte folk har tid til hverandre under 4 øyne lenger. Catch 22 det, åpner jeg meg kan jeg miste relasjonen, åpner jeg meg ikke, så mister jeg den omsider uansett.

For folk som er flinke til å følge med, så ser en ofte om det er noe før det blir fortalt uansett, derfor ingen overraskelse.

Skal man først åpne seg, så må man også finne noen som er verdt å åpne seg for.

(mann 32 år fra Oslo) fr. 18 jan. 23:27 Privat melding

Endelig en litt interessant tråd 😉

... Ser at mange folk skriver om en evt kjæreste på en måte som gjør at jeg tenker at dere føler at dette er en av sannsynligvis flere, noen som kommer til å forsvinne, og da blir det jo feil.. En kjæreste er en litt "svevende" definisjon her på forumet.

Det man snakker om her er jo noe som skal være en beste venn, klarer du ikke å være deg selv og 100% åpen med vedkommende burde man ikke innlede noe forhold.

For å svare på spørsmålet: Nei, er ikke redd for det, men min åpenhet er veldig basert på hva som blir gitt tilbake.

Skjult ID med pseudonym Somewhat lø. 19 jan. 00:12

En kjæreste, er i seg selv, kanskje litt svevende?

Skjult ID med pseudonym Bigluv lø. 19 jan. 00:15

(mann 32 år fra Oslo) lø. 19 jan. 00:26 Privat melding

Hahah @Somewhat.. Tja, leter du etter Disney eller Billboard top 10-kjærligheten (takk Ed Sheeran...) , så ja, kanskje det.

Skjult ID med pseudonym _my_ lø. 19 jan. 00:36

Redd?
Jeg er redd for at det skal skje noe fælt med barna mine. Jeg er redd for å få en dødlig sykdom altfor tidlig. Jeg er redd for å bli hjelpeløs. Jeg er redd for å gjøre noen vondt. Jeg er redd vi trenger en ny krig for å bli mer ydmyke og robuste. Jeg er litt redd for et boligkrakk.

Men redd for å gi meg følelsesmessig hen til det jeg tror kan bli kjærlighet? Nehei, det sku’ tatt seg ut. Det har jeg sluttet å være redd for. Det går jo i dass hver gang likevel, så der har jeg lært å bare vende det andre kinnet til.
Det er ingenting å være redd for når du er forberedt.

Skjult ID med pseudonym Somewhat lø. 19 jan. 00:36

Hvilke kjærlighet tror du jeg leter etter, Steinen?

Skjult ID med pseudonym Bigluv lø. 19 jan. 00:42

Fysj!
Jeg er redd, for å være singel!!!
Fysj!!!
😝😝😝
Tvi!
Ække alle det?
🤔
Tvi!!!

(mann 32 år fra Oslo) lø. 19 jan. 00:43 Privat melding

@Somewhat, nei du, jeg er skikkelig dårlig på tankelesing gjennom WiFi, så det vet jeg ikke. Var ikke rettet noe personlig 🙂

Skjult ID med pseudonym Somewhat lø. 19 jan. 01:05

Skjønner...no worries.
Jeg er sånn passe sikker på at du er den eneste som forstår din egen referanse; «Disney eller Billboard top 10-kjærligheten», but who cares, steinen.

Skjult ID med pseudonym _my_ lø. 19 jan. 01:16

Stop bitching or find a room.

Skjult ID med pseudonym Somewhat lø. 19 jan. 01:19

Will you join? Jeg ser ikke andre som bitcher?

(mann 32 år fra Oslo) lø. 19 jan. 01:50 Privat melding

Vel, det eskalerte raskt 🤔

Tror bruken vår av "svevende" er forskjellig, for nei, jeg tror ikke at det å finne en kjæreste er et svevende, altså høyt flyvende og umulig tema.

Skjult ID med pseudonym Somewhat lø. 19 jan. 01:58

Jeeesszz, go find your self a gay one!
psssst...No gal want you to explain «svevende»
Stein, its OKAY TO BE GAY!

(mann 32 år fra Oslo) lø. 19 jan. 11:54 Privat melding

...jaok.. takk for meg forumet.

(mann 38 år fra Oslo) lø. 19 jan. 17:14 Privat melding

Veldig godt spørsmål 🙂

Jeg ønsker å knytte meg til et annet menneske på et dypt og følelsesmessig nivå. Å bli forstått, forstå tilbake, og at man blir godtatt og elsket for den man er. Når jeg blir forelsket blir det gjerne veldig sterkt. Delvis fordi mitt indre øye tenker og drømmer om situasjoner om sterk kobling og forståelse, som ikke nødvendigvis er reell.

Samtidig merker jeg at det kan være utfordrende å åpne seg helt opp, spesielt i starten. Men da tolker jeg spørsmålet mer generelt. Når man kommer så langt at man kaller seg kjærester, går den biten mye bedre.

(kvinne 42 år fra Telemark) sø. 20 jan. 22:17 Privat melding

Erfaringer i livet kan gjøre meg tilbakeholden. Og spesielt erfaringer her inne. Snublet bort i noen profiler, som ikke er falske, men full av løgn om personen. da sitter jeg med følelsen av å ikke bli tatt alvorlig og at personen ikke er genuin og oppriktig i forhold til match og en vet fremtid. hvordan skal man plutselig forklare at man er gift og 10 år eldre, bosatt et annet sted enn oppgitt osv? Når man opplever et par slike blir i alle fall jeg skeptisk til resten.

(kvinne 30 år fra Buskerud) ti. 22 jan. 18:06 Privat melding

Jeg skjønner deg gått jeg sliter med det samme🙂 jeg stoler ikke på alle men bruk litt tid til og bli kjent med personen, at den personen går over grensa si. Da føler jeg meg utrygg

Skjult ID med pseudonym Solfugl ti. 22 jan. 19:05

Angående utrygghet. Sånne folk er destruktive for seg og omgivelsene, men så lenge man dater første gangene på et trygt sted så er det iallfall ikke farlig.

Men oppriktig talt; jeg kjenner til problemet. Svindlere. (Ikke først og fremst i datingsammenheng.) Det ER trist at noen - NOEN - fører til at man selv ikke evner å kunne (og heller ikke burde) stole fullt ut på hvilke som helst fremmede.

I datingsammenheng er det vel stort sett via pulebikkjer dette forekommer.

(mann 57 år fra Akershus) ti. 22 jan. 19:09 Privat melding

Nei. Er ikke redd for det. Heller motsatt. Er åpen som en bok. Synes det er viktig.

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt ti. 22 jan. 20:21

Hva jeg er redd for? At jeg faktisk skulle fått meg ei dame..

Skjult ID med pseudonym FrkNesevis on. 23 jan. 06:29

Powpowgutt.. 🤔🤔

Skjult ID med pseudonym 76 mann to. 24 jan. 14:35

Nei, jeg er absolutt ikke redd for å "åpne meg", snakke om følelser og gi meg hen
( til en dame 😍 ! ), det eneste jeg faktisk frykter her i verden, er bli værende på Sukker som ensom & singel resten av livet 😟

Skjult ID med pseudonym Yoni Yogi to. 31 jan. 22:57

Niks, ikke redd i det hele tatt.

Skjult ID med pseudonym Eluse fr. 1 feb. 18:32

Ingen liker vel å bli avvist? Og det er kanskje det man frykter.

(kvinne 33 år fra Hordaland) lø. 2 feb. 13:16 Privat melding

Nei er ikke redd nå lengre. Tenker hvis de avviser meg så er det en grunn for det samme som at jeg avviser de.

Skjult ID med pseudonym Supermann lø. 2 feb. 14:09

Aldri redd for å bli avvist. Å være den som avviser derimot. Verre det.

Skjult ID med pseudonym Coma lø. 2 feb. 14:54

Skjult ID med pseudonym 1234 lø. 2 feb. 23:56

Å bli avvist, ja, absolutt, men kanskje spesielt at min eventuelle åpenhet og ærlighet utdanner min potensielle og fiktivt forhenværende kjære om meg - og at denne kunnskapen blir brukt mot meg på måter jeg ikke klarer å forutse. Jeg hater å bli overrasket!