Alle innlegg Sukkerforum

Starte på nytt - er det mulig?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym subjekt lø. 13 april 10:55

Blir svimmel av tanken på å ha et kjærlighetsforhold til en ny dame. Det er rett og slett utrolig skummelt. Det blir jo et helt nytt liv. Jeg har lyst på et slikt nytt liv. En ny vår, for å si det så nyskapende og originalt som vel ingen før har sagt det🙃 Kanskje jeg dør snart, min far ble jo bare 50 år og jeg er 49😬 I såfall har jeg jo ingen tid å miste! Jeg er nødt til å greie å mote meg opp noe så alvorlig.. dette er som å hoppe utfor et stup med alvorlige grad av høydeskrekk! Er jeg alene om å ha det sånn?

Skjult ID med pseudonym bobb lø. 13 april 11:02

Det er lenge siden mitt siste seriøse forhold, og dess mer tid det går dess skumlere blir det, så jeg føler litt på det samme tror jeg. Jeg har det nok for komfortabelt som singel også. To faktorer i kombinasjon som gjør at jeg blir litt for passiv, kresen og pysete på sjekkingen min.

En må vel bare bestemme seg.

Skjult ID med pseudonym Wille lø. 13 april 14:12

Ja det er gjenkjennelig. Helt grunnleggende kan jeg merke at jeg er redd for å kaste meg for ut i noe, for så å finne ut at det ikke var riktig likevel. Og så skulle igjennom den belastninga med å lukke det hele.

Kanskje er det også sånn at hvis jeg ikke tror fullt og helt på at jeg vil møte en herlig mann, så gjør jeg ikke det, for jeg vil ikke kunne få øye på han. Det er noe med å akseptere at mennesker er forskjellige, og klare å se etter det som gjør hver især fantastiske.

Skjult ID med pseudonym Wille lø. 13 april 14:29

Ja jeg tror det er mulig å starte på nytt. Særlig hvis man ikke har altfor for mange følelser i klemme fra tidligere forhold. Følelsen av svimmelhet høres bra ut. Som noe nytt begynner åpne seg som en mulighet der framme.

Skjult ID med pseudonym Bigluv lø. 13 april 15:05

Nei!
Jeg er ikke redd.
Men, jeg er jo langt i fra et forhold!
Så det er jo ikke noe å frykte!

Skjult ID med pseudonym rumpabar lø. 13 april 15:25

Liker å tro jeg ikke er redd jeg heller, men er nok blitt litt reservert på det å åpne opp og slippe noen helt innpå meg. Tar nok lenger tid enn før det.

Skjult ID med pseudonym _my_ lø. 13 april 15:53

Det eneste viktige er å ikke dra med seg dritt på hjernen fra tidligere forhold. Der er selvinnsikten på trynet hos de fleste som ikke har vært tvunget til en lengre periode med bare seg selv.

Skjult ID med pseudonym FrkBeist lø. 13 april 16:00

Redd for hva? Nei, jeg er ikke redd. Blir heller ikke svimmel og synes ikke det er skummelt. Jeg klarer ikke se for meg noe som ikke "er".. Også blir jo veien til mens man går.

Skjult ID med pseudonym Supermann lø. 13 april 16:11

Livredd. Sitter sammenkrøket skjelvende i dusjen med vannet på i timesvis hver gang jeg får en melding her eller match på Tinder.
Har jo selvfølgelig sørget for at det skjer svært sjelden.

Skjult ID med pseudonym Lone lø. 13 april 19:37

Kan kjenne meg igjen i det der, subjekt.
Men det der er ikke noe nytt. Har egentlig hatt det sånn hver gang jeg har gått inn i forhold tidligere også. Panikk, angst, tvil, redd som faen for å miste friheten min, miste meg selv osv.
Tenkt «er han her virkelig så bra at han er verdt å oppgi friheten min for?». Stort sett har det blitt ‘nei’ på det spørsmålet der.

Skjult ID med pseudonym Hush lø. 13 april 21:14

Ja, det er jo hot for kvinner å være redd for å miste frihet etc.
Les et innlegg fra 5. april om hvorfor.
Finn tråden selv.
Generelt: "Er du singel, sier du?" - " Ja" - "Hvorfor det egentlig?" - "Jeg vet ikke jeg."

Skjult ID med pseudonym subjekt sø. 14 april 07:08

Tror det er grubleriene som tar knekken på meg. Min ekskone mente jo at jeg burde hatt en diagnose. Kan være at hun hadde et poeng. Lurer på hva slags type dame jeg passer til, liksom. La oss si at en dame har det meste på stell, som de pleier å si. Javel, så mangler hun bare en mann. Det pleier de også å si. Som om han er et accessori som bare skal passe best mulig inn med møblene og vennene og livsstilen hun har fra før. Greit det. Det er sånn det er. Har ikke noe problemer med det, men hvilke type dameunivers passer jeg inn i, sånne ting kan jeg gruble fryktelig mye på og jeg tror at det stenger for videre utvikling.

Skjult ID med pseudonym subjekt sø. 14 april 07:32

For er det ikke slik at en person er et helt lite univers? I midten befinner selve det fysiske mennesket seg. Så har denne personen en virkelighet rundt seg. Barn og familie, jobb, venner, ferievaner, interesser, hus... alle disse elementene som en ny partner i større eller mindre grad vil bli introdusert for. Utfordringen er kanskje ikke alltid om man passer sammen i sengen. Den er om man passer sammen i tilværelsen forøvrig. Om livene er forenelige med hverandre. Problemfokuset blir veldig påtrengende med denne typen funderinger. Litt for påtrengende, kanskje.

Skjult ID med pseudonym subjekt sø. 14 april 08:20

Tror jeg skal trakte meg litt mer kaffe😶

Skjult ID med pseudonym Sukkerert sø. 14 april 08:24

Lurt🙂

Skjult ID med pseudonym FrkBeist sø. 14 april 09:39

@subjekt Jeg grubler ofte ikke så mye på ting som det er lite poeng å gruble over. Feks dette. Jeg vet ikke hvordan "univers" jeg passer inn i, men jeg regner med at jeg kjenner det når jeg er der. For det er ofte ganske enkelt for meg å kjenne om ting er ok eller ikke. Spørsmålet for min del er mer: Hvor lenge er dette ok og vil det utvikle seg i positiv eller negativ retning. Forenligheten er ikke noe man kan forsøke forutse, for dynamikken i mellom to mennesker kan endre seg fra dag til dag, og det er totalen av den positive/negative opplevelsen, så gjør at man velger å bli ....eller gå.

Skjult ID med pseudonym Coma sø. 14 april 10:58

Kjente tanker det der @subjekt.
Jeg er såpass proff på grubling at jeg tar det ned på detaljnivå og mulige situasjoner som kan oppstå i møte med ny mann og hans omgangskrets.

Marerittet er f.eks. å bli bedt med på hyttetur som inkluderer badestamp. Altså sammen med vennene hans. Det skjer ikke!

Skjult ID med pseudonym Sukkerert sø. 14 april 11:18

Kan jeg spørre hvorfor, Coma?

Skjult ID med pseudonym subjekt sø. 14 april 11:27

Så har du de som liker å samle venner og slekt rundt bordet og holde selskap. Takk, der faller jeg av. Det eneste jeg egner meg til er sex og filosofi på tomannshånd. Jeg kan også sendes på butikken men må ha med handlelapp.

Skjult ID med pseudonym Coma sø. 14 april 11:37

For det første så synes jeg badestamper er heslige. Kjønnshår, avføring og utflod i skjønn forening.

Så er det usikkerhet på egen kropp og det blir en påtrengende nakenhet (også fra andre) jeg ikke ønsker å være en del av. Både min fysiske og mentale intimsone invaderes.

Og ja; jeg vet jeg er sær på dette området. Ergo vil jeg nødig havne i den situasjonen at jeg er den eneste som ikke vil være med. Det vil bli ubehagelig både for meg selv og han jeg er sammen med.

Skjult ID med pseudonym Blåklokke sø. 14 april 11:40

Helt fram til nå har jeg trodd at det var helt naturlig å gruble og tenke på hvordan man vil passe / ikke passe inn med en ny partners familie, omgangskrets og hans liv for øvrig. Det er vel ikke bare noen få av oss som gjør det?

Samtidig har jeg tenkt at når man ikke lenger er 25 år gammel, og dermed har litt erfaring i livet, så er begge parter innstilt på at man har sine særegenheter, og at det er noe man har toleranse for og klarer å leve med. Handler det ikke å se den andre slik hen er, og godta den personen?

Skjult ID med pseudonym Blåklokke sø. 14 april 11:44

For øvrig veldig befriende å lese at det er flere som ikke kan fordra badestamper, av samme årsaker.

Skjult ID med pseudonym Lady sø. 14 april 11:54

@ subjekt

Jeg humrer godt av din siste kommentar. Lager du middag når du kommer hjem i samme slengen? 😂

Skjult ID med pseudonym Sukkerert sø. 14 april 11:57

Lett å stå over badestamp på hytteturer, har aldri opplevd noe press eller sure miner mot de som ikke vil.

Skjult ID med pseudonym Camilla sø. 14 april 12:00

Må man starte heeeelt på nytt? Har jeg drasset rundt på denne bagasjen uten at den noensinne skal pakkes ut og forsøkes dyttes inn i annen manns skap🙈

Skjult ID med pseudonym _my_ sø. 14 april 13:00

Det er egentlig bare tre ting som er verd å gruble over; humor, smartness og sex. Hvis det er «kompatibelt», spiller det ingen rolle om du brekker deg over hudrestene i badestampen eller begår nærstudie av innsiden av en gardin på venners vennerfesten.

Skjult ID med pseudonym Camilla sø. 14 april 13:03

Tror jeg er er helt enig m noen.@ my. For første gang i mitt langtekkelige liv. Jeg brekker meg glatt for smart, kompertibel sex ☻

Skjult ID med pseudonym Bigluv sø. 14 april 14:31

Jeg venter fortsatt på date.
🤔
Kjedelig med passitivitet.
😝

Skjult ID med pseudonym Sukkerert sø. 14 april 14:33

Venting forbinder jeg med passivitet🤔

Skjult ID med pseudonym Bigluv sø. 14 april 14:34

Som sagt!
😎

Skjult ID med pseudonym Solfugl sø. 14 april 14:43

Noen snakker om grubling. Hva er grublerier?

Ordet har en negativ klang. Må man være litt mørk til sinns eller engstelig for å forstå negativiteten her? Er grubling vanlig refleksjon men innenfor en bekymret ramme, eller er det tildels tvangstanker? 🌕

Skjult ID med pseudonym Camilla sø. 14 april 14:47

Skjerpings @ storeulv

Skjult ID med pseudonym Bigluv sø. 14 april 14:49

Er jeg storeulv?
😁

Skjult ID med pseudonym FrkBeist sø. 14 april 14:50

@solfugl Bra poeng. Jeg tenker at om man grubler så mye at det skaper mer problemer enn nytte, så har det tippet. Jeg har nok hatt litt sånne tendenser i mine yngre dager. Grubleriene ble til usannheter til tider (ikke tvangstanker), og hvor jeg trakk konklusjoner som ikke stemte, og handlet dertil. Ikke særlig fruktbart. 🙃

Sluttet med det.

Jeg er en person som kan tenke og fundere altfor mye, men jeg har innsett dette med åra og om jeg havner i "det sporet" nå, så er jeg i alle fall smart nok til å se hva som skjer, i stedet for å "act on it".. hva nå det heter på norsk.

Skjult ID med pseudonym Camilla sø. 14 april 14:51

Grubling er bare synonym til alle andre ord som brukes på det menneskelige trekket om å ha behov for å forstå verden i en sammenheng. De fleste grubler på feil ting med en udugelig sammensatt hjerne som selvsagt da resulterer i flere spørsmål en kan gruble på

Skjult ID med pseudonym Bigluv sø. 14 april 14:54

Jeg kan lett gruble meg frem til tap, eller vinning.
Det er vel noen konklusjoner en trekker sammen av all grublingen.
Det skal vel føre frem til noe.
🤔

Skjult ID med pseudonym Solfugl sø. 14 april 14:58

Men gruble er på en måte et dårlig ord for fundere eller filosofere. Det kan jeg aldri få nok av. Jeg tenker også at det kan dreie seg om å fundere på feil ting som du sier, Camilla.

Skjult ID med pseudonym Camilla sø. 14 april 14:59

Sorry storeulv. Du er lurt. Føler du deg mindre forvirra enn før kanskje?

Skjult ID med pseudonym Camilla sø. 14 april 15:00

Jeg er lei av å gruble..Jeg bare får andre til å gjøre d og bestemmer meg for det svaret som gagner meg best

Skjult ID med pseudonym Bigluv sø. 14 april 15:01

Er jeg lurt?
Ja, nå ble jeg virkelig forundret?
Jeg føler meg ikke lurt?
😊

Skjult ID med pseudonym Solfugl sø. 14 april 15:03

Et friskt menneske må også benytte seg av intuisjon og følelser. Blir alt bare tanker (kan kalles grubling) så er det ikke sunt.

Skjult ID med pseudonym Camilla sø. 14 april 15:03

Synes du bør gruble lengre over denne wulfie..

Skjult ID med pseudonym Bigluv sø. 14 april 15:14

Jeg vet ikke hva du sikter til Camilla...
🙄
Det er en ting, jeg kaster bort tiden min, å grubler over.
Det store ukjente intet!
😎

Skjult ID med pseudonym Bigluv sø. 14 april 15:15

* Det skulle stå ikke et sted der.
😎

Skjult ID med pseudonym Camilla sø. 14 april 15:20

Som i universet og sånn.. ja som sagt jeg har grublet ferdig..gi lyd om du finner svar på noe så skal jeg vurdere ta d som en sannhet. I mellomtiden gjør jeg bare andre ting m andre uvitende

Skjult ID med pseudonym Solfugl sø. 14 april 15:29

@FrkBeist 14:50
Carl Gustav Jungs personinndeling:
-De sansende i motsetning til de intuitive.
-De tenkende i motsetning til de følende.
Og alle fire typene er enten introverte eller ekstroverte.

Og hvis feks en introvert tenkende person gjennomgår et personlig livsdrama har hen en tendens til å brått skjene over til ekstrovert(motsatte) følende(motsatte).

Ta det med en bittebitteliten klype salt 😄 Var bare noen tanker jeg gjorde meg.

Skjult ID med pseudonym subjekt sø. 14 april 18:59

Tar gjerne matlagingen også ja, @Lady😇

Skjult ID med pseudonym FrkBeist sø. 14 april 20:28

Jeg er en tenkende, introvert sanser @Solfugl. Spot on der!

For meg så har det ikke vært så mye drama alltid, men mer at jeg har ut i fra egne preferanser og ståsted har forsøkt å forutse hendelsesforløp i situasjoner, små og store... og hva jeg kan ende opp med som resultat/konsekvens for egen del. Jeg gjør jo dette nå også, men forskjellen er at jeg ikke konkluderer med noe selv (og gir uttrykk for det) FØR ting faktisk har skjedd. 😂Når verden nå en gang inneholder andre mennesker også, og de er involvert i situasjonen som gjelder, så må jeg faktisk forholde meg til det og. *eureka* 😌

Skjult ID med pseudonym FrkBeist sø. 14 april 20:30

OG. Jeg har innsett at de jeg ikke klarer få helt grepet på (altså de minst forutsigbare) er som regel de menneskene jeg finner mest interessante.

Skjult ID med pseudonym subjekt to. 18 april 10:50

Jeg tror jeg må ha fått massive mindreverdighetskomplekser i løpet av de siste årene. Akkurat hvorfor vet jeg ikke. Det er litt rart ettersom forskjellige kvinner jeg kjenner gir uttrykk for at jeg er en riktig så attraktiv mann. Kjekk, intellektuell og handy så det holder. Hva mer kan en mann by på? Joa, en mann kan by på mer materielle verdier. Finere bil og tykkere lommebok. Gjevere sosial status, bosatt i mer sentrale områder av landet. Mange ting, med andre ord. Høyere, for ikke å glemme det..🙃 men likevel. Jeg har noen kvaliteter enkelte kvinner ser ut til å like. Mer enn en dame har gitt uttrykk for akkurat det. Så hvor er det det butter? Jeg klarer ikke å forstå det. Et eller annet sted har det låst seg fullstendig. Jeg klarer ikke å rive meg løs fra «noe» et eller annet, som holder meg igjen. Gadd vite hva det er for slags demon som har tatt bolig i meg denne gangen. Jeg lurer på om det er en demon som forteller meg at jeg ikke fortjener kjærlighet, at jeg ikke skal ha det, kan ha det godt, at kjærlighet av denne typen er forbeholdt normale mennesker og at jeg som alltid har følt meg unormal ikke kan eller skal ha det. Ettersom livet var vondt før, skal det også fortsette på samme måte i fremtiden. Jeg vet at det er galt å tenke slik, men likevel..

Bill.mrk Exorsist søkes

Skjult ID med pseudonym maryandthe to. 18 april 10:59

Du ER (ganske😉) kjekk, smart og morsom subjekt. Stop worrying - hvis du kan? Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver - og tenker ganske likt som deg - tror problemet mitt er at jeg tenker altfor mye....klarer ikke å la "ting" passerer, må dvele - ikke så attraktivt i dating verden, kanskje? 😎

Skjult ID med pseudonym Supermann to. 18 april 11:01

Sikker på det ikke er du som er for kravstor @sub?
At siden enkelte, kanskje en hylle for eller to for høyt, kanskje vel ung og fin,
har vist eksplisitt interesse, evner du ikke å så deg til ro med, utvikle følelser for ei på rett hylle?

Men hvor faen er rett hylle?
Jeg finner den ihvertfall ikke.

Skjult ID med pseudonym subjekt to. 18 april 11:18

Joa, @Supermann. Jeg ser helt sikkert etter en dame over min klasse. Dem er det mange av. Alle disse pene og stødige damene i førti og femtiåra de får meg til å føle meg som en lurvete gatehund til sammenlikning. Hva kan en sånn dame trenge meg til? Jeg må åpenbart jobbe med meg selv på det der området.

Skjult ID med pseudonym Supermann to. 18 april 11:23

Stødige damer i førti-femtiåra? Hvor finner du de hen?
Har Sukker en egen kategori stengt for oss omegahanner?

Skjult ID med pseudonym subjekt to. 18 april 11:24

Du trenger å fjerne skylappene dine, supermann.

Skjult ID med pseudonym Supermann to. 18 april 11:37

Hvaflaffel. Hvorfor sa ingen det før?
Der var de jo!
Mpuuus!

Skjult ID med pseudonym Blåklokke to. 18 april 12:07

Subjekt, kanskje det hjelper hvis du stoler litt mer på kvinnens egen dømmekraft? Kanskje du rett og slett må stole på at hun har en selvinnsikt som gjør at hun skjønner at du kan gi henne det hun trenger? Du må kanskje stole på at hun, ettersom hun har levd noen år, har gjort sine erfaringer som gjør at hun kan se den du er, og at hun ikke er så opptatt av disse ytre faktorene som har liten betydning?

Skjult ID med pseudonym Hush to. 18 april 12:33

Subjekt: Du er selverklært kjekk, intellektuell og handy, med støtte fra noen/mange.
Problemet ditt, slik jeg ser det, er det evinnelige gnålet om mannens verdi vs kvinnens. Det fremstår for meg som lite attraktivt. Og mulig det er noen damer som synes det samme, men det kan jo ikke jeg uttale meg om.
Jeg kan selvfølgelig ikke be deg slutte å "tenke". Å tenke litt metafysisk etc. er nok bra det. Men hakk i plata - det er irriterende, synes jeg.

Så mulig at én løsning kan være å ikke psykoanalysere seg selv, og verden, hele tiden. Og lese litt annet enn filosofi. Det er mye bra der ute. Feks ting som er vitenskapelig bevist, på et eller annet plan.
Har sett noen av dine innlegg, og det ligger muligheter der for vitenskapelig tilnærming for å finne ut om det du tenker har en viss relevans. Bare å designe studiet rett.

Ja, det er mulig å starte på nytt. Om man evner å komme seg ut av gjørma man står i.

Godt ment. God påske.
Nå er det brønsj/brunch øl.

Skjult ID med pseudonym _my_ to. 18 april 14:00

Her passer Serotonin av Houllebecq

Skjult ID med pseudonym Supermann to. 18 april 14:07

Googler

Skjult ID med pseudonym Hush to. 18 april 14:08

Yepp - _my_

Skjult ID med pseudonym Supermann to. 18 april 14:21

Registrerer om ikke annet at det klokeste er å holde seg til Pondus som litterært forbilde.

Skjult ID med pseudonym Blåklokke to. 18 april 14:23

Fornøyelig, Supermann 😆

Skjult ID med pseudonym Supermann to. 18 april 14:33

Takker Ærbødigst @Blå.
Gud forby at jeg synker ned i eksistensielle grublerier.
Verden er enklere, samtidig altfor komplisert til slikt.

Skjult ID med pseudonym subjekt to. 18 april 14:38

Hvis verden er så mye enklere for mennesker som ikke grubler og ikke sitter fast i gjørmehull hvorfor er så mange av dem her inne da? For det ser da vitterlig ikke ut som det bare er grubleren meg, som ikke finner ut av kjærlighetens mysterier🙃

Skjult ID med pseudonym Supermann to. 18 april 14:49

Er det så mange som er her da @sub? over lengre tid?
ja bortsett fra meg, Big, Erta og µ,
skiftes de fleste ut jevnlig, er mitt inntrykk.

Å finne kjærligheten er egentlig ganske enkelt. Hvis du bare er åpen, ikke for kravstor samt har litt å fare med.

Skjult ID med pseudonym subjekt to. 18 april 14:53

Jeg har ikke lyst til å gruble mer. Jeg har sluttet å følge nyhetsmedier på Facebook, både norske og utenlandske, politiske partier, filosofi og samfunnsvitenskapelige informasjonskanaler, div kommentatorer osv. Så nå følger jeg en side relatert til museumsbransjen pluss siden til en billedkunstner som er en venn av meg. Men denne strategien har jeg bare praktisert i vel en mnd så jeg har en del tilbakefall som de innleggene om kjønn jeg kom med her i en annen tråd.

Skjult ID med pseudonym subjekt to. 18 april 15:10

Målet mitt er å se lysere på verden eller skal jeg si, på livet. Mitt liv. Men når du har brukt store deler av livet til mørke tanker er det rart å skulle begynne å se lyst på alt mulig. På at ting kan være enkelt og fylt av glede uten en masse problematiserende stoff som konstant truer med å kvele det hele. Å være lykkelig eller bare tilfreds synes jeg er vanskelig. Men jeg har forbedret meg. Både ekskona og ikke minst døtrene mine sier at jeg er en «annen mann» nå enn for to år siden.

Skjult ID med pseudonym maryandthe to. 18 april 15:13

I second that, Sub - den første delen👍😎

Skjult ID med pseudonym Supermann to. 18 april 15:24

Alle tanker som måtte komme er det nødvendigvis ikke feil å utrykke skriftlig @sub.
Men eksistensielle grublerier av mer eller mindre negativ art kan fort ha en selvforsterkende kraft.
Et smil gir ofte et smil tilbake.

Skjult ID med pseudonym _my_ to. 18 april 16:22

Æsj, å se svart på livet er noe enkelte gjør, fordi de kan. En slags destruktiv luksus å tillate seg når de basale behovene er oppfylt.
Kan være deilig, men det kan ta overhånd, og da er det vanskelig å omstille holdningen til liv og død og alt i mellom.
Musevisa har flere dybder «så ingen går i fella, men passer seg for den, så skal du nok se lyst på livet om igjen»

Skjult ID med pseudonym Hush to. 18 april 17:01

Jeg har funnet ut av 'kjærlighetens mysterier', subjekt.
Men henger nå litt her uansett.

Skjult ID med pseudonym Supermann to. 18 april 17:16

Det er enklere enn vi ofte tror.
Hvis du gir et smil, vennlighet, et kjærlig stryk på overarmen,
til noen du liker og som responderer positivt. Ja, vanskeligere er det ofte ikke.

Skjult ID med pseudonym Somewhat to. 18 april 19:55

Det er et jævla ork. Og skulle begynne på nytt når man har et levd liv bak seg, etablere en ny felles identitet, felles opplevelser, felles minner, nye historier - ikke for meg. Mulig jeg har for høye tanker om konstruksjonen «til døden skiller dere ad», men dette er et dødfødt prosjekt i min verden. Men lykke til, det er garantert mulig - det er vel sånn ca 50 % som gjør dette nå om dagen.

Skjult ID med pseudonym June to. 18 april 20:00

Jeg tror at det er mulig 50% av tiden. Om det er bare et ønske eller mitt intellekt som tror, og vet, er jeg derimot usikker på. Idag tror jeg. Imorgen, kanskje ikke.

Men jeg tror helt klart at man kan skape en fremtid med en annen fra den dagen det gjelder. Da er fortiden før, det som ledet frem til det som ligger foran.

Skjult ID med pseudonym June to. 18 april 20:01

Sikker på at du og jeg hadde klart det @somewhat. Uansett hvilken by vi hadde våknet i.

Skjult ID med pseudonym Tullhøna to. 18 april 20:13

Enig m TS. Virker litt uoverkommelig, å skulle starte på nytt. Hele prosessen lissom, fra første date/flørt, all usikkerheta, prøve å tru det kan gå bra igjen når d kræsja med det som var så lovende sist...
Men alternativet er verre. Hopp heller foran trikken enn å gi opp.

Skjult ID med pseudonym Supermann to. 18 april 20:25

Av og på hesten @høna. Slik er det bare. Svært vanskelig å finne rett hest for langtidstrav.

Skjult ID med pseudonym Tullhøna to. 18 april 20:39

Ja supermann. Igjen og igjen. Man slår seg gul og blå men likevel... vi er da noen underlige skapninger vi mennesker.

Skjult ID med pseudonym Supermann to. 18 april 21:25

Det beste de fikk til faktiskt @høna. Hvem det nå enn var.
Vi har alle bare med å slutte å klage. Gjøre det beste ut av det.