Alle innlegg Sukkerforum

Kjærlighetssorg

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Rage ma. 6 mai 23:11

Hei igjen, logget meg inn her for å få litt trøst :/
Etter 1.5år med kjærlighet så gikk forholdet i oppløsning, det er ekstremt vondt. Hadde glemt hvor vondt det gjorde :/
Men jeg vet det går over selv om det ikke virker sånn nå.
Hva er deres erfaring med kjærlighetssorg?

(mann 48 år fra Oslo) ma. 6 mai 23:26 Privat melding

Det er vondt to måneder og så er det på’n igjen. Lykke til!

Skjult ID med pseudonym Sukkerert ma. 6 mai 23:33

Tja, noen kommer man aldri helt over, men klarer å stable på beina et slags liv allikevel.

(kvinne 52 år fra Akershus) ma. 6 mai 23:39 Privat melding

Jeg var nok mest sint og satt ut av ‘omstendighetene’ rundt bruddet enn akkurat å miste ham for hva og hvem han var. Det ble for så vidt en stor trøst i det hele selv om det var en vond opplevelse.

Slettes ikke sikkert det er sånn for deg. Uansett kan det ta mye lenger tid enn to måneder, Krible. Man er kanskje på’n igjen - men man er ikke nødvendigvis klar. Om man ikke møter mr Perfect sånn plutselig i kassa på Kiwi:)

Er det rart man vegrer seg stort for å våge seg utpå igjen. Men agnet er nå ute da 😇

(mann 46 år fra Oslo) ma. 6 mai 23:50 Privat melding

Hei hei Rage,

hvem du enn er, mann, kvinne, gammel eller ung, øksemorder eller velgjører, her skal du få:

# 1: Lang bjørneklem med ryggklapp og slik pust (men ikke i øret) som sier "I feel you'".
# 2: En stor, flettet kurv med sympati som du kan forsyne deg grådig av når enn det føles riktig.
# 3: Et duftlys som avgir en reelt beroligende og samtidig livsbejande duft. Og det finnes ikke engang, så jeg fant opp et for anledningen.
# 4: En ekstra bjørneklem med dirrefunksjon, bare sånn at det ikke skal være noen tvil.
# 5: To Heineken på glassflaske med opsjon på ytterligere 3869 Heineken på glassflaske som buffer.

Denslags.

Min erfaring med kjærlighetssorg?

# 1: Den går over mye fortere enn hva følelsen initielt skulle tilsi.
# 2: Den går over mye fortere nå som jeg er så gammel at jeg snart skal dø uansett.
# 3: Den går over.

Men ekstremt vondt er ikke å kimse av.

Har i "moderne tid" aldri gått gjennom kjærlighetssorg uten følge av øl. Kanskje er det langt verre enn jeg biller meg inn?

Skjult ID med pseudonym _my_ ti. 7 mai 07:14

Kjærlighetssorger er sjelden like, og etter en liten stund, når den verste kvalmen er over, og har gått over i manglende apetitt, men full uro-forbrenning, starter analysen av hva som gikk galt - egentlig. Litt etter hva som har ledet frem til bruddet (og her kan det lønne seg å tenke litt lenger tidsserie enn to uker) kan det komme opp nye erkjennelser av hva som faktisk har foregått før slutten.

Og det er jo også en form for tidsfordriv; å analysere det som var, og å gi deg faen på at _den_ fella skal du vaffal ikke gå i igjen.
Og forøvrig ta et raid på Cupido. Rått.
Er min erfaring.

Skjult ID med pseudonym subjekt ti. 7 mai 08:45

Raid på cupido? Det har jeg forsøkt. Nå vet jeg hvordan folk som forsøker å få kontakt med utenomjordisk liv har det. Å raide cupido var som å henvende seg til det store tomme, rommet. Det var bare helt mørkt og heeeeeelt stille. Interessant opplevelse egentlig.

Skjult ID med pseudonym 1234 ti. 7 mai 09:23

Jeg har stor respekt for hvordan kvinner, generelt, takler kjærlighetssorg og mener å kunne lese gode kjerringråd i _my_'s innspill. Men man (eller kvine) må selvsagt tilpasse det seg selv.

Skjult ID med pseudonym FrkBeist ti. 7 mai 09:44

Tror ikke jeg har hatt det sånn skikkelig før. Kjærlighetssorg altså. Litt rart kanskje, men jeg har aldri hatt brudd som har kommet overraskende, og dermed så hadde jeg "tenkt tanken" ganske lenge. Mitt siste forhold på 3 år tok det meg en uke å bli ferdig med. Og det var mest rart. Ikke trist.

Jeg er nok mer bekymret for at jeg aldri møter noen som kan gjøre såpass inntrykk at jeg blir genuint lei meg om det tar slutt. Tenker du får se på det som en slags bekreftelse på at du har opplevd noe som var skikkelig bra. ...Og det er ikke noe å kimse av.

Skjult ID med pseudonym Kiara ti. 7 mai 10:38

Trist å høre, Rage! ❤ Sympati fra meg.😘 Men da blir det kanskje litt lovlig her. 😁😘

Jeg får skikkelig kjærlighetssorg, og kan bruke år på å komme videre. Det er sikkert fordi jeg sjelden faller for noen, men da forelsker jeg meg skikkelig, elsker dem dypt og får virkelig vondt når det blir slutt. De siste gangene jeg har falt for noen, har det aldri utviklet seg så langt at jeg sitter igjen med ekte, dyp kjærlighetssorg, men vondt gjør det uansett når noen ikke vil ha deg eller håp går i knas. Pjuh... Det er slankende i hvert fall, med dårlig matlyst, kvalme, rastløshet og en følelser av at innvollene i hele truncus, er revet ut og rotet om.

Husker sist gang jeg hadde ekte lidelse på fronten, da kjentes det ut som alt inni overkroppen kollapset hver gang jeg så en hestejenter, et helt år. Det kjennes nesten som om mann skal dø, men plutselig er det over og da går livet videre, og i hvert jeg er da helt enig med meg selv i at det nok var riktig at det gikk som det gikk. Så bare skinner solen igjen og alt det der. 😁🌞

Skjult ID med pseudonym FrkBeist ti. 7 mai 10:54

Hestejenter?

Skjult ID med pseudonym Kiara ti. 7 mai 10:55

*hestehenger 😆
Vi drev med hest sammen.

Skjult ID med pseudonym Supermann ti. 7 mai 11:20

Når slikt skjer, prøver jeg å fokusere på og forsterke det positive.
Det viser at du er frisk og nomal. Og har fremdeles evne til å elske.

De største kjørlighetsfølelsene er det beste livet har å gi, men vil før eller siden, uansett, medføre tilsvarende stor sorg.
Men når du kommer ut av sorgen, for det vil du, vil du være sterkere og mer robust.

Skjult ID med pseudonym maryandthe ti. 7 mai 11:50

Jeg var skikkelig forelsket for noen år siden - i en idiot - og det endte som det måtte. Skikkelig vondt var det, men litt klokere ble jeg - og ikke minst fikk han frem igjen følelsene mine, som hadde ligget i dvale i flere år😍. Bra det.

Skjult ID med pseudonym Rage ti. 7 mai 17:37

Takk for svar, setter pris på å lese om deres historier nå i sorg prosessen.
Jeg har vært gift før, men er lenge siden men hadde håpet å slippe å kjenne på denne følelsen igjen :/. Det som er synd er at jeg hadde det veldig fint i dette forholdet, trygt og godt :). Så fra nå av blir det ikke mer damer på meg, den tiden er over :) Er jo tross alt 37 år nå :)

Skjult ID med pseudonym Rage ti. 7 mai 17:38

@Kiara
Tusen takk 😍 hyggelig å høre!!

(kvinne 52 år fra Akershus) ti. 7 mai 22:43 Privat melding

Jeg ryddet i papirer i dag og kom over et par ark jeg har revet ut av A-magasinet - den gang det ikke var digitalisert! Fra samlivsspalten, selvsagt. Tittel er ‘Kjenner du den du elsker?’ Her er gjengitt et dikt av Rolf Jacobsen.

«Kjente jeg deg egentlig?
Noe du aldri fikk sagt, eller vi lot ligge.
Halvtenkte tanker.
En skygge som strøk over ansiktet.
Noe i øynene.
Nei, jeg vil ikke tro det.
Men det kommer igjen.
Natten har ingen lyd, bare rare tanker.
Ord som stiger opp av søvnen:
Kjente jeg deg?»

- og jeg vil tilføye: kjente du meg? Kjente vi egentlig hverandre? Nei. Vi gjorde ikke det. Og vi forsto ikke hvor viktig det var.

Det ønsker jeg så å gjøre noe med neste gang. Om jeg er så heldig å få oppleve en neste gang.