Alle innlegg Sukkerforum
Skjult ID med pseudonym jente 30 lø. 14 mars 21:52

Hei. Er det mange menn som sier at det er greit å date noen med barn, men egentlig ikke mener det? Altså at man setter at det er greit, men velger heller en uten?

Skjult ID med pseudonym Dreamer lø. 14 mars 22:13

Jeg har etterhvert blitt såpass desperat at jeg dater alt og alle... mange fine barneforeldre der ute :-)

Skjult ID med pseudonym macky lø. 14 mars 22:13

hehe...desperat jaha..

Skjult ID med pseudonym jente 30 lø. 14 mars 22:14

Ha, ha, bra svar :-)

Skjult ID med pseudonym jepp lø. 14 mars 22:15

jess.. jeg kan godt date dem og sånt noe gode ting .. men å innlede et kjæresteforhold blir ofte litt "stress" :-)

Skjult ID med pseudonym Dreamer lø. 14 mars 22:15

Regner med du har barn, jente 30 ettersom du spør slik?

Skjult ID med pseudonym søtnos lø. 14 mars 22:19

litt nysj.. hva med at dere svarer m å opplyse alder også..? og om dere har barn selv eller ikke.. håper det er ok jente30 :)

(mann 31 år fra Møre og Romsdal) lø. 14 mars 22:20 Privat melding

Å trives med vedkommende er viktigere enn om de har barn eller ikke.
Prøver å se både de positive og negative ved å ha et barn. Jeg liker barn men jeg liker også friheten ved å ikke ha barn.

Det å være med å oppdra et barn er en ære men også et stort ansvar. Det jeg tror er viktig er at de voksne blir kjent med hverandre og ser om det kan bli noe varig før barnet kommer inn i bildet. Jeg tror ikke et lite barn har så godt av å knytte seg til nye pappafigurer som bare fordufter igjen.

Håper det kom frem riktig :)

Skjult ID med pseudonym jente 30 lø. 14 mars 22:21

Det var lurt ja søtnos! Og ja, har et barn selv :-)

Skjult ID med pseudonym rambutan lø. 14 mars 22:22

Kan gjerne date ei med barn. Kommer litt an på hvor mange og hvor gamle, men i prinsippet er det greit.

Spørsmålet er snarere: Hvordan stiller barna seg til at mor får en kjæreste? Der er det nok mange som undervurderer barnas frykt for å "miste" mamme, etter at de har "mistet" pappa etter en opprivende skilsmisseprosess

Egen og andres erfaring er at enkelte forhold styres temmelig sterkt av barnas ønsker og viljer. Problem: Som voksen er man ikke i lengde vilig til å la en 14-åring ha det avgjørende ordet for når man skal få treffe sin kjæreste.

Skjult ID med pseudonym Dreamer lø. 14 mars 22:22

For å være litt seriøs også....

Det kommer litt an på ansvarsfordelingen. En dame som har heltidsansvar for barnet frister lite. Blir lite alenetid til å bli kjent og man kommer fort ganske langt bak i rekken når det skal prioriteres. Men en ordning med en uke "av" en uke "på" kunne absolutt fungert

Skjult ID med pseudonym jente 30 lø. 14 mars 22:25

Det kom riktig frem ja, rojens, og det er selvfølgelig veldig viktig. Personlig ønsker jeg bare å date noen lenge før jeg blander inn barnet mitt i det. Litt deilig å bare være kjærster uten også, hvertfall først.

Skjult ID med pseudonym jente 30 lø. 14 mars 22:37

Jeg må innrømme at jeg nesten syns det virker vanskelig å skulle date andre med barn, fordi det er så mye som må klaffe. Som hvor man bor og når man har barna... Noen som har erfaring med dette, og hvordan folk får det til? Jeg er ganske nysingel, så litt grønn på dette med dating når man har barn...

Skjult ID lø. 14 mars 22:42

Fordelen med å date menn med barn er at de har forståelse for at det er mye som skal klaffe, og er gjerne mer tålmodige. De skjønner det hvis ungen er syk og daten må avlyses... De uten vil dessuten gjerne ha, og det vil ikke jeg (har også ett)!

(mann 31 år fra Møre og Romsdal) lø. 14 mars 22:46 Privat melding

"Ikke prøv å være faren deres, prøv heller å være en veldig god venn" sa onkelen min som er sammen med ei som har tre tennåringer fra før.
Synest det virket ganske fornuftig sagt, men når det gjelder barn i den minste skalaen blir det kanskje litt annerledes stilt.

(mann 42 år fra Akershus) lø. 14 mars 22:50 Privat melding

barn eller ikke barn...spiller ingen rolle for meg:))) når man blir forelsket i en dame og følelsene er gjensidig så spiller det ingen rolle...jeg er også i en alder hvor veldig mange damer har barn...som mann så kan man ikke begynne å være sær på dette område..så klart så hadde drømmescenarioet vært å få starte en familie på scratch med en dame som ikke hadde hatt noen barn fra før;) :)

(mann 46 år fra Akershus) lø. 14 mars 23:42 Privat melding

Jeg innbiller meg at jeg som barnefar skjønner hvorfor andres barn prioriteres. I mine yngre dager hadde jeg et kort forhold med en mor, og må dessverre innrømme at jeg ikke hadde mye forståelse for hennes prioriteringer. I dag tror jeg at mødre har større forståelse for min situasjon som deltidspappa enn single.

Men hvem jeg foretrekker å date? Jeg vet ikke om jeg er klar for å oppdra et barn til, så mødre har et forttrinn. Skal jeg ta på meg oppgaven med å instodusere en ny verdensborgen, da må beslutningen skje fort. Det er ikke så lenge til før jeg anser meg for gammel...

Skjult ID med pseudonym mart1s lø. 14 mars 23:44

@bale
Er man "sær" hvis man ikke ønsker å treffe en dame med barn ?

Skjult ID med pseudonym macky lø. 14 mars 23:45

@bale..har inga barn jag :D

(mann 42 år fra Akershus) lø. 14 mars 23:56 Privat melding

@ marts1s
hvis du blir forelsket i en dame som har barn men velger henne bort fordi hun har det.....ja,så syntes jeg det er sært..men...det er min mening da:)))))

Skjult ID med pseudonym vibe sø. 15 mars 11:29

Men bale,
her er det vel snakk om hvem ma vil treffe - altså før man forelsker seg. Samtidig kan jo det med barn være en slags turn-off som gjør at man ikke faller så lett. Særlig om man har dårlig erfaring på det området. Det kan være store forskjeller mellom de med barn også; feks hvor mange barn, hvor gamle er de, hvordan er smarbeidet med eksen, erdet mulighet for flere barn, er aleneforeldrene inkluderende eller bidrar han/hun til å skape konkurranse mellom ny partner og barn (det ser jeg noen menn - kanksj eubevisst - legger opp til).

Jeg opplever det nesten litt som et avstandsforhold; det er ikke noe midt i mellom-løsning. Den ene må komme på den andres banehalvdel og hvis det føles fremmed, blir for komplisert, og man ikke egentlig komme helt inn i varmen, så er det en voksen beslutning å si takk men, nei takk. Livet er mye mer enn å ha en partner, og det er ikke alt det er verdt å ofre - da kan man heller prøve å finne en annen.

Å være forbeholden trenger ikke være sært i det hele tatt; det kan være voksent og realistisk.

Skjult ID med pseudonym Adam sø. 15 mars 14:06

Gjør meg ingenting å date damer som har barn, bare de kan tenke seg fler, evt. med meg om det skulle bli et forhold mellom oss.

(mann 33 år fra Oslo) sø. 15 mars 14:31 Privat melding

Føler barn er litt i veien for et forhold, man blir liksom sammen med både mor og barn i samme pakke.
Jeg for min del har ikke noe imot alenemødre, de er både kjærlige og oppriktige i sine intensjoner, men for et alvorlig forhold, må jeg melde pass.

Jeg er ærlig og upfront med det hvertfall, for å svare på innleggers spørsmål :)

(mann 33 år fra Oslo) sø. 15 mars 14:32 Privat melding

For å sitere en kompis:
Skal jeg jeg ha bil, vil jeg bulke den selv!

Skjult ID med pseudonym rambutan sø. 15 mars 16:40

Hvor mange unger skal man gidde å være reservepappa for? Bare fordi dama er all right?

(kvinne 40 år fra Akershus) sø. 15 mars 16:57 Privat melding

Jeg har en gutt på 10 og han spør meg ganske ofte om jeg snart skal få meg kjæreste snart... hehehe
Han begynner vel å bli litt lei av at jeg vil ha en kos hele tiden...
Han vet jeg leter og at jeg er på dater .... :o)

Skjult ID med pseudonym lysstråle sø. 15 mars 17:03

Kunne ikke tenkt meg å date en mann uten barn jeg.....
Jeg har to snart tennåringer og det blir ikke flere selv om jeg kan...Så da må jeg finne en partner som også er "ferdig".
At han også burde ha barn går på forståelse for alt ansvaret det egentlig er og ting man ofte må forårake.

(mann 49 år fra Akershus) sø. 15 mars 19:04 Privat melding

Jeg har mine tenåringsbarn, har sørget for at jeg ikke kan få fler og har 7 soverom. Fint å lese at det er håp for 'slike som meg' også. :-) Kanskje jeg skal havne på dater'n?

Skjult ID med pseudonym Jente76 sø. 15 mars 19:36

Jeg har krysset av for at jeg kan møte menn med barn, men jeg vil helst møte noen uten.....

(mann 40 år fra Oslo) sø. 15 mars 19:59 Privat melding

Jeg tror dessverre at mange av de yngre mennene som krysser av at det er greit å treffe noen med barn, kun er interessert i kort flørt. Så hvis man er her for å finne noen for et lengre forhold, bør man kanskje være litt varsom. Som mann med barn, opplever jeg mest respons fra jenter med barn selv, og de er stort sett seriøse alle sammen. Yngre jenter som er ute etter forhold, velger stort sett bort de med barn.

Skjult ID med pseudonym jente77 sø. 15 mars 20:45

Jente76
Samme her (og har ikke barn selv)

Skjult ID med pseudonym MR X sø. 15 mars 21:55

Enig med davidxx 76.....Mest5 respons ifra jenter med barn.Jeg er alenepappa til en på 3 år.

Skjult ID med pseudonym Tino78 ma. 16 mars 00:54

Mann 30.
Personlig så synes jeg det er helt greit å starte et seriøst forhold med ei som har barn, og jeg har skrevet dette på profilen min også. Jeg har ingen barn fra før, men jeg må jo innrømme at jeg har vært i forhold der barn var involvert, og det skremte meg ikke. Eneste jeg ønsker er at ei jeg blir sammen med har lyst på flere barn, slik at jeg kan oppleve det å bli far. For dette er noe jeg alltid har ønsket å bli. Jeg er veldig enig med de som skriver her at de ikke vil involvere barna for fort, det vil ikke jeg heller. Må være sikker på at det er seriøst fra begge parter først da. ;) Stå på alle her inne!!!

Skjult ID med pseudonym Scorpio65 ma. 16 mars 11:51

Jeg tror vel at alle ønsker et forhold som innebærer minst mulig "bagasje" fra fortiden,
men avhengig av aldersgruppen så kan for eksempel dette med barn fra før være vanskelig å unngå.

Jeg har selv utstrakt erfaring med "andres" barn og har vel uten unntak kun basert meg på hva jeg følte for den potensielle partneren når jeg tok min beslutning på hva jeg ville. Barn er jo en realitet hos veldig mange profiler i aldersgruppenfra 25-30 og oppover.
Til de som står overfor "problemstillingen så har jeg følgende råd: Tenk først og fremst på hva denne personen betyr for deg, om du mener hun/han er særdeles interessant så kan umulig barnet/barna være en stor utfordring.
Hold imidlertid barna utenfor inntil dere har funnet ut hvor dere står og hva dere vil med fremtiden.
Jada det kan ta tid å finne ut av dette, men om du ikke har den tiden så er du heller ikke tilstrekkelig interessert!
Om dere finner ut at det kan bli dere "for evig" så er heller ikke bagasjen et problem. Den betyr utfordringer, i noen tilfeller tildels store utfordringer, men om dette er noe du virkelig ønsker så finner dere en løsning på dette.

Jeg har i utgangspunktet satt at jeg ikke er spesielt interessert (9) i å ha (les: lage flere barn).
Men dersom drømmedama er av en annen oppfatning så er jo det en del av hennes forventninger til drømmen, og det er vel begges ansvar at drømmene oppfylles er det ikke det da?

Skjult ID med pseudonym Scorpio65 ma. 16 mars 12:02

Et godt råd til...
Den som har barn fra før må være tydelig overfor barnet at beslutningen med ny kjæreste er tatt.
Barn skal aldri være i den situasjonen at de skal "godkjenne" partneren!

Man mener det selvfølgelig godt når man tar hensyn til barnet, men kjemien mellom barnet og den nye partneren,
eller mangel på sådan, vil jo vise seg i introduksjonsfasen. Dvs før man etablerer et "familieliv".

Et barn som får spørsmål om det liker den nye partneren og om det er iorden at mamma/pappa har fått kjæreste vil som regel komme i et alvorlig dilemma og slites mellom lojaliteten overfor mamma/pappa og deres glede over kjæresten og en eventuell manglende egen kjemi med den nye partneren. Så lenge den nye partneren behandler barnet med respekt og omsorg så vil barnet i 9 av 10 tilfeller overkomme motviljen sin og lære den nye partneren å kjenne.

Det kan ta tid og koste mye "blod, svette og tårer" men det vil som regel være verdt det til slutt...

Skjult ID med pseudonym gabriel43 ma. 16 mars 12:07

Det er mange unge her inne, så da kan man nok få svaret at de helst ønsker å treffe noen uten barn, men når man kommer opp i en vis alder, er det klart at mest sannsynlig at den man, møter har barn.
Barn er da ingen problem når man treffer den rette:) man blir glad i helheten:)
Har en fantastisk gutt jeg, og han er 1 pri.