Alle innlegg Sukkerforum

Farlig med følelser?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Zitelle fr. 10 april 11:43

Noen mennesker jobber for å vise andre hvem de egentlig er.
Noen mennesker jobber intenst for å skjule for andre hvem de er.

Jeg lurer på hvorfor det er sånn. Hva er det som preger dette bevisste eller ubevisste valget hos hver enkelt av oss?

Skjult ID med pseudonym jess fr. 10 april 11:51

Tror at mange av dem som virkelig skal vise følelser. Gjør det for å få bekreftelser på at det er bra at dem gjør det. Og tipper noen gjør det for å få sympati

Skjult ID med pseudonym jess fr. 10 april 11:52

Og tror dem som ikke viser følelser. Er redd andre skal reagere negativt på det om dem gjør det. Og at dem føler det er tabu.

Skjult ID med pseudonym Zitelle fr. 10 april 11:54

Snakker du om følelser som glede eller om triste følelser nå jess?

Skjult ID med pseudonym jess fr. 10 april 12:00

Begge deler.

Positive og negative:
Tror at mange av dem som virkelig skal vise følelser. Gjør det for å få bekreftelser på at det er bra at dem gjør det.

Negative:
Og tipper noen gjør det for å få sympati

Positive og negative:
Og tror dem som ikke viser følelser. Er redd andre skal reagere negativt på det om dem gjør det. Og at dem føler det er tabu

Skjult ID med pseudonym Zitelle fr. 10 april 12:03

Men hvorfor mener du at det å vise følelser er bra da, jess?

Og hvorfor tror du at folk har vikarierende motiver for å vise følelser annet enn å være ekte og oppriktig?

Skjult ID med pseudonym jess fr. 10 april 12:20

Jeg mener det er bra å vise følelser fordi da fremstår en for å være ekte. I motsetning til å være overfladisk og ikke bry seg liksom. Samt si at en viser følelser i form av å bli rørt, positivt overrasket, følelser i form av kroppsspråk og være måte. Da er det hyggelig for eksempel å gi noe, kompliment osv til slike for dem viser faktisk ekte følelser at dem liker det og setter pris på det. I motsetning til følelse løse som en nesten ikke er sikker på om det er sant når dem sier dem likte det osv.

Og når det gjelder negative følelser, eller triste følelser. Viser det at personen bryr seg, har empati osv. Som også viser at en er ekte. Slikt som når en hører noe trist og ser at det påvirker personen er det bra. I motsetning til at det ikke vises og en kan få inntrykk om at det ikke betyr noe.

Tror mange spiller på å vise triste negative følelser for å få oppmerksomhet. Som barn gjør. Dem gråter for ingenting for å få oppmerksomhet og viljen sin. Når en spør dem hvor dem har vondt eller hva som er galt, så vet dem ikke eller så er det ikke noe.

Skjult ID med pseudonym Zitelle fr. 10 april 12:36

Jeg tror ikke helt som deg der, jess.
Jeg tror faktisk at det er noe når barn gråter, men om vi voksne synes det er viktig nok til å sutre er nok annerledes enn barnet føler og opplever ganske ofte. Barn har dessuten ikke alltid et begrepsapparat som gjør at de kan formulere med ord hva som plager dem.

Skjult ID med pseudonym stjerne fr. 10 april 12:40

Oj..her måtte jeg tenke masse sånn tidlig på formiddagen gitt...
Jeg er nemlig en slik person som har har et ben i begge katogoriene.Det spørs litt i hvilken setting man befinner seg i.
Her om dagen var jeg i en situvasjon som gjorde at jeg fortalte litt for mye om meg selv, på ganske kort tid, om ting som jeg egentlig synes er litt vanskelig å snakke om.
Dette til personer jeg nesten ikke kjenner.Gjorde jeg det for å få sympati??? Tror ikke det nei...Det var vel en måte for meg og vise at jeg likte selskapet jeg var i.Åpne meg opp og prøve å vise hvem jeg egentlig er.
I min nærmeste vennekrets er det jeg som er den sterke og den som alle søker til for å få råd og hjelp.
Et sted hvor de vet de kan komme,ringe til, for at de vet jeg lytter uten å kritisere.
I denne settingen snakker jeg sjelden om mine egne problemer og følelser.Da er jeg jo ikke lenger den sterke???
Det som sikkert hadde vært det beste er å dempe den første situvasjonen og åpne den siste..men jeg er bare et menneske som prøver å gjøre så godt jeg kan.

Skjult ID med pseudonym Ferieglad fr. 10 april 12:46

Hvor ærlig man skal være, er jo veldig situasjonsbetinget.. Ærlighet i form av primær fakta om deg selv, er jo et must.
Men mine innerste følelser / tanker, ønsker jeg ikke å dele med gud og hvermann, spesielt ikke folk jeg ikke kjenner så godt.
Jeg kan på en hånd telle hvem som kjenner meg så godt som jeg, forhåpentligvis, kjenner meg selv. Å være dønn ærlig, kan gi en følelse av å kle seg helt naken, og den kan være ganske ubehagelig. De jeg deler mine innerste tanker med, er de jeg kan stole på at takler sannheten, uansett hvor negativ den kan være, og som er like glad i meg uavhengig av den!
Alle har, i en eller annen form, behov for bekreftelse og anerkjennelse på at de er "gode nok". I begynnelsen av et bekjentskap er det de gode sidene som er framtredende, man "selger" det beste av seg selv... Hvem har vel ikke tenkt tanken "den jeg ble forelska i, er ikke den jeg trodde han var"? Man blir blind for det negative, og har vel et lite håp om at "det går over".. I don`t think so..
Mitt råd er vel å være ærlig om hvem du er, så langt det lar seg gjøre i starten. Men hold litt igjen om dine innerste tanker og følelser, la det komme naturlig! Ikke still krav om å vite ALT om vedkommende med en gang, det skremmer de fleste bort.. Det krever en gjensidig respekt og tillit for å åpne seg helt, og DET kan du ikke kreve, men gjøre deg "fortjent" til :-)

Skjult ID med pseudonym mart1s fr. 10 april 12:48

@Stjerne
Er det ikke også slik at vi alle, fra tid til annen, har behov for å få ut litt gruff ? Og når du møter et menneske som gidder å hørepå deg, og vedkommende i tillegg er en du antagelig ikke kommer til å møte igjen, ja da er det en grei løsning å få det ut der og da...
Jeg er også en såkalt "sterk person", som ikke snakker i tide og utide om personlige ting. Erfaringsmessig vet jeg at et ukjent menneske fort kan bli min terapeut. Men selvfølgelig ikke hvem som helst, du må føle deg trygg på at han/hun viser seg tilliten verdig.

Skjult ID med pseudonym Avslappa fr. 10 april 12:49

Generelt så viser man frem de sidene man selv ser som positive og forsøker å skjule de man oppfatter som negative, det er helt normalt og noe alle gjør. Problemene oppstår vel først når man ikke lenger klarer å opprettholde dette "bildet" ovenfor alle. Noen må man jo slippe inn på livet før eller senere (om det er kjæreste eller venner er ikke så viktig).

Skjult ID med pseudonym jess fr. 10 april 12:49

stjerne
Bra egenskaper det. Virket som om du hadde behov for å få utløp for ditt til de "ukjente" folkene. At du mangler noen som du kan søke råd og hjelp til. Selv er jeg som deg, ikke alle som benytter seg av det, fordi de aller fleste har forhold. Men merkes at det er ikke lett å se seg selv å gi de samme rådene til seg selv. Så da er det godt å ha noen selv å gå til.

Zitelle
Er delvis enig med deg ang barn. Nå er det ikke slikt at det jeg sier, er det 100% det jeg står for og selv mener at slikt er det og at det finnes ingen mellomting. Eksemplene mener jeg er riktige i mange situasjoner men så klart ikke alle.

Hva mener du selv på dine egne spørsmål?
Men hvorfor mener du at det å vise følelser er bra da, jess?
Og hvorfor tror du at folk har vikarierende motiver for å vise følelser annet enn å være ekte og oppriktig?
Positive og negative?

Skjult ID med pseudonym stjerne fr. 10 april 12:53

@feriglad
i en datingsituvasjon er jeg helt enig med deg...
Må jo da påpeke at min setting ikke var det..Ler*

Skjult ID med pseudonym Zitelle fr. 10 april 12:55

stjerne
Noen ganger er det sånn at ting skjer og at en slags umiddelbar tillit vekkes mellom mennesker. Vakker, ikke sant?
Derfor kan jeg med ganske stor bombesikkerhet si at de du snakket med ikke på noen som helst måte ser på deg som svak!
Jeg kan også si at om du følte det som du gjorde overfor disse menneskene, VET de at du ikke gjorde det av sympati eller av andre vikarerende årsaker. Det føltes bare rett, og når man byr på seg selv sånn er det lett å bli glad i slike mennesker! Ta det til deg :-)

For jeg skal si deg en ting som jeg tenker: Å se mennesker slik de er, er det vakreste som finnes!

Skjult ID med pseudonym Ferieglad fr. 10 april 12:58

@Stjerne
Selvfølgelig :-) Men min analyse kan jo også gjelde i møte med nye mennesker, det være seg jobb, naboer, nye venner, "ny familie", venners venner.. Hadde jeg hatt fokus på å være dønn ærlig til enhver pris, ville nok ikke mange hatt noe med meg å gjøre! hehe..

Skjult ID med pseudonym stjerne fr. 10 april 13:06

@Zitelle
Kloke ord som varmer ..som vanlig.Takk.
@marts1
Håper virkelig jeg treffer disse personenen igjen..men skjønner hva du mener.
@Avslappa
Trenger virkelig en kjæreste nå!!!!!!!!!!! Men av helt andre grunner enn å øse mine problemmer over ham..Blunk'
@jess
Det er virkelig lettere å gi råd enn å bruke de selv.Helt riktig det.

Skjult ID med pseudonym Avslappa fr. 10 april 13:14

Ja, kjærester kan ha flere bruksområder de ;-)

Skjult ID med pseudonym stjerne fr. 10 april 13:16

@avslappet
Å det visste jeg ikke..
Er så lenge siden jeg har hatt en..Det var dette med følelser da?????????

Skjult ID med pseudonym Zitelle fr. 10 april 13:30

Ferieglad
Du siler følelser - eller siler du bort problemer i livet ditt? Det er jo en vesensforskjell, er det ikke?
Igjen spør jeg: Hva er du redd for om du viser hele deg? Hvorfor er vi så redde for å vise hvem vi er? Hva kan skje om vi gjør så?

Om noen ikke liker det de ser, vil dere jo uansett ikke passe sammen verken som venner eller kjærester? Eller?

Skjult ID med pseudonym Ferieglad fr. 10 april 13:35

@Zitelle
Neida, jeg siler ikke følelsene mine.. Lar bare ikke alt komme på en gang!
Jeg er ikke redd for å vise hele meg, men jeg synes det er mer spennende å la meg overraske / og å overrasket etterhvert :-)
Jeg er en veldig åpen person, og har ingen problemer med å vise hvem jeg er :-) Og man kan jo lett se om kjemien er der, ingen vits i å vise hele seg, om det ikke er noen framtid der uansett?

Skjult ID med pseudonym Zitelle fr. 10 april 13:38

Jammen.......Ferieglad, jeg prøver ikke å sette deg fast, jeg bare har litt tungt for å forstå akkurat dette.

Følelser er jo noe som er der og da! Det er ikke noe som kommer litt etter litt, om man da ikke utelukkende snakker romantikk.
Om man snakker følelser som emosjoner til enhver tid da - så fatter jeg ikke hva det er å spare på liksom. Er ikke det en del av personligheten til et menneske da?

Om du spør meg så er det absolutt en vits i å vise hele seg til alle i hele verden som måtte være interessert - men å fortelle alle livshistorien sin er noe helt annet for meg :-)

Skjult ID med pseudonym Elfrodo fr. 10 april 13:43

Zitelle

Det er dessverre litt forskjell på teori og praksis her. Jeg er enig med deg at i en perfekt verden så ville man åpne seg opp for det andre menneske og formidle det man føler der og da. Dessverre kommer erfaring og frykten for å bli såret inn i den virkelige verden. Det er da man tar forholdsregler og er mer forsiktig. Som barn har man ikke disse sperrene naturlig nok.

Skjult ID med pseudonym Ferieglad fr. 10 april 13:43

@Zitelle
Det var mer livshistorien jeg tenkte på her da.. Og holdninger, tanker, meninger om alt mellom himmel og jord.
Faller jeg hodestups for en mann, vil jeg ikke levne noen tvil om mine følelser :-) Om det så skjer raskt, eller over tid :-)

Skjult ID med pseudonym Ferieglad fr. 10 april 13:47

Men ha det i bakhodet, at åpner man seg for raskt og for intensivt, er fallhøyden stor! Det er jo ikke sikkert mottakeren av disse signalene, har de samme følelsene tilbake? Jeg har opplevd gutter som ble for ivrige med en gang, og jeg har da følt meg "kvalt".. Ikke bra! Noen ganger trenger man tid til å kjenne på sine egne følelser, sånn er det bare!

Skjult ID med pseudonym Zitelle fr. 10 april 13:48

Elfrodo
Jeg forstår kjempegodt hva du skriver. Jeg har nok også fått min dose skuffelser i livet :-)
Men slik jeg føler det, så blir meg mindre sårbar ved at jeg er den jeg er fordi da står jeg mye stødigere om noen prøver å rokke meg.
Nei, ikke mindre sårbar. Like sårbar minst, men mindre ødeleggende fordi det "heles" fortere innvendig på en måte.
Vanskelig å forklare det der......men frykten vi bærer i oss tror jeg ofte er mest skadelig - og muren vi bygger pga denne. Eller?

Ferieglad
Da er jeg enig med deg. Svært få, om noen vet hele min livshistorie. Den er en skattekiste som ville frembragt mange emosjoner.
Men mine holdninger, tanker og meninger om alt mellom himmel og jord er jeg ikke redd fordi jeg føler ikke at jeg gir bort en del av meg selv som jeg mister samtidig ved å dele meg med andre på denne måten. Det kan ikke "skade" meg senere om du forstår....

Skjult ID med pseudonym Zitelle fr. 10 april 13:50

Ferieglad
Jeg snakker IKKE om følelser overfor menn.....de har jeg så sjelden at jeg ikke sier et pip om dem annet enn at jeg evt kan si at jeg liker mennesket dem! Jeg har noe å lære her: LIKE MENN! ;-)

Skjult ID med pseudonym Zitelle fr. 10 april 13:52

Gurimalla!
Kanskje jeg må skille mellom å vise følelser og å vise emosjoner? Kanskje jeg bare blander litt her....hmmmm

Skjult ID med pseudonym Ferieglad fr. 10 april 13:56

@Zitelle
Hahaha.. så du mener at du trenger å lære å "like menn"? Hva er det ikke å like?? Menn er fantastiske, spennende, utfordrende, og herlige!!! Mange rasshøl, ja det er det, men akk.. så mye godt også :-) Senk skuldre og forventninger så ser du at det er mye godt der ute vi kan ta del i :-) Mens man venter på at drømmenmannen skal dukke opp, kan man like gjerne ha litt "pauseunderholdning"?? Kanskje du vil bli med meg ut ikveld, så skal vi ta en ekskursjon sammen?? :-)))

Skjult ID med pseudonym Elfrodo fr. 10 april 13:58

Jeg VET det er lurt å holde igjen litt. Jeg vet med meg selv at jeg også ville bli "druknet" hvis en person la ut om all mulig følelsesmessig "drit" (unnskyld uttrykket) på en gang. Så forsiktighet er faktisk smart!

Kom til å tenke på den klassiske når man møter noen man kanskje ikke har sett på en stund: "Hei, hvordan har du det?". I de fleste tilfeller vil ikke personen som stilte spørsmålet ønske å få tilbakemeldinger om hvor ille den andre personen har det. De vil ha et : "Jotakk, bare bra"

Skjult ID med pseudonym Zitelle fr. 10 april 14:00

Ler.....(litt rått)....

I kveld har jeg planer, men å sitte på en barkrakk og myse kunne jeg nok hatt godt av ;-)
Enig i at menn er fantastiske......på en måte........men det er strengt tatt få menn som er UTFORDRENDE....det må sies. Eller?

Huff...NÅ er jeg på viddene, og nå burde jeg holde kjeft!

Zitelle Zipper!

Skjult ID med pseudonym Ferieglad fr. 10 april 14:04

@Zitelle
Jovisst er de utfordrende! Men bare negativt da! hahahaha... Avlys planene i kveld, vi skal i godtebutikken!!

Skjult ID med pseudonym Zitelle fr. 10 april 14:06

Ler........sorry! Jeg ditcher ikke venner til fordel for mysing ;-)

Skjult ID med pseudonym stjerne fr. 10 april 14:09

Å bygge murer rundt oss er vel en måte å overleve på.???.
At ikke alle hele tiden får vite alt...Jeg er jo foreksempel en helt annen person på jobben enn hjemme..
Er jo mere tålmodig der enn hjemme.. Sier jo ikke alt jeg mener og føler på jobben.
Jeg viser foreksempel den mest effektive siden meg på jobben..er jo ikke like effektiv hjemme????
Og livshistorien min er det ingen som får høre der...

Skjult ID med pseudonym Ferieglad fr. 10 april 14:09

@Zitelle
Håper det er venner du viser HELE ditt spekter av følelser for da!! *Ler masse*
Tuller med deg.. :-) Og hvem sier at det bare er mysing? Jeg skal ut med lykketrusa på! HA HA HA!!!

Skjult ID med pseudonym Zitelle fr. 10 april 14:14

Snakkforræsjæl, Ferieglad. Jeg HAR ingen lykketruse! ;-))

Stjerne
Kanskje det er jeg som blander når jeg tenker meg om.
Jeg tror bare at det går an å være seg selv i alle sammenhenger, bare at man bruker ulike fasetter av seg selv?

Og ang. å bygge murer....jeg jobber for å rive ned murene mine, jeg. Hvorfor gjør andre det motsatte? Jeg er oppriktig nysgjerrig.

Skjult ID med pseudonym Elfrodo fr. 10 april 14:14

*ler* @ ferieglad

litt usikker på om det utsagnet føltes spesielt bra...

Skjult ID med pseudonym Ferieglad fr. 10 april 14:20

@Elfrodo
Det føltes bra der og da :-) hehehe...

Skjult ID med pseudonym stjerne fr. 10 april 14:21

@Zitelle
Du er nok inne på noe der...at man bruker ulike fasetter av seg selv i ulike settinger.
Kanskje i situvasjoner der man er god vil man på en måte ikke ødlegge inntrykket andre får av en ved å vise svake sider av seg selv..Derfor bygger man murer rund for å holde det fraskilt...
Dette ble litt vanskelig å utrykke...men skjønner du alikevel????

Skjult ID med pseudonym Zitelle fr. 10 april 14:29

stjerne
Jeg tror jeg skjønner :-)
Men jeg lurer likevel på hva vi ser på som såkalte svake sider.
Og jeg lurer likevel på om i alle fall ikke jeg blander følelser, emosjoner og informasjon til andre om eget liv....

Skjult ID med pseudonym stjerne fr. 10 april 14:38

Å gi fra seg informasjon om sitt eget liv fremkaller jo ofte følelser da????
Men det kommer jo litt ann på sensetiviteten i informasjonen da.
Det er forskjell på det også. Jeg er skil,to barn og jobber og bor , jeg mener.... Ikke vanskelig i det hele tatt..
Men gir man informasjon som går dypere..da er det jo snakk om skikkelige føleser som er ute å svinger seg.

Skjult ID med pseudonym gemini61 fr. 10 april 16:55

I et møte med nye mennesker synes jeg det er fint når det av og til kommer til at man kan snakke litt dypere...
Men det avhenger jo litt av hvordan samtalene utvikler seg. Jeg lirer ikke av meg noe om det i livet som er vanskelig i bakgrunnen min, hvis jeg ikke har fått en forståelse av om mottaker kan ta i mot.... Eller rettere sagt, jeg lodder vel litt underveis, og hvis samspillet er godt, så kan jeg godt nevne bakgrunn, uten at jeg opplever det som "farlig".
Nettopp fordi begge har lodet litt, og kommet frem til at det ligger forståelse, og kanskje samme type erfaringer bak.
Jeg opplever i hvertfall det som veldig gode møter, og at kommunikasjonen stikker litt dypere. Og jeg blir glad av det :-))

Skjult ID med pseudonym stjerne fr. 10 april 17:07

@gemini61
Ser helt klart den..

(mann 38 år fra Østfold) fr. 10 april 19:21 Privat melding

Jeg tror at de som tør å vise hvem de er, er i kontakt med sine egne følelser uten en mur av forsvar. Og vice versa da.

Jeg tror også, hvis man viser hvem man er til de grader, at den andre kan bli skremt.

Nå har jeg ikke lest denne hele denne tråden, så det er mulig dette er nevnt før, da får dere unnskylde gjentakelsen. ;)

(mann 32 år fra Oslo) fr. 10 april 19:28 Privat melding

Jeg er helt enig med at for menn er det farlig med følelser, vi burde holde dem for oss selv og ikke selge oss ut men heller beholde verdighet og glemme dem.

Skjult ID med pseudonym stjerne fr. 10 april 22:27

@SteinR
Vi snakket ikke om forskjellen mellom kvinne og mann..men som et mennesker, en hel person.
Eller mener du det er greit for en kvinne å vise følelser og ikke menn?

Skjult ID med pseudonym Nina fr. 10 april 23:16

Slipp dere løs .... Gråt om det så er........vis følelser .!!!! Det er topp !!!!!!

Skjult ID med pseudonym gr8size fr. 10 april 23:22

Herregud, det er så bullshit at menn ikke skal vise følelser... Synes det egentlig er bare teit når en mann liksom skal være så forbanna tøff hele tiden. Kan være tøff og likevel vise følelser. Er absolut ikke noe galt i det ^^

Skjult ID med pseudonym Nina fr. 10 april 23:26

Jeg skjønner ikke hvorfor menn skal være så tøffe. Myke romantiske menn er mere tiltrekkende. Og hvor har det blitt av gentlemennene ??

Skjult ID med pseudonym gemini61 fr. 10 april 23:30

Sterk når det kreves, og myk når det trengs/trenger seg på.... Er ikke det å være et helt menneske da?

Pussig at alle er enige (nesten) om hva barn trenger. Nærhet, tilstedeværelse, se/respondere på de følelser som måtte komme til uttrykk.....
Et eller annet sted på veien så blir det ikke lenger snakk om barnets/menneskets behov/følelser, -men hvordan kvinne/mann, jente/gutt opplever og uttrykker følelser. Og nå er det plutselig (!) helt forskjellig?.... :-)

Skjult ID med pseudonym undrende fr. 10 april 23:41

Og dere går rett på hele gjengen. når skal dere kvinner forstå at vi "gutter" forteller en masse skit? SteinR provoserer og det gjør han bra. Han vinner nok mange damer på det og.

"lerlitt"

Skjult ID med pseudonym Nina fr. 10 april 23:48

Jeg er en sterk kvinne, en som vet hvor skapet skal stå,
Men jeg er ydmyk og svak for en mann jeg føler meg bekvem med.
Motpoler tiltrekker hverandre.
Vis bare hvem du er
Du blir akseptert
eller sorry.....
Livet er ikke lett
det kunne vært det
om vi bare hadde vært litt mere fleksible
Tror vi er for rastløse
Det må skje noe hele tiden'
Finn roen
nyt hverdagen
vær glad i deg selv

Skjult ID med pseudonym undrende lø. 11 april 00:32

Der ja Nina! :)

Skjult ID med pseudonym Nina lø. 11 april 00:33

Har SteinR sovna i kveld ?

Skjult ID med pseudonym Scorpio65 lø. 11 april 00:49

@Zitelle
De som jobber for å vise andre hvem de egentlig er, er kanskje ærligere enn de fleste, og sannsyligvis ganske trygge på seg selv. Men det er dessverre slik at noen kan komme til å presentere hvem de tror de egentlig er i steden for hvem de er....
Og det er langt fra sikkert at de er klar over forskjellen selv, jeg har vel gått i den fellen selv,
men det er selvfølgelig leeeenge siden.... ;-)

De som jobber intenst for å skjule for andre hvem de er, er nok mer usikre på seg selv og sin egen "verdi", og av den grunn ikke fullt så trygge på "hvem" de er.... Det skjer vel fra tid til annen ting i et menneskes liv som gjør at man får et behov for å ta en revisjon på egne valg og verdier, dette kan ofte få et menneske til å krype inn i et "skall" som beskytter mens man finner ut av ting.
Og nå har jeg jo glatt hoppet over de som seiler under "falskt flagg" med håp om å få seg en "beta".... ;-)

Skjult ID med pseudonym Zitelle lø. 11 april 01:47

stjerne
Helt enig i det du skriver. Derfor er det få som vet mye om mine største sorger i livet. Det setter i gang følelser som du sier :-)

gemini61
Helt enig med deg også, jeg! Slike møter er ordentlig fine. Noen mennesker gjør at man ikke føler det truende eller farlig å dele personlige ting, sannsynligvis fordi man opplever vedkommende som velmenende, lyttende og ser på deg med respekt uansett.
Det er vel i tillegg kanskje måten man ikke blir møtt med forståelse at man "herdes" allerede som barn og videre i oppvekst og voksen alder som gjør at vi endrer oss og skaper fasader muligens? Altså at man endres og "er" ikke bare lenger. Synd i grunn...

Tell
Enig. Men kanskje det ikke er så viktig om noen blir skremt av ektheten i følelser noen våger å vise? I alle fall ikke om man tenker i forhold til å finne en partner. En som ikke tåler, vil jo uansett ikke være maksimal for en i et forhold tenker jeg...

Scorpio
Jepp, tror du har mye rett i det du sier. Eller tror du har rett i alt du sier, egentlig. Er visst enig med de fleste i dag, jeg! :-)
Men blir man mer trygg på seg selv når man bygger murer? Om man ikke blir det, hvor smarte er vi egentlig da?
Men jeg forstår at vi alle trenger å pansres litt av oss selv til tider. Og det må også være lov. Det er bare litt trist om vi gjør det hele livet. Ikke bare er det ensomt inni slike pansere. Andre mennesker går jo også glipp av varmen til den enkelte. Det er jo dumt!

Skjult ID med pseudonym boingggg lø. 11 april 01:51

Henger meg på SteinR, skummelt å vise følelser hvis du er MANN.
Kan bli brukt mot deg vettu...

Skjult ID med pseudonym Zitelle lø. 11 april 01:56

Om følelser blir brukt mot deg, kan det skade deg? Og hvem sier i så fall dette mest om? Den som bruker mot eller den som deler?

Skjult ID med pseudonym allure lø. 11 april 02:21

Jeg viser og snakker om følelser ikke fordi jeg er trygg på meg selv - jeg er faktisk ganske usikker til tider, men fordi jeg er av oppfatningen at det er sunnere å få ting ut fremfor å brenne inne med vanskelige (eller gode) tanker. Det å snakke om og vise følelser gjør også at jeg lærer mye mer om den personen jeg er sammen med - på godt og vondt. Du finner fort ut hva slags type menneske den du snakker med er og mitt motto er at ingen ting kan brukes mot deg uansett - hvis noen skulle finne på å bruke samtalene dine mot deg, er det jo bare dine ærlige tanker som har vært ytret allikevel - og de er det jo ingen som har noen fasit på hva som er rett eller galt.

Skjult ID med pseudonym Psyco lø. 11 april 02:33

Noen er innadvente av type, andre er utadvente. Noen er Realistiske observatører med blikk for detaljer, det praktiske og det virkelighetsnære, andre søker ny inspirasjon og bruker abstrakt forestillingsevne for å forstå det "store bildet". Noen tar avgjørelser ved å resonere og konkludere, andre tar avgjørelser forankret i prinsipper for rett og galt. Noen foretrekker en strukturert, organisert og planmessig livsstil, andre foretrekker det åpent, fleksibelt og spontant. (Dette er i teorien "Personlighetens 4 dikotomier"). Uten å en gang ha tatt individuelle hensyn som kjønn, religion, seksuell preferanse, nasjonalitet etc. etc., er det lett å se at vi har forskjellig opplevelse av "komfortsone", og dermed opplevelse av om når ,og hvor mye, som bør utleveres til hvilken tid. (Løgn og psykoser er heller ikke medregnet her).

Type psykologi er egentlig ganske interessant. Ovenstående er en del forenklet (og kan dermed bli litt feil), og basserer seg på C. G. Jungs typeteori.

www.optimas.no

Skjult ID med pseudonym allure lø. 11 april 02:35

"Jeg er en mur som kan vise følelser" ;)

Skjult ID med pseudonym hmm lø. 11 april 17:47

Klagemuren?

Skjult ID med pseudonym allure lø. 11 april 18:49

Raga Rockers - Noen å hate... =)

(mann 38 år fra Østfold) lø. 11 april 18:49 Privat melding

Zitelle: Det er jeg helt enig i.

Jeg tror alle mennesker har det best uten en mur. Forsvar gjør at man handler irrasjonelt og kan føre til at man tar dårlige valg. Er man derimot i kontakt med seg selv, handler man rasjonelt og gjør gode valg. Hvis man tenker Maslovs behovspyramide, så kommer selvrealisering på 3.plass, etter mat og forplantning. Selvrealisering oppnår man ved at forsvaret nedsables og man får fram det sanne indre.

Psyco: Vet ikke hvorfor du ramser opp de forskejllige typene. Det har ikke noe med diskusjonen å gjøre, det er bare en oppramsing av forskjellige mennesketyper og det beskriver ikke noe om hvordan de forskjellige mennesketypene har det eller hvem av de som eventuelt har det best. Så jeg skjønte egentlig ikke det innlegget. Mulig du kan forklare det bedre?

SteinR: Jeg ville nok ikke hatt de jentene som søker en badguy, men det vil kanskje du?

(mann 32 år fra Oslo) lø. 11 april 19:06 Privat melding

Har ingenting med det å gjøre, det er instinkt.

De fleste later som de mener ditt og datt, men det er stort bare skuespill og en gutt som en jente tror har veldig god selvtilitt vil som oftest få henne.

Jeg tror det værste du kan gjøre er å bryte ned muren du nevner og snakke om følelsene dine i det vide og brede, da vil du fokusere det og ting vil bli dårligere...driter du i det og kommer deg videre så går stort sett bra.

F.eks jeg er oppvokst et sted i OsloØst der jeg så nordmenn, stort sett skolebarn, bli utsatt for blind rasistisk vold av innvandrere nesten hver eneste dag, det var umulig å gjøre noen ting ifred og det var ikke uvanlig at norske jenter begynte å dekke seg til med hodpelagg for å ikke bli trakassert osv. Samtidig ble vi fortalt av skolen at Nordmenn er rasister og at alle hvite er slemme og griske. Jenter i 14-15års alderen ble banket opp av voksne muslimske menn fordi de hadde kledd seg ut til talentiaden på skolen og det mente disse foreldrene at var for "horete". Om de norske barna skulle fokusert på dette og snakket om følelsene sine så hadde de jo aldri fått fred mentalt, det beste var å late som ingenting og flytte til Nydalen når en ble 18 så en kunne være glad nordmann og smile og bable bullshit og mangfold.

Skjult ID med pseudonym Zitelle lø. 11 april 19:12

SteinR
Jeg får bare litt lyst til å spørre deg om noe fordi jeg er oppriktig interessert og du har formuleringsevnene i orden.
Du og jeg er veldig ulike, fokuserer på forskjellige ting og ser verden fra hver vår synsvinkel:

Sett fra ditt ståsted, hva er det som gir livet mening, som beriker oss som personer og som er verdt å bruke tid og energi på?

(mann 32 år fra Oslo) lø. 11 april 19:17 Privat melding

Selvfølgelig er vi veldig ulike, du er en kvinne og som kvinne vil du stort sett holde deg til det som er politisk korrekt og trygt. Om en mann er lik deg er det fordi det er hans strategi på kjønnsmarkedet, med andre ord han lyver istedenfor å velge ensomheten.

Det gir ingen mening for meg å svare på det du spør om siden det er individuelt, med andre ord det spiller ingen rolle hva jeg liker i livet for deg.

Skjult ID med pseudonym venus lø. 11 april 19:25

Ikke skjær alle jenter over en kam da er du snill @SteinR.

Skjult ID med pseudonym Psyko lø. 11 april 19:25

@Tell
Zitelle spør: "Hva er det som preger dette bevisste eller ubevisste valget hos hver enkelt av oss?"

Og helt riktig Tell, dette beskriver ikke noe om hvordan de forskjellige mennesketypene har det ,eller hvem av de som eventuelt har det best.
Det blir faktisk 16 forskjellige menneske grupper hvor ikke alle , i utgangspunktet, er like "bekveme" med hverandre. Den berømte kjemien stemmer ikke. Det blir for enkelt og kalle noen "feige" ol. for de de ikke åpner seg for alle, da de kan ha et sterkere behov for å føle seg kofortabel i den spesifike setting og med personen i den "andre enden".

Med andre ord var det ikke et forsøk på å gi et orakelsvar, men belyse at saken er meget kompleks. Ja, man sitter heller igjen med flere spørsmål enn svar.

Dette forklarer kanskje ikke innholdet, men kanskje mere bakgrunnen for det :-)

Skjult ID med pseudonym Nina lø. 11 april 19:27

SteinR
Du har nok ikke møtt en den rette kvinnen. Jeg kan ikke få meg til å se en eneste likhet med det du beskriver . Kjenner heller ingen som er slik du beskriver.
Du virker bitter og nedstemt. Hvorfor ikke se litt positivt på livet ? Ta ikke alle kvinner over en kam , slik jeg ser at du gjør.
Du har kalt meg en faen før, mulig jeg får litt dritt tilbake nå også, men jeg tror jeg skal tåle det.
Er godt voksen og har selvtilliten i orden.. Håper du får en hyggelig påskeaften da........... ønsker deg bare alt godt.

Skjult ID med pseudonym Zitelle lø. 11 april 19:33

SteinR
Det faktum at jeg er hunkjønn og du hankjønn er selvsagt. Men du som meg er jo også et individuelt menneske.
Og du har helt rett; Jeg trenger trygghet for å ha det bra i livet mitt, men jeg leter ikke etter en som nødvendigvis er lik meg.

Og jeg spør deg nettopp fordi vi er individuelle. Du skiller deg ut på mange måter. Og nettopp fordi du er ulik meg, stilte jeg spørsmålet til mennesket deg, ikke bare mannen deg. Det interesserer meg faktisk hva som gir livet ditt mening og substans.

Men takk for svaret ditt uansett :-)

Skjult ID med pseudonym Nina lø. 11 april 19:36

Jeg tåler litt av hvert jeg, men at jeg er ondskapsfull er noe nytt for meg. Jeg har jobbet med mennesker i mange mange år . Har vært visitor på Ila Landsfengsel, snakket med mange voldelige forbrytere. De er MENNESKER med sjel ,drømmer og tanker...
Alle mennesker har noe godt i seg. Det har sikkert du også.
Synd at du dømmer meg for en ærlig hilsen da.

(mann 32 år fra Oslo) lø. 11 april 19:41 Privat melding

Hva som gir livet mitt substans.....jeg liker dyr veldig godt..liker å se at katter og hunder har det bra, jeg liker all form for idrett og jeg liker mennesker som smiler, jeg liker barn kjempegodt og liker at de smiler til alle de ser på bussen og er små sjarmklumper, jeg liker det amerikanske macho idealet der mannen kan drepe så mange skurker han vil uten at noen sosialister skal pisse på fyren...jeg liker amerikansk ståpå evne, at de er stolte over seg selv og det er en selvfølge at de er både svarte og hvite når de sier at de er amerikanske, jeg liker å se rådyr når jeg går i skogen, jeg liker Michael Palin sine reiseprogrammer, Costeau sine programmer om de ukjente delen av Amazonas og jeg liker at Sigourney Weaver ble valgt til Aliens filmene fremfor en eller annen barbiedukke, jeg liker Poirot og hans små grå, jeg liker å lese på sofaen hele dagen og jeg liker Muhammad Alis anti-jantelovs holdning der han tutet sitt eget horn så hele verden hørte det, jeg liker måten kattunger krummer ryggen på når de skal hoppe eller lege eller måten Rottweilere tilter hodet til siden når de er nysgjerrige, eller hvordan Oslo blir grønnere og grønnere for hver uke i april/mai, eller hvordan jenter med dialekt alltid går bort til meg på utesteder og klemmer på armene mine fordi de bare måtte, jeg liker 70talls pacino og hvordan Benny Hill bare var en grisete tullemann midt oppi kvinnekamp og vietnamkrigen og BH-brenning, jeg liker å lage Gordon Ramsey sine paier og late som jeg får det helt til selv om det blir et helvetes søl, jeg liker hvordan norske bondejenter har så sykt god selvtilitt og kan knulle hele natten og fremdeles være på jobb 08.00.

(mann 32 år fra Oslo) lø. 11 april 19:43 Privat melding

tastaturet mitt henger seg opp, så det blir stavefeil som jeg ikke får gjort mye med.

Skjult ID med pseudonym Zitelle lø. 11 april 19:47

Flott flott flott!

Takk SteinR. Du skjønner at jeg blir litt sånn glad av slike ting som et innlegg som det du nettopp skrev, jeg!
Og det inspirerer meg til å google både det ene og det andre av det du nevnte. Tusen takk for at du gadd :-)

Skjult ID med pseudonym Nina lø. 11 april 19:52

Så bra da........... !!!! Jeg er opp kl. 05 mhver morgen og baker 200-300 boller. Kan elske hele natten og være like glad for at jeg kan stå opp å gå på jobb dagen etter.
Om du vil vite det så er jeg tilogmed over 60 år.... Har levd et godt liv på mange måter med mann ,barn, hund, katter, fisker og mye mus på hytta...........
Nå er jeg enke og søker noe jeg ikke helt vet hva er. Elsker friheten men savner nærheten med noen.
Men livet er for kort til å sitte hjemme å være sur og lei og kjenne på ryggplager og syte til venner om ditt og datt.
Nå ser jeg frem til vår , sommer sol, sjø og bading ...og håper selvfølgelig p+å å treffe en jeg kan dele mine interesser og med .
Hilsen en som faktisk bryr seg om andre som har andre meninger og livsfilosofi enn min.

Skjult ID med pseudonym Zitelle lø. 11 april 19:52

Jeg bryr meg ikke om tastefeil - jeg vet at du er dyktig til å formulere deg.

Skjult ID med pseudonym venus lø. 11 april 20:15

@SteinR: Hvor finner jeg den dokumentasjonen du viser til? Den som dokumenterer at mange kvinner IKKE KAN jobbe på samme plass pga for mye konflikter. Det er mange gode kvinnearbeidsplasser UTEN konflikter også.
Nytter ikke¨å være så kategorisk, verden er mer nyansert enn som så:)

Skjult ID med pseudonym gemini61 lø. 11 april 21:24

@psyko
Det finnes mange forskjellige metoder og retninger som med et forskningsmessig utgangspunkt ønsker å kategorisere og
forstå hvordan vi mennesker henger sammen....
Problemet er vel at hodet og magen, ( les fornuft og følelser) ofte kan jobbe i hver sin retning...
Av og til.
Andre ganger er vi mer i takt, og det er vel her opplevelsen av trygghet/ andres opplevelse av vår selvsikkerhet (?) kommer inn....
Jeg tror ikke at det er så enkelt å kategorisere et menneskes opplevelser/erfaringer/reaksjonsmønstre i et planogram som
kan gjelde kategorisk :-))
Vi veksler underveis i livet, og det er personavhengig at noen tør å forholde seg til _både_ hode og mage, mens andre synes det er tryggere å følge hodet.... Så lenge det fungerer....
Jeg tror også at ganske mange av oss ikke passer inn i _en_ kategori, men har flere sider enn som så :-))
Og, som du sier, det gir kanskje flere spørsmål enn svar!

Skjult ID med pseudonym Psyko lø. 11 april 22:54

@gemini61
Du har selvfølgelig rett i at psykologisktypeteori har sine klare begrensninger. Man skal selvfølgelig vokte seg for å "overtolke". Det er her begrensede muligheter til å fange de individuelle nyansene. Var mest for å vise at det er for enkelt å si at "Alle kan vel bare være åpne, for det fungerer så greit for meg", eller "Sånn er menn og sånn er kvinner".

Jeg er ekstrovent. Jeg har blikk for detaljer, det praktiske og virkelighetsnære, og nedvurderer bruk av abstrakt forestillingsevne. Opptatt av at beslutninger skal være forankret i nøytral logikk, med fare for at viktige verdier går til spille. Foretrekker en strukturert organisert og planmessig livsstil, og går dermed glipp av all morroa som skjer spontant.

Dette er den psykologiske boksen min, men er det meg? Meg som individ, alltid? Næææh..... Er jeg komfortabel og upresset/upåvirket: Tja(?). Er jeg ukomfortabel og presset: Neppe...

Gjør dette meg til en bedre eller dårligere person enn andre? Til det svarer jeg et klart og utvetydig: Njæaotjæoi....?????

Huff, når man begyner å skrive..... Interessant men litt for tungt stoff her inne;-)) Ville bare underbygger dette med kompleksitetenigjen :-))))

Skjult ID med pseudonym stjerne lø. 11 april 23:09

@gemeni61
Masse fine innlegg og er veldig enig med deg.
@Psyko
Hvorfor er dette for tung stoff her inne? Du skriver lett og ledig om et emne ikke mange klarer å forstå.( om man skulle lese seg til det på egen hånd.)Interesant synes jeg, sikkert flere en meg som synes også.Du ser jo hvor mange innlegg det er i selve tråden.

Skjult ID med pseudonym Psyko sø. 12 april 00:06

@stjerne
Mente det jeg holdt på med kunne bli for tugt.

Skjult ID med pseudonym nettopp sø. 12 april 06:17

steinr
Verden er stor. Norge er lite. Dersom norske jenter ikke er bra for deg. Finnes det mange fler utenlaske til deg. Så det er alltid lys i tunnelen

Skjult ID med pseudonym brabeum sø. 12 april 10:25

@nettopp, SteinR: Og i følge et par av mine venner er utenlandske damer såå mye bedre enn norske på alle måter, men jeg er ikke nødvendigvis helt overbevist.

Skjult ID med pseudonym Bebbe sø. 12 april 10:28

@SteinR
Hva i all verden gjør du her inne på Sukker da? Hvorfor være et sted der det hverken er hyggelig eller positivt?

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 12 april 11:12

God morgen :-)
Kanskje det er sånn at noen mennesker er i hovedsak hodestyrt, og andre i hovedsak hjertestyrt? Det kan nesten virke sånn...

Men da lurer jeg på:
Om det er sånn, er dette et bevisst valg hos den enkelte, eller er dette noe som skjer avhengig av f.eks miljø mon tro?

SteinR: At noen ønsker deg godt selv om du ikke kjenner dem? Du vet det ikke før du får se det! Gled deg, og ta imot når det skjer ;-)

Skjult ID med pseudonym Psyko sø. 12 april 13:05

@Zitelle

Hos noen ligger det latent at de vil bruke hodet og hos andre hjertet. Dette er om de fikk velge selv, uten annen påvirkning. Det enkelte individ kan, bevist eller ikke, gjøre dette, eller stikk motsatt. Dette beror på f. eks. tro på seg selv og egne ferdigheter, forventninger fra andre, vurdering av konsekvenser, utdanning, oppvekst, kjønn, politisk sympati, seksuell legning. Bruk fantasien, så finner du uendelig flere momenter.

Dette var bare innenfor hvordan den enkelte vektlegger momenter når man tar avgjørelser. Og se..... Du fikk ikke noe svar nå heller :-))))

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 12 april 13:17

"Psyko" ;-)

Hos noen ligger det latent at de vil bruke hodet og hos andre hjertet. - Er du heeeeelt sikker på dette dypest sett? I så fall hvorfor?

Det enkelte individ kan, bevist eller ikke, gjøre dette, eller stikk motsatt. - Gjøre hva, egentlig? Forsto ikke helt, jeg :-)

Dette beror på f. eks. tro på seg selv og egne ferdigheter, forventninger fra andre, vurdering av konsekvenser, utdanning, oppvekst, kjønn, politisk sympati, seksuell legning. - Er ikke dette mange ord, altså tankestyrt? Kan man ikke velge usansett momentene?

Jo. Kanskje jeg fikk ett svar.......Du snakker om avgjørelser, ergo er du mer resultatorientert enn meg ;-) Eller?

Skjult ID med pseudonym Skjult sø. 12 april 13:35

Er du dum eller gjør du deg dum, zitelle?

Sannsynligvis det siste og at du er ute etter å få reaksjoner? For du kan vitterlige ikke leve i den tro at verden bare består av enkeltindivider i sin egen boble.

Synes Psyko beskriver det veldig godt her , jeg. Det er utrolig mange faktorer som spiller inn i tillegg til ens egne basic elements.

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 12 april 13:41

Næmmen heisann, skjult!

Neida, jeg er ikke dum, jeg er bare litt annerledes enn deg :-)

Du har helt rett! Jeg kan vitterligen ikke leve i den tro at verden består av enkeltindivider i sin egen boble.
Det er altså din tolkning av mitt innlegg, og kommer derfor fra deg og ikke fra meg...

Flott at psyko beskriver det veldig godt, men jeg må likevel være meg og si at jeg ikke helt henger med. Derfor spør jeg! :-)

Skjult ID med pseudonym brabeum sø. 12 april 14:16

Det å gjøre seg dum er også en måte å finne ut av ting på... ;) Jeg for min del gjør meg dum innimellom for å få bekreftet ting jeg lurer på, men som jeg ikke vil at den andre jeg snakker med skal skjønne at jeg lurer på. (Selv om jeg ofte avslører meg selv etterpå med vilje.)

Skjult ID med pseudonym Psyko sø. 12 april 14:45

@Zitelle
Når du snakker om hovedsaklig hodetyrt og hovedsaklig hjertestyrt, er dette i typepsykologien såkalte polariserte dimensjoner. Det har ingen ting med hvem som er mest "resultat orientert", men hva som er den typiske beslutningsstil. Altså hva man bygger sine beslutninger på og hvordan. Tanker eller følelser. Resultatorienteringen kommer senere.

Hodet og hjertet, eller sansing og intuisjon, er to andre polariserende dimensjoner når det gjelder opplevelse. Foretrekker du (for eksempel) å legge mest vekt på det du opplever med de fem sansene, eller foretrekker du å se utover situasjonen etter mønstre, implikasjoner og framtidige muligheter. Søker du ny inspirasjon og bruker abstrakt forestillingsevne for å forstå det "store bildet".

Er det avgjørelsen som styrer over opplevelsen eller motsatt.

Hvordan hadde kjæresten din vært om du hadde fått velge helt selv, og på hvilket grunnlag?
Hvordan er aviker kjæresten du ser etter fra dette bildet, fordi det er andre momenter du kanskje må ta hensyn til?

Skjult ID med pseudonym allure sø. 12 april 15:20

@Psycho: Når du snakker om polariteter får jeg assosiasjoner med et sort-hvitt enten-eller. Lyst-mørkt, trist-glad. I min verden finnes det ikke noen absolutter: du har uendelig mange graderinger mellom hodestyrt og hjertestyrt - og de kan i min verden overlappes avhengig av situasjon. Da går det ikke ann å klassifisere dette endimensjonalt uansett hva et teoretisk hode langt tilbake har tenkt om dette.

Med det sagt avviser jeg ikke de forskjellige modellene som jo brukes mye i forskjellige sammenhenger, bare konstaterer at ingen modell er fullendt - noe/noen vil alltid falle utenom.

Jeg ser meg selv som både 100% hode- og hjertestyrt uten nødvendigvis å ligge 50% på skalaen.

Skjult ID med pseudonym Psyko sø. 12 april 15:35

@allure
Du la til "avhengig av situasjon", og det er her man avviker fra typen, da typeforståelse baserer seg på "Hva ville jeg ha gjordt om jeg fikk velge selv og verden var slik jeg ville ha den".

Og til slutt forbeholdes retten for alle til å være uenig, og tenke fritt ut i fra sitt eget ståsted. Vi er alle , til syvende og sist, individer.

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 12 april 15:57

@Psyko.

Hei igjen :-)
Jeg er klar over at resultatorientert, prosessorientert (eller kjæresteorientert for den saks skyld) ikke har noe med dette å gjøre.
Derfor satte jeg det som et eget lite avsnitt nederst i forsøk på en liten humoristisk vri. Innser at jeg ikke var morsom altså! :-)

Hode og hjerte er to polariserende dimensjoner....hmm. For meg blir det noe teoretisk og skjematisk - og dermed forenklet.
Spør du meg (ikke spør meg!) er hode ofte villedende når viktige ting i livet skal avgjøres, men det var forøvrig en digresjon.

Ettersom jeg ikke kan mye om psykologi og liknende ting, må jeg snakke utfra meg selv.
Du spør meg hva jeg foretrekker; å legge mest vekt på det jeg opplever med de fem sansene eller å se situasjonen etter mønstre.
For meg er det siste alternativet ikke et reelt alternativ. Hele meg er jo følelser, energi og emosjoner slik jeg definerer meg selv.
For å "forstå" det store bildet er det for meg en måte å bli klokere på nettopp dette: Dyrke sensitiviteten - og våge å velge bort.

Kjæresten min om jeg fikk velge selv blir som han jeg en dag treffer. Et sjelelig menneske som er klok nok til å velge å være.
Avvikerkjæresten er han som grubler seg bort fra seg selv, jobber seg bort fra egen identitet eller er opptatt av murbygging.

Beklager at jeg ikke som deg evner å snakke i teoretiske vendinger eller argumentere med reell kunnskap.
Men jeg liker at du skriver og engasjerer deg. Det setter igjen igang prosesser i meg - og det er bra! Takk :-)

@allure
Du er fremdeles en av de som virkelig har substans. Takk for mange berikelser også fra deg!

Skjult ID med pseudonym allure sø. 12 april 16:47

@Psycho: Typebetegnelse er en ideell filosofisk/psykoanalytisk modell som absolutt har sine verdier, verden er ikke ideell så man får aldri gjort som man "fikk velge selv". Vi tror vi handler og tenker rasjonelt, men i virkeligheten er vi alle irrasjonelle - det ligger i alle levende vesners natur.

Zitelle er inne på noe, uten å vite det selv, kanskje(?): Hun skriver at slike modeller for henne blir forenklet - og det er jo hele poenget med modeller: De er og skal være en forenklet beskrivelse av virkeligheten. Den kan fungere til å analysere relativt treffsikkert, men den kan også feile grovt i sin analyse. Det finnes ingen fasit - det beviser alle ulykkelige hendelser som har skjedd opp gjennom hvor psykiatere har skrevet ut pasienter som så har gått rett ut og skadet seg selv eller andre. (Men det er en helt annen diskusjon.)

@Zitelle: Takk skal du selv ha for det samme! :)

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 12 april 17:01

@allure
Jeg skal være litt på kanten her (og muligens provosere selv om det ikke er meningen) og spørre videre:
Hva er det vi analyserer, og hvorfor?

Og når du nevner lidelser.....f.eks angst, depresjon, sorg, manisk, tvangstanker osv osv. Trenger disse egentlig ulik behandling?
(Og ja, det er en annen diskusjon)

Men igjen kan man spørre seg: Hvorfor er man redd for følelser? Alle vet jo at troll sprekker i dagslys...
Og de følelsene man gjemmer i skap og under tepper: Hvor blir de egentlig av til slutt?

For ordens skyld: Jeg spør ikke alltid for å bevisstgjøre mitt eget ståsted, men for å få flere fasetter i min opplevelse av verden :-)

Skjult ID med pseudonym Menning sø. 12 april 17:08

Bevissthet handler om: å bli den man er. Gjennom valg kan vi jo åpenbart komme på avveie, fjerne oss fra vårt innerste vesen, vårt på ett vis absolutte jeg. I møtet med livet og virkeligheten kan jo mange komme til et ønske om å skjule seg, forsvare seg, gjemme seg... for å overleve. Det er sannsynligvis ikke en god oppskrift for... å leve. Da er man pr definisjon synlig. Kanskje til og med tydelig. Da er man uredd seg selv, i ferd med å bli den man er. Det er i seg en prosess, en livslang vei. Og den som er redd for smerte på veien, vil sannsynligvis sky unna. Men vi trenger en referanse, et slags kompass på denne veien til å bli vårt egentlige jeg... og det er ofte nevnt som Selvet. Selvet deler vi: det er kanskje ikke mitt, heller ikke ditt, men vårt. Har vi opprettet en kontakt med, en bevissthet om, Selvet, er vi i utvikling, på vei til å vokse og bli oss selv. Snur vi ryggen til Selvet, bryter vi kontakten med det, gjemmer vi oss, og er tilbake til kun å overleve... Omtrent noe sånt. Spikeren, eller tommelen?

Skjult ID med pseudonym yeehaw sø. 12 april 17:11

Folk uten bilde burde vært forvist til et eget forum. Tenker det skulle blitt livlig!

:-)

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 12 april 17:19

Hei Menning

Well spoken, synes jeg. Veldig bra! Og det får meg til å tenke på noe jeg engang leste i en bok;
" Det viktigste vi kan gjøre er å bygge bro over kløften mellom hverdagssinnet og den indre visdommen eller bevisstheten."

Og om man fornemmer noe av klokskapen i det du skriver, Menning, vil det si at overlevere i stor grad er hodestyrt. Eller?

Skjult ID med pseudonym Menning sø. 12 april 17:30

Her må noen hjelpe meg, tror jeg. Jeg tror overlevere (er det de som bare overlever, eller de som også lever?) har bruk for og bruker hele seg. Vanligvis defineres mennesker som en sum av fire dimensjoner: fysisk, emosjonelt, intellektuelt og åndelig. Her på Sukker er første halvparten spesielt populært og i fokus: fysisk og emosjonelt. Det er omtrent bare halvparten det. Uansett, når vi lander og bekrefter oss selv som en del av hverandre, altså når vi lager par, så får vi med alle delene å gjøre, enten vi liker det eller ikke, enten vi vil eller ikke. Hele mennesket kan således i en del sammenhenger bli for mye, he he. Eller tvertimot: akkurat passe eller intet mindre:-)

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 12 april 17:40

Nå slettet jeg nettopp et laaangt innlegg til deg, Menning. Kom til at jeg ikke helt klarte å formulere meg tydelig nok til å bli forstått slik jeg ønsker å bli forstått. For når det gjelder akkurat dette temaet er det viktig for meg å bli oppfattet som jeg selv føler det.

Skriver heller noen sitater jeg synes er ganske ok jeg, uten at jeg helt vet hvorfor :-)

"Det finnes igrunn ingenting som kan overbevise en som ikke vil la seg overbevise"
"Enten jeg tror at jeg kan eller ei - så har jeg rett..."
"Noen er så redde for å miste noe de elsker at de nekter seg selv å elske noe som helst"
"Det er så lett å fjerne seg fra sin egen ensomhet - for da slipper man smerten ved å være tilstede i den"
"Vår største frykt er ikke at vi er utistrekkelige. Frykten er at vi er kraftfulle hinsides alle grenser*

Skjult ID med pseudonym undrende sø. 12 april 17:50

Om det er slik du antyder Menning, at man bare viser en liten del av seg her på Sukker, hva tenker du er hensiktsmessig å gjøre i forhold til valg av dater?
Har inntrykk av at de aller fleste danner seg et oppfatning rimelig fort, noen etter noen få mail, og er det grunnlag godt nok for å vite om denne personen vil passe sammen med deg?

Skjult ID med pseudonym Menning sø. 12 april 17:54

Hei Zitelle. Takk skal du ha. Dette retter en ganske skeiv dag til noe rimelig rakt og flytende:-)

Det siste sitatet er kanskje det mest spennende. Vi frykter for alt det vi kan, vårt store potensiale, snarere enn det vi ikke får til, eller vår litenhet. Vi er kanskje svære som hus innombords, mens vi gjemmer oss utenpå for ikke å skremme bort andre og oss selv. Vi krabber og kryper på laveste gir, mens vi egentlig har potensiale til å gjøre vei i vellinga og skape noe skikkelig stort og flott. Kanskje aner vi denne kraften/styrken innerst inne, men gruer for den dagen vi virkelig slipper den løs. Da er det greit å jekke oss ned så lenge og late som vi er små og kanskje til og med ynkelige. Det unnskylder oss fra å ta tak i de store utfordringene og gjøre noe realt her og nå. Med andre ord: Vi gjemmer oss bak oss selv som små, og frykter for at noen skal oppdage at vi er store. For da hadde det virkelig blitt flaut å levere så lite, he he.

Skjult ID med pseudonym allure sø. 12 april 17:57

@Zitelle: Hva er det vi analyserer og hvorfor? Jeg vet at bedrifter analyserer for å treffe bedre på kandidater til å besitte spesielle stillinger - kanskje det er spesielle egenskaper de er på utkikk etter eller personligheter, mennesketyper? Selv prøver jeg å ikke analysere så mye, mer observere og forstå, kanskje lære. Jeg er en nysgjerrig person som lurer på hva andre mennesker tenker om de samme tingene som jeg tenker på. Jeg har kanskje en tendens til å være litt mer lukket i min fremstilling av ting. Da mener jeg lukket i retning av at "slik er det", men jeg mener det ikke på den måten som det av og til kan fremstå. Det er bare min oppfatning og den trenger såvisst ikke å være riktig eller det eneste riktige.

Når det gjelder lidelser så er vi på et felt jeg ikke tør uttale meg om konkret. Grunnen til det er rett og slett at jeg ikke føler at jeg har nok substans til å uttale meg om tyngre psykiske problemer, og det jeg tror er mest sannsynlig veldig feil. Med det sagt, tror jeg at mange slike problemer kan ha et felles utgangspunkt, hva nå det er for noe. Jeg tror Menning er inne på noe i sitt innlegg over: Jeg tror det er farlig å være redd for smerte på veien og å gjemme seg for andre (og dermed seg selv). Her snakker jeg om psykisk smerte - det finnes mange som sliter psykisk som skader seg selv fysisk. Årsaken til slik angst kan være så utrolig mye forskjellig - alt fra å oppleve krig til å blitt mobbet som liten. Det trenger til og med ikke ha noen årsak, bare at en tidlig i barndommen har kommet inn i et selvlært negativt tankemønster.

Jeg tror alle mennesker har et behov på å hevde seg selv, i hvertfall på noen arenaer. Vi ønsker alle å mestre og føle seg vellykkede. Selv de menneskene jeg kjenner som sliter mest psykisk har innerst inne et behov for anerkjennelse selv om de utad sier og viser noe annet. Problemet for mange er at de ikke klarer å ta i mot positive ting som blir sagt eller gjort mot/for dem. Årsaken til det tror jeg bunner i sitt syn på seg selv. Og det igjen kan være formet av uheldige opplevelser i oppveksten, eller andre ting. Jeg kjenner selv at enkelte ting jeg har opplevd opp gjennom utfordrer meg i hverdagen - men jeg prøver aktivt å gå på tvers av følelser jeg ikke føler er meg selv.

Huff nå blir det mye synsing her og jeg må innrømme at jeg selv ikke er fullt så sikker på de tingene jeg føler meg sikker på... ;)

Skjult ID med pseudonym allure sø. 12 april 17:58

@Menning: Jeg tar alltid en runde med meg selv hvorvidt andre menneskers innspill passer med "min" virkelighet - det er viktig å ikke gå på tvers av sin egen identitet.

Skjult ID med pseudonym allure sø. 12 april 18:08

@Zitelle: Jeg har litt blandede følelser for det siste innlegget mitt, men jeg lar det stå. Føler på en måte at det jeg skriver er selvfølgeligheter, men kanskje ikke, eller kanskje til og med på vide vanker. Jeg synes det er forferdelig vanskelig å danne seg et helhetlig bilde av alle aspekter og fasetter og jeg føler at jeg har sagt mer enn nok i dag... ;) Kort sagt: jeg kommer til kort og må melde pass...

Skjult ID med pseudonym Menning sø. 12 april 18:15

@undrende

Jeg vet sannelig ikke alt. Så jeg gir bare uttrykk for mine tanker, og hva som skjer med min bevissthet i møte med andres. Jeg tenkte ikke på det slik du oppfattet, men jeg ser jo nå at jeg antyder at bygger våre handlinger (dater) på halv maskin. Vi vet så lite, og da tenker jeg at det er helt greit, kanskje bare bra, å erkjenne at vi bare har samlet noen fliser og at vi må gå ut og leve helt og fullt, vise oss helt og fullt, være ekte og hel ved, for at vi skal finne oss endelig til rette. Først bud er altså å tørre. Uten mot ender vi opp med smuler. Første date er første sjansen til resten av livet... kanskje. Eller så stopper det der og da, og er ikke liv laga. Uansett, vi møter oss selv, og stiller vi opp feige, ser vi også bare noe smått i speilet. Eller er jeg nå helt på vidda?

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 12 april 18:16

Allure
Ikke vær så streng med deg selv da! :-)
Jeg ser jo at jeg kommer til kort hele tiden, men om jeg ikke våger lærer jeg jo heller ingenting?
Det er rett og slett et privilegium å skifte mening, og sett i det lyset synes jeg du skal fortsette å skrive og fabulere høyt! :-)

Jeg får snart noen inn døra her, og klarer ikke å fokusere i skrivende stund, men kommer selvsagt tilbake ......

(mann 38 år fra Østfold) sø. 12 april 22:47 Privat melding

Menning har greie på sakene sine. Veldig bra formulert.

Psyko skjønner jeg ingenting av. bildet er mye mer nyansert enn det han beskriver.

Et lite innspill til dette med psykiske lidelser. Psykiske lidelser er jo egentlig forsvar som gjør at vi klarer å overleve fordi tanken bak er for skremmenede. Det er selve grunnlaget for den psykiske lidelsen. Så selve grunnlaget for å unngå psykiske lidelser er å være i kontakt med våre egne følelser.

SteinR: Hvorfor har du ikke tro på menneksers godhet? Tror du alle i utgangspunktet kun mæler sin egen kake?

Skjult ID med pseudonym undrende sø. 12 april 23:00

@ Menning
Du er overhodet ikke på vidda, men mulig jeg er det :-)
Dette er egentlig litt for høytsvevende for meg, men jeg relaterer det vi snakker om til møter mellom mennesker, første møter eller dater. Og er i ferd med å bli litt motløs. Fordi det er når jeg i første møte (eller de første mailene) er meg selv fullt ut, opplever å "skremme" andre bort. Jeg føler jeg ikke har problemer med å være meg selv, vise mine svakheter (som jeg forøvrig anser som en styrke) men det å være dønn ærlig kan muligens oppleves truende for den andre?

Skjult ID med pseudonym Menning sø. 12 april 23:13

Jeg tror du kan sveve enda høyere også, jeg. Ta det med ro, tynn luft har ikke tatt kverken på oss enda. Det var en på Skavlans program i Sverige, en psykolog, som sverget til 100% ærlighet som et livsdugelig prosjekt. Eneste forutsetningen var at man ikke stakk av, altså la ut en kraftig blemme for så bare å rømme katastrofefeltet. Han mente at vi gjennom ærlighet alltid kom nærmere og lengre, om vi sto i ærligheten og gikk gjennom smerten, helt til Dovre faller, ville vi på den andre siden etter blod, svette og tårer nå et annet sted, et bedre sted, mer klarhet og visshet: vi ville helt enkelt utviklet oss et godt stykke, ikke bare den ene, men begge, samtidig. Om da noen opplever det truende på veien, i møtet, må den reaksjonen veies opp mot ditt eget behov for å være dønn sann og ekte. Skal du ofre din egen innsikt og utvikling bare fordi den andre syns det svir litt, eller ønsker et enklere og lettere liv der og da. Vær tro mot deg selv, og da vil det vel logisk også være en belønning å hente på andre siden av smerten. Kanskje er vi blitt for mye pyser, he he

Skjult ID med pseudonym Menning sø. 12 april 23:21

@Tell
Takk for at jeg overlevde, he he

Skjult ID med pseudonym undrende sø. 12 april 23:30

Godt jeg ikke har høydeskrekk :-)
Så glad jeg blir for oppklarende svar. Å være ærlig og oppriktig har også gitt meg andre erfaringer, som at jeg gir inntrykk av å være engasjert og genuint nysgjerrig på vedkommende, noe jeg tenker oppleves positivt for de fleste. Mulig det har sammenheng med NÅR denne ærligheten viser seg. Om man viser for mye av seg selv for tidlig, kan det kanskje oppfattes som pågående og vanskelig å forholde seg til.

Men du Menning - er du klar over at jeg kan bli betatt av ord og formuleringsevne? ;-)

Skjult ID med pseudonym allure ma. 13 april 00:27

@Menning: interressante ting du skriver om! Det er ikke lett å være 100% ærlig når en "katastrofe" inntreffer - men jeg tror man har mye å vinne på å også klare å være ærlig i slike sammenhenger også.

Skjult ID med pseudonym mart1s ma. 13 april 00:36

Før du kan opptre ærlig overfor din nærmeste familie eller venner, må du tøre å være ærlig med deg selv. Å ta et oppgjør med dine egne demoner krever litt styrke.
Test:
Finn frem penn og papir, og skriv ned de fem JÆVLIGSTE tingene du noen gang har gjort mot mennesker som sto deg nær og som stolte på deg. Ikke kladd, styk over, eller sensurér. Vær dønn ærlig.
Så stiller du deg opp foran et speil, ser deg selv rett inn i øynene, sier navnet ditt, og forteller hva du har tenkt å gjøre.
Deretter leser du opp det du har skrevet, og ser på speilbildet ditt mellom hvert punkt.
Tror du det er vanskelig ?? Det er drittøft !! Bare sett igang hvis du tør....

Skjult ID med pseudonym allure ma. 13 april 00:39

Oi! Det der skal jeg prøve engang, men ikke i natt - for trøtt til det nå. Men jeg har da ingen demoner... Neeeeidaaaa.... ;)

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 13 april 19:43

@ allure
Synes du har mange fine tanker i innlegget du var litt usikker på, jeg. Kan skrive under på nesten alt. Men jeg er nok av den oppfatning at alt har sin årsak til syvende og sist. Det betyr derimot ikke at det alltid er riktig å finne årsaken, men akseptere.

@Menning
Jeg synes ikke du er helt på vidda i det hele tatt. Sansen for deg, jeg! Liker at du skriver både med hjerte og hode...

@Mart1s
Å ta et oppgjør med seg selv krever mot. Det er derfor jeg er sterk, og det er derfor jeg ikke er redd for å møte mitt eget blikk.
Det fantastiske med det er at man kan leve et liv med indre frihet der man ikke har noe å verken skjule eller gjøre opp med noen.
Befriende, men ikke helt gratis...

(mann 32 år fra Oslo) ma. 13 april 19:47 Privat melding

Tell, menneskers godhet finnes ikke og aldri eksistert, det er drep eller bli drept. Men! vi kan skape en liksom-verden, sånn som jenter flest gjør. Det er alt er på liksom, fra vennskap og ting vi sier..der vi feirer fargerikt fellesskap og gir hverandre falske smil stort sett basert på frykt og allierer oss i tide og utide for å få det beste ut av alt..samtidig later vi som at bæsjen vår ikke stinker og alt er tipp topp! jippi!

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 13 april 19:54

Likte profilen din jeg, SteinR. Og det sier jeg ikke for å være liksomsnill eller liksomettellerannet.
Synd for oss lesere at du er så sinna på forumet når du har så mye ekte styrke i deg som du har....som kunne beriket i alle fall meg.

Skjult ID med pseudonym allure ma. 13 april 20:05

@Zitelle: Helt enig: det er ikke alltid riktig å finne årsaken, men akseptere - men jeg forstår at man kan trenge å søke hjelp hos andre for å akseptere.

Nå skal jeg slappe av litt mens jeg venter på at mine mulige "dates" kommer seg på nett - og nyte å føle seg ensom mens jeg venter og hører på goood musikk! :)

(mann 32 år fra Oslo) ma. 13 april 20:06 Privat melding

Men som et spørsmål til deg som en kvinne, er det ikke vanskelig å alltid måtte være så politisk korrekt..å aldri kunne si noe du mener og alltid måtte late som? klemme venner du hater eller smile til folk du ikke tåler eller stemme på partier som gir penger til Imaner som har stått frem og sagt at de har drept kvinner i hjemlandet, mens krisemottakene for kvinner i Norge får mindre penger osv...er det ikke sykt vanskelig å måtte være så korrekt selv om det ofte er helt på trynet

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 13 april 20:06

Kjører du dates i flertall, allure? ;-)
Håper at dine mulige dates ikke vet at du er allure og at de leser da, det virker lett litt avtennende på oss hunkjønn!

Tvi tvl, buddy :-)

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 13 april 20:12

SteinR
Du tror meg muligens ikke, men jeg føler uhyre sjelden at jeg ikke kan si hva jeg mener eller at jeg må late som. Hvis jeg pynter på sannheter, er det fordi jeg har tenkt nøye gjennom en situasjon og kommet frem til at det ikke føles viktig nok å såre andre. Det koster meg derimot ikke mye fordi det er også en del av meg å være ærlig, men samtidig ta hensyn til andres følelser.

Ingen jeg ikke liker får klem av meg, selv om jeg er et fysisk menneske som tar på mange. Å smile til noen jeg ikke tåler, gjør jeg av og til, men uhyre sjelden.

Du snakker om å være så korrekt.......ser du på meg som korrekt? I så fall er vi veldig uenige. Alle kvinner er ikke korrekte. Eller?

Skjult ID med pseudonym allure ma. 13 april 20:15

@Zitelle: Gjør vi ikke alle? ;) Men seriøst: jeg pleier ikke å gjøre det, men den ene bor så laaangt unna og så dukket det opp en til som bor i nærheten... :P Tror ikke de har sjans å finne ut hvem jeg er, men jeg har en mistanke om at du (og noen til jeg kjenner igjen her fra tidligere) kanskje kan gjette... =) - Men man må vel gjøre noe for å øke sjansen for å finne den rette, må man ikke?

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 13 april 20:24

@allure
Jeg aner ikke hvem du er, faktisk :-)
Jo, vi har vel alle gjort det. For lenge siden datet jeg tre menn på tre dager. Etter dette sluttet jeg med fleredategreier.
Jeg vet at da er jeg ikke tilstede hos noen av dem, det blir ingenting av noe. Det føles mer som en flukt enn som et redelig forsøk.
Den siste personen jeg har datet, har jeg møtt mange ganger over mange timer, både på byen og hjemme. Først da gir jeg virkelig av meg selv, tar imot og ser "hva jeg dealer med". Men det er meg og min foreløpige oppskrift som jeg har kommet til over tid :-)
Men jeg engasjerer meg veldig sjelden da sånn på ordentlig, så jeg er nok ikke representativ for de fleste vil jeg tro....

Håper det blir som du ønsker da, allure! :-)

Skjult ID med pseudonym allure ma. 13 april 20:39

@Zitelle: Der har du jo faktisk et poeng da... :S Jaja... ;D

Håper jeg også på! :)

Skjult ID med pseudonym undrende ma. 13 april 20:57

Jeg tor ikke på deg SteinR! Jeg tror dette er sjekketriks, eller i beste fall for å skape en diskusjon.

Skjult ID med pseudonym undrende ma. 13 april 20:58

Fint forkle forresten ;)

Skjult ID med pseudonym oppgitt ma. 13 april 20:59

merkelig form for sjekking i tilfelle!

Skjult ID med pseudonym undrende ma. 13 april 21:47

@Undrende

Søren, vi er visst to med samme nick ;-)

Skjult ID med pseudonym undrende ma. 13 april 23:05

Det ække gæli! ;)

Skjult ID med pseudonym Undrer ma. 13 april 23:10

Da endrer jeg det herved:-)

Skjult ID med pseudonym undrende ma. 13 april 23:14

bra! for jeg tror jeg var fuss! ;)

Skjult ID med pseudonym Menning on. 15 april 17:41

@SteinR
"menneskers godhet finnes ikke og aldri eksistert, det er drep eller bli drept."
Tuller du, eller er det alvor? Jeg vet jo at en vei alltid har to grøftekanter, og her beskriver du åpenbart den ene. På veien er det heldigvis både og, rett og feil, godt og ondt, friskt og sykt osv. Alltid tese og antitese. Grøftekantene er deres ekstreme og absolutte uttrykk, men det er slitsomt å bevege seg i den ene eller den andre. Det blir mye mer bevegelse på veien, mye mer utvikling og fremdrift. Det vil si i syntesen. Syntesen mellom det ene og det andre ligger alltid et eller flere skritt foran og representerer alltid en utvikling fra status quo, eller der vi står stille og slites mellom tese og antitese. Det er opplagt at det også her foreligger valg, og valg har konsekvenser, og på veien finnes det også en drøss med smerte. Kanskje først over åskanten ser vi lys i tunnelen, kanskje først der kan vi se og lese konturene tydelig om vi har valgt det gode eller det onde. Dreper vi, snubler vi over lik bare. Da kommer vi ihvertfall ikke videre. Det spørs hva som er sant inni oss. Drep eller bli drept, lev eller la leve. Det som er sant inni oss, blir som regel også sant utenfor oss, når vi slipper sansene løs og lar de hente inn informasjon, og når vi omsetter våre tanker og følelser i handling. ...Jeg tror du tuller med meg, jeg, SteinR:-)

Skjult ID med pseudonym epilog to. 23 april 18:34

http://www.youtube.com/watch?v=X0P2VxijsBY

(mann 49 år fra Akershus) to. 23 april 23:16 Privat melding

Vel. Jeg jobber for å skaffe penger til livets opphold, passer ikke inn i noen av kategoriene ? :)