Alle innlegg Sukkerforum

Første vei fra et hei

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym han-der sø. 12 april 18:33

Hei på dere!

Jeg er en person som synes nettdating er en fin ting. Kort sagt fordi det lille utvalget av steder jeg får sett personlig fra dag til dag er forholdsvis begrenset, så jeg tror jeg øker sjansen for å finne en "utvalgt" betraktelig ved å være åpen for denne formen for kontaktskaping også.

Men jeg er ute etter litt erfaringer og sammenlikning med med egne erfaringer. Det gjelder den berømte første fasen. Jeg liker å ta kontakt med de av motsatt kjønn her på nett, og får en del svar også. Og når de man finner ut i løpet av kort tid ikke er noen man vil passe sammen med er ute av veien, så er det den lille veien videre etter det. Det første jeg har tenkt en del på i det siste, er hvor fort møtes. Om man snakker lenge på nett på forhånd, kanskje går over fra meldinger her og til msn osv, så kan det hende man blir veldig godt kjent og finner ut mye om hverandre, ulempen med det er naturligvis at kanskje man allerede har funnet ut av mye av det man ellers ville brukt første date til. Og det er far for at praten kan "dabbe litt av" om den går over for lang tid uten at man møtes personlig. På den annen side er det litt skummelt å foreslå et møte for tidlig også, for den andre kan føle det er for tidlig, føle man trenger seg på, tro man er ute etter noe annet enn man er (noe jenter fort kan tenke om gutter har jeg merket), osv.

Og når man først kommer på date, så er det den berømte kjemien. Jeg regner ikke med at jeg skal finne en rett utvalgt i løpet av en date eller to, men likevel når man går hjem fra en date og føler at man bare satt der og pratet som noen tilfeldige hvem som helst, så lurer man fort på om man gjør noe galt. Har man snakket om feil ting? Var ikke sjarmen i riktig gir?

Det er slike ting jeg har tenkt på etter jeg har møtt et lite knippe personer gjennom sukker den siste tiden. Hva er dine største erfaringer rundt dette? Do's og dont's etc. Hva har vist seg å fungere best for deg?

(kvinne 41 år fra Oslo) sø. 12 april 18:42 Privat melding

Veeel, for min del er jeg i samme villrede. Hadde jeg funnet ut hva som fungerte, hva som er "riktig", så hadde jeg jo ikke vært her lengre. Ei venninne av meg sa likevel noe jeg tror er sant, da jeg spurte henne om jeg kanskje burde forsøke å dempe meg litt. Ikke gå så hardt ut, forandre på profilen min, osv. Hun sa: "Vil du virkelig ha en mann som vil ha en neddempet versjon av deg selv? En som du må skjule ditt sanne jeg for?" Så etter det har jeg fortsatt som før. Har det gitt meg kjæreste? Nei! Men jeg håper at hvis jeg en dag får en kjæreste, så vil han elske meg for den jeg er. Uten at jeg har vært gjennom en liste med "do's and dont's"

Skjult ID med pseudonym brabeum sø. 12 april 18:44

Jeg tror det er viktig å ikke tenke så mye. Det er ikke nødvendigvis noe hverken den ene eller den andre har gjort feil - bare det at man antageligvis ikke var riktige for hverandre. Hvis ting virkelig "klikker", så ordner ting seg uansett. Det er i hvertfall min holdning til det å date. Jeg også har opplevd å være på dater som "ikke kommer noen vei" like mye som dater som har endt i full klaff.

Skjult ID med pseudonym han-der sø. 12 april 18:45

Jeg forstår hva du mener. Og "være deg selv" rådet kommer fra mange. Men jeg har tenkt litt på det der også. Når man f.eks er ute og spiser middag med en god venn, så er man gjernne seg selv. Men man er ikke på samme måten når man er på date som det man er når man er ute med en god venn. Så er man virkelig seg selv når man er på en date?

Skjult ID med pseudonym hanami sø. 12 april 18:47

Jeg er ikke den riktige personen til å svare på det der. Jeg er ikke noe flink til å late-som-om....

Skjult ID med pseudonym Avslappa sø. 12 april 18:48

Eh, er det ikke litt naivt å tro at man er "seg selv" kun med noen personer? Du oppfører deg anderledes med din mor enn med din beste venninne. Og anderledes igjen med han du dro med deg hjem fra byen. Du er heller ikke den samme du var for 5-10-15 år siden. Noen venner viser du en mer sårbar side ovenfor enn andre og fra noen tåler du mer enn fra andre.
Å tro at du er bare _en_ personlighet blitt litt feil for meg.

Skjult ID med pseudonym hanami sø. 12 april 18:48

Tror det kommer frem i det jeg har skrevet på profilen min, ti-hi

Skjult ID med pseudonym han-der sø. 12 april 18:50

Å være seg selv er ikke nødvendigvis en person nei, det sier seg selv. Men jeg tror de aller fleste oppfører seg en del forskjellig når de er med en potensiell partner enn hva de gjør med venner og familie

Skjult ID med pseudonym Avslappa sø. 12 april 18:58

For endel år siden hadde jeg en lengre diskusjon med en kamerat om akkurat dette temaet: dvs. om men er en person eller om han har "roller" utifra omstendighetene. han mente han var seg selv samme hva, jeg mente vi (bevisst og ubevisst) ofte spilte roller. Har nok ikke endret mening siden den gang, men er kanskje litt mer usikker på i hvor stor grad vi har valgmuligheter. Utrolig mange som bare faller inn i gamle roller.
Er litt som om dra hjem til forledrene: plutselig er du ikke den uavhengige personen: du er "barnet". Sært.

Skjult ID med pseudonym han-der sø. 12 april 19:00

Enig med Avslappa, slik jeg ser på det også.

Men hvor lenge synes dere det er naturlig å vente før første date da? Jeg tror det kan ha litt å si med tanke på samtaleemner, interesse, nysgjerrighet og den slags

Skjult ID med pseudonym be adviced ma. 13 april 05:50

til han-der. Tror nok ikke du skal være redd for å gå tom for samtaleemner på en eventuelt date, er hun interrissert i deg, og du i henne, så har dere alltid noe å snakke om, da dere er interrissert i å vite mer om den andre. Du skal ha snakket VELDIG mye og lenge i forkant hvis du skal gå helt tom på en date vil jeg tro :)

Vil heller ikke si at det er noe standar lengde på hvor lenge du er nødt til å snakke med personen, før du møter han/henne, da jeg synes at det har litt med hvor mange og hvor dype samtaler dere har før dere møtes. Av personlig erfaring så har jeg snakket med ei på flere måneder via sms(men bare sånn overfladisk, tørr prat) før jeg traff henne, det møte gikk greit nok, men ble liksom ikke noe mer ut av det møte. Har også snakket med ei over msn i bare noen uker(mye mer dype og seriøse samtaler) før jeg møtte henne, noe som gikk mye bedre på daten og videre :) Jo mer du vet om personen på forhånd, jo lettere er det jo for deg å vite om dette er et forhold som kan fungere på lang sikt. Så slepper du også mange mislykkete dater forhåpentligvis :)

Å ta skrittet for kommunikasjon: sukker -> msn -> sms tror jeg er ganske smart, da man får en sterkere følelse av "nærkontakt" med personen når man snakker via "lyn-meldinger". Hvis man har lyst til å bli bedre kjent med personen (noe som kansje er en ide' hvis man er nødt til å reise store avstander), så kan man jo legge hverandre til på facebook....

Skjult ID med pseudonym blah ma. 13 april 14:01

Jeg syns det er hyggelig å skrive en seriøs mail til andre men forlanger da et svar tilbake! Det er da tross alt vanlig folkeskikk og svare!

Skjult ID med pseudonym gørl ma. 13 april 15:57

Nå handlet denne tråden om hva som skjedde etter at det første heiet var etablert, så jeg tar det defra.
Et interessant spørsmål. TS!

Jeg tror faktisk det har mye å si hva man snakker om, og hvordan den første kontakten foregår. Jeg har pratet hull i hodet på menn om vanskelige ting i livet, og hvordan jeg hadde tenkt å komme meg derfra og over på " du ha pene øyne og beinflørte" det aner jeg ikke! Jeg tror trikset er å ikke utlevere for mye om seg selv på første møte. Ikke for å skjule noe, man bare fordi det blir overload av informasjon (tildels kjedelig info om antall søsken osv). Og det i seg selv begrenser mulighten for flørting!

Skjult ID med pseudonym han-der ma. 13 april 17:04

Til be adviced:
Det der har jeg tenkt mye før også, men i det siste har jeg endret litt syn på det. Når man går på den måten et og et steg, sukker til msn osv, så kan man få veldig god kontakt, og det har jeg opplevd. Men jeg har også opplevd at den gode kontakten ender i en date som bare var hyggelig, uten noen form for kjemi. Og da føles plutselig all tiden man brukte i forkant litt meningsløs. Og det er derfor jeg har begynt å tenke at kanskje det er bedre å føre kontakten over til det personlige på et tidligere tidspunkt.

Tid gørl:
Det der er også noe av det som førte til at jeg tok opp akkurat dette temaet. Jeg var på en date i fjor, der vi faktisk pratet i nesten 6 timer på en café. Praten gikk veldig naturlig, men det gikk mest i prat om jobb og andre slike "ikke-date-temaer". Det var et hyggelig møte, men det føltes mer som å kjøre catch-up med en gammel venn. Så veldig enig med deg, hva man snakker om har mye å si.

Skjult ID med pseudonym Avslappa ma. 13 april 17:14

Bra noen klarte å skrive om det som vel eegntlig var temaet, ser jeg sporet litt av over her.

Har vært på dates der jeg fikke hele den grusomme familiehistorien alt, alt, alt for tidlig og der man rett og slett ikke kommer seg videre fra det. Noe må man holde igjen til forholdet faktisk er der også.

Skjult ID med pseudonym gørl ma. 13 april 17:15

han-der-

Ja, nå har jeg vært på nok møter som minner om et uformelt jobbintervju. Hvor er leken? Hvor er latteren? Hvor er flørten?
Tror det er vanskelig å få fram når man sitter overfor hverandre på en cafe. Har opplevd det og, men sjeldent, Neste gang tror jeg det bør skje noe. Kino eller noe. Orker ikke mer prat om hvem jeg er, hva jeg jobber med osv. Ikke før jeg vet om det er en person jeg etter alt å dømme vil treffe igjen! :-)

Skjult ID med pseudonym be adviced ti. 14 april 02:13

Til han-der:
Ja du har et poeng i det du sier der, satse litt mer på om dere liker hverandre først, og så heller ta en del av det "tørre-men-nødvendige-hvor-mange-søsken-osv-snakket" litt senere ;)

Hva med å ta med deg daten ut, istedet for å sitte på en fast plass. Gå rundt sammen til forskjellige steder ute, se på ting, besøk steder. Du skaper en sterkere følelse med engang til person, av at både du og hun kjenner hverandre. Det er også mye lettere å skifte temaer, hvis du også skifter miljøet du befinner deg i, gå til et romantisk sted i en park for eksempel eller ned til en bryggekant. Sett dere ned på en benk ect, hold hender kansje, du bør prøve (synes nå jeg da) hvis du føler det passer, å initiere et skyss på første date'n. Hvis ikke, tror jeg sansynligheten for dere blir enten bare venner, eller at en av dere ikke er interrissert er til stede. Første skysset har også veldig mye å si for å finne ut om personen er en framtidig partner, for å qoute en artikkel jeg leste for en stund siden: "

Dr Helen Fisher:
She claims that, for a man, the first kiss has to be slobbery so he can test his partner's saliva to see if she is fertile.
A woman, meanwhile, takes the opportunity to sniff out the state of his immune system to pick a mate who will sire healthy children."

Ikke mye romantisk vitenskaplig sett altså :p Så det kan være lurt å satse på et tidlig skyss, så du ikke kaster vekk mye tid på drøv snakk og havner inn i venne-sonen(hvis du ikke ønsker det da...)

"mine fem k(r)oner"