Alle innlegg Sukkerforum

Når fornuften slår på rømningsalarmen...

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym HeltEnkelt lø. 2 mai 21:28

...er det lett å glemme å få med seg hjertet i farta.

Og nå sitter jeg her. Med en sorg så stor at jeg ikke vet hvordan jeg skal komme meg igjennom. Og med fullstendig visshet om at jeg gjorde rett. Og at jeg hadde gjort det samme igjen.
Men når hjertet skriker at jeg gjorde feil...

Å bli var til slutt ikke et alternativ. Å gå viste seg også å være feil...
Hvordan i all verden finner jeg veien ut av mitt eget skapte moment 22?

Skjult ID med pseudonym Ophelia lø. 2 mai 21:35

Hvordan viste det seg å være feil når du på samme tid er fast bestemt på at du gjorde det riktige?

Det er ikke alltid enklere å gå, selv om det påstås. Jeg har gjort det et par ganger før, og det gjorde like forbanna vondt som å bli dumpa.

Det eneste som hjelper er dessverre å ta tiden til hjelp til det en dag ikke gjør like vondt mer. Med mindre du skulle bli overbevist om at det faktisk var totalt feil å gå, og at det er håp om å reparere det. Vanskelig å vite uten å kjenne verken deg eller den det gjelder, eller hvorfor du valgte å gå.

Håper du har noen gode venner som kan ta vare på deg.

Skjult ID med pseudonym lysstråle lø. 2 mai 21:37

Ingenting er helt enkelt...
Føler med deg...har vært der selv...
Eneste trøsten er vel at det går over ...en dag..

Skjult ID med pseudonym ung75 lø. 2 mai 21:40

heter det "moment 22" på norsk?? Første gang jeg har sett noen bruke begrepet "catch 22" på norsk :) moro

Skjult ID med pseudonym yeehaw lø. 2 mai 22:41

Welcome to the world.

Skjult ID med pseudonym butterfly lø. 2 mai 22:58

Vi er mange... og det gjør vondt... smerten er ikke til å bære...

Skjult ID med pseudonym Kokosøster lø. 2 mai 23:09

Hvorfor skal alt være så komplisert.. livet er for kort.. Hvorfor velger noen å kaste bort noe som kunne blitt så bra. Jah.. lurer jeg og på. Og hvorfor roter de seg inn her og kødder med hodet til folk...... ja, vi er mange som har det vondt men likevel tør vi å prøve og prøve så kanskje det er håp likevel da...

Skjult ID med pseudonym Z sø. 3 mai 14:18

Jeg har ikke noe trøstende eller fornuftig å komme med når jeg treffer mennesker som har det som deg annet enn å lytte og være...

Men Henry David Thoreau sier "Det finnes ikke noe annet botemiddel for kjærlighet enn å elske mer."

Skjult ID med pseudonym vibe sø. 3 mai 14:23

Kanksje det hjelper å feste blikket mot horisonten? Og huske at Han er kun et vanlig menneske, noe du ikke ser så lett nå?

Hadde et slikt forhold for noen år siden, som føltes så bra der og da men som jeg visste var en blindvei på lang sikt og som innebar veldig mange runde rom hva jeg ville med livet mitt. Selv om jeg kunne holdt det gående fra uke til uke og måned til måned enda lenger, så er jeg veldig glad i ettertid for at det ikke ble mer (-enn nesten to år). Der og da trodde jeg aldri jeg skulle kunne finne noen som kunne matche ham, men nå ser jeg ham som en vanlig mann med sine feil og svakheter. Og har vært forelsket siden også.

Skjult ID med pseudonym Dr.Løøøv ma. 4 mai 20:51

Til HeltEnkelt og alle dere andre her.

Vi er mange i samme båt og det er ikke lett å alltid finne ut hvor lang tid det bør gå til vi begynner å date igjen - eller sondere markedet for den saks skyld. Det beste er å følge sitt eget hjerte og sin egen fornuft - kanskje gjøre et forsøk for å se om "er jeg virkelig klar til å møte noen igjen"..

- Vi vil alle så dypt og inderlig elske en person.
- Vi vil alle gi oss hen til forelskelsens mysterier og kjenner de trampende elefantene i magen som kiler når de blåser i snablene sine.
- Vi vil alle føle oss elsket, føle at det er behov for at vi er en halvdel i et sterkt og bankene hjertet som er forent av to menneskers kjærlighet.
- Vi vil alle gi oss hen og sette et annet hjerte i brann - i en brann som stråler lys og som får oss til å lyse av velbehag hvor vi kjenner flammene knitrer og at de blir sterkere og sterkere for hver dag som kommer og for hver dag som har passert.

Jeg er livredd
Jeg vet ikke hva jeg tør og ikke tør for øyeblikket.
Men jeg vil ut av ensomheten og inn i tosomheten

Så jeg har lovet meg selv at det er verdt å ta en sjanse.
Jeg skal våge å åpne meg helt på nytt til nye mennsker som ønsker å bli kjent med meg og som kanskje til og med ser en fremtid med meg.

Jeg er livredd
Men jeg skal tørre
Da jeg fortjener kun det beste

Skjult ID med pseudonym Glahn ma. 4 mai 21:02

"Hvis han fløy, var han sinnssyk og behøvde ikke å gjøre det, men hvis han ikke ville, var han frisk og måtte."

Vi opplever vel alle denne situasjonen med ujevne mellomrom, jeg selv også ganske nylig:
- Jeg vil så inderlig gjerne kontakte en jente påny, men all fornuft tilsier at jeg bør la vær. I normal likvekt hadde jeg taklet det fint, men da hadde jeg ikke villet....

Jeg håper vel mest av alt på et hint, eller en vennligsinnet tilfeldighet.

Skjult ID med pseudonym HeltEnkelt ma. 4 mai 21:20

Til dere alle;

Tusen, tusen takk!
For ordene, for konstruktiviteten, for refleksjonen, for håpet og tonen i denne tråden.
Takk!