Alle innlegg Sukkerforum

Utadvendte og sosial

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym heihei sø. 3 mai 20:36

Det er spørsmålet..
Vel egentlig ikke men kravene til de fleste.
Hvordan er det da at

Skjult ID med pseudonym yeehaw sø. 3 mai 20:38

Kravet er begrunnet i frykten for at praten ikke går i stå på den første daten?

:-D

*høy på pæra idag*

Skjult ID med pseudonym heihei sø. 3 mai 20:49

Fordelene for de som er det skal være blant annet:
sosiale
elsker moro
er pratsomme
liker å være sammen med andre mennesker
de er fulle av energi
de opplever ofte positive følelser
de er entusiastiske
handlingsorienterte
de sier oftere ja! og kom igjen!
hevde seg og tiltrekke seg oppmerksomhet.
har behov for et aktivt sosialt liv enten sammen med kjæresten eller alene

Og ulempene for dem som har det skal være blant annet:
vedlikeholde interessen over tid
ofte utålmodige og kjemper en stadig kamp mot kjedsomheten
har mange baller i luften på en gang og kan derfor bli oppfattet som overfladiske
antall relasjoner er viktigere enn dybden og kvaliteten i relasjonene.

For dem som ikke har det skal være:
trives godt alene og har nok med sine egne tanker
mangler den utfoldelsen man finner hos utadvendte
de har mindre energi og et lavere aktivitetsnivå
de er stille
holder en lav profil i grupper
virker mer forsiktige og er tilsynelatende ikke så opptatt av den sosiale verden.
trenger bare mindre stimulans enn de utadvendte, og de foretrekker ofte å være alene
kan oppfattes som uvennlighet og arroganse
både hyggelige og interessante
i store grupper kan den innadvendte lett bli overstimulert og reagere med taushet og tilbaketrekning.
trenge en del tid for seg selv

Det høres kjekt ut å være utadvent på mange måter, bare ikke ulempene. For dem får jeg opp i halsen.

Jeg er faktisk innadvent. Men ikke så mye som det nevnes. Noe av det kjenner jeg meg igjen i.
Det er vel slikt at jeg ikke skal sende meldinger til dem som sier dem er sosiale og utadvente?
Samt dem som sier dem vil ha noen som er like sosiale og utadvente som dem selv?

Jeg liker en ballanse. Men tror nok jeg er hemmet i å ikke være så utadvent. Hvordan blir en det?
Når en ikke er så utadvent som alle punktene over er. Bør en ikke nevne det vel. Og en bør vel ihvertfall ikke nevne at en ikke er det.
Det ser ut som mange jenter skriver dem er litt rolige og sjenert. Det er liksom en bra ting hos jenter. Men hos gutter er det en uting. Etter mange diskusjoner med begge kjønn og varierende alder.

Skjult ID med pseudonym heihei sø. 3 mai 20:51

yeehaw
Er en ikke selv ansvarlig for å kunne fortelle, svar og spørre personen en dater. En er vel to om saken.

Skjult ID med pseudonym yeehaw sø. 3 mai 20:56

@ pom: Joda, men evnen til å holde praten gående er ikke jevnt fordelt i befolkningen. En får si som de sier på Vestlandet: "Det fær våga seg om ein lyg lite, berre praten går!

Seriøst: Tror mange er redde for å ende opp med en taus einstøing, derfor kravet om å være utadvendt og sosial.

Nichts mehr, nichts weniger.

Skjult ID med pseudonym heihei sø. 3 mai 21:03

yeehaw
Jo jeg skal være enig i å ende opp det. Men hvor går grensen :) Når skal en si en er det til andre, sukker folk og seg selv?
Jeg liker godt små grupper, to tre stk så lenge dem vil prate med meg og kommunikasjonen er bra. Er ikke en som har kurs og møter. Eller underholder dem rundt bordet i lunchen eller underholder på fester. Da lytter jeg mer og snakker med enkelt personer og noen ganger litt ut i mengden. For jeg har ikke så mye å fortelle å by på som de utadvente. Dem kan få det å vanne blomstene til å høres morsomt ut og interesant ut. Jeg hadde bare sagt jeg har vannet blomstene. Det som er tåpelig er at når jeg prøver for jeg ønsker å bli med utadvent på den måten. Blir jeg overkjørt av utadvente som må ha ordet.

Skjult ID med pseudonym GrubleMann sø. 3 mai 21:05

Jeg er litt begge deler, avhengig av situasjonen. Blant venner er jeg utadvent, også overfor folk jeg ikke kjenner (i den settingen, f.eks. på en sammenkomst/fest hjemme hos noen jeg kjenner).

Men jeg synes mange av de som man nok ville beskrive som utadvente bare er bråkete, høylytte og tar mye plass. Det synes ikke jeg er særlig sjarmerende - men jeg kan jo være venner med dem for det.
De blir jo ofte naturlig nok midtpunktet da - det er det vel kanskje sjelden at jeg er. Men det trives jeg godt med. Pluss at de gullkornene jeg kommer med blir ekstra godt lagt merke til og satt pris på.
Alkohol hjelper på litt. Jeg blir heldigvis aldri aggressiv i 'fylla', men bare mer utadvent og kommer nærmere innpå folk.

I begynnelsen her krysset jeg av for "Litt sjenert", for jeg blir av og til beskrevet som det, men som nevnt her er det nok ikke sett på som særlig mandig. Og siden det er situasjonsbetinget, og den jeg evt. dater her nok ikke ville merke mye til det, valgte jeg å bytte ut den "merkelappen" med noe annet som beskriver meg like bra.

Æsj, jeg hadde lyst til å poste med 'ekte' navn for en gangs skyld, men det blir for personlig denne gangen også... Litt sjenert, skjønner dere.... ;-)

Skjult ID med pseudonym LBL sø. 3 mai 21:05

@heihei, Dersom ovennenvte innlegg var noe du tok på direkten fra eget hode så er jeg utrolig imponert. (Jeg er forresten imponert uansett :) )

Skjult ID med pseudonym yeehaw sø. 3 mai 21:12

@ heihei:

Du behøver ikke være noen great social charmer for å holde praten gående. Man må kunne skille mellom det å kunne føre en alminnelig samtale (prate) og den sorten ordgyteri som enkelte mennesker byr på. Folk som får femten venner iløpet av en halvtime i en hotellobby tror jeg slett ikke noe på.

Jeg tror vi er mange som kjenner oss igjen i måten du beskriver deg selv på. Tror det er ganske normalt.

yeehaw

PS: Det er en kunst å holde tausheten i en ny relasjon uten at det føles beklemmende :-)

Skjult ID med pseudonym Pixie sø. 3 mai 21:19

Jeg liker mennesker det går an å være stille sammen med jeg:-)

Skjult ID med pseudonym gulthjerte sø. 3 mai 22:05

Som TS skriver: noen ganger er man utagerende noen ganger ikke. De fleste av oss er vel en blanding av utadvendt og mer innadvendt. Karikaturene er jo særingen i hjørnet og den brautende partyfiksern som står midt i lyskastern... begge er ekstremversjoenene, men begge er også delvis sanne. Har selv begge sidene i meg og merker av og til at "feil" side kommer ut. Har også venner som alltid er "på", kjempehyggelige folk, men kunne aldri i verden orket å være sammen med dem...

Skjult ID med pseudonym heihei sø. 3 mai 22:20

@ yeehaw
For meg kan jeg godt prate mye og lenge om jeg har noe å prate om. Samt være med i en samtale, frem og tilbake. Er god til å spørre og kommentere. For å hjelpe på med flyten. Få er slikt i retur for å hjelpe meg som flere ganger har behov for det. Jeg blir litt skremt når noen nevner sosial og utadvent. Hjelp liksom..jeg når kanksje ikkje opp til den viktige standeren dem setter. Hvor den nå er... Kanskje dem finner ut hvor utadvent jeg er ut ifra meldingene jeg skriver. Og så meg går det, huff er dem så utadvent og har de ulempene. Så kan de bare ha det så bra, for jeg gidder ikke gi og gi hele tiden. Slike stjeler min energi.

Tror nok de vennene der er "venner" mer bekjente eller møtt. Mange sier dem pratet med noen når dem sier hei, hvordan har du det og hade. Men slike selger/utadvente får enkelt oppmerksomhet fra mange, dem tiltrekker seg det. Og får et velbehag på det og selvfølgelig dem som viser interesse som meg. Enkelt bytte. Og når jeg prøver overfor vedkommende fungerer det ikke. Dem mangler sosiale antenner, dem er ikke tunet skikkelig.

Lurer på om jeg skal si jeg er sosial og utadvent. Eller egentlig utadvent for sosial ligger i ordet. For å nevne litt innadvent er vel ikke bra.

@ gullherte
bra poeng

Skjult ID med pseudonym yeehaw sø. 3 mai 22:28

@ heihei

Når du treffer en person du trives sammen med, er ikke dette med "sosial og utadvendt" noe problem.

Jeg snakker lett med ukjente (lang trening), men sliter også litt med "sosial og utadvent". Jeg tror det egentlig er en frase som "handyman" og "friluft" - det er positive ord som liksom hører med i profilen. Folk er folk og sofaen er sofaen uansett.

Hvis du treffer en person og praten stopper opp, kan du jo legge skylda på den andre? En saftig rasjonalisering har aldri skadet :-)