Alle innlegg Sukkerforum

Kombinere jobb, barn og kjæreste......

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Kravstor ti. 5 mai 01:11

Jeg har nylig avsluttet et forhold til en jente jeg traff her på sukker. Vi hadde begge barn og jobber som krevde litt overtidsarbeid/reising innimellom. I begynnelsen var vi jo alltid glade fo å ha mulighet til å være sammen, men etterhvert ble det litt tiltak å pakke en bag for å reise på overnattingsbesøk. Avstanden oss imellom var ikke stor, men det ble litt pes allikevel. Når jeg hadde vært på jobbreise ventet hun ofte på at jeg skulle komme til henne direkte fra flyplassen. Normalt vil jeg si at det er hyggelig å ha noen å komme hjem til, men i økende grad syntes jeg dette ble slitsomt. Jeg hadde i økende grad lyst til å bare reise hjem og slappe av. Selv om hun hadde ett veldig hyggelig hjem og var kjempeflink til å lage mat osv. var det fortsatt ikke hjemme for meg. Det var også en praktisk ulempe med dette. Jeg har barn annenhver uke og hvis jeg var på jobbreise eller hos kjæresten i barnefri uken fikk jeg aldri tid til å vaske klær, husarbeid og div praktiske ting den uken. Grunnen til at jeg var mest hos henne var at hun hadde barn mer enn 50% og derfor ikke hadde barnefri så ofte.

Nå er jeg veldig i tenkeboksen iforhold til hvordan forhold jeg ønsker meg for fremtiden. Kanskje har jeg bare tid til kjæreste i helgene. Er det noen jenter som kunne tenke seg det? Innbiller meg at jeg vil skremme bort de fleste om jeg skriver det i profilen min:)

Skjult ID med pseudonym gørl ti. 5 mai 01:35

Hva betyr det, Kravstor? At dere var hos henne og sammen med hennes barn alle sammen? Eller at du var hos henne mens du ikke hadde barn, og når du hadde barna holdt hun seg unna? Jeg forstår ikke settingen helt.

Skjult ID med pseudonym stjerne ti. 5 mai 07:46

Må stille samme spørsmål som gørl.....Om du ikke får tid til å ordne opp i din egen leilighet, Er dere hos henne hele tiden?
Dere behøver vel ikke være sammen 24/7??
Dessuten tror jeg de fleste som har vært single en stund setter pris på et pusterom eller to....

Skjult ID med pseudonym Undrer ti. 5 mai 07:58

@stjerne Sa han ikke at han var hos henne fordi hun hadde barna mer enn 50 %?

Skjult ID med pseudonym analkløe ti. 5 mai 08:48

@kravstor
Hvor lenge har du vært singel?
Det en vanesak å være alene for mange av oss, og for noen av oss igjen, så har vi det foruroligende greit som singel....

Skjult ID med pseudonym stjerne ti. 5 mai 10:23

@undrer
Lurte på om han også var hos henne når han hadde egne barn også?? Og hele tiden?
Sammenligner jo litt med meg selv da...
Når mine barn en sjelden gang er borte,er ingenting deiligerer enn å slenge beina på bordet og være sjefen over fjernkontrollen!
Men skal mann inn i et seriøst forhold må man vel gi og ta litt...ikke bare gi av sin tilmålte fritid..Kanskje jeg er egoistik og ikke helt klar for å dele all min fritid med en eventuell kjæreste..(Her snakker jeg kjæreste og ikke giftemål.. i alle fall ikke i begynnelsen )

Så kanskje jeg må henge meg på som @analkløe over her...

Skjult ID med pseudonym Kravstor ti. 5 mai 13:12

@gørl og stjerne

Jeg var ikke hos henne hele tiden. Vi hadde barnefri samme helg. Den uken jeg hadde barnefri hadde hun også barnefri en hverdag i tillegg til helgen. Nå reiste vi på fjellet sammen både de fleste helgene med barn og helgene uten barn. Dette var jo selvfølgelig medvirkende til at jeg fikk følelsen av aldri å være hjemme.

Veldig enig med stjerne "Når mine barn en sjelden gang er borte,er ingenting deiligerer enn å slenge beina på bordet og være sjefen over fjernkontrollen!"

@analkløe
Hadde vært singel i over to år når jeg traff kjæresten. Du er nok litt inne på noe. Jeg merker at jeg har blitt både vant til og setter pris på alentolværelsen og friheten ved å kunne disponere tiden uten å måtte planlegge og forplikte meg. Kan vel kanskje oppsummere det jeg har likt godt med singeltilværelsen:
1. Disponere tiden helt fritt og kunne gjøre ting på sparket til enhver tid
2. Masse tid til å trene
3. Gå på date,/flørte med alle potensielle partnere med møter i hverdagen

Ser på mange måter at jeg har det bedre som singel, men behovet for å søke etter en kjæreste er også der. Dette er nærmest som et instinkt som det er vanskelig å tøyle. Har etterhvert utviklet et dilemma der både behovet for kjæreste og behovet for alenetid begge er ganske sterke.

Skjult ID med pseudonym Dr.Løøøv ti. 5 mai 13:44

Jeg var i et forhold for ikke så lenge siden, dog uten barn, men med samme problematikken - nemlig dette med alenetid. Det som det endte med var at jeg (og slik jeg forst år x-kjæresten til Kravstor) nesten forventet at kjæresten min skulle komme rett hjem til meg eller jeg bli invitert til ham når han kom hjem fra fjellet (noe som stort sett var hver helg han dro bort).

Ettersom jeg lengtet og derav forventet at invitasjonen skulle komme ble jeg skuffet hver gang jeg fikk et "beklager men jeg orker ikke i dag, desverre". Hadde derimot kommunikasjonen vært bedre og det hadde kommet frem på et tidligere tidspunkt at han trengte nettopp denne tiden for seg selv når han kom fra fjellet hadde ikke jeg hatt de forventningene som jeg hadde. Utifra et mannsperspektiv (evt hans perspektiv) var det soleklart at det var tydelig da han regnet med at jeg automatisk forstod dette. Det er ikke det at jeg ikke ser det perspektivet - men lengselen og savnet etter å ligge i armkroken overgikk den logiske tankegangen og især da det ikke ble kommunisert tydelig.

Problemet var muligens det at jeg fikk veldig mye alenetid ettersom han var mye borte, mens han ikke fikk den da han dro til fjells med folk og fe, og derav så jeg gjerne ikke hans behov så klart som jeg burde.

Jeg har forøvrig utviklet samme behov som kravstor - nemlig "et dilemma der både behovet for kjæreste og behovet for alenetid begge er ganske sterke."

Skjult ID med pseudonym Scorpio65 ti. 5 mai 15:11

Jeg har bekjente som bor hver for seg i uken og er kjærester i helgene... og trives med det...
Sannsynligvis ikke et konsept som hadde passet for meg, men det kan være gjennomførbart.

Skjult ID med pseudonym barebea ti. 5 mai 15:40

For min del vil det bli helger og litt sporadiske møter,,då eg jobber turnus og har unger, Føler ikkje d gjør noke for min del,,,Blir jo ekstra deilig å møtes igjen når ein har vært vekke fra kvarandre noken dager/ uke. Men når ungane er ferdig på skule, vil jo ting bli anderledes,,kanskje,,viss ein ikkje trives så godt med særbo, att ein vil fortsettte med det..er jo ein del som synest det er heilt topp.
Uansett må jo det bli ein komibinasjon av det begge to ønsker,, handler jo om å gi og ta....

Skjult ID med pseudonym wintermute ti. 5 mai 16:13

Du vil altså både ha alenetid for deg selv, slik du hadde når du var singel, og være sammen med partneren når det passer inn i din timeplan? Det høres jo praktisk ut for deg, men jeg tror de færreste orker å være på andre enden av et slikt forhold over tid. I et forhold dukker det også raskt opp forventninger om å flytte sammen, og man må være forberedt på å gi slipp på noe av friheten sin, for å dele livet med en partner. Kanskje et *forhold* ikke er det rette for deg, slik livet ditt er nå?

Jeg tror du har det bedre som singel med venninner som du kan ha uforpliktende treff med, når det passer for begge.

Skjult ID med pseudonym Løven ti. 5 mai 17:58

Hun var kanskje ikke det helt store for deg, siden behovet for mye alenetid var så framtredende for deg. Sikkert best og bare ha helgekjæreste for deg, så får du både i pose og sekk..Lurt og være åpen om det med en gang, så slipper noen å bli skuffa.

Skjult ID med pseudonym Kravstor ti. 5 mai 18:32

For min del dreiser det seg ikke bare om alenetid, men også om hjemmetid. I min situasjon med 50% omsorg for to relativt små barn treffer jeg stort sett jenter i mer eller mindre samme situasjon. Da er begge gjerne bundet til en skolekrets der barna går og også den andre forelderen til barna bor. Det å flytte sammen er derfor ikke alltid et alternativ. Hadde det vært et alternativ ville det uansett ha vært litt langsiktig mål fordi det er barn involvert.

Hadde jeg ikke hatt barn tror jeg kke jeg ville hatt det samme dilemmaet. Det å flytte sammen med noen høres faktisk ganske fristende ut også for meg så lenge jeg hadde visst at det fungerte for barna.

I løpet av de totalt 3 årene jeg har bodd alene har jeg hatt 1 kjæreste, 1 nesten kjæreste:) og 2 gode venninner:). Problemet med venninne konseptet er jo at det ofte kan utvikle seg en forventning om noe mer fra en av partene. Venninnene hadde ikke barn, men ønske om å få det i fremtiden og det var ikke sammenfallende med mine planer, derfor ble det disse venninne relasjonene.

Skjult ID med pseudonym danserose ti. 5 mai 19:15

Skjønner ikke helt det med vask og sånn jeg da ....
Får du ikke gjordt noe sånt når du har ungene dine da ?

Men jeg er også i tenkeboksen om det med insentivitet i et forhold.... Når man dater er det i grunn nok å treffes en gang i uken , men når man blir forelsket vil man jo gjerne tilbringe nesten hver dag denne personen. Og det er jo litt vanskelig å få til som alenemor .. og har møtt noen som jobber nesten døgnet rundt..
Hvordan får man det til???

Skjult ID med pseudonym Kravstor ti. 5 mai 19:31

@danserose

Jo jeg fikk jo selvfølgelig gjort mye av det når jeg hadde barna, men det var allikevel lett å komme litt på etterskudd. Nå skal det sies at det å reise på fjellet hver helg bare var nå i vintersesongen, men allikevel synes jeg det er temmelig hektisk på hverdagene med barna. Henting av barn i barnehage og SFO, kanskje innom butikken, lage mat.,rydde og vaske klær, kjøre til fritisaktiviteter, kveldsmat, legge det yngste barnet og gjøre lekser med det eldste. Det er mulig jeg er litt lat, men jeg har liksom også litt behov for å slappe av og helst hjemme i min egen stue og da blir det først og fremst i barnefri uken jeg følte at jeg kunne lade batteriene hjemme. Samtidig satt det gjerne en kjæreste som ønsket og forventet at jeg kom på besøk til henne.

Skjult ID med pseudonym up-and-go ti. 5 mai 19:33

Jeg tror mange her inne rett og slett ikke har tid til et forhold. Når en ser hva folk skriver om travle dager og mange unger, krevende jobb osv. er det tydelig at kjærligheten skal få noe å bryne seg på.

Skjult ID med pseudonym clin ti. 5 mai 19:51

Det kjenner jeg igjen. Jeg har faktisk vurdert å vente med å finne en kjæreste før barna blir større..

Skjult ID med pseudonym lillenine ti. 5 mai 20:00

@kravstor

Når du sitter hjemme og slapper av, lader batteriene i barnefriuka di, og lurer på om du har tid/ork til å ha en kjærste, tenk litt på oss som har barn fulltid, med annenhver helg barnefri (noen har ikke det en gang) selv jobber jeg fredag kveld og dag lørdag når barnet er hos pappaen sin, så jeg har tid til å lade batteriene fra lørdag ettermiddag kl 16 el 18 til søndag ettermiddag kl 18, da jeg setter meg i bilen og kjører 50 min for henting og 50 min hjem igjen...Så er det atter 12 dager hjemme igjen før h*n igjen blir borte 2 netter....Ser ikke helt at det skal være så veldig problematisk med kjærste fordet jeg da.....Tror heller at viljen din ikke helt var med deg i dette forholdet ;-(

Skjult ID med pseudonym ebbie ti. 5 mai 20:09

Jeg har barn på heltid - og ville definitivt ha valgt en mann som har barn på heltid (eller helgepappa), ikke en deltidspappa.
Mye av grunnen til det kan leses i denne tråden her, skrevet av nettopp deltidspappaer.

En heltidspappa vet hva det vil si å ha barn døgnet rundt nesten alle dager, og kan derfor også organisere livet sitt deretter slik en heltidsmamma må gjøre til tross for en krevende jobb, stell av barn og hus. Han vil nok få tid hvis følelsene og behovet for en kjæreste virkelig er til stede.

Skjult ID med pseudonym smily ti. 5 mai 20:14

Hallo ... Det er dette som kalles HVERDAGEN.
Man kan ikke velge at man vil ha kun kjærste når man har tid.
I en hektisk hverdag er det snakk om prioriteringer ... om man skel ha en kjærste får man prioritere det.
Det er bare å sette av tid... det må folk som har er i forhold , som er samboende eller gift .. Ta seg tid til hverandre for å holde liv i gløden . !!!
Det høres på meg at du ikke har tid til en kjærste og får heller satse på en FGF!!

Skjult ID med pseudonym up-and-go ti. 5 mai 20:23

@ smily: god idé :-)))

Skjult ID med pseudonym clin ti. 5 mai 20:25

Enig med deg smily, kanskje bare folk som er forelsket tenker slik...

Skjult ID med pseudonym Løven ti. 5 mai 20:26

smily

Hva er FGF? Ligger litt etter i forkortninger :)

Fornuftig og vente med å flytte inn sammen før en vet om barna trives med det, barna MÅ komme først. Du høres til å være en fornuftig kar, så lite skulle det til for meg - en mann som tenker på barna sine først!. Fortsett med det, det ordner seg alltid for snille gutter!!

Skjult ID med pseudonym yeehaw ti. 5 mai 20:34

FGF = Fucking good friends.

Skjult ID med pseudonym stjerne ti. 5 mai 20:35

@smily og kravstor.
Kanskje hverdagen kom litt for fort og man ikke var klar for den enda?
Tror og mener da at følelsene ikke var sterke nok..da hadde man tatt prioriteringene på strak arm.
Det håpet har i alle fall jeg.den dagen det blir min tur i samme situvasjon.

(mann 40 år fra Oslo) ti. 5 mai 20:38 Privat melding

@ebbie: som deltidspappa for to barn selv, er jeg ikke enig i at vi er så mye dårligere på å organisere livene våre og ikke takler mange aktiviteter og gjøremål samtidig. Enkelte er nok dårlige på dette, men jeg tror det går mye på vilje med tanke på å ha nok tid til et forhold.

Jeg takler henting og levering til barnehage, handling, kles- og husvask og alle huslige og familiære gjøremål helt fint alene. Jeg kunne gjerne hatt dem fulltid, uten at jeg tror det ville gjort den store forskjellen. Jeg har heller ikke familie og venner i nærheten, så de ukene jeg er alene, er jeg alenepappa.

Dersom jeg treffer noen som det klaffer med, er jeg villig til å satse 100% på forholdet. Jeg har ikke særlig tro på at å bo hver på sin kant, og kun treffe hverandre sporadisk, er særlig gunstig for å få til et stabilt forhold. Treffer jeg den rette ønsker jeg å dele hele livet mitt med personen.

Skjult ID med pseudonym Løven ti. 5 mai 21:05

Takk for den yeehaw, liker kallenavnet ditt, det passer til måten du skriver. Jeg trekker som oftest på smilebåndet..

En liten avsporing der, sorry. FGF er kanskje ikke dumt nei, hm..

Skjult ID med pseudonym yeehaw ti. 5 mai 21:28

@ Løven: thanx :-)

Skjult ID med pseudonym ebbie ti. 5 mai 22:17

@davidxx76

Kjempeflott at du har den innstillingen - og gjør det du gjør som deltidspappa! :)

(kvinne 40 år fra Vest-Agder) ti. 5 mai 23:08 Privat melding

kjenner meg igjen her ja......"anne-hver-uke-kjæreste" hadde vert midt i blinken!
Ikke det jeg ønsker kanskje......men døgnet har liksom ikke nok timer!
Derfor jeg også ser på avstand i ett forhold som veldig uaktuellt........
Men uansett.....man må jo bare håpe og tro at med "den rette" så er alt mulig =)

Skjult ID med pseudonym mart1s ti. 5 mai 23:35

@TS
Har ikke lest alt her, men for min del høres problemstillingen din relativt enkel ut å forklare.
Du vil ikke nok !
Hun er ikke den riktige for deg !
Gå videre !
Hvis du blir forelsket slik du skal bli hvis ALT er riktig, spiller det ingen rolle om dama kun snakker kinesisk, har 8 barn, er 133 høy, og snøfter som en gris når hun ler.
Det finnes ingen hindringer for EKTE kjærlighet. Men det finnes tusen unnskyldninger når den ikke er ekte. I stedet for den ene : Det var ikke den riktige for meg.....

Skjult ID med pseudonym Kravstor ti. 5 mai 23:46

@ easy2love
Det dreier seg mye om døgnets timer for min del også.

@mart1s
Din urokkelige tro på ekte kjærlighet var både underholdende og inspirerende. Må innrømme at du har et poeng. Det var også andre ting enn tid sammen som ikke klaffet i mitt siste forhold, men det var en tilstrekkelig utfordring til at jeg er litt i tenkeboksen for hva jeg skal søke etter for fremtiden.

(mann 49 år fra Akershus) on. 6 mai 00:09 Privat melding

@ebbie
Så fint å lese det du skriver... Da er det håp for oss heltidspappaer da jo :-)

Skjult ID med pseudonym eliseb on. 6 mai 00:21

@mart1s
Haha, så utrolig morsomt og søtt! Jeg deler ditt syn på ekte kjærlighet! :-)

Skjult ID med pseudonym yeehaw on. 6 mai 09:42

mart1s definisjon av kjærlighet gjør meg sjanseløs. Opplevelsen av kjærlighet er jo bare biokjemi i hodet på folk. Det er neppe smart å la dette fullstendig erstatte fornuften?

Jeg ser at jeg risikerer å spore av debatten - det er ikke meningen. Bare en refleksjon på innlegget.

Skjult ID med pseudonym clin on. 6 mai 16:52

Jeg tror at alle ønsker å oppleve slik kjærlighet ,men langt fra alle får oppleve det...

Skjult ID med pseudonym Løveinne on. 6 mai 22:44

Høres fornuftig ut, og tenker det samme. Da blir det jo enda hyggeligere å være sammen lenge! Så får man etterhvert se hva det fører til.

Skjult ID med pseudonym mart1s on. 6 mai 23:34

Gidder dere å ha en kjæreste som er sånn passe ok, da ???
Hun skal være den hotteste og søteste jenta jeg vet om. En som der og da får meg til å stotre, rødme, og snuble. Og som jeg vil ha fordi hun er....nam-nam !
Sorry alle andre, no mercy ;-)

Skjult ID med pseudonym ;=) to. 7 mai 18:53

Har ik lest alt her men jeg er selv mamma ca 80% av tiden da far bor langt unna,
å barnet som går på skolen reiser i feriene når det passer.
Å tenker ofte selv på hvordan eg ska få tid å energi til en kjæreste inni den travle hverdagen,
der det er jobb, (turnusarb) trening, henting å bringing på fritidsaktiviteter, lekser, mine egne venner. osv
det er litt av en kabal som ska gå opp;)) ikke enkelt...
men kansje når mr right dukker opp...

Skjult ID med pseudonym deisy80 to. 7 mai 18:58

mart1s:
Sånn som du beskriver det er vel sånn det er når man er skikkelig forelska,(å det er deilig!!)
men det går faktisk over, og ting går over i ett dypere plan,og hverdagen faller;))

Skjult ID med pseudonym vibe to. 7 mai 19:00

Gode poeng deisy80,
kanskje det er derfor så mange forhold som ryker - forventningene er urealistiske; å være sanseløst forelsket. Hva tror du om det Mart1s; tror du det er mulig å bevare den følelsen over tid særlig vis hverdagen blir veldig slitsom?

Skjult ID to. 7 mai 19:02

@deisy80
Forelskelser går ikke over i ett dypere plan bestandig, forelskelser får oss til å tro at vi har funnet det vi leter etter men sånn er det ikke. Det er mange som har giftet seg fordi de har vært forelska og lever i et fælt ekteskap. Jeg vet for jeg har prøvd.

Skjult ID med pseudonym deisy80 to. 7 mai 20:30

vibe@
Eg mener at et forhold/ekteskap er hardt arbeid, der man har forpliktelser overfor hverandre
og evt familie/barn, det er lett i dagens samfunn å tro at gresset er grønnere på andre siden, men som
oftest er det ikke det (det finnes absolutt unntak her som andre steder)

tror absolutt ikke det er mulig å gå hele livet å være like nyforelska, først er man betatt, så forelska,
når forelskelsen begynner å avta, får man en krise (der man begynner å se feil å mangler)
så går det til litt andre dybder, der man finner ut om det er feil og mangler man kan leve med;))
Så det er hardt arbeid... Men det er jo utrolig deilig, når man høster inn fruktene;)))
Så det er bare å stå på!;)

skult id kl1902:
Da har det vel ikke hvert det rette da;) forelskelse kan jo også gå over selvsagt, men går det den rette veien så går det jo over i noe dypere enn forelskelse, der man lærer hverandre å kjenne osv...

Skjult ID med pseudonym mart1s to. 7 mai 21:09

Vibe
Jeg er singel, need I say more?
:-))

Skjult ID med pseudonym Far selv to. 7 mai 21:55

Til alle

Dette blir nok mye enklere om noen år, når ungene er store, du er blitt grå i håret og sitter hjemme alene... Livet er gått så alt for fort og det man hele tiden har gått rundt og ventet på, ikke dukker opp... Ta grep, gjør det du vil i livet og ikke bare det som er forventet av alle rundt deg...!
Kjenner meg litt igjen i tidsklemma, og er blitt mer kynisk i forhold til å bruke tiden riktig... Så kommer det som kommer når det kommer....:-):-)