Alle innlegg Sukkerforum

Jeg blir svimmel!

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 10 mai 20:15

Livet går så fryktelig fort! Når eldre mennesker forstår at de snart skal dø, sier de ofte at de ikke forstår hvor tiden ble av.......

Noen ganger virker det som om vi går oss helt vill i våre krav, fastlagte rammer, stigmatiserende holdninger og forventninger.
Vet vi egentlig alltid vårt eget beste - eller driver vi å villeder oss selv ved å gå i fortidens opptråkkede spor?
Hvorfor er det så vanskelig å "se" hverandre, forstå hva vi selv trenger - og tørre å satse på dette?

Hva skal til for at vi utilslørt kan finne hverandre og sammen skape en god tid for resten av dette korte livet som er vårt?

Skjult ID med pseudonym yeehaw sø. 10 mai 20:16

leve her og nå. men, det er lettere sagt enn gjort. har prøvd mange ganger ...

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 10 mai 20:27

Å leve her og nå fjerner ikke den svimmelheten jeg noen ganger kan føle for selve livet - jeg er nok litt rar sånn, yeehaw.

Men selv om jeg støtter deg i å leve her og nå, forstår jeg ikke hvorfor vi alltid skal gjøre ting så komplisert. Ting ER da enkelt. eller?

:-)

Skjult ID med pseudonym yeehaw sø. 10 mai 20:31

@ Zitelle

Ting er enkle, men vi gjør ting kompliserte. Fordi vi er skrudd sammen slik vi er.

Når folk drikker (alkohol) er verden mye mindre komplisert. Men, vi kan jo ikke drikke hele tiden .. :-)

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 10 mai 20:33

Nei, men vi kan kanskje slutte å tenke så mye - eller prøve å gjøre verden mer tilsynelatende perfekt? Eller kjenne oss selv på en måte som gjør at vi vet hva vi trenger og dermed velge bort det som stjeler feil fokus?

Nei, fytti. Jeg ville ha råd jeg, ikke prøve å finne et klokt svar. Jeg liker jo ikke å sette meg ned å TENKE!!!

Skjult ID sø. 10 mai 20:44

tenker ikke du ganske mye da Zitelle?

(mann 50 år fra Akershus) sø. 10 mai 20:47 Privat melding

For de fleste av oss "midt i livet" ser det ut til at det meste består av prioriteringer og kompromier. "Sorgløs" bandom og ungdom blir avløst av voksenlivet med samfunnets forventninger bestående av arbeid, barn og familie. Spesielt barns ankomst fører til prioriteringer og kompromier som går på bekostning av ens eget ego. (Synes mine barn er en velsignelse, men det er en annen diskusjon). Sikkerhet (Spesiellt økonomisk) blir viktigste prioritering å få oppretholt for en selv og de nermeste. Skylappene er på, og plutselig er vi på TSs innledning. Ære være de som har klart å gå sine egne veier :-)))

Når jeg blir pensjonist, da skal jeg....... :-))))))

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 10 mai 20:55

Barn er et privilegium og en glede, og det å skape trygge rammer rundt flere enn seg selv økonomisk er et klokt valg.
Men er det feil at vi noen ganger bruker tiden vår på "feil" menn eller kvinner.....fordi det er behagelig der og da?
Og om så er - står dette i veien for at vi selv evner å virkelig kjenne hva som er bra for oss....når vi først er ute og dater?

Skjult ID
Det at Zitelle tenker mye er nok en oppskrytt myte. Jeg er så langt fra en tenkende filosof du kan komme på mange måter :-)

Skjult ID med pseudonym Spitch sø. 10 mai 21:14

@Zitelle
Jeg kunne godt være en av de som "noen ganger bruker tiden vår på "feil" menn eller kvinner.....fordi det er behagelig der og da". Da ville det vært meg og henne - på vår felles alenefritid. (Dette vil også være situasjonen i en dating periode med den potensielle "rette"). Målet er jo derimot å finne den rette, og da må "pakka" mi passe med "pakka" hennes. Sambo eller særbo, ja det er en annen skål. Det er med andre ord ikke fremmed for meg og kose meg sporadisk ,mellom nå situasjon og en potensiell fast framtid. Forhåpentligvis er den neste "sporadiske", den kommende "faste".

Prøvekjøre før man bestemmer seg å handle. Barna blir ikke med, før kjøretøyet er verifisert som noenlunde sikkert.

Skjult ID med pseudonym vibe sø. 10 mai 21:25

Zitelle,
tenker du at du / vi / alle skal et sted eller forventes å nå et eller flere mål?
Kanskje jeg misforstår, men betyr den siste setningen at det ikke er en god tid nå - men at det haster (for å få mest mulig av den) med å skape den for resten av livet og det betinger at vi finner hverandre?

Jeg prøver å betrakte livet som bestående av mange epoker. Ikke tenke altfor langt frem. Et år eller to ja, men ikke 10 eller 50.

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 10 mai 21:34

@ vibe
tenker du at du / vi / alle skal et sted eller forventes å nå et eller flere mål?
Jeg tror vi alle har mer eller mindre definerte mål innen ett eller annet, men jeg tenker ikke på det som at vi SKAL noe sted.

Kanskje jeg misforstår, men betyr den siste setningen at det ikke er en god tid nå - men at det haster (for å få mest mulig av den) med å skape den for resten av livet og det betinger at vi finner hverandre?
Da misforstår du. Jeg tenker at det er en god tid nå. Og nå. Og nå. Den viktigste tiden vil for meg alltid være nåtiden.

Jeg prøver å betrakte livet som bestående av mange epoker. Ikke tenke altfor langt frem. Et år eller to ja, men ikke 10 eller 50.
Jeg prøver å tenke minst mulig og føle mest mulig fordi jeg setter min lit til andre kunnskapssentre enn det intellektuelle. Men når jeg ser for meg en potensiell mann, skal det være en jeg lett kan se for meg en fremtid med....helst resten av livet. Sånn er det bare!

Jeg vet ikke om jeg klarte å svare deg korrekt, vibe. Jeg er litt fjern i dag :-)

Skjult ID med pseudonym "Jeg er" sø. 10 mai 21:52

Ja, Zitelle! Vi lar oss nok for en stor del føre på villspor av forestillinger som henger fast i fortid og fremtid. Livet skjer i nåtid, og dersom vi fokuserer på nå'et/øyeblikket, vil vi få en helt annen opplevelse av oss selv og relasjonene både til mennesker og resten av universet. Det er i hvert fall min erfaring. Men de fleste av oss er indoktrinert fra barnsben av til å tenke tid på bekostning av her og nå, og da kan snuoperasjonen være ganske tøff.

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 10 mai 22:12

@ "Jeg er"

Tell me more......
Jeg er ikke så opptatt av tiden og målet egentlig. Men når jeg noen ganger blir til at jeg likevel tar det inn, blir jeg svimmel liksom :-)
Jeg tror når du skriver det du skriver at jeg nok er mer "redd" for mulighetene, styrken og evnene - enn begrensningene og tankene.
Og dermed nåtiden?

Hmm....nei, nå virvler jeg :-)

Skjult ID med pseudonym vibe sø. 10 mai 22:35

Jeg er nok mer typen av cogito ergo sum - jeg tenker, ergo er jeg.

Men Z, å tenke utelukker vel ikke å bruke andre deler av hjernen enn den intelktuelle?(?)
Jeg opplever at å tenke er et redskap for utvikling - gjennom undring, erkjennelse, forståelse - også på det følelsemessige plan.
På samme måte som folk gjennom terapitimer kan komme i kontakt med følelser de vansligvis rømmer unna, nettopp ved å la være å tenke. Ikke fordi tankens kraft trenger forsvar, men jeg opplever en kunstig motsetning mellom å tenke og å føle. For meg utelukker ikke den ene det andre, men folk er jo forskjellige.

Skjult ID med pseudonym carmina sø. 10 mai 22:42

@spitch

Jeg ble veldig nysgerrig på hva du tenker du skal gøre som pensjonist :-)

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 10 mai 22:48

Jeg vet ikke helt hvilken bag du plasserte meg i nå vibe, om jeg var lik deg eller ulik deg, men jeg er enig i at folk er forskjellig.
Men jeg innser at jeg dreit meg litt ut når jeg startet denne tråden, fordi ikke klarer jeg å holde meg til tema kronologisk, og ikke klarer jeg å trøkke ut av meg det jeg ønsker heller. Shit happens ;-)

Skjult ID med pseudonym Spitch sø. 10 mai 22:57

@carmina
Jeg skal være bekymringssløs, fordi jeg vet at mine sønner har fått en god start på voksenlivet. Jeg skal små pludre og holde orden på hjemmet. Jeg skal (sammen med min kjære ;-)) planlegge korte og lange turer, for fritid har vi jo nok av. Jeg skal løse verdensproblemer med likesinnede over en kopp kaffe. Jeg skal…………….

Skjult ID med pseudonym carmina sø. 10 mai 23:21

@spitch

Slik tenkte jeg også. Men jeg ble rastløs, savnet kolleger. Savnet å være til nytte. Jeg har 3 barn og 4 barnebarn.. Jeg stiller gjerne opp for dem og har en flott famile og mange venner. Jeg har mange interesser. Jeg merker at tiden og årene fyker avgårde fortere enn da jeg var 25 - 30. Ser meg i speilet og skjønner at alderen setter sitt preg på meg. Aldringsprosessen kan vi ikke stoppe. MEN ingen kan ta fra meg at mine følelser er de samme som for 30 år siden.
Merkelig nok stiller jeg meg fremdeles spørsmålet : " Hva skal du bli når du blir stor"........ Sprøtt ?????
Derfor har jeg valgt å trappe ned til en 50% stilling, ta ut 6 ukers ferie og nyte hver dag av livet. Jeg prøver å ikke tenke så mye på alder, men tenker at det er ikke den som har levd lengst som har levd mest, men den som nyter livet mest.

Skjult ID med pseudonym Spitch sø. 10 mai 23:31

@carmina
Det viktigste blir nok å videreføre og utvikle noen av de interesser jeg allerede har, eller måtte få, før jeg "går av". ;-)

Skjult ID med pseudonym vibe sø. 10 mai 23:31

Plasserte deg ikke i noen boks, bare meg selv. I tenkeboksen haha.

Men for min del var det jo interessant å se at også andre tenker litt på dette med de mer eller mindre definerte målene. Definert av hvem? Kan være vanskelig å skille mellom andres/samfunnets planer og forventinger til hvor man skal være i livet og ens egne. Valg a la dem som Spitch er inne på. Jeg tror det er en "valgdebatt" som ulmer litt under overflaten ref endel andre artikler eller kronikker nylig om feks hva som gjør folk lykkelige, presset vs retten til å få barn, homofiles rettigheter til å adoptere, kvinner som angrer på at de ble mødre, om den store singlebefolkningen etc.

Skjult ID med pseudonym carmina sø. 10 mai 23:36

mente vel kanskje å si at vi ikke skal bekymre oss så mye for fremtiden, men leve i dag....... Carpe Diem

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 10 mai 23:39

Mulig det vibe. Men for meg tror jeg egentlig jeg bare prøvde å si noe sånt som:

Livet går så altfor fort! Jeg skulle ønske jeg traff mannen jeg vil ha det godt sammen med NÅ - og starte på resten av livet sammen!

Men det er så mange forstyrrende elementer, så mange villedende greier rundt meg, at jeg ikke er "på plass" i meg selv.
Det er sikkert derfor jeg er så ufokusert i dag også. Derfor tar jeg kvelden til jeg våkner opp og er litt mer tilstede :-)

Men alt dette skriver jeg kanskje fordi akkurat i dag føler jeg meg superalene - samtidig som hjerter dundrer inn på profilen i dag.
Paradoksalt.....

So long :-)

Skjult ID med pseudonym vibe sø. 10 mai 23:45

Ok, men ikke glem å ha det morsomt mens du "venter".
Det kan jo være ting man savner fra det single liv når mannen er på plass, så best å benytte denne single&urbane epoken mens jeg kan. Ref Carminas carpe diem. god natt

(kvinne 71 år fra Akershus) sø. 10 mai 23:50 Privat melding

@Zitelle. Alt går over , bare ikke å være dum. Sov godt og se frem til en ny fin dag i morgen

(mann 49 år fra Hedmark) ma. 11 mai 00:08 Privat melding

det er et rart spill vi driver., Sikkert en avhandling verdt. Bokstaver og bilder, laget av tusener av prinser og prinsesser. En blanding av bruktbilsalg på finn.no og Askepott. Hauger med glass-sko, gresskar, hvite hester og suspensorier ligger strødd. Vi er jo alle adelige, utvalgte og udødelige.Verdens midtpunkt som alt kretser rundt. Tror mange ser dette mer som underholdning enn det å finne den rette..dvs det blir bare underholdning fordi vi ikke tør å være tilstrekkelig bramfrie. Og det er kanskje ikke rart. Vi har ingen grunn. Vi har så mange muligheter. En undersøkelse gjort under og etter krigen, viser at folk ofte var mer lykkelige i krisetider.. Høres rart ut, men det rimer nok. I dag er alt rundt oss harmoni. Aldri vært bedre. Derfor forventer vi og full pakke. Ikke noe dårligere enn det. Og hvordan ser fullkommen lykke ut? Det vet vi jo ikke, og jager videre. Vi ser ansikter, leser profiler, skriver brev. Og det er noe som mangler.. det ene bildet av lykken. Synes Sukker er ok, kunne sikkert vært mer tredimensjonalt, flere muligheter, men greia er vel at det går inflasjon i det. Alltid noen som er bedre. Vi blir lett kyniske. Var å så "Knowing" med Nicolas Cage her om dagen, skrekkelig film og samtidig veldig fasinerende..(verdens undergang etc) Følelsen av å bli kastet rundt og ikke være herre over situasjonen, være forferdelig liten og avkledd vekker noe som ligger sovende der oppe i knotten.. Følelsen av at ingenting egentlig betyr noe, annet enn at en bare må hoppe idet, håpe på det beste og bestemme at det er bra nok. Om hundre år driter absolutt alle i mine krumspring mht kjærligheten. Aller minst jeg selv.

Skjult ID med pseudonym lille meg ma. 11 mai 00:39

Å Zitelle!
Kanskje denne dagen bare har vært en "sånn dag"???
Jeg har også hatt en "føler-meg-så-ensom-og-alene-dag" i dag. Og lengter også etter å møte drømmemannen, så jeg kan komme meg videre med resten av mitt liv.
Og tanken om at dette livet er så altfor kort, kjenner jeg også på... det er bare en drøy uke siden det var tre år siden jeg ble enke, og da var jeg bare 39 - og følte at livet var over, for meg også!!
Men det er ikke over, det vet jeg nå!
Det er viktig å sette pris på de små tingene i hverdagen, det vil altså si "å leve her og nå" som bl.a. yeehaw, sier, mens vi drømmer og venter - og så dukker Mannen i vårt liv opp - når vi minst venter det...!!
Og mens vi venter, nyter vi hver dag, og så, når vi møter Mannen, tillater vi oss å falle - og tar Ham som han er - og prøver å glemme alle disse "kravene" og forventningene vi har til Drømmemannen, for Han blir til underveis, og sannsynligheten for at Han viser seg å være helt annerledes enn du trodde, er ganske stor (tror nå ihvertfall jeg)
Jeg tror fullt og fast på at det finnes noen der ute som er den Den Rette for oss alle, men vi må kankskje alle lempe litt på "spec'en", og gi og ta litt - for at det skal være mulig å bygge et forhold som vil vare - spesielt vi som er blitt så voksne at vi må sies å være midt i livet, og har fått med oss en del bagasje underveis!
Zitelle, håper en god natts søvn gjør deg mindre svimmel imorgen... ;-)

Skjult ID med pseudonym arne ma. 11 mai 00:58

løsninga på at tiden går for fort er og kjede seg så mye som muli å ved det og prøve og leve i øyeblikket -som nevnt over

Skjult ID med pseudonym Eventyrlig ma. 11 mai 01:29

Livet er for kort til aa utsette ting.
Jeg lever for dagen i dag og det gjoer jeg hver dag - om ikke hadde jeg ikke kommet meg videre etter en traumatisk opplevelse hvor jeg var 2 mm fra aa bli drept og istedet endte opp med en kropp som ble totalt kvestet.

Klarer man aa ta dag for dag, steg for steg og smaatt om senn ser at det er et bittelite lys i tunnellen saa er man paa god vei fremover. Som sagt, jeg var kvestet og jeg skulle ikke ha levd men jeg lever, jeg elsker livet og jobbet meg opp fra rullestol og invaliditet og fungerer som hvermansen paa gata.

Jeg har, som de fleste andre, daarlige dager hvor man ikke ser noen loesning - men det er da jeg proever aa se tilbake paa det jeg faktisk har faatt til. Det er ikke alltid alt har gaatt min vei men jeg har vendt tankegangen min. Saalenge jeg har gjort mitt beste forsoek saa er det godt nok selv om jeg kanskje ikke fikk det resultatet jeg oensket meg i forste omgang - det vaere seg alt fra jobb til droemmekjaeresten man trodde man hadde. Men jeg har proevd - og det er det som teller. Jeg oppnaadde noe ved aa proeve - jeg fikk en fremgang og jeg har livet!

"Det er de små tingene man gjør som gjør en til et bedre menneske, det er de store tingene som preger en og som fører til at man gjør de små tingene."

Skjult ID med pseudonym Nightfall ma. 11 mai 01:42

www.youtube.com/watch?v=5at6F6w9vX0
www.youtube.com/watch?v=VzTtzKTb0Go
www.youtube.com/watch?v=YJgmTPILoDg

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 11 mai 08:28

Eventyrlig og lille meg
Synes det er så flott å se at noen våger å dele fra sine erfaringer og vise en flik av sitt liv også her. Dere har utvilsomt hatt tøffere liv enn meg, og jeg i min gode boble som er mitt liv kan ikke forestille meg hvordan deres hverdager tidvis er, dere sterke mennesker!

Jeg har det bra, altså! Følte meg bare litt alene, en normal følelse vi alle har noen ganger? Jeg er ikke redd for den, derfor sier jeg det som det er. Jeg setter ikke livet mitt på vent til jeg finner en mann! Noen ganger vet jeg ikke om jeg VIL ha en kjæreste engang, og jeg tror på ingen måte at en mann er saliggjørende i livet. Men akkurat i går skulle jeg ønske at noen var her, for i går var en av disse dagene jeg merket at jeg blir svimmel av livet. Mer dramatisk er det ikke for jeg tåler en litt svimmel dag :-)

Takk igjen for flotte ord - når jeg ser ekte oppriktighet føles det uansett bra inni meg på en måte selv om det høres litt rart ut....
Takk også for linker fra Nightfall og inspirerende betraktninger fra hr.mann :-)

Skjult ID med pseudonym carmina ma. 11 mai 16:31

Skrevet av en 18 åring. :

Ikke visste jeg at tiden gikk så fort
For hvordan kunne jeg vite det ?
Hadde jeg visst at tiden fløy av sted
Ville jeg stanset og sagt
Ja
Jeg ville sagt
Her er jeg
Jeg finnes
her
Jeg ville sagt
Jeg elsker deg
Jeg ville sagt
Takk
Takk for at du er her
Takk for at dere er her
Men nå er det for sent
Tror jeg

Jeg rakk ikke å gjøre det jeg ville,
si det jeg ville
Jeg trodde tiden sto stille
Forde jeg hadde det så fint
Alt var slik jeg ønsket det skulle være
Dere var alt
Men tiden fløy avsted
Til et sted vi kaller fortiden
Dit ingen kan reise
Bare drømmeme
Og i drømmene er jeg der
Fortsatt
Sammen med deg
Sammen med dere
Der jeg hører til
Og jeg gjør det jeg ville så gjerne
og jeg sier det
jeg så inelig ønsket å si
Jeg har tid til det
Og jeg våger det
Men så våkner jeg
Og jeg forstår at tiden gikk så fort
Så alt for fort
De sier
Ikke utsett til i morgen
det du kan gjøre i dag
Men ikke visste jeg
at tiden fløy av sted.
Overalt rundt meg forsvant den
Og jeg ble stående igjen alene
I nåtiden
Og jeg angrer
Jeg stanset aldri opp
Forde jeg ikke forsto
Unnskyld tenker jeg
Unnskyld hvisker jeg
Unnskyld gråter jeg
Grip dagen heter det
Men ta deg tid
Til å stanse opp å si
Ja
Og si
Her er jeg
Jeg finnes
Her
Jeg elsker deg
Takk for at du er her
Takk for at dere er her
For tiden haster avsted
Til et sted,
et land vi kaller fortiden
Dit ingen kan reise
Bare de drømmende
Men også de vil våkne en dag
For så å forstå At tiden gikk så altfor fort.

Skjult ID med pseudonym Menning ma. 11 mai 19:06

Livet er langt. Noe annet er bare tull, med respekt å melde. Den som lever og er levende, som lever her og nå og fremover, vet at det tar tid, det går tid, at tiden ofte oppleves langvarig. Dette vet hvert eneste barn som går og sukter på juleaften til åpning av pakkene. Tiden står nesten stille. De som tjater om at livet er kort, er mennesker som tenker og føler baklengs, som tilsynelatende lever bakover i minner og tid som er gått. Minner og hukommelse er dårlig reisefølge og hopper som regel over store biter og reduserer livet til noen brøkdeler. De som er tilstede og lever i øyeblikket med hele seg, har ingen tanker om at livet er kort. De står midt i det og har i overkant med liv og tid på alle kanter. Det er en forbasket klisje og blitt et slags billig mantra at livet er kort. Det er noe av det mest sanseløse og ureflekterte som blir sagt. En gedigen livsløgn. Lev og la leve her og nå, og du vil straks merke at det både varer og rekker til du får åpne pakkene.

Skjult ID med pseudonym flo joe ma. 11 mai 21:57

Gårsdagen får vi aldri igjen, morgendagen vet vi ikke om kommer, det er HER OG NÅ vi lever !!!

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 11 mai 22:05

Takk for diktet, for klare meldinger fra Menning som vanlig og setningen til floe joe det er vanskelig å være uenig i :-)

Pokker! Jeg var taktisk uklok da jeg lagde denne tråden, og jeg har rotet meg helt bort selv ved å lage den! Hadde dere ikke skrevet så fint og personlig hadde jeg slettet denne tråden forlengst! Men hey! Jeg dreit meg. Det må da også være lov! ;-)

Da er vi i alle fall enige om at nåtiden er den viktigste av alle tider! (og jeg har skjønt at jeg ikke skal fabulere om alt på nett)

Skjult ID med pseudonym rambutan ma. 11 mai 22:17

@ Zit

Tiden kommer i en evig strøm - som består av en uendelig rekke av NÅ-NÅ-NÅ -NÅ ...

Man må bare rekke ut hånden og gripe inn i sin egen tid .. Det er mulighetenes liv, vettu :-)

Skjult ID med pseudonym lille meg ma. 11 mai 22:36

Hey, Zitelle...
synes hverken du var taktisk uklok eller at du dreit deg ut da du laget denne tråden, jeg.
Det at den får så mye respons sier meg at det er fler som har betraktinger rundt dette temaet av og til.
Vi vet vel alle at det går opp og ned her i verden, og at den ene dagen sjelden er lik den andre. Nettopp derfor lever vi også akkurat her og nå - enten vi er bevisst det eller ikke..
Så også med følelsen av at livet løper fra oss den ene dagen, og at vi har all verdens tid til å "leve vår egen historie", en annen dag. Noen dager er helt supre, og vi kan takle hva det nå skal være - vi kan redde verden...!!!, andre dager er det ikke mulig å takle at 8-åringen ikke vil legge seg, uten å bli frynsete av bekymring...
Det er nok mange som kjenner seg igjen på en eller annen måte... (selv om kanskje ikke alle er villige til å innrømme det)

Nei Zitelle - bare fortsett å fabulere, du :-) Min personlige mening er at denne type tråd er MYE mer inspirerende enn diskusjoner om hjerter, svar eller krangling om skrivefeil i tråder som handler om helt andre temaer... Forumet ville blitt temmelig endimensjonalt uten disse filosofiske betraktningene du av og til drar igang ;-)

Keep it up, girl ;-)

Skjult ID med pseudonym yeehaw ma. 11 mai 22:43

@ Zitelle: Slutter meg til poms vurdering.

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 11 mai 22:47

Jeg tenker bare at noen ganger blir jeg aaaaaaltfor serriøs her inne på forumet, lille meg. Skulle vært vekt jeg og ikke skorpion!
For når jeg får overdose av våserier, så blir jeg nok mer alvorlig enn de som kjenner MEG ser meg.....

Jeg har forresten en "kranglevenn" her inne. Når vi treffes, er vi aldri enige om noe og jeg blir prooovooooseeeert. Love it! :-)
Jeg har også en lattervenn her inne - som får frem utelukkende flåsemeg når vi leker sammen. Love it! :-)

Så det er som du sier; Vi har alle våre deilige fasetter. Noe tar vi ut en dag, noe en annen - bl.a. avhengig av hvem som trigger hva!

lille deg? Takk. Du er raus....

Skjult ID med pseudonym vibe ma. 11 mai 23:02

Menning, det var en forfriskende relfeksjon.
Når jeg leser biografier eller intervjuer med gamle folk, eller snakker med dem, så slår det meg hvor mye de har opplevd - eller hvor mange faser lieven deres har hatt. De kan ha rukket å ha hatt flere lange ekteskap (begynte tidlig da:), bodd her og der og i utlandet i lange perioder, skiftet karrierer. Voksen under krigen og still going strong, tenk på hvor mye som har skjedd i mellom.
Derfor tenker jeg at livet går litt i epoker - og at det absolutt er tid til å ha en epoke som single og urban opp i det hele, det ville vært kjedelig å oppdage siden at jeg hadde det for travelt til å se det.

Skjult ID med pseudonym lille meg ma. 11 mai 23:07

Z...

Kanskje vi skulle bytte litt av og til... jeg er vekt... hehe ;-) Kunne kanskje trenge brodden til en skorpion av og til... :-)
Og etter å ha fulgt med på forumet en stund, (har nemlig opptrådt som kikker her inne, før jeg ble superbruker - fysj-a-meg - men nå innrømmer jeg det, ihvertfall...) har jeg da sett at du har flere sider, og oppfatter deg ikke som aaaaaaaltfor seriøs... ikke hver gang, ihvertfall ;-) Må da være greit å ha evnene til å vise flere sider av seg selv...
Tror igrunnen at vi alle er summen av våre erfaringer, og at de færreste av oss har en statisk personlighet - og gudskjelovogtakk for det!!!! For så er det håp for de aller fleste der ute...

(Nei dundre meg.... nå er den 8-åringen som ikke vil legge seg opp og går igjen....!!!)